• Påskeslutt

    17/04/2017 /

    Ikke mange timene igjen av påsken 2017 nå. Det har vært en innholdsrik påske hvor jeg har fått gjort mer vil-ting enn må-ting, jeg har funnet ganske mange flere cacher enn hva jeg trodde jeg kom til å finne, og jeg har fått strikket mye mindre enn jeg ønsket da det å sitte ikke er noe jeg gjør med glede for tiden.

    I dag har vaskemaskinen fått kjørt seg, jeg har fått gjort vedlikehold på to av cachene mine, og jeg har funnet en cache, noe som gjør at jeg har kommet opp i totalt 20 funn siden skjærtorsdag. Fornøyd med det!

    En av cachene jeg har hatt vedlikehold på i dag var mitt første utlegg, Glende bro. Der har trærne også startet våren:

    Og hvitveisen blomstrer fremdeles:

    Jeg har også brukt utallige timer på å gå gjennom themes til bloggen, og har i.g.j.e.n. byttet til et nytt. Dette fungerer både med størrelse på headerbildet, farger, at det er link til kommentarfeltet fra forsiden, at det er trådet kommentarfelt og en del andre ting som er viktig for meg. Det jeg ikke liker er den utstrakte bruken av store bokstaver, men det får jeg bare leve med. Kan dere leve med det? Er det noe som ikke fungerer? Som vanlig: hyl ut og si ifra 🙂

    Jeg håper dere har hatt en fin påske og at dere har fått ladet batteriene.

    read more

  • Event på Rossö

    16/04/2017 /

    Det er ikke manko på event/CITO for tiden, og i dag var jeg på mitt fjerde på en uke. Det siste for denne gang er til helgen, det forundrer meg ikke om jeg dukker opp der også.

    I dag var det event på idylliske Rossö, like sør for Strömstad. Jeg hadde aldri vært der før, og jeg kjører sjeldent veiene i de traktene, så jeg ville prøve å få tatt noen flere cacher i området når jeg først var der. Noen av de har vært der en stund, andre var nesten splitter nye (men selvsagt uten FTF-muligheter).

    Det ble 3 stopp på vei ut til eventet. Færre enn jeg hadde planlagt, men på de andre stedene var det enten folk i veien, eller så var jeg usikker på hvor jeg skulle kjøre.

    Siden det ikke ble så mange stopp, var jeg tidlig på eventstedet, og da fikk jeg tid til å titte litt rundt. Rossö er helt klart en av de mange perlene i den svenske skjærgården, med små, idylliske hytter og sjøbuer:

    Utsikten var det heller ikke noe å si på:

    Vi var ikke så mange på event i dag, men koselig var det uansett. EO disket opp med nydelige muffins:

    Og for de som samler på skjell, var dette området en skattekiste ut av en annen verden. Her et av de større eksemplarene:

    Pappaen til EO tok sjøveien til eventet:

    Og så var det denne utsikten igjen da:

    På vei hjemover ville jeg igjen prøve meg på de jeg hoppet over på vei til eventet, og en cachekompis hang seg på. De fleste av cachene jeg ville ta hadde han allerede tatt, men det var én cache han ikke hadde logget, og så ble jeg med han til en cache han hadde på planen, som jeg heller ikke hadde tatt.

    Totalt endte jeg opp med 11 funn i dag: 1 event, 4 mysteryer (3 hadde jeg løst helt på egen hånd!) og 6 tradisjonelle. En veldig fin cachesøndag!

    read more

  • Event og cachetur på Venås

    15/04/2017 /

    I dag var det duket for et CITO på Venås, og jeg øynet muligheten til å kombinere dette med å ta en cachetur med Nairo. Det er noen cacher her og der på Venås og Høiås som jeg ikke har logget, og dette var en fin anledning til å få litt flere smilefjes på kartet i det området.

    Dette CITO’et appellerte nok mer til de yngre eventdeltakerne, og det er stor stjerne i boka til EO for gjennomføringen og sysselsettingen av barna. Godt oppmøte var det også, både av store og små!

    Ved eventslutt var det godt å komme igang med turen, det ble kaldt å stå stille. Nairo var mer enn klar til å bli med på tur.

    Jeg hadde notert meg 8 cacher, men 3 av de var fulle av DNF’er i nettloggene, så de hoppet jeg over.

    Turen gikk på gamle og godt opptråkkede jordveier til nye grusveier og små skogsstier. Sistnevnte er mest koselig, spør du meg:

    Akkurat her var vi ikke så langt fra en vei, og Nairo ble veldig nysgjerrig når han hørte bildur:

    Sola dukket også opp!

    Det var skikkelig deilig med 5 km i skogen i dag! Nairo og Eileif gikk 1 mil i går, så jeg tror Nairo er veldig fornøyd. Men nye eventyr venter i morgen 🙂

    Må også nevne at jeg var så og si smertefri under turen. Så var det 35 minutter i bil hjem, og da hadde ryggen/hofta/beinet stivnet igjen. Bare et par uker igjen til MR nå, jeg vil vite med sikkerhet hva dette er så jeg får gjort noe med det. Men, stivnet bein eller ikke, en herlig påskeaften!

    read more

  • Til Strömstad på skjærtorsdag???

    13/04/2017 /

    Det er ren galskap å dra til Strömstad på skjærtorsdag hvis man ikke har planer om å feste. Derfor tenkte jeg at det var trygg bane når geocachingeventet ikke begynte før klokka 17. Men der tok jeg skammelig feil, gitt.

    Jeg hadde overtalt Eileif til å bli med, og vi skulle få i oss middag i Strömstad før eventet begynte. Vi trodde vi var smarte når vi ikke valgte hovedveien inn til Strömstad, men politiet hadde satt opp sperringer stort sett over alt, så derfor havnet vi midt i streeten allikevel.

    Etter det som da ble obligatorisk køkjøring gjennom sentrum, fant vi oss parkeringsplass like ved eventplassen, sånn cirka her:

    Så gikk vi ned til Buktens for å spise, og vi hadde faktisk flaks nok til å få oss bord inne. I tillegg kom maten såpass fort at vi rakk å bli ferdige før eventstart, men selvsagt hadde det allerede kommet mange når vi kom:

    Det gikk rykter om et stort cacheslipp ved eventslutt, noe vi ikke gadd å henge oss på. Så når vi kom hjem og jeg sjekket mailen, hadde det blitt publisert over 80 mysteryer fra én CO, og like etterpå kom det et par tradisjonelle og en rekke whereigo’er fra en annen CO. De to tradisjonelle ligger ikke langt unna meg i luftlinje, men de ligger så utilgjengelig til i villsvinland at de skal få være for min del, ihvertfall sånn foreløpig.

    read more

  • Lystett gardin

    12/04/2017 /

    Når sola kommer inn under taket over verandaen og skinner inn gjennom verandadøra, treffer den tv’en i en sånn vinkel at jeg ikke ser det minste av hva som foregår på den. Dette har irritert meg i de 11 årene jeg har bodd her, men jeg har ikke gidda å gjøre noe med det, før nå.

    Kid interiør har en stund hatt salg på lystette gardiner, og jeg slo til på en grå variant, tenkte at det ville stå best i stil med sofa, puter og pledd. Men, som med de fleste farger, så er ikke grått grått, og for meg ser det ut som gardinen har en bruntone i seg som resten ikke har. Det kan være fordi gardinen henger helt inntil furuveggen. Men uansett så henger ikke gardinen helt inntil sofaen, så jeg overlever nok helt sikkert.

    Hovedsaken er at gardinen gjør jobben sin, og det gjør den så absolutt! Lyset dere ser på gardinen på neste bilde er ikke sola som skinner gjennom, men blitzen på kameraet.

    Jadda, jeg skulle ha strøket gardinen før jeg hang den opp. Jeg lover å stryke kjøkkengardinene før jeg henger opp de i løpet av påska, for det gjør jeg jo alltid.

    Nå lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal begynne å se på Legenden om Narnia. Jeg vet jo at jeg ikke klarer å holde ut til halv tolv, så da er det kanskje ikke noe vits?

    read more

  • Oppsummering av den første apriluka

    09/04/2017 /

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀

    read more

  • Bøkene i mars

    04/04/2017 /

    To bøker ble det i mars. Er en stund siden sist jeg rakk over to bøker, men egentlig skulle jeg ønske at den første av de to varte mye lenger. Det var nemlig Kivien kaller av Sarah Lark:

    Tredje bok i New Zealand-trilogien. 
    1907: Gloria, Gwyneiras oldebarn, har vokst opp på idylliske Kiward Station, der hun har fått utfolde seg blant dyr og mennesker. Men nå har foreldrene bestemt at det er på tide at hun blir en lady, og sender henne på kostskole i England. Gloria mistrives fra første stund, og begynner å legge planer for hvordan hun skal komme seg tilbake til sitt elskede New Zealand. Ingenting kan stoppe henne, og hun legger ut på en farlig reise. Det skal forandre henne for alltid.
    Kivien kaller er en uforglemmelig historie om mot, kjærlighet, vilje og utholdenhet – på et bakteppe av en verden i forandring, og er tredje og avsluttende bok i Sarah Larks fengslende familiesaga fra New Zealand.

    Min omtale:

    Så var jeg ferdig med siste bok i denne trilogien. En liten nedtur i forhold til de to første bøkene, men absolutt en god bok.
    I denne boka virker det som om forfatteren har fått litt hastverk innimellom. Noen deler er like gode, detaljerte og godt beskrevet som de to andre bøkene, andre deler haster avgårde og man får ikke helt tak i hvem og hva og når.
    Det kommer til å ta litt tid å få denne trilogien ut av blodet, for den har virkelig festet seg og satt spor. Og jeg blir ikke lei meg om det kommer flere bøker, hvis de holder samme standard som de tre første.
    Terningkast 4.

    Den andre boka var Bak lukkede dører av Maggie Shayne:

    Den siste tiden har Triple Cities blitt rammet av en rekke uforklarlige kidnappinger. Unge kvinner i attenårsalderen som nettopp har forlatt fosterhjemmene sine og står uten nær familie, forsvinner sporløst. Da datteren til den prominente dommeren Mattheson forsvinner på samme måte, står politiet uten spor. Hvordan kan en privilegert overklassejente, som dessuten er blind, ha noe til felles med de vanskeligstilte jentene som har måttet klare seg selv i livet?

    Politietterforsker Mason Brown er sikker på at det finnes en forbindelse mellom de forsvunne kvinnene og dommerens datter. Partneren hans, Rachel de Luca, er om mulig enda mer overbevist om det. I drømmene sine ser hun bilder av kvinner i fangenskap og menn med finlandshetter. Men Rachels syner leder dem inn på en farlig vei. Vil de klare å ta de skyldige før Rachel blir det neste offeret?

    Og her er min omtale:

    Jeg liker historien og plottet, men jeg liker ikke måten boka er skrevet på. Får meg til å tro at det ihvertfall finnes en forløper, for både hovedpersonene og deres historie er dårlig og tynt beskrevet.
    Terningkast 3.

    read more

  • Gårsdagens bursdagsfeiring

    03/04/2017 /

    I går hadde min kjære mamma bursdag, og det måtte selvfølgelig feires. Så Eileif og jeg dro ned til henne først, for å overrekke to gaver.

    Den første gaven var egentlig litt frekk, for den vil jeg ha tilbake av henne en eller annen gang:

    Det var nemlig boka Min mamma, hvor mamma skal svare på en rekke spørsmål, og så blir boka som en biografi. Blir spennende å lese!

    Den andre gaven var hjemmelaget:

    Jupp, det var kluten og håndkleet jeg strikket for litt siden.

    Den siste gaven var middag ute. Vi hadde valgt 1716, som ligger i Halden sentrum. Jeg hadde ikke spist der før, men jeg jobber sammen med en av eierne, og jeg har hørt mye skryt, så jeg gledet meg veldig!

    Vi droppet forretter, men fikk hjemmebakt brød sammen med chilimajones og oliven. Brødet var helt fantastisk, så jeg skal se om jeg kan snike til meg oppskriften 😉

    Til hovedrett spiste mamma baconsurret torsk:

    Eileif og jeg spiste plankestek:

    Nydelig mat, mye mat og vakre kunstverk!

    Til dessert spiste mamma is & sorbet:

    Eileif spiste frozen cappuccino:

    Og jeg spiste hvit sjokolademousse:

    Helt fantastisk godt, og vi koste oss i en restaurant med god atmosfære og en virkelig trivelig kelner, så skal dere ut og spise i Halden noen gang, kan jeg trygt anbefale 1716!

    Hipp hurra for mammaen min!

    read more

  • Hurra og hurra og hurra!

    01/04/2017 /

    Min bedre halvdel holder jo på med lappen på lastebil. Siden dette er et kurs gjennom Nav, tar det lang tid i forhold til hvis man skulle betalt sertifikatet selv. Men, det går sakte men sikkert fremover, og i går besto han teorien! Hurra! Er så stolt over han, og jeg er sikker på at de to gjenstående prøvene går like bra, når han skal ta de.

    I dag ville jeg ut og gå en skikkelig cachetur igjen. Jeg har jo gått et par småturer med vekslende hell etter nyttår, jeg har vært redd for at smertene i munnen skulle ta totalt overhånd. Men den siste uka har smertene avtatt en god del, så jeg følte meg trygg på at det skulle gå greit, spesielt så lenge jeg hadde med smertestillende, bare sånn for sikkerhets skyld 😉

    Valget falt på en trail i Rokke. 18 cacher langs skogsstier og grusveier føltes helt passe, og det tok ikke lang tid etter at Eileif, Nairo og jeg la i vei før vi møtte en liten skapning på veien:

    Nå er ikke jeg spesielt glad i hverken frosker eller padder, så jeg er glad vi kom oss unna. Ikke lenge etter holdt jeg på å tråkke på en annen frosk, det ble litt hyling da ja.

    Vi kom forbi en fin liten bålplass med lavvo:

    Og utsikten var til dette lille tjernet:

    Det var skikkelig tåkete i dag, men det skaper bare en spesiell stemning som absolutt kan være koselig:

    Cachene ble funnet, de var av god kvalitet med supre hint, og jeg koste meg hvert eneste skritt. Nairo fikk til og med hilst på en slange!

    Tjihi :p

    Det er alltid godt å ha med Eileif når det er klatrecacher på turen:

    Siden vi sjelden er på tur sammen med andre, så er det selfier som må til hvis vi skal avbildes sammen. Close up!

    Runden ble på litt over 6 km, og hurra! Ikke det minste vondt i munnen! Det vil si, jeg kjente litt murring mot slutten, og jeg tok tabletter når vi kom hjem, men det gikk mye bedre enn forventet! Og hofta/låret fungerer aller best når jeg er i bevegelse, så selv om jeg kjente litt murring der også, var det aldri noe problem. Derimot, så gjorde kjøreturen hjem at jeg stivnet helt, så det har vært vondt resten av dagen. Minner meg veldig om da jeg hadde prolaps i…tja…kan det ha vært i 2003?

    Med disse 18 funnene var jeg oppe i 1497 funn totalt. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om at jeg var så nærme en liten milepæl, så jeg hadde ikke overført flere cacher til GPS’en. Men jeg visste at vi kom til å kjøre forbi flere cacher på vei hjem, så jeg bråbestemte meg for å være litt spontan og prøve å ta 3 cacher med mobilen. Jeg er ikke noe glad i å cache med mobilen, jeg synes det er vanskelig å følge pila på kartet på c:geo, og like vanskelig å følge en virrende kompassnål. Men det gikk greit på den første stoppen.

    Så var det en stopp ved De tre furuer som nå bare er 2 1/2:

    Der fant jeg cachen like mye på instinkt som ved å følge pila på mobilen, og da manglet jeg bare ett funn.

    På den siste stoppen kunne jeg egentlig bare lagt bort mobilen. Gjemmestedene som passet til hintet var veldig mange, så det gjaldt egentlig bare å gå systematisk til verks og se om jeg fant den lille boksen. Og det gjorde jeg jaggu, så nå kan jeg feire 1500 funn! Hurra! Klarer jeg å nå 2000 funn i år? Det er ikke noe mål, men det hadde vært moro 🙂

    Tre ganger hurra på to dager er moro! Så kan jeg slenge på en liten ekstra hurra for at ventetiden på MR ikke var så lang som jeg fryktet, selv om det allikevel blir en stund å vente. Satser på at alle helger og helligdager fremover blir fulle av sol og turer, så jeg kan kjenne minst mulig på det å ha vondt.

    read more

  • Oppdatering på legefronten

    28/03/2017 /

    Etter å ha ventet 3 kvarter på venterommet, ble det endelig min tur til å komme inn til legen. Egentlig ganske greit å vente, for det er sitting og det å komme opp fra sittende stilling som fremprovoserer mest smerter, så da fikk han se hvordan jeg oppfører meg når jeg prøver å komme meg opp.

    Jeg forklarte så godt jeg kunne hvor smertene sitter, hvordan de oppfører seg og hva som gjør at jeg får vondt (og når det ikke gjør vondt), han tittet og bøyde og sjekket refleksen, og endte med å sende henvisning til MR. Hva som kan være galt? Nei, det er ikke godt å si. En annen type isjias-smerte enn jeg pleier å ha? En ny prolaps et annet sted enn i ryggen (for jeg har jo ikke vondt i ryggen)? Vi får se hva MR’en sier om et par måneders tid. Jupp, det er ventetiden når jeg ikke har råd til å betale selv.

    Et bilde bare for å ha med et bilde i dag også, kanskje? Skal vi drømme om fine sommerturer, kanskje?

    God tirsdagskveld!

    read more