-
Geocaching på Høiås
Høiås er et populært turområde like nord for Halden sentrum. Det er knyttet naturlig sammen med området som heter Venås, og det ligger en sportshytte i begge områdene.
Selvsagt ligger det også mengder med cacher her, og det er nesten synd å si at jeg har tatt ytterst få av de. Men den naturlige årsaken er at det som sagt er et populært område, og jeg liker ikke helt å gå tur i trengsel (selv om jeg overdriver litt nå).
Nå om dagen trekker nok de fleste ut mot havet eller andre populære badesteder, så når jeg først måtte ha med Nairo til by’n i dag, hadde det helt sikkert gått fint å ta en runde i de mest populære områdene der oppe. Men jeg valgte å ta trailen Bjørbekk-Høiås, som ligger nesten så langt nord i Høiås-området man kan komme. Faktisk måtte jeg kjøre mye lengre ut av by’n enn jeg trodde jeg måtte, men det var ikke langt på noen som helst måte.
Trailen er på 12 cacher fordelt på i underkant av 3 km. Helt perfekt når det fremdeles er litt vel varmt midt på dagen, selv om temperaturen har blitt vesentlig mer levelig det siste døgnet. Og starten var, logisk nok, ved Bjørbekk:
Det var ingen tvil om hvilken vei jeg skulle gå.Dette med selfier er ikke så lett å få til, spesielt når jeg ikke er noe glad i å ta bilde av meg selv. Så da blir selfiene sånn istedenfor:
Cachene ble funnet en etter en, og det dukket til stadighet opp nye skilt:
Tunnelgruva har jeg lyst til å titte nærmere på en gang. Og akkurat her var det godt jeg hadde GPS’en og cachene å gå etter, for denne gangen skulle jeg ikke følge skiltingen mot Høiås, jeg skulle en annen vei mot Høiås.Cache nummer 5 måtte jeg hoppe over, da det var en treklatrecache og jeg hadde ikke sjanse til å rekke opp til de nederste greinene. Litt surt, men helt ok.
Nok et skilt sto ved veien:
Med tanke på navnet på akkurat dette stedet, så lurer man jo på hvor det kommer fra. Det var gruvedrift i området i gamle dager, så kanskje dette var en møteplass for frikveldene? Trekkspill og fele, og så var det bare å slå seg løs?Ikke langt unna lå denne rustne saken:
Siden jeg ikke har det minste peiling på redskap brukt i forbindelse med gruvedrift, skal jeg heller ikke forsøke meg på å gjette hva dette har vært.Det er ikke gull, alt som glitrer, men kråkesølv er da virkelig vakkert, det også:
Og det var mengder av kråkesølv langs hele trailen. Husker da vi var små og fant kråkesølv, da var det om å gjøre å få et så stort flak som mulig, så tynt som mulig.Og hvis det skulle være noen tvil om skiltingen i området, så var den veldig bra:
Trailen stoppet før jeg kom helt frem til Høiås, og det var også helt greit, siden jeg skulle tilbake samme vei. Men som dere skjønner, er det ingen problemer å legge en hel dags caching til dette området, da veiene og stiene tar deg på kryss og tvers over alt.Dette må da være rester etter noen form for hus/brakker?
Godt tilrettelagt er det absolutt i området:
11 funn ble det på en deilig tur. Varmt ble det, men heldigvis har temperaturen gått betraktelig ned det siste døgnet, jeg ville aldri gått denne turen (eller noen annen tilsvarende tur) i den varmen vi har hatt de siste dagene.Områdene Høiås og Venås anbefales på det sterkeste, uansett om du vil ha en kort tur eller en lang og variert tur.
Dette var forresten min turdag nummer 60 så langt i år. Jeg ligger ikke så mye på forskudd som jeg skulle ønske, men jeg ligger fremdeles an til å klare det. Hvordan går det med dere, har dere holdt tellinga?
Del dette på:
-
Shopping i sommer
De som kjenner meg, vet at jeg er veldig fornuftig med penger. Et par tiår med dårlig råd har lært meg å ikke bruke penger på ting jeg strengt tatt ikke behøver, selv om jeg alltid har tillatt meg å “sløse” litt et par ganger i året, bare for å holde meg motivert til å spare ellers. Og med “sløsing” mener jeg å kjøpe f.eks. en genser jeg har lyst på, selv om jeg strengt tatt ikke trenger en genser til.
Nå har jo Eileif hatt vikariat siden før jul og nå har han jo sommerjobb på samme sted, så økonomien har vært litt mindre trang. Det har resultert i at vi har kunnet unne oss noen ting vi normalt ikke ville ha kjøpt, pluss at vi har fått overført en god sum til sparekonto for de større kostnadene vi vet kommer før eller senere.
Så hva har jeg shoppet? Nå skal jeg ikke vise alt, men her er noen utvalgte godbiter:
Fjällräven Vidda Pro Turbukse
Når en turbukse er så rød og fin som denne, er det klart at den roper etter å bli kjøpt:Det skal sies at den er litt blassere i rødfargene enn det ser ut som på bildet, men jeg elsker den! Og når den i tillegg var på tilbud, slo jeg til. For jeg hadde ikke kjøpt den til prisen den har nå.
I tillegg har jeg kjøpt to topper fra Stormberg, her og her. Rosa! Passer ikke så godt til den fine røde turbuksa, men man har da andre bukser man kan bruke toppene til 😉
Cubus er en butikk jeg sjelden er innom, da jeg synes mye av klærne deres har en merkelig passform som ikke passer på min kropp. Men da jeg var på jakt etter tynne kosebukser til bruk nå på sommeren og kom over denne, da slo jeg til. Og jeg har ikke angret et sekund!
Jeg har faktisk kjøpt 3 av denne, lys grå, mørk grå og sort. Elsk! Myk, tynn, behagelig, komfortabel.Tidligere i år fylte butikkjeden Vita 35 år, og de hadde en konkurranse på Instagram hvor 5 vinnere ville vinne gavekort på kr. 3.500,- hver. Jeg ble med for moro skyld, selv om jeg egentlig tenkte at jeg ikke ville fortjene å vinne, jeg som bryr meg så lite om make-up og slikt. Men jaggu vant jeg!
Vi har to Vita-butikker i Halden, og hun som driver butikken på Halden Storsenter er et unikum av ei jente. Superkoselig, ekstremt kunnskapsrik og serviceminded til tusen og tilbake. Så med et gavekort på den størrelsen fant jeg ut at jeg skulle prøve meg frem i hudpleie-verdenen, og hun har penset meg inn på produkter fra Ole Henriksen. Ekstremt dyre produkter i min mening, men jeg ser jo at de gjør en forskjell, og når de i tillegg er utrolig drøye i bruk, blir ikke den reelle kostnaden så høy i lengden.
Jeg har noen kroner igjen på gavekortet og et par produkter til jeg ønsker å prøve, jeg må bare få brukt opp det jeg har fra før. Og hvis de siste produktene er like bra som de andre jeg bruker, tror jeg at jeg har fått satt sammen en serie som fungerer bra for meg, og jeg har fått laget en rutine som jeg faktisk orker og gidder å følge. Tommel opp for dét, og trenger du noe som helst innen skjønnhet og velvære, er Vita på Halden Storsenter stedet å gå!Husker dere innlegget om ny sofa? Etter mye om og men, etter å ha dratt ned og sett på sofaen en gang til, bestemte vi oss i forrige uke for å bestille den øverste sofaen i innlegget jeg linker til. Men da viste det seg at stoffet var gått ut av produksjon, og tilsvarende stoff også var gått ut av produksjon, så den eneste modellen de kunne selge meg var utstillingsmodellen. Den passer ikke inn her hos oss, så da ble det ingen sofa i denne omgang. Helt greit sånn egentlig, selv om jeg var klar for ny sofa.
Det siste jeg vil ta med i dette innlegget, er også noe jeg ikke har kjøpt (i likhet med sofaen), men jeg grubler veldig. Mitt trofaste Nikon D80 begynner å dra på årene, og jeg synes ikke bildene blir like bra som tidligere. Det er mer vanskelig å få fokus på bildene, jeg kan ikke lenger velge hvor jeg vil ha fokus (f.eks. ved bruk av macroprogrammet), og det er noe som er løst inni der, for det skrangler litt. Jeg husker ikke når jeg kjøpte det, men det må være rundt 10 år gammelt om ikke mer, og det har vært med på mye.
Så nå sikler jeg på dette, et Nikon D7100:
Det er fryktelig mye penger, og man kan argumentere med at jeg har både mobil med kamera og et kompaktkamera, men for meg blir det forskjellig bruksområde på disse tre typer kameraer. I tillegg kan ikke fargegjengivelsen på kompaktkameraet måle seg med det i et speilrefleks, spesielt på bilder tatt innendørs.
Jeg har nesten hele summen på sparebøssa mi, penger jeg sparer til nettopp slike ting som dette. Eileif har tilbudt seg å gi meg restbeløpet som forskudd på bursdagsgave, men jeg synes restbeløpet er altfor høyt som bursdagsgave. Jeg kan også ønske meg penger til bursdagen min, kjøpe kameraet nå og legge pengene jeg får i gave inn i det vanlige husholdningsbudsjettet for å veie opp for det jeg har brukt. Samtidig har jeg bestemt meg for å ønske meg penger til nytt kjøkkenservise. Så nå går dagene med på å argumentere frem og tilbake for meg selv. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å bruke så lang tid på denne stille argumenteringen at tilbudet jeg linker til er over, og avgjørelsen dermed har blitt tatt av seg selv. Har dere noen gode argumenter for eller imot, kom med de!Jupp, dette var altså litt av min shopping, litt av min ikke-shopping og litt av min kanskje-shopping i sommer. Har dere shoppet noe dere er ekstra fornøyd med i det siste?
Del dette på:
-
Første del av ferien er over
Nå er jeg ferdig med ferien for denne gang. Har en uke ferie igjen før det braker løs, og akkurat denne uka er jeg helt alene på jobb. Selv om jeg er glad i kollegaene mine, så er det godt å sitte alene også 🙂
De to ferieukene jeg har hatt har vært innholdsrike på alle måter. Men feriefølelsen startet egentlig helgen for 5 uker siden, og så gikk det slag i slag hver helg frem til for en uke siden.
For 5 uker siden var det nemlig årets Grillkløverkveld. En, som vanlig, herlig kveld med skjønne venninner, nydelig mat og fantastisk utsikt:
Helgen etterpå var det geocachingevent på Spåtind, og også vår 5 års bryllupsdag. En strålende helg med masse hyggelige mennesker, gode venner, flinke arrangører og en herlig fjelltur:
For 3 uker siden var det Mat- og Havnefestival i Halden, men den ble avlyst for min del da jeg av triste årsaker måtte til København. Det ble allikevel en koselig helg med masse inntrykk, nydelige mennesker og noen få severdigheter:
For to uker siden var endelig helgen da tre av oss Lapphundcachere klarte å møtes i Hallingdal for fjelltur. De to andre har i ettertid fullført runden vi egentlig skulle gått den helgen, og selv om jeg synes det er litt trist at jeg ikke orket, så er jeg så absolutt fornøyd med turen vi fikk til.
Og for en uke siden dro vi til gode venner i Skjåk. En fin helg med skravling, sightseeing og fjelltur:
Foregående uke ble brukt til husarbeid, hyttearbeid, totalt avslapping og noen fine småturer, og jeg tror det er sånn den siste ferieuka blir også. Skal bare jobbe litt til først 🙂Hvordan har din ferie vært? Eller kanskje du har ferie akkurat nå? Fortell!
Del dette på:
-
Oppgraderinger på Drøftetrauet
Første gang jeg gikk for å finne vannet Drøftetrauet, fant jeg det ikke. Da jeg kom hjem fra den turen, sammenlignet jeg Endomondo-kartet med kartet på ut.no, og fant ut at jeg hadde gått et par hundre meter for kort. Neste gang var det derfor ingen problem å finne dette nydelige vannet oppe på Signebøenfjellet.
Etter det har jeg vært der oppe flere ganger, og jeg la fort ut en cache der. For et års tid siden ble det bygget en gapahuk ved vannet, og da måtte jeg jo også legge ut en cache i gapahuk-serien min der. Etter det har jeg faktisk ikke vært der oppe, for turene de stedene jeg har cacher blir gjerne nedprioritert frem til jeg må drive vedlikehold.
I går kveld sa jeg høyt, egentlig mer for meg selv, at jeg lurte på hvor jeg skulle gå tur i dag. Eileif hørte hva jeg sa, og foreslo Signebøenfjellet, og da falt valget på nettopp Drøftetrauet. Ca 2,8 km fra der jeg parkerer og inn til gapahuken, lettgått terreng, perfekt tur.
Det var skyet men vindstille når Nairo og jeg la i vei i formiddag, og varmt ble det. I tillegg blir disse traktorveiene innover lite brukt, så det var mye høyt gress (og dermed mye flått), og kleggen var innpåsliten i dag. Men det var det faktisk verdt, for da vi kom frem oppdaget vi at det var gjort oppgraderinger der inne.
Like foran gapahuken var det kommet en ny fin benk, og denne karen passet på området:
En utedo var også kommet opp:
Jeg synes kanskje den sto litt vel nærme gapahuken.I tillegg er det så og si alt utstyr du trenger for å tilbringe noen timer der oppe, eller kanskje også overnatte. Ved, øks, bålpanne/bålplass, kaffekjele, lykter, puter, rullegardin i gapahuken og masse mer.
Det var blikk stille der oppe i dag. Ikke et vindpust, ikke en lyd å høre bortsett fra fuglekvitter og summing fra insektene. Ringene på vannet er det Nairo som lager da han var tørst:
Jeg hadde store planer om å bare sitte en stund. Nairo delte ikke det ønsket, jeg tror det hadde vært andre hunder i området for ikke så lenge siden, for det var noen flekker Nairo ikke fikk luktet seg ferdig på uansett hvor lang tid han brukte. Men, han tok seg tid til å være med på en liten selfie:
Se så klart vannet er!Det er jo rester etter steinbruddsvirksomhet i dette området, og denne lille vogna har nok sett bedre dager:
Men den er dekorativ der den står!Nå skal jeg nyte den siste feriehelgen, og så er det jobbing neste uke før én uke ferie venter.
Del dette på:
-
Langhelg i Skjåk
Siden Eileif har sommerjobb i år også, blir det ikke noen ordentlig ferie på oss. Vi fikk oss jo en helgetur da vi var på Spåtind, og heldigvis fikk han ta noen fridager til, sånn at vi kunne ta oss en langhelg i Skjåk. I går kom vi hjem fra den helgen, og her er våre opplevelser.
Torsdag
Vi kom oss avgårde ved halv ni-tiden om torsdag. Hadde noen få stopp underveis, men startet selve cachingen etter at vi hadde svingt av E6 ved Otta. Det ble 8 cacher på veien fra Otta og hjem til Heidi og Tore, blant annet en med denne vakre utsikten:
Resten av kvelden ble brukt til skravling og inntak av god mat, pluss at vi fant 2 cacher i gangavstand. 10 cacher totalt denne dagen.Vi var så heldige at vi fikk låne Heidi og Tores bobil som overnattingsplass i hagen deres, kunne ikke hatt det bedre!
Fredag
Siden vertskapet ikke har ferie, var dette dagen Eileif, Nairo og jeg skulle bruke på biltur. Kunne ikke la sjansen til å logge cacher i to nye fylker gå fra meg, og samtidig se litt av Norges vakre natur. Så vi satt oss i bilen og kjørte vestover. Plukket selvsagt cacher underveis, både enkle og vanskelige, noen midt i ingenmannsland og noen med slik utsikt:
Der veien deler seg og man kan velge å fortsette rett frem og inn i Sogn og Fjordane eller ta til høyre og kjøre inn i Møre og Romsdal valgte vi å stoppe litt. Denne lille elva måtte bare foreviges:
Så tok vi til høyre, nå skulle det logges cache i Møre og Romsdal og vi skulle se Geiranger!Det er jo turistsesong så det duger nå, så den snirklete veien ned mot Geiranger ble til tider en prøvelse mellom biler, busser, bobiler, biler med campingvogner, motorsykler og sykler, men naturen var altså så fantastisk at det var verdt hvert eneste sekund. Se bare på dette:
Legg merke til setra til høyre, lurer på om den fortsatt er i bruk i det hele tatt?Så kom vi til utkikkspunktet der cachen er, og for en utsikt!
Man har jo sett utallige bilder akkurat herfra og fra utkikkspunktet dere ser til høyre i bildet, men det å stå der selv og se det med egne øyne var helt magisk, og jeg måtte gråte en skvett da de nasjonalromantiske følelsene tok helt overhånd. Er det rart man er stolt av å være norsk? Cachen ble funnet enkelt og greit, ikke noe problem selv om det hele tiden var mange titalls mennesker rundt oss.Vi valgte å kjøre helt ned i Geiranger for å kjøpe litt mat og noen suvenirer, og det var helt klart vakkert på havnivå også:
Så kjørte vi opp igjen samme vei, og tok så turen gjennom tunnelene og inn i Sogn og Fjordane. Cachevalget var Øvstebrofossen, og her var det omtrent umulig å finne cachen uten hjelp av spoilerbildet i cachebeskrivelsen, satellittforholdene var elendige. Men heldigvis fant jeg cachen og jeg fikk meg også en dusj da jeg prøvde å ta noen fine bilder av fossen:
Man kunne nemlig følge en tilrettelagt sti enda lengre ned og mot fossen, og der var det umulig å gå uten å bli våt.Så kjørte vi tilbake oppover, men valgte Gamle Strynefjellsvei på tilbakeveien. En elendig vei å kjøre på, men naturen er like fantastisk her:
Det ble selvsagt noen cachestopp her også, og Nairo fikk kommet seg ut på litt snø:
Gutta mine koste seg i finværet:
Den siste cachen for dagen lå i nærheten av denne brua:
Veldig glad for at jeg slapp å gå over den! Men jeg er imponert over Nairo som turte å gå helt opp hit, det var en bratt trapp opp til selve brua.14 cacher ble totalen denne dagen, og i dag som i går ble kvelden brukt til skravling og god mat.
Lørdag
Heidi har lagt ut en PT på 90 cacher i Skjåk, og den opprinnelige planen var å ta noen av disse opp på en topp denne dagen. Men jeg ville også veldig gjerne ta PT’en på Aursjoen da jeg har blitt veldig glad i kulturstirunden der og ville vise den til Eileif. Så siden værmeldingen ikke var helt på vår side denne dagen, valgte vi Aursjoen da det er en lettere og kortere tur.Denne PT’en har nylig blitt en geoart, nemlig en søt fisk (se cache #01 her). Og etter å ha tatt en annen cache på vei opp, parkerte vi bilen og la i vei:
Nairo var jo med sist jeg var her, men dette var nytt område for Eileif, og heldigvis likte han det like godt som jeg gjør. Og som vanlig hadde Eileif og Nairo en “løse verdensproblemer”-stund på denne turen også:
Vakreste gutten min i nydelig fjellnatur:
Han fikk for seg at han skulle få et lite anfall i lyngen, det var sikkert sauemøkk der. Eller så lekte han gjemsel med oss:
Tittei! Var det noen som sa noe morsomt? 😀
Cachene ble logget i rask rekkefølge. Ca halvveis på turen ligger det en steinbu, det var der Heidi fikk sitt aller første cachefunn for ca 3 år siden. Cachen lå nøyaktig på samme sted om lørdag, og naturen var like vakker som sist:
Eileif innviet sitteunderlaget sitt her ved bua, men oppdaget mot slutten av runden at han hadde glemt det igjen. Så nå flagrer det et sitteunderlag rundt som en snål fugl ett eller annet sted ved Aursjoen 😉
Mot slutten av turen får man et lite inntrykk av hvor høyt oppe man er i forhold til Skjåk. Det ser nesten ut som om Nairo sitter og ser ut over sitt kongerike:
Totalen for dagen ble 25 funn og en tur på ca 7 km på fjellet. Noen små regnskurer, ellers nydelig turvær som vi koste oss glugg ihjel i.Og igjen; skravling og god mat på kvelden. Dette ble dessverre en vond kveld for vertskapet, les mer hos Heidi hvis du er interessert. Mitt hjerte gråter for de <3
Søndag
Vi startet søndagen med å finne en cache Heidi hadde fått publisert for ikke så lenge siden. Så en deilig frokost sammen, før vi pakket oss ut av bobilen og satt kursen hjemover. To cacher til tok vi, pluss en stopp for å spise litt, ellers gikk det strake veien uten noen som helst problemer underveis.Totalen for dagen var 3 cacher, totalen for helgen ble 52 funn, inklusive to nye fylker på kartet.
Det var godt å komme bort litt sammen, ha en følelse av ferie, se nydelig norsk natur, og kose seg sammen med gode venner. Vi må absolutt prøve å sees oftere enn hvert tredje år!
Resten av min ferie skal brukes til smått og stort her hjemme. Avslapping og gjøremål hånd i hånd, akkurat sånn en ferie skal være.
Del dette på:
-
Jentetur til Hallingdal
I lengre tid har Tove, Nøve og jeg forsøkt å finne noen dager hvor det passet for oss alle tre, hvor vi kunne møtes hos Nøve for å gå fjelltur og finne cacher. Denne helgen passet det endelig!
Jeg satt meg i bilen lørdag formiddag, og hadde planer om å logge noen cacher underveis, ihvertfall nordover etter Hønefoss. Men regnet bøttet ned, og cachene jeg hadde plukket ut viste seg å stort sett ikke være rasteplasscacher men heller cacher i veikryss og busslommer, så det ble ingen stopp før jeg kom til Hallingporten.
Der er det en snodig tunnel, men jeg har lært at det var meningen at det skulle gå tog her, derfor det ekstra hullet på toppen:
Tove hadde tjuvstartet og var allerede godt på plass da jeg kom frem. Og etter å ha gitt de tobeinte en klem og kost litt med de firbeinte, var det på tide å hilse på de nyfødte, nemlig kyllingene:
Her ser du 5 av 10 små nøster, de er så vakre!Vi tok en liten gåtur på kvelden så hundene skulle få luftet seg. Nairo var ikke med denne gangen, og selv om jeg selvsagt savnet han, så hadde jeg godt selskap i Toves Barfi og Nøves Tassen og Nalle. Her er sistnevnte, en 10 år gammel lapphundgutt:
Etter en god natts søvn og litt frokost dro vi først til Bromma for å kjøpe baguetter og logge en cache. Så logget vi en cache til på vei opp til parkeringsplassen, like i nærheten av Sørbølsetra. Etter litt organisering var vi klare til å gå, her er Tove med Barfi og Nalle, Tassen sitter i bakgrunnen og venter på Nøve:
Ikke lange stunden etterpå ble neste cache logget, sånn ser det ut når man står midt inne i skogen:
Det bratteste partiet på dagens tur var helt i starten, og det var det jeg fryktet mest. Jentene og hundene kløv oppover foran meg, jeg pustet og peste og kom meg jo oppover, selv om det gikk tregt. Belønningen er når man kommer over tregrensa og får utsikt:
Den første planlagte toppen har ikke noe navn, men det var vakker utsikt til alle kanter:
Som dere ser hang skyene tungt over oss, og i løpet av turen hadde vi både sol, regn og hagl. Hagl!Bortsett fra den tunge første bakken, var første store utfordring for meg å komme meg over her:
Pysa meg sto sikkert i 10 minutter før jeg turte å gå ned fra den store steinen midt i bildet, var redd for å skli og slå meg og bli våt. Men jeg klarte det!Og belønningen med mer utsikt fikk jeg jo omtrent for hvert steg vi tok:
Grønt i grønt og blått i blått:
Ved en liten bekk hadde Nalle selskap da han drakk:
Jeg aner ikke om dette er en firfisle eller en salamander, si gjerne ifra hvis du vet!En cache til ble logget, og så måtte vi forlate stien. Vi kom da ut i lav lyng, og det var forferdelig tungt å gå i! Men så kom vi frem til nok en nydelig plass, Sørbølkulpen:
Eneste stedet å krysse elva her var rett frem på bildet. Litt enklere enn den første elva, men skummelt nok allikevel.Cachen ble funnet her også, og da viftet jeg med det hvite flagget og spurte pent om vi kunne droppe de siste cachene. Været var fremdeles ustabilt (haglbygen hadde ikke kommet enda), jeg var søkkvåt i beina (buhu, de gode turstøvlene mine tar inn vann!), og hoftene mine begynte å knirke. Så vi fant oss en rasteplass ved vannet like ovenfor elva, og koste oss med baguetter. De var like gode som jeg hadde fått inntrykk av!
Tigger du, Nalle?
Tygger du, Tassen? (jada, alle tre fikk litt av hvert)
Tigger du, Barfi?
Neeeeida, det er ingen som tigger her! :p
Vi var heldige med pauseværet, dette var utsikten rett opp:
Så startet vi på tilbakeveien. Vi prøvde å finne en rute utenom lyngen tilbake til stien, men det var ikke lett, så det ble litt kjemping den veien også. Det var her vi fikk hagl i hodet, ikke det minste godt!Vi tok oss en pause da vi kom tilbake til stien, og plutselig får vi dette nydelige synet rett bak oss:
Regnbuen var så og si under oss, og det var et mektig skue!Det er alltid tid for å kose en hund, her er Nøve og Tassen:
Og Tove og Barfi:
Det ble nesten 11 km tur, og hvis vi ser bort ifra været og min knirkende hofte, var det en nydelig tur med masse utsikt. Men jeg må nok være realistisk og si at hvis jeg skal fortsette å ønske meg ut på fjelltur, må jeg enten bli i betraktelig bedre form (både kondisjonsmessig og “knirke”messig), eller så må jeg finne fjellturer hvor jeg slipper de bratteste partiene. Og så må jeg finne ut om det er hull i støvlene mine, eller om jeg bare har vedlikeholdt de for dårlig.Resten av kvelden tok vi livet helt med ro med nydelig middag (småmat og lefsekling) og fotballkamp på tv.
I går hadde vi en rolig start på dagen før vi dro til Bjørneparken i Flå. Både Nøve og Tove hadde vært der før, men det var første gang for meg, og en stor opplevelse å få se bjørn. I hovedhegnet går mor og sønn, mor er midt i felling og ser egentlig ikke pen ut i det hele tatt:
Og det klødde i fingrene etter å plukke dottene på henne! 🙂Vi fikk også med oss at de fikk lunsj, hovedsaklig bestående av frukt. Ser dere honningmelonen som kommer flyvende inn fra venstre?
Vi tok en runde og tittet på de andre dyra, både flere bjørner, gris, elg, rev, rådyr og gaupe før vi kom tilbake til mor og sønn igjen. Sønnen er halvannet år og dermed tenåring etter vår målestokk. Men han var ikke helt enig i det, han mener jo selv at han er liten gutt, og maste veldig på mamma om å få die. Og etter mye mas lot hun han få lov, utrolig moro å se!
Cachen ved parken ble selvsagt logget, og det gjorde også den ved senteret/hotellet etter at vi hadde spist lunsj/middag. Og klokka 19 parkerte jeg hjemme på gårdsplassen, sliten og veldig fornøyd etter en fin helg med masse opplevelser, nydelig natur og herlige jenter og hunder.Tusen takk for dagene sammen, jenter! Veldig koselig at vi endelig fikk det til!
Del dette på:
-
Juniboka
Det var med nød og neppe at det ble noe bokinnlegg for juni, jeg ble nemlig ferdig med en 718 sider tykk bok i går! Det har tatt sin tid å lese den, ikke fordi den har vært vanskelig å komme gjennom, men fordi noen av kapitlene har vært i korteste laget, og da er det ofte jeg velger å sove etter ett kapittel istedenfor å lese to.
Men, i går ble jeg som sagt ferdig, og boka jeg har lest er “Den lange, hvite skyens land” av Sarah Lark:
En fargesprakende familiesaga fra New Zealand. London 1852. Helen Davenport er ugift og guvernante i en velstående familie, men lengter etter mann og barn. I New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Da Helen får muligheten til å reise dit for å gifte seg med en sauebonde hun aldri har møtt, bare brevvekslet med, griper hun sjansen. Samtidig blir den vakre rikmannsdatteren GwyneiraSilkham brukt som innsats i et kortspill. Den mystiske baronen som har vunnet henne, vil gifte henne bort til sønnen sin. Familien er skandalisert, men Gwyn er glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales. På overfarten til Christchurch møtes de to kvinnene og blir venner, til tross for klasseforskjellen.Tilværelsen – og ektemennene – på New Zealand viser seg å bli helt annerledes enn de hadde forestilt seg, og kvinnene må hjelpe hverandre til å skape det livet de hadde håpet på. En fengslende historie om kjærlighet og hat, tillit og fiendskap, og to familier som er uløselig knyttet sammen.Min omtale:
Jeg var skeptisk til å begynne med, men det tok ikke mange sidene før skepsisen forsvant. Man blir virkelig kjent med karakterene, man lever seg inn i livet deres, og blir sint, frustrert, lei seg, glad og lykkelig sammen med de.
Siden jeg har hatt en Border Collie selv, var det vel de jeg lettest så for meg hvordan så ut 😉
Det som trekker ned, er at årene går fort forbi i boka mot slutten. Jeg forstår at boka hadde blitt ekstremt lang hvis man skulle flettet inn hendelser i “venteperiodene”, og siden boka allerede er på 718 sider, er det kanskje greit at det blir litt hopping.
Alt i alt en veldig god bok. Fengende, godt språk og gode beskrivelser gjør at jeg lever meg inn i boka, noe som ikke skjer så altfor ofte.
Terningkast 5.Anbefales så absolutt, perfekt til de lange, late dagene hvor man enten ikke har lyst til å legge boka fra seg, eller man trenger noen korte kapitler innimellom andre aktiviteter.
Del dette på:
-
En trist og koselig helg i København
Mammas forlovede ble syk i høst. Det har gått forholdsvis bra med han hele tiden, men nå i våres ble han betydelig dårligere, og for halvannen uke siden døde han. Selvsagt skulle jeg derfor dra til Danmark for å være sammen med mamma ved bisettelsen, så om fredag satt jeg meg i bilen og kjørte nedover, over Øresundsbroen og inn i området Amager. Etter å ha tatt et par runder fordi jeg ikke klarte å finne innkjørselen til riktig gate, etter å ha stresset i redsel for å ikke vike for en trillion syklister, etter å ha blitt tutet på fordi jeg ikke kjørte ut i et kryss fort nok, fant jeg til slutt frem til en ventende mamma. Godt å se henne igjen, det var lenge siden sist nå.
På ettermiddagen fikk jeg hilst på litt av familien der nede. Har jo hørt om de i mange år, og det var godt å endelig møte de, selv om jeg selvsagt helst ville ha møtt de under hyggeligere omstendigheter.
På kvelden spiste vi middag på en restaurant i nærheten som heter Kareten, nydelig mat og store porsjoner! På vei hjem hadde jeg selvsagt sett meg ut to cacher jeg hadde lyst til å finne. Den ene, som lå nærmest leiligheten, ville jeg bare lokalisere for så å logge på søndag i håp om å klare 3 land på 1 dag. Den fant jeg uten problemer, mer om den litt senere. Den andre hadde 3 DNF-logger som nyeste logger, så jeg var nesten sikker på å ikke finne den. I tillegg lå begge to midt i boligblokkområder, så det var begrenset hvor mye jeg turte å lete. Triumfen var derfor stor når jeg kunne fiske frem og logge cachen, den første mamma er med på å finne, og min første i Danmark!
Lørdagen kom, og vi brukte formiddagen på å forberede oss på bisettelsen. Vi gikk bort til kirken noen kvartaler unna, og da fikk jeg hilst på resten av familien.Det var en fin bisettelse. Ingen problemer med å forstå presten, han snakket langsomt og tydelig. Selve seremonien var litt annerledes enn vi er vant til her i Norge, men det var vakkert og med flere personlige innslag. Salmene var også kjente, selv om “Kjærlighet fra Gud” har en helt annen melodi i Danmark enn her hjemme.
Etter bisettelsen møttes alle som ville på Kareten til snitter. Lokalet vi var i ble så absolutt fullt, og nå fikk jeg snakket litt mer med flere familiemedlemmer. Ja, jeg omtaler de som familie, for de ser på mamma som en del av sin familie, og måten jeg også har blitt mottatt på har vært helt enestående. Her kommer jeg til en familie i sorg, og så tar de vare på meg som om jeg er en del av de <3Så dro vi nærmeste til kirkegården for å legge blomster på graven urnen hans skal til, der hans avdøde kone ligger. Barnebarna hans laget til en bukett av noen av blomstene fra bukettene som var i kirken, ordentlig fint.
Tilbake til leiligheten for å summe oss litt før de nærmeste igjen samlet seg for middag på Ravelinen. En nydelig 3-retters med utsikt til Vor Frelsers Kirke med sitt karakteristiske tårn:
Etter litt prat hjemme hos en av sønnene, gikk mamma, to av barnebarna og jeg ned for å logge cachen jeg lokaliserte på fredag, for nå var klokka over midnatt og jeg kunne få en tyvstart på 3 land på 1 dag. De to barnebarna synes geocaching virket veldig moro, og vurderte sterkt å begynne med dette selv 🙂Søndag formiddag var det frokost hos nevnte sønn før jeg hentet bilen, fikk pakket den nesten full av ting mamma ville ha hjem, og så kjørte sønnen foran meg til der E6 i riktig retning startet, slik at jeg skulle slippe å kjøre meg bort i Amager. Og så var det bare å cache seg nordover, det ble to funn i Sverige, og spenningen var stor når jeg kom til Norge, ville den eneste norske cachen på min hjemvei være der den skulle? Joda, det var den, og jeg klarte målet mitt!
En trist og koselig helg i København var over. Det var godt å få være hos mamma på en tung dag, og det var godt å hilse på alle disse menneskene som jeg følte jeg kjente litt fra før, og som tar så utrolig godt vare på mammaen min, noe jeg setter umåtelig pris på!
Del dette på:
-
Spåtind 2016
Denne helgen var en helg vi hadde sett frem imot i lang tid: det skulle være eventhelg på Spåtind! Og når vi i tillegg skulle feire 5 års bryllupsdag på lørdagen, måtte jo dette være den perfekte måten å feire på, med litt caching, en fjelltur og festbuffet på kvelden.
Eileif og Nairo hentet meg etter jobb på fredag, og litt over klokka 19 kom vi frem til hotellområdet vi skulle tilbringe helgen på. Vi fant parkeringsplass, fikk registrert oss hos sekretariatet og skrevet oss inn i loggboka før vi så gikk på leting etter kjentfolk vi visste allerede var der. Utsikten fra hotellområdet var upåklagelig:
Og inne i Grautbua:
fant vi de vi var på jakt etter, nemlig Herr og Fru Høst, og Hekaei og hennes mann Kaoskontroll. Sistnevnte par har jeg ikke sett på nesten 3 år og Eileif hadde aldri møtt de, så det var utrolig koselig!Vi ble sittende og skravle en stund før vi gikk opp til parkeringsplassen, hvor Heidi og mannen hadde fått plass på skjermet avdeling:
Helt perfekt og akkurat sånn de ønsket å ligge!Vi fikk egentlig teltplass mellom to hytter helt inntil hotellet, men med tanke på Nairo var ikke det noen god løsning. Men når både Heidi og mannen pluss arrangørene av eventhelgen sa ok til at vi kunne sette opp teltet like utenfor skjermet avdeling, var vi utrolig fornøyde! Da var det størst sjanse for at Nairo ville slappe av, siden han da var noen hundre meter unna hotellet, der det var mest trafikk av biler og folk.
Natt til lørdag sov jeg ikke veldig godt, jeg gjør gjerne ikke det den første natta i telt. Men Eileif og Nairo sov godt, og vi startet dagen med hotellfrokost og utveksling av gaver (hurra for 5 års bryllupsdag!) før vi satt kursen mot dagens fjelltur.
Målet for denne helgen var ikke å logge så mange cacher som mulig, men vi stoppet for å ta 1 cache på vei mot parkeringsplassen, og der hadde vi denne utsikten tilbake mot hotellområdet:
Planen var to cacher på fjellturen: Solskiva og Djuptjernkampen. Begge disse toppene ligger i området beskrevet på skiltet ved stistart:
Oppover mot Solskiva gikk det egentlig helt greit. Været var også perfekt for turgåing, lettskyet opphold og litt vind.
Men, det er dette med oppoverbakker for oss som bor på Østlandet, de tar på uansett hvor greie de er. Så vi fant fort ut at vi heller ville bli litt slitne og bare ta én cache fremfor å slite oss ut for to cacher. Og når den avgjørelsen først var tatt, ble det på en måte enda enklere å komme seg videre mot Solskiva, siden vi da visste at vi hadde bedre tid.
Nairo synes nok det var varmt å gå, men han koste seg så absolutt på tur:
Og da vi kom til små bekker, benyttet han alltid muligheten til å drikke litt og til å avkjøle labbene:
Så kom vi ut av småskogen og fikk full utsikt mot dagens mål: Solskiva som ligger midt i bildet:
Skjønner hvorfor den har fått navnet sitt, for som dere ser, ser den bratt og utilgjengelig ut fra denne kanten. Men litt lengre ned skal dere få se et bilde av oppstigningen vi gikk på baksiden, og når man da mentalt kombinerer disse to bildene, ser man helt tydelig ei solskive.På bildet over ser dere Djuptjernkampen til venstre i bildet. Ikke langt imellom toppene, men stigningen til sistnevnte er vesentlig brattere enn til Solskiva.
Og Nairo koste seg fremdeles på tur:
Etter å ha gått forbi den bratte kanten på fjellet, kunne vi ha fortsatt stien rett frem mot Djuptjernkampen. Men vi fulgte stien som gikk mot høyre og så videre tilbake, parallelt med stien vi kom fra, opp mot toppen. Og her ser dere den brede, flate kammen vi gikk opp, en jevn stigning hele veien:
Og så var vi ved varden på toppen, 1184 moh:
Her ser dere igjen Djuptjernkampen i bakgrunnen, og deler av den fantastiske utsikten vi hadde hele veien rundt oss.Her er utsikten tilbake dit vi kom fra:
Stien er tydelig, og nederst i bildet, litt til høyre for midten blant det lysere gresset, ser dere en liten sort prikk som faktisk er to mennesker, de første menneskene vi hadde sett på hele turen. De valgte den bratte oppstigningen, som vi senere valgte å gå ned.Det blåste noe veldig på toppen, så Nairo ble ordentlig fluffy og jeg fikk hentesveis 😉
Cachen ble heldigvis funnet veldig lett, og Eileif og Nairo tok seg tid til litt lek:
Vi fant oss så en perfekt plass i le for vinden, bare et par meter under varden på fremsiden av toppen, der det var som brattest ned. Eileif storkoste seg med en form for frysetørket kaffe, som forsåvidt fungerer på samme måte som turmat:
Jeg koste meg med te og matpakke fra hotellet:
Og Nairo fikk både vanlig mat og frysetørket mat. Han sov ikke noe på denne turen, slik som han gjorde da vi var på Vehuskjerringa i fjor, men han slappet av etter maten:
Egentlig hadde vi ikke lyst til å forlate denne vakre plassen, vi satt godt, hadde sola i ansiktet når den brøt gjennom skylaget, og det var så mye fint å se på uansett hvilken vei vi så. Men tilbake måtte vi jo, og Endomondoen viste såvidt i underkant av 9 km da vi kom tilbake til bilen. Slitne var vi, men det skal man også være etter fjelltur. Og vi angret ikke på at vi droppet Djuptjernkampen, den kan ligge og vente på oss til en annen gang.Da vi kom tilbake og hadde parkert, gikk vi ned til hotellet for å skrive oss inn i loggboka og se hva som foregikk. Og loggboka var så absolutt noe for seg selv!
Ja, et helt bord! Jeg glemte å spørre hvor bordet havner etter helgen, men jeg regner med at noen tar godt vare på det.Legg også merke til det herlige hundehuset 🙂
Geosport.no hadde utsalg på eventet, og selvsagt ble det litt shopping. Jeg fikk meg en lanyard, en write-in-the-rain-penn og Signal:
Han sitter nå og titter på meg fra en hylle ved siden av pc’en 🙂Eileif shoppet ikke noe denne gangen, men han kjøpte seg både event-t-skjorte og event-coin da vi kom fredagskvelden.
Både Eileif og jeg fikk tatt oss en dusj på hotellet, det var godt etter fjellturen. For Nairos del ble vi så sittende ved bilen frem til en halvtimes tid før festbuffeten, da slo vi følge med Heidi og mannen hennes ned til hotellet. Etter å ha funnet Herr og Fru Høst, kom vi oss inn i matsalen på hotellet, som var fylt til randen med geocachere fra fjern og nær, og det var nydelig mat på alle mulige måter. Hotellet skal ha stjerne i boka for hvordan de taklet å ha så mange besøkende på én gang!
Det var godt å sette seg ute etter maten, og like ved uteplassen, med utsikt over innsjøen, var disse to installasjonene:
Jeg tror det var mulig å leie “kula” til overnatting, men “tønna” aner jeg ikke hva blir brukt til.Det ble tidlig kvelden på lørdag. Når vi sover i telt, pleier vi ikke å lukke igjen myggnettingen mellom forteltet og innerteltet på grunn av Nairo, da han ligger i forteltet. Midt på natten våknet jeg av at regnet trommet på teltet, og da var ikke Nairo treg med å komme inn og legge seg mellom Eileif og meg 🙂 Men da jeg sto opp litt over 6 på morgenen, skinte sola så fint på regndråpene på teltet:
Etter nok en nydelig hotellfrokost var det tid for CITO. Her ble vi delt opp, og Eileif ble med den gjengen som skulle legge ut klopper/paller i en turløype hvor det også var blitt lagt ut en cacherunde dagen før. Jeg gikk oppover i slalåmbakken for å plukke søppel da jeg ikke hadde vanntette sko på meg. Det ble fryktelig varmt oppover i bakken, og det var ikke mye søppel heller. Men utsikten ned mot hotellet og omgivelsene var upåklagelig:
Vi hadde egentlig tenkt å spise hotellunsj etter CITO’en, men bestemte oss for heller å sette nesa hjemover. Stoppet og logget en cache noen kilometer fra Spåtind, neste stopp var på Espa for å kjøpe boller og bytte på hvem som kjørte, og så stoppet vi på McDonalds på Vestby for en kjapp middag. Hjemme på gårdsplassen på slaget 1700.En fantastisk helg var så over. Nydelig natur, glimrende organiserte eventer og hjelpsomme arrangører til tusen og tilbake, gode venner og god mat. Som sagt, så var ikke målet å logge massevis med cacher, så jeg er kjempefornøyd med 2 eventer, 1 CITO og 5 cacher (hvorav 1 letterbox, min første). Det eneste lille jeg eventuelt kan sette fingeren på, er at de antagelig ikke forutså hvor mange som kom til å komme med bobiler og campingvogner, så det ble litt trangt om plassen for de. At vi måtte ligge noen hundre meter fra hotellet var vi bare glade for.
Hvis de skulle sette igang med en ny runde neste år, håper jeg at vi får mulighet til å være med, for dette frister til gjentakelse, og jeg har lyst til å se mer av det vakre området. Anbefales på det sterkeste!
Del dette på:
-
Grillkløverkvelden 2016
I går var det igjen tid for den store årlige happeningen til Grillkløveret, nemlig årets grillkveld. I år som i fjor la vi dagen til verandaen til den av oss som bor i by’n, og den fabelaktige utsikten trollbinder meg hver gang jeg er der:
Til forrett i går var det først marinert scampi:
Og så gikk vi videre til en kombinasjon av to forretter vi har hatt tidligere, som i går ble asparges og mozarella i skinke:
Fantastisk godt, begge deler!I pausen mellom forrett og hovedrett var det tid for årets gave. I år var det C som sto for den, og det var nydelige glass med lokk og sugerør:
De skal få stå innpakket frem til neste år.Husets pus beæret oss med sitt nærvær, og det var mjauing på høyt nivå imens jeg tok bilder. Her skulle det ikke fotograferes, det skulle koses!
Innen hovedrettene var ferdige, fikk vi jaggu regn. Vi snakket om det, det er ikke mange gangene vi har fått regn på disse kveldene våre. Men, C og A utøvde litt magi og fikk beskyttet både grill og mat fra regnet:
Som vanlig hadde vi altfor mye mat. Men det eneste som mangler her på tallerken min, er den andre varianten av marinert kylling, pluss maiskolber:
Kryddersmør, blomkål, brokkoli, poteter, sjampinjong med camenbert, svinefilet, kylling, laks, og tomat- og rødløksalat. Jeg klarte ikke holde meg til bare denne porsjonen, og jeg skal love dere at jeg var mett etterpå! Ingen av oss hadde smakt denne sjampinjong-varianten før, jeg ble litt skuffa. Ikke misforstå, det smakte godt, men jeg hadde håpet på litt mer smak av osten.Ny dessert var det også, rabarbragrøt med vaniljesaus. O.M.G så godt!!!
Skravla gikk i ett, latteren satt løst, og kosefaktoren steg i (telt)taket etterhvert som regnskuren ga seg og sola gikk ned:
Lys ble tent, godis ble spist (for godis har man alltid plass til, uansett hvor mett man er), og vi pakket oss inn i ull, fleece, pledd og jakker.
Etter sånne kvelder sitter jeg igjen med en todelt følelse. Først og fremst en takknemlig følelse fordi jeg har tre så herlige venninner som jeg synes det er utrolig koselig å tilbringe tid sammen med. Men også en litt trist og vemodig følelse over at årets happening er forbi, og det er et helt år til neste gang.Del dette på:
