-
Geocaching på Venås
Denne helgen er det julemarked på festningen, og dit ville jeg. Samtidig må jeg jo få gått en tur med Nairo, men å ta med seg han inn på festningen ville vært dyreplageri, så jeg så meg ut en runde med cacher på Venås og dro dit først.
Været var ikke helt stabilt i dag, og vi fikk et par skikkelige skurer underveis. Men Nairo er ordentlig flink, og sitter stille og venter imens jeg logger:
Etter at vi fikk ubudne gjester her hjemme (les: villsvin), så har jeg mistet lysten på å gå tur i skogen. Nå aner jeg ikke om det er sett villsvin på Venås, og jeg vil ikke vite det heller, men jeg følte meg rimelig trygg der i dag, helt til vi står på toppen av en bakke og jeg ser at det er noe som krysser veien et stykke nede i bakken. Jeg hadde ikke på meg brillene, så jeg kunne ikke se hva det var. Og dermed var jeg litt mer utrygg resten av runden.Nairo var også litt mer på vakt i dag enn han pleier å være på skogstur, men det kan være på grunn av både lukter og lyder han ikke er vant med. Venås og Høiås er jo mye mer populære turområder enn han er vant til å gå i her hjemme.
Det var 14 cacher som sto på planen i dag, men jeg hadde bestemt meg for å ikke å gidde å lete lenge hvis det var noen som ikke åpenbarte seg rimelig kjapt. Været innbød ikke til å bruke mye tid, og jeg ville oppom festningen før det begynte å mørkne (selv om det selvsagt er mer stemning på et sånt marked når det er mørkt). Så det var 3 cacher vi hoppet over, og dermed 11 nye funn. Veldig fornøyd med det!Vi måtte bushe litt for å komme fra den siste cachen tilbake til bilen uten å gå gjennom en hage, og så gikk det radig de få meterne langs asfaltveien:
Etter dagens tur ligger jeg greit an når det gjelder 100 turdager i 2016, og litt bedre an når det gjelder mitt uuttalte cachemål for året. Allikevel har jeg mer tro på at jeg klarer 100 turdager enn at jeg klarer cachemålet, men det er fremdeles 42 dager igjen å gjøre det på.Del dette på:
-
Klar – svisj – ferdig
For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!
Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.
Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.
Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.
Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:
Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.
Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.
I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:
To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉
Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.
Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:
Det er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3Del dette på:
-
Kjekkas klut og Flettefille håndkle
To nye strikketøy har blitt vasket og tørket, og er endelig klare til å bli vist frem:
Kjekkas klut og Flettefille håndkle:
Begge oppskriftene er klut-oppskrifter hentet fra boka Kluter – strikking hele året av Bitta Mikkelborg.Jeg ville strikke et sett til jul, og begynte med kluten. Igjen har jeg brukt et mye tykkere garn enn det oppskriften sier (jeg har brukt Drops Paris farge 12-rød og pinne nummer 5), noe som ga meg en stor klut:
Det jeg ikke tenkte på, var at jeg ikke fant noen måte å gange opp mønsteret på for å strikke et håndkle i samme mønster, derfor fant jeg et helt annet mønster til håndkleet, og settet hører nå sammen bare ved hjelp av fargen:
Dette er første gang jeg prøver meg på fletter, og ved hjelp av flettepinner som ser nesten ut som ei reke, gikk det egentlig ganske greit. Men jeg ble dritt lei hele mønsteret, så håndkleet ble egentlig ikke så stort som jeg ville ha det. Sånt skjer.Prosjektet jeg holder på med nå er helt avhengig av størrelse, og det ser ut som jeg har bommet stort. Det er vanskelig å finne ut 100 % sikkert om jeg har bommet før jeg blir ferdig, så jeg får bare fortsette, og blir det feil til meg, så finner jeg sikkert noen det ikke blir feil for. Smør dere med tålmodighet, dere får se før eller senere 🙂
Del dette på:
-
Og der kom snøen her i sørøst
Enn så lenge er det for mildt her til at snøen legger seg, men nå har fnuggene dalt jevnt og trutt siden ganske tidlig i ettermiddag:
Det meldes snø og vind gjennom hele natta, og også en liten minusgrad eller to, så kanskje det ligger et par millimeter i morgen tidlig?Sesongens første snø kom hverken tidlig eller sent i år:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.Ser ut som november er gjennomsnittet uansett hvordan jeg vrir og vender på det.
Jeg er ikke klar for vinter i det hele tatt i år. Ikke det at jeg noensinne har vært noe glad i vinteren, men jeg har følt meg mye mer klar tidligere år enn jeg er i år. Bare tanken på snø og glatt og kaldt gjør at jeg grøsser, og jeg klarer ikke helt å se for meg at vi skal ha det sånn i 5 måneder til. Men jeg venner meg sikkert til det i år som alle tidligere år. Og skulle vi få 10-15 cm, blir jeg sikkert glad av å se Nairos glede over alt det hvite.Del dette på:
-
Marerittet har blitt virkelighet
For 11 år siden i går satt jeg gråtende på avsatsen til peisen med en nøkkel i hånda. Gledestårer over å endelig være huseier for første gang! Langt ute på landet, med stillhet og natur. I går fikk jeg bekreftet det jeg de siste månedene har vært redd for, nemlig at det bor en villsvinflokk her. Dette dyret ble i går skutt 700 meter unna huset vårt:
Foto: Hans-Kristian Berg Flokken skal være på ca 25 dyr totalt. Og i dag fikk jeg høre at det ihvertfall har vært en flokk villsvin i et av områdene vi går oftest tur.
Min umiddelbare reaksjon er at jeg faktisk ikke har lyst til å bo her lenger. Jeg har ikke lyst til å være redd hver gang jeg skal ut på gårdsplassen, og jeg synes det er fryktelig trist å bo på landet men å måtte kjøre til byen for å gå tur.
Greit, jeg tror ikke at grisene går til umotivert angrep. Og jeg vet at de i utgangspunktet er sky dyr. Men når jeg i tillegg vet at de befinner seg i hagen til naboer, så føler jeg meg ikke spesielt trygg. Og det å ikke føle seg trygg i sitt eget nabolag er jeg sikker på de fleste kan være enig i at ikke er noe festlig.
Jeg vil presisere at dette innlegget ikke skal være en innfallsvinkel for å diskutere hvilke dyr som bør og ikke bør finnes i norsk fauna.
Del dette på:
-
Oktoberbøkene
To bøker ble det i oktober. Den første var Joyland av Stephen King:
Bestselgerforfatter Stephen King er tilbake -denne gangen med en roman om livet, eller snarere døden, innenfor Joylands porter. Collegestudenten Devin Jones tar seg sommerjobb i fornøyelsesparken Joyland, i håp om å glemme jenta som akkurat har dumpet ham. Men kjærlighetssorgen blir etter hvert overskygget av langt verre ting: arven etter et ondskapsfullt drap, skjebnen til et dødssykt barn, og mørke hemmeligheter om livet – og det som kommer etter. Livet til Devin Jones blir aldri det samme etter sommeren i Joyland. Joyland er en totalt oppslukende og fascinerende fortelling om kjærlighet og tap. Det er en historie om å bli voksen og å bli gammel – og om dem som aldri får oppleve det, fordi de møter døden altfor tidlig. I Joyland kommer Stephen Kings fantastiske evner som historieforteller virkelig til sin rett. Joyland er både en krim, en grøsser og en bittersøt oppvekst- og dannelsesroman, som vil røre selv den mest hardkokte leser dypt.Jeg har vært stor fan av King i mange år. Noen av bøkene er så ekstreme at jeg ikke forstår de, men jeg liker de allikevel. Andre er så realistiske i sin ekstremhet at de setter seg innunder huden og blir værende der for evig. Her er omtalen av denne boka:
Det er umulig å putte Stephen King inn i en sjanger, da han helt klart skriver mange forskjellige typer bøker. Denne har jeg puttet i sjangeren Drama, da jeg ikke synes den kvalifiserer til Krim, selv om det absolutt er et innslag av det her også.
Boka er på alle måter bra skrevet, jeg lever meg godt inn i den og får en god følelse av både hovedperson og andre personer. Allikevel synes jeg boka mangler ett eller annet, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på akkurat hva. Kanskje jeg forventet meg mer Krim/Action?
Terningkast 4.Bok nummer to var Etter deg av Jojo Moyes:
Den etterlengtede oppfølgeren til den internasjonale bestselgeren ET HELT HALVT ÅR.
Lou Clark har ikke glemt.
Halvåret med Will Traynor forandret henne for alltid. Nå kan Lou gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg. Men hun slites mellom fortidens hendelser, nåtidens forpliktelser og valgene hun må ta for fremtiden.
ETTER DEG er en gripende historie om kjærlighetens styrke, og hvordan de valgene vi tar kan forandre våre liv for alltid.Jeg hadde tenkt å spare denne en stund til, men jeg klarte ikke dy meg. Her er min omtale:
Jeg hadde store forventninger til Et helt halvt år, og den innfridde. Dermed hadde jeg også store forventninger til Etter deg, men den innfridde dessverre ikke.
Det er på ingen måte en dårlig bok, men jeg får ikke den samme inderlige følelsen av denne boka som jeg gjorde av den forrige. Det er ett eller annet som mangler (uten at jeg klarer å sette fingeren på nøyaktig hva), så jeg synes dette er mer en EasyReading-bok i motsetning til forløperen, som var mer en Drama-bok.
Slutten åpner for en fortsettelse, kanskje det allerede har kommet uten at jeg har fått det med meg.
Terningkast 4.Jeg var ikke klar over det før jeg leste begge omtalene mine nå, men konklusjonen for oktoberbøkene må være at jeg ikke helt klarer å finne ut hva som mangler. Pussig at jeg har skrevet det på to omtaler rett etter hverandre! Kanskje hjernen min ikke har vært helt med i oktober?
Del dette på:
-
Middagstips: Taquitos
Nå er det evigheter siden sist jeg tipset om en middag, så her kommer en rett både Eileif og jeg har fått helt dilla på: Taquitos:
Jeg er ikke 100 % sikker på hvor jeg fant oppskriften, men Eileif bekrefter nå at dette er den oppskriften han følger, så da fant jeg den sikkert her 🙂Dette er altså så supergodt at dere bare er nødt til å prøve! I tillegg er det (ifølge Eileif 😉 ) ekstremt enkelt å lage. Vi får 6 ruller ut av én oppskrift, og siden de er ganske mektige, rekker det til to middager. Bare vær obs på at lefsene blir litt dvaske når du varmer de dagen etter, men smaksmessig har det ingenting å si.
I tillegg ser vi for oss at det må være genial turmat uansett om man steker de på stormkjøkken/primus, eller pakker de inn i folie og legger i bålet. Gjør klar alt på forhånd og ta med.
Vel bekomme!
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Twin Peaks kjøkkenklut og håndkle
Nå har jeg endelig fått somlet meg til å få vasket mitt forrige strikkeprosjekt, nemlig kjøkkenklut og håndkle i mønsteret Twin Peaks:
Mønsteret finnes her på Ravelry.com, og det er gratis å laste ned (og gratis å registrere seg på Ravelry også).Dette var et skikkelig enkelt mønster som det var lett å følge, og forsåvidt også lett å lære seg utenat.
Jeg har brukt garnet Paris fra Drops på pinne 5, noe som er et tykkere garn enn anbefalt i oppskriften.
Det gjorde at jeg fikk en mye større klut, og håndkleet ble passe stort når jeg fant noen mønsterdeler jeg kunne repetere sideveis. I lengderetningen er det jo bare å fortsette på mønsteret så lenge du vil.Fargen jeg har brukt er rustrød, det kom dessverre ikke særlig godt frem på bildene.
Jeg er godt over halvveis i prosjektet jeg holder på med nå, men jeg har blitt dritt lei mønsteret (selv om det er veldig fint), så nå i kveld har jeg satt igang med nok et prosjekt. Jeg skal allikevel være streng mot meg selv, jeg får ikke lov til å strikke en eneste pinne på det nye prosjektet før jeg har strikket 4 pinner på det gamle prosjektet. Dermed blir jeg jo ferdig med det eldste samtidig som jeg får litt belønning ved å holde på med det nye. Smart, ikke sant? 😉
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Fremdeles ikke ferdige på Saltö
Nok en tur til Saltö i dag, og selv om vi nå begynner å nærme oss slutten på cacher der ute, har vi fremdeles noen igjen. 14 funn ble det i dag, da gjenstår det 1 tradisjonell og 1 letterbox på selve øya, 1 tradisjonell på en holme på utsiden av øya, og 3 mysteryer i tilknytning til øya. Jeg regner ikke med at hverken letterboxen eller mysteryene noen sinne blir smilefjes på mitt kart, men jeg håper vi finner de 2 tradisjonelle ihvertfall. I tillegg ligger det flere like innenfor øya, og enda flere på andre øyer og halvøyer i nærheten, så det blir garantert flere turer til området.
Nairo har lært seg å finne vann han kan drikke selv om vi er omringet av saltvann:
Gutta mine nyter utsikten:
Vi skriver 22. oktober i dag, og fremdeles er det blomster som nekter å innse at sommeren er over:
Denne holmen synes jeg ligner på en miniutgave av en blanding av Gaustatoppen og Ayers Rock:
Må neste prøve å komme meg ut på den på sommeren!Tittei!
Etter en haug med klatring opp på en topp man ikke ville ha gått opp på hvis det ikke hadde ligget en cache der, tok vi oss en pause. Nairo ville ikke høre snakk om pause, så han tok i bruk sin fantastiske egenskap: graving!
Kunne stått i timevis å bare tittet på havet og svabergene:
Det var ordentlig rufsevær i dag, med både vind og regn. Men sjøen var veldig stille, så jeg fikk ikke de dramatiske bildene jeg hadde ønsket meg. Neste gang, kanskje?Følg meg gjerne på Instagram, der kommer det til tider bilder som ikke blir postet her.
Følg også gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Noe jeg aldri har gjort før
2016 er tydeligvis året der jeg gjør ting jeg aldri har gjort før, går utenfor komfortsonen min, og utfordrer meg selv litt.
I dag har jeg gjort noe jeg egentlig aldri har drømt om, men som jeg har hatt lyst til å prøve ihvertfall én gang i livet. Om det ga mersmak? Gi meg litt tid til å fordøye det først 🙂
Her kommer et bilde som på alle måter vil gi næring til de som synes det er moro å le av hvordan vi så ut i våre yngre dager. Jeg synes ikke det er pent å le av gamle bilder, for de fleste av oss husker jo at vi følte oss fine den gangen. Men jeg skal innrømme at dette ikke er hverken et bra eller et fint bilde, det er heller ikke det som er hensikten bak å legge ut dette bildet.
Bildet er antagelig tatt høsten 1994, da var jeg sånn ca 21 år gammel:
Så kommer et bilde som er tatt for et lite år siden, og kanskje dere allerede ser hvor jeg vil, hva jeg vil at dere skal fokusere på?
Ja, greit, jeg er dobbelt så gammel på bilde nummer 2 som på bilde nummer 1, men det er ikke hverken alderen eller rynkene jeg sikter til.Her er et bilde fra i dag:
Jupp, jeg har farget håret for første gang!!!Med det øverste bildet ville jeg poengtere hvor mørk jeg faktisk har vært, jeg ble litt overrasket selv da jeg tittet gjennom gamle bilder. For jeg har jo blitt så vant til å være grå, og dermed se lysere ut i håret at jeg litt har glemt hvordan jeg så ut før det grå tok overhånd.
Med bilde nummer to ville jeg vise hvordan jeg normalt ser ut, hvor grå jeg har blitt. Den grå luggen er jo veldig dominerende, men den er jeg til gjengjeld veldig glad i. Og la det være sagt: jeg har absolutt ingen problemer med å være gråhåret, jeg hadde ikke noe behov for å prøve å gjøre meg selv yngre. Men jeg hadde rett og slett lyst til å prøve å farge håret ihvertfall én gang i livet, og nå er det gjort. Og jeg valgte den fargen som var nærmest min opprinnelige farge, men allikevel bittelitt lysere. I tillegg valgte frisøren min en transparent farge, så det er fremdeles lett å se at jeg er grå, men det er ikke like fremtredende.
Hva med den grå luggen, spør du? Nei, den farger jeg aldri 🙂
I tillegg klippet hun over tuppene, jeg har funnet ut at den korte lengden jeg klippet til tidligere blir litt for kort for meg, så jeg skal la det gro litt igjen nå.
Umiddelbart synes jeg det ble veldig mørkt, men det er jo fordi det er uvant. Veldig uvant! Men jeg er absolutt fornøyd, og om jeg kommer til å fortsette å farge får tiden vise.
Forresten: hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg en vakker dag kom til å farge håret, hadde jeg bare ledd og sagt: “No way!”. Så ja, selv om jeg var veldig klar for å gjøre denne forandringen, så er jeg stolt av meg selv for at jeg turte!
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
