-
En ny uke med matkasse ligger bak oss
Vi hadde noen uker uten matkasse, men i forrige uke satt vi igang igjen. Av ymse årsaker har ikke middagene blitt spist hver dag, så det var først i dag vi fikk spist den siste retten (og i går fikk vi ny kasse).
Her er ihvertfall oversikten over rettene vi har satt til livs:
Det er altså Sunn&Lett-kassen vi fikk mandag for en uke siden, og om torsdag fikk vi spist den første retten, nemlig fiskekaker:
En helt ok rett, fiskekakene var det absolutt beste.På fredag ble det minuttbiff:
Dette var godt! Nå er ikke jeg veldig glad i varmebehandlede tomater, så det ble litt vel mye tomatsmak, men absolutt godt.Om lørdag spiste jeg laks i ensomhet, Eileif lagde seg vel en pizza om jeg ikke husker feil.
Dette laget jeg altså helt på egen hånd, og jeg tror jeg klarte å steke laksen perfekt! Agurk”salaten” ga meg ingenting, ellers var det helt ok.Søndag ble det kalkunburger:
Jeg synes dette var knallgodt, Eileif synes ikke det var noe å skrive hjem om. Men, denne retten viser ihvertfall hvor lett en dressing kan være å lage.I dag var altså siste rett, nemlig Kylling:
Det er ikke så lenge siden vi hadde en annen rett med krydderet Red Rub, så vi visste at det var godt. Det er første gang vi prøver å ovnsbake søtpotet, og det var absolutt godt. Salaten skulle egentlig stekes sammen med hvitløk, men siden Eileif vet at jeg som sagt ikke er så glad i varm tomat, laget han det som kald salat uten hvitløk. Det var mer enn nok hvitløk i tzatzikikrydderet som skulle blandes med yoghurten 🙂Ukens vinnere må derfor for meg være kalkunburgeren og kyllingen, og det er to retter det fint går an å lage på egen hånd.
I går kom altså en ny kasse, ekspresskassen denne gang. Har du lyst til å teste en kasse, bruk koden K1108554 når du bestiller. Da får du rabatt på kassen din pluss en gratis fruktkasse, og vi får rabatt på vår neste kasse.
Innlegget er på ingen måte sponset.
Del dette på:
-
Væromslag
De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.
Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.
I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:
Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.
Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.Del dette på:
-
En kald og innholdsrik dag
Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.
Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:
I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:
Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:
Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!
Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:
Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:
Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:
Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:
Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!
Del dette på:
-
Det er tungt å gå in a winter wonderland
Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.
Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.
Siden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂
Jeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂
Sola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:
Inne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂
Del dette på:
-
For en respons!
Jeg vil ikke ta æren for å ha funnet på dette med 100 turdager i 2016. Jeg ble inspirert av flere på Instagram, ville slenge meg med, og synes det var moro om flere ble med. Og det er ingen tvil om at mange synes dette hørtes både moro, spennende og utfordrende ut, for det er mange som har blitt med! DET synes jeg er gøy, det!
Min turdag nummer 3 var om mandag, den helt vanlige og egentlig ganske kjedelige runden i skogen her hjemme. Men solnedgangen var fin:
Det er fremdeles så mørkt ute når jeg kommer fra jobb at det ikke blir noen tur jeg vil ta med i oversikten over 100 turdager. Det må man selvsagt gjøre noe med på helgene, og i dag ble det en kombitur: geocaching og turgåing i nærheten av der vi uansett skulle handle.Stedet var en liten bit av Bohusleden ikke langt fra Strömstad, og det var 6 cacher vi ville ta. Det har kommet noe snø, og det gjør gåinga litt mer utfordrende, spesielt der det er is under snøen. Men, vi klarte oss med bare ett fall, og det var ikke engang meg 😉
Målet var et utkikkspunkt, men på grunn av været var det ikke mye utsikt å se i dag:
Men Nairo prøvde uansett å få oversikt:
Vi spanderte på oss en pause i den lille men søte gapahuken, før vi gikk samme vei tilbake.
Det ble ikke lange turen, men det var en veldig fin tur. Og siden det var en av cachene vi ikke klarte å finne, får vi muligheten til å ta den samme turen en gang til våren eller sommeren også.5 funn og dag 4 er unnagjort, veldig fornøyde med det!
Flere av dere er flinke til å oppdatere både blogger og Instagram med turene deres, fortsett med det, det er moro å følge med!
Del dette på:
-
100 turdager i 2016
Jeg har blitt inspirert av flere på Instagram, og har bestemt meg for å forsøke å gjennomføre 100 turdager i 2016. Store, små, lange, korte, nært hjemme, langt borte, alt teller. Og da har jeg egentlig begynt året veldig bra.
Eventet om fredag ble årets første:
Og i går var Eileif, Nairo og jeg ute og gikk tur i samme området som eventet var på, vi fikk funnet et par cacher i tillegg:
Jeg vet jeg har en fordel siden Nairo jo selvsagt må ha turene sine, og geocachinga gjør det jo også litt lettere å gjennomføre. Jeg er allikevel litt usikker på om jeg kommer til å klare det, men det blir uansett moro å se hvor mange dager det faktisk blir.Jeg sender herved utfordringen videre, men forutsetningen er at du skal gjøre det fordi du har lyst, hver eneste turdag skal være kos og de skal nytes, det skal ikke gjøres fordi du MÅ. Blir du med?
Edit: Bruk #100turdageri2016 hvis du er på Instagram, så kan vi titte på hverandres turbilder 🙂
Del dette på:
-
Mitt event
Jeg har deltatt på noen eventer i løpet av de årene vi har cachet, men jeg har aldri holdt event selv. Ikke før i går.
Må jo innrømme at jeg har vært rimelig nervøs for dette. Redd for at veien inn til gapahuken ikke skulle være kjørbar, redd for at vi skulle være skikkelig uheldige med været, redd for at det ikke ville komme særlig mange, redd for at vi ikke skulle få fyr på bålet, og redd for en haug med andre ting. Jeg vet at mesteparten av disse redslene er bare teit å ha, men det er rart med det, man vil jo at det skal bli vellykket.
Eventet skulle være klokka 1200-1400, så Eileif og jeg var på plass litt etter klokka 1100 etter litt kjøring på litt vel glatte grusveier, men det gikk fint. Flinke mannen min fikk fyr på bålet på første forsøk, og i den litt sure vinden var det godt å ha bålet å varme seg på:
Det tok ikke lang tid før de første deltakerne kom, og det strømmet på med folk faktisk frem til en halvtimes tid før eventslutt. Kjempemoro!I skrivende stund er det 20 nick som har logget eventet, og jeg vet om ihvertfall én som ikke har logget enda. Når da i tillegg en del av nickene består av flere personer, så vil jeg anslå at vi kanskje var rundt 30 personer! Fantastisk!
Pølsegrilling på bål sto på planen, og jeg smilte godt når jeg så denne ketsjupflaska:
Sennepen er i normal størrelse 😉Den aller yngste eventdeltakeren var denne 10 uker gamle vakringen:
Og i tillegg er det en eventdeltaker som ikke fikk signert loggboka:
Kake ble spist, stemningen var god, praten gikk lett, og selv om det var surt og rått vær, er jeg alt i alt veldig fornøyd med mitt første event, og det spørs om ikke dette må bli en tradisjon.Har lagt ut noen få ekstra bilder i eventloggen min, titt gjerne innom der også.
Tusen takk til alle som tok turen, og tusen takk for alle fine logger! Jeg storkoste meg fra ende til annen, det er lett å holde event når man får så koselige deltakere som alltid skravler og smiler og tar vare på hverandre.
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2015
Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.
2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.
I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.
Været var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.
Hvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:
Det er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.
Mestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.
Som nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.Flest funn på ett kalenderår: 303.
Flest funn på én dag: 56.
Flest funn på en helg: 56.
Flest funn på en kalendermåned: 93.
Flest fylker på én dag: 5.
Flest kommuner på én dag: 13.
Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
Flest FTF på én dag: 7.
Flest FTF på en kalendermåned: 8.
Måneder i strekk med FTF: 4.
Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
Fylt 8 hull i D/T-matrisen.Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!
Del dette på:
-
Takk for i år
Så har vi kommet til den siste dagen i 2015. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke hver og en av dere for at dere stikker innom her og for at dere legger igjen en kommentar. For meg er blogging en dialog mellom dere og meg, så uten dere hadde det blitt fryktelig trist og ensomt her.
Jeg ønsker dere en riktig fin feiring i kveld. Men uansett hvordan dere velger å feire, så ta vare på hverandre, ta hensyn til hverandre og ikke gjør noe dumt. Husk at det er mange som er glad i akkurat deg!
Og hvis jeg får komme med et lite ønske sånn helt på tampen, så må det være at dere venter til så nærme 12-slaget som mulig med å sende opp fyrverkeri. Det er så mange, både firbeinte og tobeinte, som er redde for lydene og lysene. Hvis dere dropper hele fyrverkeriet, blir jeg enda mer glad.
Avslutter med et bilde av årets siste soloppgang:
Takk for det gamle året, og er riktig godt nytt år til dere alle <3Del dette på:
-
Spredte middager
Den siste matkassa før jul ble levert 14. desember, den uka Eileif jobbet kveld. Det betød at vi måtte putte alt som kunne fryses i fryseren og heller spise disse middagene de dagene vi faktisk skulle spise middag sammen. Her er menyen:
Vi startet 20. desember med Kjøttpai:
Og resultatet er: enkelt, lettvint og godt. Litt mye tomater for min smak, men det er jo bare å sløyfe.Dagen etter ble det kveite:
Altfor mye løk i tomatsalsaen, blomkålkremen ble løs men god på smak, og kveita var vel den fisken jeg har likt minst til nå. Men vi spiste opp alt.Bittelille julaften spiste vi ravioli:
Dette likte ingen av oss, og det er vel første gang jeg synes porsjonen har vært liten.Lille julaften lagde jeg for en gangs skyld middag, og da ble det sei:
Lett å lage, helt greit å spise. Altfor mye tomater igjen, og det beste med denne retten var vel rømmedressingen.Siste rett denne gang spiste vi i går, og det var Red rub-kylling:
Dette ble “ukens” vinner, veldig godt! Eple i tzatzikidressing var nydelig, krydderet på kyllingen var nydelig.Nå dropper vi matkasse en stund, skal bli spennende å se hva vi kommer til å lage på nytt, og om vi blir flinkere til å bruke noe av tilbehøret til andre retter.
Del dette på:
