-
Mitt fotominne 2013
Det er en konkurranse nå på Borti Svingen hvor vi skal vise vårt fotominne for 2013. Jeg har grublet en god stund på hvilket bilde jeg skulle delta med, da jeg har mange bilder jeg så absolutt ville dele. Men jeg har landet på dette:
Bildet er tatt da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli. Egentlig er vel bildet ganske intetsigende, men det betyr utrolig masse for meg. Vi hadde kommet frem til der vi skulle telte, Nairo sto bundet fast i et tre, og vi satt egentlig bare å slappet av før vi skulle i gang med matlaging. Selv om vi ikke hadde gått kjempelangt, så var det varmt og Nairo var trøtt og sliten, så han krøllet seg sammen i lyngen for å sove. Jeg satt og koste litt med han, og plutselig la han hodet i hånda mi og sovnet der. Jeg vet jo at Nairo stoler på meg, men allikvel var den følelsen av tillit fra han så overveldende at jeg egentlig ikke har ord for å beskrive det. Mammas lille vakre! <3Det er noen få dager igjen til fristen for å delta går ut, så stikk innom Borti Svingen og les mer der 🙂
Del dette på:
-
Avslutning av prosjekt Ukens utsikt 2013
Etter en god del prøving og feiling klarte jeg å få satt sammen alle bildene fra ukens utsikt til en video. 100 % fornøyd er jeg vel ikke, men det blir jeg vel egentlig aldri med noe jeg lager selv, så da får jeg bare si meg fornøyd med det jeg har klart å få til. Jeg synes ihvertfall det var veldig artig å se alle bildene etter hverandre, og håper dere synes det er litt moro også 🙂
Det har vært veldig moro å ha dette årsprosjektet på bloggen, kanskje jeg skal prøve å finne på noen fler prosjekter etterhvert? Del dette på:
-
Et helt nytt år
Godt nytt år! Et helt nytt år ligger nå foran oss, det er bare noen timer gammelt. Nye dager og nye muligheter har man jo hver dag, uansett om det er et nytt år eller ikke, men det er noe med det å nullstille dato og måned og å skrive et nytt siffer på enden av årstallet. Det føles litt som å få lov til å starte på nytt.
Gårsdagen ble feiret av Eileif, Nairo og meg i koseklær. Nairo hadde forsåvidt ikke så mye klær på seg, men dere skjønner tegninga 🙂 Siden vi spiser kalkun på julaften har det blitt tradisjon å spise ribbe med tilbehør på nyttårsaften. Stappmette ble det nye året ønsket velkommen fra hver vår horisontale posisjon mens vi så på en av de utallige reprisene av Harry Potter-filmene som har gått hele jula. Det var (takk og pris!) ytterst lite fyrverkeri her i natt, Nairo var småsur og bittelitt stressa akkurat rundt midnatt, ellers tok han livet med ro og sov størsteparten av kvelden.
Etter litt for få timers søvn våknet vi til en nydelig soloppgang i det nye året:
Nå, noen timer senere, har sola forsvunnet bak et tynt skylag, og det kom akkurat en 30-sekunders skur med noe som lignet en blanding mellom regn, hagl og snø.De første månedene av dette året blir veldig rare for oss. Jeg har jo vært superheldig og fått jobb i 6 måneder, noe jeg er ubeskrivelig takknemlig for, og jeg gleder meg til å sette igang! Det få av dere vet er at Eileif også har fått seg jobb for noen måneder! Det gjør at vi kan senke skuldrene enda litt mer og vite at økonomien holder seg på plussiden en stund til. Det negative med denne jobben er at den er på et fiskebruk noen mil på utsiden av Tromsø, noe som gjør at vi antagelig ikke får sett hverandre før han er ferdig med jobben. Men vi gjør så godt vi kan i å se det positive i dette, og håper at vi begge to kan ende med å få faste jobber her i Halden eller omegn i løpet av året. Så om ikke mange dagene setter vi kursen mot Gardermoen, og når jeg kommer hjem derfra blir det til et veldig mye tommere og stillere hus. Godt jeg har jobben å gå til og Nairo til å holde meg med selskap!
Jeg ønsker så inderlig at hver og en av dere får et vidunderlig deilig 2014! At dere blir skånet for sorger og at dere får så mange som mulig av deres drømmer og ønsker i oppfyllelse. At dere og alle deres kjære er friske og glade, og at dere om et år kan se tilbake på et lykkelig 2014.
Del dette på:
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2013
I fjor hadde jeg jo favorittcachekalender her på bloggen. Til min store overraskelse fikk jeg for en liten stund tilbake en kommentar på FB om at noe tilsvarende var savnet i år, utrolig koselig! Siden jeg nesten ikke har cachet i år (kun 127 funn), har det ikke vært noe grunnlag for å lage en ny kalender. Men jeg har allikevel hatt mange gode geocachingopplevelser, og tenkte jeg skulle dele 5 av de med dere i kronologisk rekkefølge.
19. og 26. januar forsøkte Eileif, Nairo og jeg å gå inn til Fridtjof Nansens hotell. Det ligger en lang cachetrail som følger stien inn til “hotellet”, og godt er det ellers hadde vi ikke funnet frem da merkingen av stien er elendig. Den første lørdagen kom vi oss til Sandsjø. Kaldt var det, så det var utrolig godt å tenne bål, grille pølser og drikke kakao.
Den andre lørdagen kom vi oss litt lenger, men stien ble borte for oss og vi valgte derfor å snu. Det var mildere denne dagen, men også mer grått.
Starten på geocachingtrailen finner du på GC39M9C.
24. mars tok vi turen nordover i Østfold for å gå opp til Linnekleppen. En utfordrende tur fordi det var is på stien, men en veldig fin tur og jeg skjønner godt hvorfor denne høyden er et populært turmål. Det var utrolig deilig med noen stråler fra vårsola:
Cachen på Linnekleppen finner du på GCPNG5.19. mai ble for meg to milepæler når det gjelder geocaching. Jeg deltok for første gang på et event, og jeg fant også min første wherigocache. Masse folk på festningen i nydelig vårvær gjorde dette til en stor opplevelse for meg.
Det ligger hauger av andre cacher også på festningen, men wherigo’en finner du på GC4A59F.I slutten av juli dro Nairo og jeg på en liten ferie. Vi hadde flere stopp underveis, blant annet hilste vi på Marte i Lillehammer og det ble selvsagt en del cachestopp også. Hovedmålet for turen var å besøke Heidi i Skjåk. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tittet på hennes innlegg fra turer i deres område og også studert turkart, så jeg følte det nesten som om jeg hadde vært der før da jeg kom dit. Det var flere fine cacher i nydelige omgivelser der, men skal jeg trekke fram kun én cache, må det være det som også ble Heidis første funn:
Cachen finner du på GC1WZA9.Den siste opplevelsen var en hel måned med caching. Utfordringen fra geocachingmiljøet lød: finn minst en cache hver dag i august. Jeg startet med godt mot, men jo lengre ut i august vi kom, jo mer slitsomt og stressende synes jeg hele opplevelsen var. Allikevel er jeg storfornøyd med at jeg klarte å gjennomføre alle 31 dagene, og kjenner jeg meg selv rett er det nok ikke umulig at jeg tar på meg en sånn utfordring nok en gang. Men da tror jeg at en av forutsetningene må være at jeg er i jobb og naturlig skal til mer cacherike områder hver dag. Det ble tatt fler fine cacher denne perioden, blant annet på Saltö.
Men den jeg vil fremheve er GC40ATP.
Det hadde vært veldig moro å høre om deres cacheopplevelser i år! Kanskje du har rundet et magisk antall funn? Kanskje du startet med caching i år og synes alle er spennende? Kanskje du har stått frustrert og ønsket at alle mugglere bare kunne stikke av? Kanskje du har funnet en veldig forseggjort boks? Hva skal til for at du synes et funn har gitt deg noe utenom det vanlige? Og så ønsker jeg dere alle selvsagt et godt 2014-cacheår 🙂
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for det gamle året. Tusen takk for at dere fortsetter å stikke innom her, for alle kommentarer og tilbakemeldinger. Hadde det ikke vært for dere, hadde det blitt utrolig ensomt og kjedelig å blogge! <3
Del dette på:
-
Uke 52 – Ukens utsikt
Så var vi kommet til den siste søndagen dette året, og dermed det siste Ukens utsiktsbildet. Det er fremdeles det jeg vil kalle høststorm her, og ingenting som ligner på vinter og jul. Det er vanskelig å se på bildet, men på jordet lengst bak i bildet har det dannet seg en stor innsjø etter at elva har gått over sine bredder.
Tusen takk til alle som har fulgt med på og kommentert på denne serien av 52 bilder! Dere kan få en oversikt over alle ved å følge taggen Ukens utsikt 2013, og jeg kommer også til å lage en liten video med alle bildene. Er det forresten noen som vet om en nettside hvor jeg kan laste ned musikk til bruk i denne videoen uten å havne i royaltiesproblemer?God søndag!
Del dette på:
-
Vei på tur
Vi bor helt inntil riksvei 22, på et relativt øde område. Noe biltrafikk er det selvsagt, og også en del tømmertransport og selvsagt traktorer og annet utstyr som brukes på gård. Men de er alle ting vi er vant til å både se og høre, så vi legger ikke så veldig merke til det.
Onsdag ettermiddag la Eileif merke til at det var noe uvanlig trafikk på veien “vår”, et par hundre meter fra huset. En mann gikk hit og dit på veien, og han kom i en bil med orange blinkere på taket. Så selvsagt måtte vi ut og sjekke hva som foregikk.
I dag rakk jeg å komme meg ut i dagslys for å ta bilder av det denne mannen holdt på med. Og selv om det ikke er så ille, så synes jeg det er litt skummelt. På det første bildet her står jeg oppe på veien, like ved huset vårt. Bildet er tatt mot Halden sentrum, og på denne strekningen er det normalt 80 km/t:
Som dere ser er det nå nedsatt fart til 50. Litt lengre bak ser dere et trekantskilt, og kanskje dere såvidt det er kan skimte noen kjegler langt der borte?Ved kjeglene ser det slik ut:
Like bak “traktoreggene” på høyre side og langst trærne på venstre side går det en elv (som da selvsagt går under veien). Og det er nok den høye vannføringen i den pluss all nedbøren de siste ukene som har gjort at det ser slik ut her:
Jeg tok turen ned i skråningen også, og der synes det veldig godt at veien er på tur:
Vi håper selvsagt at veien ikke blir stengt. Men hvis den skulle bli det uten at vi rekker å flytte bilen til den andre siden av “raset”, så får vi minst en times kjøring for å komme til sentrum, uansett hvilken omvei vi velger å kjøre (vi har i dag ca 25 minutter til by’n). Nå er det heller ikke mengder med parkeringsmuligheter sånn bortsett fra i noens innkjørsel, men jeg skal love dere at jeg kommer til å banke på dører og spørre pent hvis det skulle bli aktuelt.Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
God jul!
Julestemningen ble ikke med juletreet inn. Men nå er ihvertfall treet på plass, med lys og kuler og stjerne og glitter og alt annet som hører til.
Og med dette vil jeg gjerne ønske hver eneste en av dere en riktig god jul. Uansett hvordan dere skal feire, så håper jeg dere får en fin jul med de dere er glade i rundt dere. Senk skuldrene, nyt dagene, lad batteriene, slapp av og kos dere. Og: ta vare på hverandre!Del dette på:
-
Årets julepynt
Jeg pynter mindre og mindre til jul for hvert år som går. Om det er fordi den evige søken etter julestemningen ikke resulterer i noe eller om det er fordi jeg er mindre og mindre fornøyd med den julepynten jeg har, nei det vet jeg ikke. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av begge deler og kanskje noe annet i tillegg.
Men noe pynt kommer jo opp uansett. Kan jo ikke feire jul i et hus uten pynt! Vinduet i stua (vinduet ut mot treet til fuglene) har blitt riktig så koselig:
Jeg har blitt veldig glad i den type nisse som sitter i front her, har fler varianter. Det hvite huset er jeg også veldig glad i, og også Finsk Lapphund-lykta mi som står i vinduskarmen. Og så mammas røde julehjerter da, de må også være med. De hang på fastelavnsriset da hun var ferdig med de; gode barndomsminner 🙂La dere merke til de bittesmå nissene i vinduskarmen?
De er altså så supersøte der de står og ser ordentlig overrasket ut 🙂De små husene mine må alltid opp. I år har jeg satt de på toppen av den ene bokhylla sammen et større hus som også er en lykt:
På den andre bokhylla står dette:
Til høyre står to små hjerteformer som jeg bruker til telys. De fire nissene er noen av mine favoritter. Surpompen til venstre, den ørlille nissen som er så liten at han nesten ikke er synlig, den store grå er årets nye nisse, og den røde til høyre er den som startet min fascinasjon for denne type nisse. En skjønn liten sak som datteren til ei venninne har laget.På julemarkedet på Gårdsbutiken i år sto det en mann som solgte kasser. Nå høres ikke kasser så veldig spennende ut, men jeg synes de var superfine og skulle gjerne kjøpt med meg fler hjem. Men jeg kjøpte en liten, og den har jeg hengt opp i et hjørne på kjøkkenet. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal ha i den når jula er over, men enn så lenge er det en nisse som får bo der:
Og i år fant jeg igjen de fine klypene mine, de som jeg bruker for å henge opp julekortene jeg får. Yippie! 😀
(De lå rett foran nesa mi i en av julepynteskene som har inndelte rom, så jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke fant de i fjor).Nå er det bare juletreet i morgen igjen, pluss pynting av bordet på julaften. Juletreet står forresten i gangen nå, og det lukter jul. Kanskje julestemningen blir med juletreet inn i stua i morgen?
Del dette på:
-
Uke 51 – Ukens utsikt
En ting er helt sikkert, vi får ikke noen hvit jul i år. Det var meldt storm her i dag tidlig, og det hadde nok Nairo fått med seg, for han vekket meg ved 5-tiden og siden det har han sovet en hel masse og jeg har måttet ta en halvtimes førmiddagslur. Vinden hugger tak i husveggene, det knaker i trærne og småfuglene feilberegner vindmotstanden og bommer på greinene de planlegger å lande på. Fysj, for et vær!
En god 4. advent til dere, håper dere nå har kommet så langt at dere kan senke skuldrene litt og nyte dagene istedenfor å stresse med alt.Del dette på:
