-
11 år siden henting
I dag er det 11 år siden vi hentet Nairo i Malung i Sverige. Føles egentlig som bare et par-tre år siden…samtidig har han jo alltid vært her!
Det var mye soving den første tiden, de følgende to bildene er tatt dagen etter at vi hentet denne lille, vakre pelsdotten. Først sover han i fanget mitt:
Ikke bare nekter han å sove på fanget nå, men hvis han hadde prøvd, hadde han tatt så mye plass at jeg ikke hadde fått gjort stort. Og det hadde vært koselig, det!
Her har han funnet kurven sin, og han sover med åpne øyne:
Han har stort sett lært seg å lukke øynene i voksen alder, men av og til ser vi fortsatt snev av barndommens fakter <3
Det ble en del oppdagelsesferder i hagen, her fra da vi hadde hatt han i 1 uke:
Se som den lille pelsballen springer for å ta igjen Eileif og D! 😀
Her har han vært hos oss i 2-3 uker, og vi hadde hatt besøk som hadde med seg gaver til han:
Lille vakre <3
Det siste bildet er tatt dagen før han fylte 11 år i desember i fjor:
Han ser litt sur ut, men det var nok bare fordi han ville at jeg skulle kaste ball istedenfor å ta bilder 😉
Som jeg har skrevet før, har han blitt en litt gretten, gammel gubbe som har noe å si store deler av dagen, og som ikke kan forstå hvorfor han ikke kan få noe å spise absolutt hele tiden. Men han er uansett hjertet mitt, og det skal ikke mer til enn at han legger seg helt inntil meg i senga en sjelden gang for at jeg smelter totalt og glemmer at han 5 minutter tidligere sutret over ett eller annet. Skjønneste lille pelsløse skapning <3 (som begynner å få litt underull igjen!)
Del dette på:
-
Søte negler
Etter 5 uker med stjernehimmelnegler:
var det på tide med noe litt mer lyst og luftig. Jeg fant et inspirasjonsbilde på Instagram, og Maria naila det (haha, tok du den? 😀 😛 ) som vanlig:
De ble skikkelig søte! Og så synes jeg det er kult med matt overlakk innimellom. Er ikke alt det passer på, men denne gangen var det full klaff!
Den mørke fargen er litt mørkere i virkeligheten enn på bildet, og den tror jeg kan være veldig fin i mange sammenhenger.
Del dette på:
-
Merkelig oppførsel
I går formiddag tok jeg på meg turklærne og tok Nairo med på en kjøretur bort til Prestebakke. Der parkerte vi ute ved hovedveien der grusveien går inn mot Trestikkehuken, og tok så beina fatt innover. Normalt ville jeg nok kjørt helt inn til siste krysset før Trestikkehuken, men veien har blitt bommet.
Vi tuslet avgårde i nydelig vintervær:
Oppe i disse trærne satt det noen fugler som virkelig hadde konsert for oss:
Det gikk i snegletempo. Nairo skulle få lov til å snuse nesten så mye han ville:
Vi kom ned den første bakken, og da kom jeg på at det går en sti inn der som ender opp i lysløypa like bortenfor. En fin liten runde, for da ville Nairo få gått litt på sti også. Vi kom ca 40 meter inn, så snur Nairo og drar meg tilbake i den retningen vi kom fra. Ikke bare sånn “her lukter det godt, så her vil jeg gå”, men på grensen til panikk. Jeg stoppet for å prøve å roe han ned og prøve å finne ut hva som lå bak denne oppførselen, men det klarte jeg ikke. Han tittet/lyttet ikke i noen spesiell retning, hverken dit vi skulle gått eller i noen andre retninger, han bare ville tilbake til grusveien.
Etter å ha roet han litt ned, gikk vi tilbake til grusveien, og da var alt som normalt. Han luktet og koste seg, og viste ikke tegn på redsel eller at han hørte noe i noen retning, så vi tuslet tilbake mot bilen. Ikke langt fra bilen går det en traktorvei som også kan ligne litt på en sti, så jeg forsøkte å gå inn der også, men ikke tale om. Så da kjørte vi hjem igjen.
Jeg aner ikke hva dette kom av, om han hørte eller luktet noe han ikke likte, eller om han rett og slett ikke ville gå på sti i går. Kanskje han har begynt å se dårlig og derfor helst vil gå på plant underlag? Nei, den teorien holder heller ikke helt, for han hopper gjerne opp og ned i grøfta når vi går langs veier og grusveier. Jeg tar gjerne imot forslag som jeg eventuelt kan teste ut for å se om de kan stemme, og om jeg i så fall kan gjøre noe for at det ikke skal skje igjen.
Del dette på:
-
En liten tur til Danmark
Jeg trengte minst 4 cachefunn i går, og fant ut at jeg skulle høre med Raymond om han ville være med til Skriverøya her i Halden. Han hadde vakt og kunne ikke være så langt borte fra jobb, så vi endte med en tur til Danmark istedenfor 😉 Danmark i dette tilfellet er en øy utenfor Larkollen i Moss som er landfast ved lavvann. Det var ikke mange meterne vi måtte gå før havet åpenbarte seg:
Raymond hadde tatt noen av cachene før, jeg hadde aldri vært her tidligere. Så det ble først 2 mysteryer og 1 Earth før vi tuslet ut til øya:
Jeg fikk noen assosiasjoner til Hindens rev, selv om det er noen åpenbare forskjeller også.
På vei over fikk vi selskap av to som helt sikkert ville ha mat av oss:
Og vel over fikk jeg øye på dette lille vidunderet:
Det er ganske fascinerende å titte ordentlig på sånne små skapelser!
Selv om været ikke var det beste med skyer og vind, så var det magisk å være ved havet igjen:
Overlevelsesstrategien til denne busken var åpenbar:
På øya tittet vi først etter en arkivert, men den var ikke å finne. Men det var 1 myst og 1 wherigo, og så bar det tilbake til fastland. Der ble det 1 multi som startet ved rester etter forsvar:
Og sluttet ved en gammel gruve:
Raymond dro videre for å cache mer, jeg skulle dra rett hjem men klarte ikke motstå fristelsen til å bare stikke bortom én cache til, så dagens siste og syvende cache ble en tradisjonell. Ikke dårlig med 3 myster, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi og 1 tradisjonell.
Eileif ble jublende glad da jeg foreslo at jeg kunne kjøpe med meg sushi hjem så han slapp å lage middag etter formiddagsjobbinga, og jeg er jo alltid hoppende glad når jeg får spise sushi:
Fikk for første gang testet ut spisepinnene i metall jeg fikk til jul, litt uvant siden de er glatte og jeg ikke helt har teknikken inne, men de funket som bare dét 🙂
Så må jeg også bare kjapt nevne at jeg i dag, søndag, har 12 års jubileum som geocacher. 12 år siden første funn, 12 år siden galskapen startet. Og selv om det har dabbet litt av de siste par årene, så er det fremdeles det som drar meg ut, og det som gjør at en tur er verdt å gå for meg. Hurra for 12 år, og måtte det bli minst 12 år til!
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.
I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:
Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.
Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:
Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉
Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:
Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.
I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:
Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:
Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!
Så satt vi kursen hjemover:
(Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )
Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.
Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!
I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3
Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:
Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3
Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:
Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!
Del dette på:
-
Jeg er ikke gammel nok til dette
En av ulempene med å huske en del “jubileer”, er at jeg også vet hvor mange år det er siden noe startet og dermed ble noe man kunne “feire” (eller velge å ikke feire). Jeg skulle så inderlig ønske at jeg husket feil på dette jeg jubilerer i dag, men dessverre har jeg bevis for at jeg ikke husker feil. Jeg kan da virkelig ikke være gammel nok til at dette er korrekt???
Se på startdato for B, C1 og T. 1992. Det. Er. Tretti. År. Siden. For det første: Det kan da ikke være sant at det er 30 år siden 1992??? Og for det andre: Jeg er da vitterlig ikke gammel nok til å ha hatt lappen i 30 år???
Og så må jeg bare ta med at jeg ikke aner hvorfor det står 2003 på AM, for jeg tok mopedlappen i 1989. Eller neida, jeg er ikke så gammel at jeg tok lappen på noe som helst i 1989 :p Og ikke tok jeg lappen på S i 1997, jeg har aldri tatt lappen på snøskuter. Det har jeg tydeligvis bare fått med på “kjøpet” en eller annen gang.
Del dette på:
-
Min cachestatistikk for 2021 og mål for 2022
2021 ble i likhet med 2020 ikke helt det noen av oss hadde sett for oss, og få av mine mål ble nådd. Her er innlegget for 2020, nå tar vi en titt på 2021.
Jeg fant totalt 508 cacher. Så få har jeg ikke funnet siden 2016. Allikevel var juli 2021 den nest beste måneden min noensinne, med 124 funn.
Jeg fylte 1 hull i D/T-matrisen, og selv om jeg gjerne skulle fylt flere, så er jeg fornøyd med 1. Er fremdeles avhengig av hjelp for å få fylt de 5 jeg mangler.
Jeg rundet 5000 funn i august, det er jeg kjempefornøyd med! Ved årsskiftet hadde jeg totalt 5178 funn.
Jeg fikk ikke en eneste FTF (hverken alene eller på event) i løpet av 2021, det er supertrist. Men sånn blir det når jeg bor langt unna de fleste cacher som blir publisert, og når det knapt ble avholdt noen eventer i det hele tatt.
Jeg jobber jo med å fylle alle datoer i datomatrisen med minst 10 funn, og i 2021 fikk jeg fylt 34 dager:
34 dager virker kanskje ikke som mye, men med tanke på at jeg bare cacher på lørdager (og det er jo sånn ca 52 lørdager pr år) og på helligdager og i ferier, så er jeg veldig fornøyd med 34 “ferdige” datoer.
I 2021 som i 2020 var det nesten 900 funn på mine cacher, det er fremdeles helt surrealistisk!
Badges på project-gc så slik ut ved slutten av 2021:
1 diamant mer (8 totalt), 1 smaragd mindre (1 totalt), 2 flere safirer (5 totalt), 2 flere rubiner (10 totalt). Safiren for Low Altitude Cacher er ikke reell, det har med kartene på project-gc å gjøre såvidt jeg forstår. I tillegg har jeg kommet opp på det høyeste beltet tilgjengelig, jeg synes det nesten var litt for lett.
Nådde jeg målene mine for 2021?
Jeg fylte ikke D/T-matrisen. Jeg fylte ikke Jasmer (utleggsmåned-matrisen), der mangler jeg nå 50 måneder. Ting kom ikke tilbake til normalen, så jeg fikk ikke cachet noe særlig mer sammen med cachevenner. Og jeg kom ikke opp i et snitt på minst 50 funn pr måned, snittet mitt ble 42. Men jeg fikk som sagt fylt 34 dager i datomatrisen.Mål for 2022:
Nei, jeg setter meg ikke noen spesielle mål for 2022, erfaringen fra i fjor gjør at jeg ikke gidder å gi meg selv noen skuffelser. Men jeg har noen ønsker:
Fylle flere datoer med minst 10 funn.
Få fylt en måned eller to i Jasmer.
Få fylt 1 hull i D/T-matrisen.
Få 1 FTF.
En matrise jeg egentlig aldri har tittet på er Funn etter utleggsdato. Der mangler jeg kun 5 datoer, så det kunne vært moro å fylle deler av eller hele den matrisen.
Så er det alltid moro å få noen flere edelstener i badgene, men det er ikke noe jeg går aktivt inn for, de blir bare en konsekvens av de funnene jeg tar uansett.
Ta flere Challenge-cacher. Jeg drar aldri ut for å lete etter de uten å ha oppfylt kriteriet (jeg “noter” aldri), men jeg vet det er flere i Østfold som jeg absolutt kvalifiserer for.Del dette på:
-
Topp geocachingopplevelser i 2021
Noen sier at de foretrekker kvalitet fremfor kvantitet når det kommer til cacher. Jeg er ja takk begge deler, jeg liker både enkle og kjappe funn, og fine turer og spesielle cacher. De opplevelsene i 2021 som jeg vil trekke frem i denne oppsummeringen er en blanding av alt, og jeg håper dere finner noe her som dere har lyst til å prøve dere på. Link til cachebeskrivelsen er i overskriften for hver cache.
Gunnarstorp gravfelt:
Denne dagen føltes som en vårdag selv om det var i januar, og jeg tok turen til Gunnarstorp gravfelt:
De fleste gravfelt og helleristninger er spennende steder, og Gunnarstorp byr på flere forskjellige typer cacher. Den jeg linker til her er bare et eksempel.
Hesteøyhuken:
Ikke en cache jeg noen sinne trodde at jeg kom til å logge, men da Raymond spurte om jeg ville være med på isen, klarte jeg, etter å ha gått noen runder med meg selv, å si ja. Jeg synes det er dritskummelt å gå på islagte vann, og var hele tiden klar til å si nei, men jeg klarte det! Og sånne opplevelser setter spor nok til å ville ta de med i topp-lista:
Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å fortsette å prøve meg på cacher man må gå over vann for å ta 😉
Glengshølen:
Nok en dag med alenecaching, denne gangen i Sarpsborg. En nydelig vinterdag hvor jeg koste meg fra ende til annen, både med cachingen og med å titte på alle som var ute og nøt det fine været. Denne cachen er en av de bedre, men det er flere bra i området:
Jeløya:
I mai tok jeg meg en alenedag til Jeløya i Moss. Nå var det skikkelig vårvær, jeg fikk gå ved havet, jeg fikk gå i det tempoet leggen min tålte, alt var bare helt strålende:
Cachen jeg linker til er til og med en Earthcache, det sier litt om hvor bra jeg hadde det den dagen, for Earther er skumle! 😀 Men det er veldig mye mer å ta av på Jeløya enn bare denne Earth’en!
Helt korka:
På en varm sommerdag tok jeg meg en kjøretur til Aremark. Denne cachen har jeg tatt før, men den versjonen ble arkivert. Derfor var det bare å gyve løs på den én gang til, og det tok sin tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg holdt på:
Denne cachen er verdt både tid og frustrasjon og favorittpoeng!
Fredrikstad bibliotek:
Lisa og jeg fikk tatt oss én cachetur sammen i sommer, og hele dagen i seg selv skulle ha vært med i denne oversikten over topp cacheopplevelser. Husker fremdeles veldig godt følelsen av å komme hjem til noe trygt og godt når vi kom oss på tur sammen for første gang på halvannet år <3
Cachen jeg drar frem for å representere dagen er strålende og enestående selv uten godt selskap, nemlig Fredrikstad bibliotek:
En helt unik letterbox som i skrivende stund har 71 % favorittpoeng, den hadde fortjent 100 %.
Litt Enkelt Vel Egentlig Lurt:
Jeg er ikke så veldig glad i Field Puzzle cacher. Når jeg først har funnet en boks, har jeg ikke lyst til å måtte hverken kjempe eller gruble for å få tak i loggboka. MEN! Når jeg klarer å løse en Field Puzzle, blir jeg så himla glad! Og når man får dele sånne opplevelser med en god cachekompis, ja da blir gleden ekstra stor! Ikke noe bilde, vil ikke spoile noe. Men D/T-ratingen på denne tilsier at alle burde prøve 🙂Nesparken og 5000 funn:
Endelig var det tid for event igjen, og jeg visste at jeg kom til å runde 5000 funn denne dagen:
Raymond og Lisa var ute på flest-mulig-cachetyper-på-én-dag-mission, jeg møtte opp i Nesparken uten en spesifikk plan, men med god hjelp av flere av de andre cacherne som var på CITO denne dagen, kom jeg i mål og kunne logge GC8NEAT som nummer 5000. Den cachen er en locationless publisert av HQ, cachen jeg linker til er en av de som ligger fast i Nesparken. Jeg har prøvd å løse den selv, men kom ikke helt i mål på egen hånd. Med flere titalls andre cachere i nærheten var det enkelt å finne boksen 🙂
5000 cacher er ganske surrealistisk. Det er mange bokser/virtuelle/earth’er/lab’er!Feltspatgruva i Råde:
Raymond ville ta en arkivert cache hvor vi kom til å passere Feltspatgruva både på vei innover og tilbake. Det var Earthcachehelg, og når det så ligger en Earthcache ved gruva, var det bare for meg å bli med til dette veldig spennende stedet:
Det er sånne steder som får meg til å bli enda mer glad i geocaching, for jeg hadde mest sannsynlig aldri kommet meg dit uten cachingen. Tenk så mange sånne steder man får se bare på grunn av en boks eller en oppgave!
Fossum brogalleri:
Hit dro jeg i november, hovedsakelig for å få en haug med funn. 3 runder med lab-cacher tok meg et godt stykke på vei, og 5 av lab-cachene lå ved Fossum bro. Jeg hadde aldri hørt om et brogalleri før og ante ikke hva som ventet meg, så overraskelsen var både stor og god:
Et veldig spennende sted som jeg har lyst til å se igjen, men da med lommelykt og selskap 🙂
Det var topp 10 cacheopplevelser for 2021. Hva 2022 bringer på cachefronten er umulig å si, men jeg håper jeg om et år skal ha like store problemer som nå og tidligere år med å velge ut et fåtall å ta med i tilsvarende oversikt.
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
-
Desember 2021
Siste månedsoppsummering for dette året. 2021 ble omtrent like rart som 2020, og jeg klarer ikke fatte og begripe at vi har levd i en pandemi i 21 måneder. Det var jo bare her om dagen at Erna stengte ned landet! Samtidig har man jo kommet inn i noe som kan ligne en ny normal, hvor det er naturlig å holde avstand, og man ser ikke rart på folk med munnbind.
Månedens høydepunkt:
Først var det juleshoppingturen sammen S og C:
Alltid utrolig koselig å tilbringe tid sammen med disse to, og nei, det vokser ikke ei plante opp av hodet mitt 😀
Så var det å få feiret julaften sammen med mamma:
Akkurat i år ble det ekstra spesielt <3
Månedens bok:
Det er fryktelig lenge siden jeg leste noe av en av mine favorittforfattere, John Grisham, men i desember leste jeg ferdig Camino Island:
Jeg har vært stor fan av John Grisham i mange år. Dette er langt fra en av hans beste bøker. Ikke misforstå, jeg liker skrivemåten og alt som driver boka fremover, men det er knapt så denne kan kalles krim. Mangler skikkelig spenning, og det blir litt for mange skurker til at jeg klarer å holde skikkelig styr på de.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Lillegutt fylte 11 år i begynnelsen av måneden:
Pelsmessig ser han nå ut som en mellomting mellom ei tispe etter et valpekull og en unghund som har kastet valpepelsen men ikke fått full voksenpels. Jeg vet ikke om jeg synes at det gjør at han ser yngre eller eldre ut, men han er i fin form ellers, så jeg prøver å ikke være veldig bekymret. Mammas lille vakre er han uansett <3
Månedens geocaching:
Har ikke blitt mye caching i desember, men jeg hadde fin utsikt imens jeg fikk gjort om en DNF til et smilefjes:
Månedens strikketøy:
Her må jeg skuffe dere, for jeg har strikket så lite i desember at det ikke er verdt å ta noe ekstra bilde av. Jeg så for meg at jeg skulle strikke mye i romjula, men når jeg først har sittet i sofaen og tittet på tv (som jo er strikketid for meg), så har jeg villet ha fullt fokus på filmene. Godt jeg ikke har det travelt med det jeg strikker på!Månedens naturbilde:
Vi fikk et par dager med skikkelig snø i romjula, og selv om det er fryktelig upraktisk med snø, så er det veldig vakkert. Her fra en liten gåtur på Risum om onsdag:
Så vil jeg bare takke dere alle for det gamle året, for at dere stikker innom og leser stort og smått om hva som skjer i min lille verden. Håper 2022 vil vise seg fra sin aller beste side for oss alle sammen! <3
Del dette på:
