• Halvannet år siden sist

    På grunn av denne hersens pandemien, så er det i dag 1 år, 6 måneder og 3 dager siden sist Lisa og jeg cachet sammen. Men i dag fikk vi brutt den elendige streaken! Ved hjelp av en negativ hurtigtest kom Lisa seg over grensa, og vi hadde planlagt å gjøre Kråkerøy og Fredrikstad utrygt. Om det var så mange som ble redde for oss skal være usagt, men vi hadde det ihvertfall moro, og det var som å komme hjem til noe kjent og trygt og godt å cache med henne igjen. Skravla gikk uavbrutt, det var kort mellom latterkulene og det ble 25 funn på meg (23 tradisjonelle, 1 mystery og 1 letterbox) og 29 funn på Lisa da hun tok 4 jeg hadde funnet tidligere.

    Vi fikk en del regnbyger, men heldigvis kom de verste skurene imens vi satt i bilen. Men bortsett fra gremlins er det vel få som tar skade av regn, heller ikke vi:

    Det ble mye park&grabs og andre det var kort å gå til i dag, og dermed ikke så mange bilder. Men en fin gapahuk må jeg alltid ta bilde av:

    Vi tok en god del kyststien-cacher av de som ligger nært vei og parkeringsplass, og når man får en sånn utsikt, gjør det ikke noe at man ikke har gått langt til cachen:

    SÅÅÅ fornøyde med å være på tur sammen igjen!

    Vi bråbestemte oss for å ta letterboxen Biblioteket, og det angret vi ikke på ett eneste sekund. Ikke bare var det en vakker bygning:

    Men oppgaven var både lett og bra laget, og cachen var også helt fantastisk. Sånt fortjener favorittpoeng, og sånt smiler vi av:

    Det ble et par stopp til da vi gikk en omvei tilbake til bilen, ett av stoppene var ved Tollbodparken. Fine bygninger her også, og stilige “hobbit-dører”:

    Det ble middag på Chang Cheng før vi kjørte til Østfoldhallen der Lisa hadde et ærend. Og der ble også dagens siste cache funnet. Jeg dro hjemmefra ca kl. 0830 og var hjemme igjen ca kl. 1815. Nesten 10 timer på veien, men det føltes som 2. Åh, som jeg har kost meg i dag! <3

    Comments Off on Halvannet år siden sist
  • Nairo er kunstner

    Jeg tilbringer litt vel mye tid på TikTok. Ikke for å legge ut noe selv, men bare for å glane på alt fra merkelige historier til snille mennesker til veldig mye å le av. Og litt inspirasjon til ditt og datt, og nettopp dét gjorde at Nairo i går fikk prøve seg som kunstner. Dette er det du trenger hvis du vil at din hund skal få prøve seg:

    Lerret av valgfri størrelse. Ziplock-pose som lerretet passer nedi, husk å ta dybden på lerretet og åpningen på posen med i betraktning. Maling. Leverpostei eller noe annet smørbart som din hund liker godt. Papplate som underlag.

    Smør leverpostei på utsiden av ziplock-posen, nok til å dekke størrelsen på lerretet:

    Ha maling på lerretet, jeg brukte koboltblå, sølv og hvitt:

    Jeg brukte acrylmaling og har tatt på altfor mye.

    Legg lerretet inni posen, under der du har hatt på leverpostei, lukk igjen posen og la hunden slikke i seg leverposteien:

    Skulle jeg gjort dette en gang til, så er det to ting jeg skulle gjort litt annerledes før jeg slapp til Nairo. Jeg skulle ha trykket posen ned på malingen først, for han slikket så forsiktig at det var mye maling han ikke fikk beveget noe særlig på. Og jeg skulle ha holdt posen mer fast rundt lerretet for å stramme opp litt. Finnes sikkert andre måter å løse dette på, bare pass på at posen ikke ryker, er lite gunstig at hunden får i seg maling…

    Da det var tomt for leverpostei, klippet jeg opp posen på tre sider rundt lerretet, og så brettet jeg opp den delen av posen som hadde vært i kontakt med malingen. Siden jeg hadde brukt altfor mye maling, gjorde dette at jeg fikk noen “topper” i malingen som ikke ville vært der hvis Nairo hadde gjort all jobben selv. MEN! Nairo har vært kunstner, og jeg ville nok vært fornøyd uansett! Slik ble det:

    Jeg er ikke noen kunstkjenner, og jeg liker ikke surrealistisk kunst, men jeg synes dette ble kult, jeg! Det skal ihvertfall signeres og dateres (det får jeg ta meg av 😉 ) og opp på veggen så snart det har tørket helt.

    Comments Off on Nairo er kunstner
  • Nye turklær

    Jeg har vel egentlig alt jeg trenger av turklær, ihvertfall til den type turer jeg driver med. Det eneste jeg forsåvidt mangler, er en shorts til, da jeg bare har én turshorts som passer (den andre har blitt for liten, gitt…). Men det er jo ikke noe problem å vaske innimellom turer, jeg er jo ikke ute hver dag.

    Mesteparten av turklærne mine kommer fra Revolution Race. Jeg hadde ikke hørt om dette merket før jeg ble kjent med Lisa, men jeg fant fort ut at det var bra klær til en ganske rimelig penge, og jeg har hatt bukser, shorts og jakke derfra i et par-tre år nå.

    For meg er det ganske naturlig å følge bedrifter jeg liker i sosiale medier, og Revolution Race er ikke noe unntak. Ganske hyppig har de konkurranser på Facebook-sidene sine, og jeg deltar gjerne, men uten noen som helst forhåpning om å vinne. Men tror dere ikke at jeg ble plukket ut som vinner av en konkurranse om mandag? Jeg ble helt sjokkert! Og ikke nok med det, jeg fikk velge antrekk helt selv! Først tenkte jeg å ta den samme buksa som jeg har fra før, Norwand Pro Pants. Men det er et knapt år siden jeg kjøpte to av de buksene (de var på tilbud), så det ville bare være dumt. Derfor valgte jeg GP Pants i Teal Zebra:

    (den er ikke mørkere øverst, det er skygge fra taket)

    Kul, ikke sant? 😀 Fargen passer perfekt til jakka jeg har hatt en stund, og den funker bra med rosa også. Og så er det litt moro å velge noe uventet, selv om det teknisk sett er Eileif som valgte denne (jeg hadde funnet frem 4-5 bukser/farger jeg likte, han bestemte). Det fine med denne modellen er at den har noe høyere liv enn det andre buksa jeg har, og jeg er veldig glad i høye liv!

    Så fant jeg ut at jeg ikke har noe fleece fra Revolution Race, så jeg fant frem til noen jakker jeg likte (MÅ være jakke, og MÅ ha lommer med glidelås). Eileif valgte denne av de jeg hadde plukket ut:

    Illusion Hoodie i fargen lavendel. Passer ikke sammen med buksa, men det var heller aldri meningen. Glatt overflate på utsiden, fleece på innsiden. To sidelommer og en liten brystlomme utenpå. Ekstra lange mansjetter med tommelhull. Helt nydelig!

    Og sånn bare for å ha sagt det: jeg bestilte mandag kveld, og allerede onsdag kveld fikk jeg hentemelding fra posten. Kjapt levert!

    Så fort jeg gidder, skal jeg ta en aldri så liten opprydding i kottet der vi har turklær, for nå er det rimelig fullt der. Kanskje jeg skal google “hvordan brette/rulle fleecejakker” for å få mest mulig plass? 😉

  • Kjørecachetur

    Siden Eileif og jeg ikke har ferie sammen i år, har vi måttet utnytte de to friukene han har hatt i min ferie. Så i går tok vi oss en kjøretur, fordi Eileif liker å kjøre tur og jeg liker å cache på kjøreturer 😉 Vi satt kursen nordover, gjennom Aremark og videre opp til Aurskog-Høland-traktene, før vi snudde og kjørte en annen vei ned til Ørje og så hjem. Og det ble ikke mindre enn 28 funn totalt, flere enn jeg har tatt på én dag på veldig lenge.

    Den første stoppen var ved Klund kapell:

    Det ble en hel del stopp ved små rasteplasser, noen av de hadde finere utsikt enn andre:

    En del av cachene vi tok krevde egentlig hjelpemiddel i form av fiskestang. Vi har ikke fiskestang, men det går heldigvis an å bruke naturen. Og byr ikke naturen på noe som er langt nok, er det bare å bli kreativ:

    Innretningen var litt ustabil, men fungerte som ei kule allikevel 😀

    Etter å ha funnet en cache ved ei bru, fant Eileif ut at han skulle bedrive øyhopping:

    Hadde vært litt kult om han ramlet uti, men jeg må vel være glad for at han holdt seg tørr :p

    Ved Aurskog-Høland bygdetun var det en tradisjonell og en lab-runde. Den tradisjonelle fant vi ikke, men jeg fikk en fin rundtur ved hjelp av lab-runden:

    Og vi fant også bonusen.

    Cachen ved Søndre Høland kirke ble også funnet:

    Klokka begynte å bli såpass mye at vi satt kursen mot Basmo festning som siste stopp for dagen. Der var det 2 tradisjonelle, en lab-runde og bonus. På lab-runden klarte vi ikke å finne svaret på spørsmål 2, så da “mistet” jeg 5 funn (4 lab’er og bonusen). Men vi fant begge de to tradisjonelle. Og selv om jeg kanskje ikke fikk noen festningsfølelse her, så var det et fint fort:

    Nairo var med, selvfølgelig, men vi holdt han inne i 17 grader i bilen mest mulig, det var varmt i går! Men han fikk luftet seg flere ganger, vasset litt og kost seg med masse nye lukter alle stedene han var med ut. Og han har vært sløv i dag, så jeg tror det tok på litt å se så mye nytt.

  • Kjærestetur til Personal Shopper

    Utrolig nok fikk jeg Eileif med meg til personal shopper på Ski storsenter i går! Ikke bare for at jeg skulle handle, men også for at han skulle handle! Han imponerer meg stadig, den mannen min <3

    Jeg hadde time først, og etter å ha fortalt Siv hva jeg var på jakt etter, gikk Eileif og jeg en runde på senteret imens Siv plukket klær. Min første stopp var å kjøpe noen nye BH’er på Change, det ble 3 vanlige og 1 sportsBH. Så tilbake til Siv, og nå kommer det (som vanlig) et skikkelig bildedryss.

    Jeg har alltid trodd at capribukser vil gjøre at jeg ser kortere ut, men Siv klarte å overtale meg, derfor ble disse med hjem:

    Capribukser fra KappAhl. Blusen kjøpte jeg ikke.

    Her en bluse fra Zavanna som heller ikke ble kjøpt:

    Så en utrolig sval og deilig topp fra Zavanna som jeg kjøpte:

    Nok en topp fra Zavanna som jeg kjøpte:

    Jeg ser på bildet at den er en bitteliten smule gjennomsiktig, så jeg bør kanskje ha en singlet under…

    Det er tydelig at jeg liker tingene Zavanna har, for denne blusen derfra kjøpte jeg også:

    Siv prøver alltid å pushe meg litt utenfor komfortsonen min, og denne blusen var virkelig et forsøk på det:

    Jeg vet ikke hvor den er fra, for den ble ikke med meg hjem. Den ble rett og slett litt for mye for meg.

    Men denne blusen i en lin-kvalitet fra Haust ble med hjem:

    Og siden dette er en veldig utypisk farge for meg, føler jeg at den var et steg på utsiden av komfortsonen 🙂

    Både denne røde toppen uten ermer og den kortermede blusen er fra KappAhl, og jeg kjøpte begge:

    Jeg ba Siv om å finne noen skjørt, og hun kunne vel ikke truffet bedre enn det hun gjorde med dette antrekket:

    Både t-skjorta og skjørtet er fra Byoung, og siden det er så mange farger i skjørtet, passer det også perfekt sammen med flere av overdelene, både de jeg kjøpte i går og mange jeg har fra før.

    Så en bluse og et olaskjørt fra Zavanna som også ble med hjem:

    Jeg ville også prøve å finne noen lette sommerkjoler, og Siv gjorde virkelig et godt forsøk. Men ingen av de ble med hjem, jeg er helt klart mer komfortabel i skjørt og topp enn i kjoler. Viser bare noen av de jeg prøvde.

    Kjole fra Zavanna:

    Nok en kjole fra Zavanna:

    Den likte jeg kjempegodt, men den satt ikke pent i ryggen min, pluss at den var bittelitt for lang for meg.

    Denne olakjolen vet jeg ikke hvor er fra, men den hadde blitt med hjem hvis den ikke hadde vært for trang over brystet:

    Det ble mye penger, men det ble også mange plagg. Dette var første gang jeg var hos Siv på sommeren, så det var sårt trengte sommerplagg, og jeg er strålende fornøyd.

    Det var jo første gang Eileif skulle til Siv, så de tok en prat med en gang jeg hadde betalt. Eileif sa hva han kunne tenke seg, og det var egentlig litt av alt. T-skjorter, olabukser, shorts. Så fikk vi halvannen times pause så både vi og Siv kunne få spist, og Siv kunne få plukket klær. Vår lunsj var dette:

    Omelett med ost og skinke på Eileif, kylling- og baconsalat til meg. Nam!

    Vi tok et par runder rundt på senteret, og så var det Eileifs tur. Blå chinos fra Vic ble med hjem:

    Og lyse chinos, også fra Vic, ble også med hjem:

    Resten av klærne kjøpte han (bortsett fra ei jakke som det kommer bilde av litt lengre ned, den vet jeg ikke hvor er fra), og resten av klærne er fra Boys of Europe.

    Olashorts:

    Han ville ha piratbukser også, men han har det samme problemet som meg, at det meste av klær som stopper midt på leggen gjør at vi ser korte ut, så piratbukser ble det ikke.

    Her er olabukser, blå t-skjorte og linskjorte:

    Her er jakka som ikke ble med hjem:

    Jeg synes snittet på jakka var veldig stilig på han, men den er litt for lang til at den funker på han.

    Lys strikkagenser:

    Blå strikkagenser:

    Og korall collegegenser:

    Han kjøpte flere t-skjorter enn det jeg har vist her, og også 2 piké-trøyer. Også han brukte veldig mye penger, men fikk også veldig mange plagg for pengene.

    Jeg var veldig spent etterpå om hva han synes om opplevelsen. Han, i likhet med meg, er ikke noe glad i å handle klær, så dette var den beste måten han noen sinne har handlet på, sa han. Og jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg har sagt det før, og jeg kommer til å gjenta det mange ganger til: Ta turen til Siv på Ski storsenter!

  • Turister i Gamlebyen

    S og jeg hadde lyst til å tilbringe en dag sammen i løpet av ferien, og i dag fikk vi det til. Vi fant ut at vi for enkelhetens skyld skulle dra til Gamlebyen i Fredrikstad, og for meg var det helt strålende siden jeg bare har vært der og cachet tidligere, og dermed ikke fått sett ordentlig hva de har å by på der. Sånt som markedet er vel bare på lørdager, men det var nok butikker og andre steder åpent til å holde oss sysselsatte allikevel.

    Måtte bare ta bilde av denne utrolig vakre klaserosen:

    Jeg skulle så ønske jeg gadd å holde hagen i god nok stand til å ha flere rosebusker…

    Vi satt i sola (og litt i skyggen) og skravlet:

    Vi tittet i butikker, vi handlet bittelitt i noen butikker (jeg kjøpte blant annet et skilt det står “A man’s gotta do what a man’s gotta do – his wife will tell him what that is!”, Eileif synes det var rasende festlig!), og vi spiste lunsj på Mormors kafe:

    Vi fortsatte med å titte på utstillinger og i gallerier, og vi var innom museet. Der kom vi over denne informasjonen:

    Greit å ta vare på, så kanskje jeg får brukt for den en eller annen gang 😉

    Ikke bare har Gamlebyen små og koselige hus, de har også noen imponerende bygninger bare man gidder å titte etter. Se bare her:

    Vi skravlet oss tilbake til bilen, hele veien hjem, og enda litt til, før jeg kom meg hjem, 7 timer etter at jeg dro. Vi sier etter hver gang vi har en sånn type utflukt at dette må vi gjøre oftere, men vi er sabla dårlige på å få det til. Derfor er det ekstra hyggelig når det skjer, og jeg har virkelig fått ladet batteriene i dag og storkost meg. Tusen takk for en herlig dag, S!

    Comments Off on Turister i Gamlebyen
  • Event og litt caching på Kråkerøy

    I dag hadde foreningen Geocaching Østfold event med påfølgende tur på Kråkerøy i Fredrikstad. Leggen min har blitt litt verre etter turen på Sauøya om fredag, så jeg bestemte meg for å dra på eventet og så ta noen cacher på egen hånd, istedenfor å bli med på fellesturen. Da slapp jeg å i så fall måtte avbryte turen midt i, og kan heller la den ligge til jeg stoler mer på leggen.

    Som alltid var det veldig koselig på event, det er godt at den lange pausen uten eventer er forbi, og jeg håper ikke det blir stengt ned så mye igjen at det blir nok en pause. Etter en halvtime med skravling gikk de fleste videre på tur, noen dro hjem, jeg tuslet litt hit og dit for å finne cacher (trengte 6 funn i dag).

    Kyststien går her ute, og det var godt med skilter:

    Så tuslet jeg i motsatt retning for å finne 3 cacher langs en sti. Og det er nydelige stier her ute, litt sånn typisk nært sjøen:

    Da jeg var ferdig med 2 av de 3, oppdager jeg at den tredje var klatrecache. Da var jeg så nært at jeg tenkte shit au, jeg prøver. Nærmer meg nullpunktet og titter etter rett tre, og får øye på denne:

    Ja, jeg vet det er uklart bilde, men jeg ville ikke gå nærmere. Koselig var det uansett! Og heldigvis var det ikke det treet jeg skulle opp i. Det fikk jeg øye på like etterpå, og hadde jeg vært høyere, hadde jeg nok kanskje sluppet å klatre. Men treet så bra nok ut til å klatre i for meg, så jeg tok en sjanse. La fra meg GPS, mobil og briller på bakken, og kom meg opp:

    (cachen er synlig på bildet).

    Høyden var ikke så ille akkurat her, men det som bød på problemer var at jeg ikke hadde noe å holde meg fast i imens jeg tok ut loggen, jeg måtte stole på fotfestet og det at jeg lente meg litt fremover på en grein. Men det gikk fint, jeg kom meg helskinnet ned og jeg møtte ikke på noen edderkopper. Litt stolt av meg selv!

    Ruslet tilbake til bilen, da var ikke leggen og foten noe særlig fornøyde, så det var greit at jeg ikke ble med på tur. Kjørte en sidevei tilbake mot sentrum og fikk logget en cache jeg ikke fant sist jeg var der. Da jeg kom inn mot domkirken, kom jeg på at det er en cache like ved som jeg ikke rakk opp til sist. Nå fikk jeg parkert like ved og tatt med meg et hjelpemiddel, så nå ble den cachen en smiley også. 8 funn i dag, 2 mer enn det jeg trengte. Veldig fornøyd!

    Comments Off on Event og litt caching på Kråkerøy
  • Aremark i går, Halden sentrum i dag

    Jeg har jo et langtidsmål om å ha minst 10 funn på alle årets kalenderdager, og siden jeg stort sett bare cacher i helger, ferier og på helligdager, prøver jeg å benytte muligheten til å “fylle” datoer når den byr seg. I går trengte jeg 7 funn, så jeg la i vei mot Aremark. Det er noen cacher der jeg ikke har tatt, pluss at det kom en lab-cache i Strømsfoss for ikke mange dagene siden, så Aremark var et godt valg.

    Jeg startet med å kjøre direkte til Bjørkebekk, og så ta av videre nordover. På den veien har en tidligere favorittcache gjenoppstått, og den ville jeg ta. Vet ikke om jeg skal kalle den for en field puzzle, men det tok ihvertfall sin tid. Første gang jeg tok cachen var sammen med Lisa, nå brukte jeg minst dobbelt så lang tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg jobbet:

    Til slutt fant jeg loggen, og da dro jeg rett opp til slusene i Strømsfoss og tok lab-runden der. Er ganske vakkert der også:

    Det var altfor varmt i går, så jeg gikk inn for å gjøre minst mulig annet enn å ta cacher, men litt bilder ble det jo underveis. Her av mølla, som rommer både galleri og museum:

    Bonus ble funnet, og jeg kjørte vestsia sørover og fikk tatt en kjapp park&grab der, før siste stopp nesten i Tistedal. Det var litt lengre å gå til den enn jeg hadde sett for meg, men jeg kreperte ikke i varmen heldigvis. 9 funn i går, strålende fornøyd.

    I dag trengte jeg 4 funn, og igjen ville jeg ikke gjøre noe stort ut av det på grunn av varmen. Kjørte ganske tidlig til byen, parkerte ved Thon hotell og tuslet i retning Sauøya. Eileif og jeg var der for mange år siden og tok alle cachene bortsett fra en klatrecache (som jeg ennå ikke har tatt). Etter det er det noen cacher som har blitt arkivert og to nye har kommet, og de var deler av dagens mål. Helt i starten på turen har man denne utsikten mot festningen og indre havn:

    Det har blitt anlagt en skikkelig turvei her siden sist:

    Og det er vel og bra at flere skal ha mulighet til å komme seg ut til badeplassen, men det er så H I M L A bratt her! Pust og pes, altså! Og så var jeg et øyeblikk redd for at jeg ikke skulle komme videre, men det gikk heldigvis bra:

    😉

    Tok den ytterste cachen først, og satt meg så ned for en aldri så liten hvil i varmen. Ble sittende og tenke over hvor fint det ser ut å bo der på andre siden av sundet:

    3 fine bålplasser er det her:

    Og titter man godt etter, kan man se båtplassene i Eskeviken og festningen herfra også, dette er jo innseilingen til Halden:

    Jeg er jo ingen badeengel, men fant ut at dette var en like god tid som noen annen til å ihvertfall la føttene bade. Nydelig i vannet helt på grunna! Steinbunn i vannet, ikke veldig godt å gå på. Og akkurat imens jeg sto der kom en båt som skulle inn mot byen, og da fikk jeg noen bølger:

    Litt sånn barnslig glede over sjøsprøyten som spruta helt opp på shortsbeina <3

    Tok den andre cachen på vei tilbake mot bilen, og idet jeg hadde logget den kom det to personer gående utover. Det viste seg at den ene var en kollega som akkurat har gått av med pensjon, så vi fikk en koselig prat. Ikke veldig lenge etter møtte jeg en bobilturist med sin 4 måneder gamle mellompuddelvalp, vi ble vel stående en halvtimes tid og skravle om alt fra hunder til turstier til konserter til covid-19, nok en koselig prat!

    Jeg har på to do-lista mi for ferien at jeg skal spise en softis, og etter den kraftanstrengelsen det var å gå på Sauøya, fant jeg ut at dette var rett tid. Kjørte til torvet, tok med meg softisen ned på havna og forsøkte å kose meg:

    (skogen dere skimter bak til høyre i bildet er Sauøya).

    Og det er ikke det at jeg ikke liker softis, for det gjør jeg. Men det er så fryktelig klinete! Så det var ikke mye som ble spist, og jeg la igjen dammer av softis på trappa der jeg satt. Jeg oppdaget til og med at jeg hadde softis ved kragebeinet da jeg kom hjem 😀

    Men jeg hadde jo 2 funn igjen å ta for å få fylt denne dagen, og da dro jeg til Os allé for å ta 2 av lab’ene i runden der. Den første var oppe ved Skomagerslottet:

    Fontenen og trappa i forgrunnen tilhører ikke boligen, men er en del av parken jeg tar bildet fra. Første lab gikk fint, og her er et bilde fra toppen av trappa og nedover Os allé, det vil si i motsatt retning til det jeg står på bildet over:

    Det høye huset nederst til høyre i alléen, det dere ser et sort tak på, er den ene skolen jeg jobber på, den bygningen vi flyttet fra for 2 år siden og fremdeles venter på at skal bli renovert og få tilbygg.

    Neste lab gikk også fint, og da dro jeg hjemover. Liker ikke sånn egentlig å ikke fullføre en lab-runde med det samme, men jeg mangler 3 funn til mandag, så da kan jeg ta de siste 3 i denne runden etter en tur på jobb. Så sånn sett passet det perfekt!

  • Frøne i Rakkestadfjella

    Det ligger en aldri så liten cachetrail med 12 cacher ved Frøne i Rakkestadfjella, og dit tok Raymond og jeg turen i dag. På en av de varmeste dagene så langt i sommer. Kanskje ikke fornuftig, men veldig koselig! Jeg fikk meg en kjapp stopp på vei dit, og etter å ha ventet litt siden jeg var tidlig ute, var det bare å rusle avgårde.

    Skilt var det godt med:

    Det bygges en ny DNT-hytte her, eller det er rettere sagt en restaurering/oppgradering av en gammel husmannsplass:

    Planlagt åpning er til høsten.

    Et stykke inn langs stien bygges det en ny utedo:

    Den gamle kan skimtes bak til venstre. Joda, det er absolutt en bra oppgradering, men den nye står helt inntil stien/veien, og det er vel ikke spesielt fornuftig?

    Vi tok en aldri så liten avstikker utom en liten øy, og der sto denne torvgammen:

    Og enda litt lengre inn var det en demning:

    Jeg måtte ha mine sedvanlige pauser både titt og ofte, så det gikk ikke fort. Men cachene ble funnet uten de store problemene, og selv om det var varmt, så var det koselig å gå langs vannet. Der luftet det bittelitt, og det hjalp så absolutt!

    Helt i den øverste enden av trailen var det en gapahuk som jeg fikk meg en pause i, og her er litt av utsikten:

    Raymond så også hoppende fisk her inne, men husk å kjøpe fiskekort hvis du har tenkt å prøve lykken! Det er forøvrig også en “veiavgift” på kr. 40,- for å kjøre inn til parkeringsplassen. Skal du betale kontant, er det litt vanskelig å se boksen ganske langt ute på veien, men skilt med Vipps-betaling er lett å se. Men på de skiltene står ikke prisen.

    Så tuslet vi et lite stykke tilbake, før vi gikk inn på ny sti for å ta de siste 5 cachene på vei tilbake til bilene. En koselig tur i fin natur! Litt mye grusvei/sandvei på begynnelsen og til tider ganske gjengrodd mot slutten, men allikevel lett å følge sti og blåmerking.

  • Sengetøytrøbbel

    Jeg har egentlig aldri brydd meg om hva slags stoff sengetøyet vårt er laget av, jeg har kun vært bevisst på å velge tykkere stoff til vinterbruk siden jeg fryser så lett. Jeg har faktisk vært mer bevisst på fargevalg, for siden soverommet går i hvitt og rødt, har jeg egentlig bare villet ha sort eller rødt sengetøy, eventuelt i kombinasjon med hvitt. Men med årene har jeg skjønt at jeg kan gjøre det bittelitt mer behagelig for meg selv på sommeren ved å velge lettere og svalere sengetøy, så for noen uker siden gikk jeg til innkjøp av sengetøy i krepp:

    Det er vel ikke umulig å få tak i kreppsengetøy i sort eller rødt, men det er sabla vanskelig. Og siden jeg er glad i grønt, endte jeg opp med å kjøpe dette. Men spørsmålet mitt er: hvor mange ganger må man vaske kreppsengetøy for at det skal bli behagelig å bruke? Nå er det stivt og på en måte stikkende (finner ikke noen bedre måte å beskrive det på), og selv om det kanskje er svalt, så er det ikke godt å sove i. Hva er deres erfaringer med krepp?

    Tok meg en bytur i går (kjekt å ta med Nairo når det pøsregner, da kan han få lest aviser på nye steder uten å risikere å møte så mye folk), og tok turen innom Princess da de hadde tilbud på sommerdundyne. Nå er ikke den vanlige dyna mi veldig tykk, men en tynnere dyne må jo også hjelpe for de varme sommernettene på et soverom som blir overopphetet. Tittet da samtidig på satengsengesett som var til halv pris, og da ble dette med hjem:

    Totalt feil fargegjengivelse, det er egentlig i en dus mosegrønn farge.

    Jeg vet at man må stryke satengsengesett for at det skal beholde den glatte overflaten, og det kommer jeg nok ikke til å gidde. Men jeg håper det er svalere og mykere enn det i krepp er enn så lenge.