-
Skjørtet er ferdig
I går festet jeg de siste trådene på skjørtet (Sikksakkskjørt fra Klompelompe), og nå er det endelig ferdig!
Det er strikket i Drops Merino Extra Fine, kjøpt hos Garnius, i fargen Petrol. Jeg lover det er Petrol, selv om det ikke ser sånn ut på bildene 😉
Jeg har strikket det i str M, men jeg har strikket ett ekstra nøste i forhold til oppskriften, rett og slett fordi jeg liker å få linningen godt opp på magen, og jeg vil ha skjørtet ned til knærne. Derfor er sluttresultatet ca 54 cm langt, noe som kanskje høres langt ut på min korte kropp, men det funker.
Siden jeg vet hvor elastisk dette garnet er, er jeg glad jeg ikke strikket str L. Sånn som det er nå sitter det helt tight, nesten så det er litt for trangt, men jeg vet det strekker seg litt. Veldig fornøyd er jeg ihvertfall, og det er veldig enkelt å strikke, om enn kanskje litt monotont etterhvert. Men strikker man mye, tar det ikke lang tid.
Del dette på:
-
Spa og velvære i går
For 7-8 måneder siden begynte jeg på en ny hudpleieserie. Effekten av den har vært helt formidabel, jeg har vært kjempefornøyd! Men, og det er et stort men. Noen av produktene har jeg reagert på 🙁 Ett av de har gjort at jeg har blitt ekstremt tørr rundt munnen, så tørr at jeg har flasset. Og så tror jeg det er to eller tre produkter som har gjort at øynene mine har rent så ille at jeg har måttet stoppe når jeg har kjørt bil, jeg har knapt kunnet bruke mascara, og det har ikke vært det minste moro. Gleden over å finne produkter som fungerer ble borte i de bivirkningene. Derfor bestemte jeg meg før jul at jeg skulle ta turen til Spa og velvære her i Halden for en ansiktsbehandling og råd om nye produkter, og fikk time i går.
I lengre tid har jeg hatt lyst til å legge meg i et badekar. Vi har badekar selv, men på grunn av at brønnen vår er nokså liten (og jeg vil ikke tømme den helt), og siden rørene fra badet ikke er helt til å stole på, tør jeg ikke bruke badekaret. Så slo det meg at de har jo badekar på Spa og velvære, og dermed fikk jeg ordnet meg en halvtime der før den opprinnelige timen:
Det var altså helt himmelsk å ligge der og kjenne muskelknutene i skulderbladene bare forsvant!
Et glass med kaldt vann og litt bær var også helt nydelig:
Så var det tid for ansiktsbehandling:
Og farging av bryn:
Når jeg lå med masker var det ikke lett å ta selfier, for jeg ante ikke om jeg siktet riktig og om jeg i det hele tatt trykket på riktig knapp. Men ett ble ihvertfall brukbart 😉
Og etter halvannen time med avslapping (2 timer inklusive badet), var det på tide å sette seg opp:
Heldigvis hadde jeg ikke annet planlagt etterpå enn en veldig kjapp tur i butikken, for jeg var helt kake etterpå. Deilig!
Nå har jeg fått med meg noen prøver på kremer hjem, så skal vi se om vi kan finne en ny hudpleieserie som jeg ikke reagerer på og som gjør jobben sin.
Del dette på:
-
Omvei til Strömstad
Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!
Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.
Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:
Og så var det Svenneby gamla kyrka:
Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉
Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:
Se så små Eileif og Nairo er!
Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:
Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.
Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:
Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.
Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:
Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:
Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:
Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂
Del dette på:
-
Godt nytt cacheår – 2020
Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.
For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…
Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:
Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.
De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.
Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂
Del dette på:
-
Desember 2019
Så er det ikke bare måneden som går mot slutten, men også året og tiåret. Men jeg holder meg til å se tilbake på måneden, som vanlig.
Månedens høydepunkt:
Uten tvil, og desidert årets høydepunkt også, at denne lille nydeligheten ble født:
Månedens nedtur:
Å ikke være helt 100 % frisk, og dermed ikke kunne få kose med lillemor. Det er det rareste jeg har vært borti, for jeg føler meg fremdeles ikke syk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der jeg skal være. Kanskje jeg ikke tåler ferie?Månedens bøker:
Det ble med en bok i desember:
100 umistelige ting av Lucy Dillon. Omtalen min finner du her.
Nå holder jeg på med en bok på nesten 1100 sider, så jeg er veldig usikker på om jeg blir ferdig i løpet av januar.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg bestemte meg før advent satt igang at jeg skulle gjøre mitt beste for å få med meg alle 4 adventseventene. Det klarte jeg, og dermed ble det faktisk litt hverdagslig:
Veldig koselig var det på alle 4 eventene!
Månedens Nairo:
Jeg byr på 2 relativt dårlige bilder av Nairo denne gangen. Det første er fra 9-årsdagen hans:
Store gutten min <3
Det andre er fra nå i romjula, hvor vi var på kjørecachetur. Nairo var totalt utslitt etterpå, og sluknet rett ut på madrassen sin:
Han lå der så lenge og koste seg i sin dypeste søvn, og han var så søt!
Månedens shopping:
Det har for det meste gått i julegaver nå i desember, logisk nok, men ei av de jeg følger på Youtube hadde kjøpt seg ei jakke jeg falt totalt for, og etter litt grubling endte jeg opp med å kjøpe den selv:
Du finner den her, i skrivende stund er den utsolgt. Den var også utsolgt den første gangen jeg tittet på den, men de fikk tydeligvis inn noen returer og vips så var jakka hos meg.
Jeg ser fargen på mitt bilde lyver litt, for den er lys beige, og så har den skikkelig mykt, varmt fluffy fôr. Ikke den mest praktiske jakka, men jeg tror den blir veldig bra til jobb og sånn ellers til hverdags.
Månedens strikketøy:
Og en av årets julegaver; ny strikkebolle:
Da jeg tok bildet litt tidligere i dag, hadde jeg bare fellingen igjen på skjørtet. I skrivende stund har jeg bare igjen å feste tråder. Er veldig spent på å se om det passer!
Månedens naturbilde:
Siden desember er julemåneden, kjører jeg på med et julenaturbilde:
Årets juletre i gågata. Grantrær er jo natur, derfor godtok jeg dette som naturbilde :p
Så avslutter jeg dette året med å takke dere alle for året vi er i ferd med å legge bak oss. Tusen takk for hver gang dere stikker innom og leser et innlegg eller tre. Tusen takk for hver kommentar. Jeg håper jeg klarer å opprettholde lysten til å blogge neste år, og jeg håper dere i så fall blir med meg videre.
Del dette på:
-
Kjørecachetur Skiptvet-Våler
Nå som jeg har publisert eventet hvor jeg skal jubilere ikke mindre enn 3 ganger på samme dag, må jeg jo sørge for at jeg faktisk klarer alle 3 tingene. Å ha cachet i 10 år går jo av seg selv. Og jeg har jo allerede sørget for at jeg får fylt datomatrisen på eventdagen. Men jeg har litt igjen for å kunne logge funn nummer 4000 på eventet, og i går ville jeg ta et skritt i riktig retning, så jeg så ut en kjøretur for Eileif, Nairo og meg imellom Skiptvet og Våler. Jeg hadde 41 cacher på GPS’en, og vet av erfaring at jeg ikke får tatt alle. Men kom jeg opp i 30, skulle jeg være veldig fornøyd!
I all hovedsak var det park & grabs eller cacher det var kort å gå til. Men jeg hadde lagt inn en bitteliten gåtur for Nairo sin del. Første stopp fikk han også være med ut på, det var ikke mange meterne å gå, men cachen var ved en fin liten foss:
Så var det en rekke park & grabs, hvor vi også fikk to DNF’er og noen vi hoppet over, før vi kom til den lille gåturen rundt et vann. Sola forsvant, men vi hadde et par-tre minusgrader og frosten satt fint på trærne:
Jeg gjør alltid forsøk på å få tatt fine bilder av gutta mine. Dette ble vel mer morsomt enn fint:
Hvis du ikke ser hva som er morsomt, se nøye på Nairo :p
Dette var en kjempefin tur å gå, her er litt av utsikten:
Det var lagt ut klopper og bruer på de våteste stedene:
Og plutselig var vi ved en kjempefin gapahuk:
Som i tillegg til bålplass også hadde denne geniale løsningen:
Her kan man jo ha med både kaffekjele og pølsekjele!
Selvsagt var det en krakk der, også den med fin utsikt:
En obligatorisk selfie:
Nydelig terreng og fin natur gjorde at vi koste oss på hele runden. Ei beverhytte kom vi også forbi:
Det var flust av bålplasser rundt hele, og fra en av de hadde vi utsikt tvers over tjernet tilbake til gapahuken:
Runden er ikke på mer enn 5 cacher pluss en ekstra, men den anbefales! Første cachen i runden finner du her.
Så var det bare å kjøre videre. Klokka begynte å gå fra oss, så det ble noen til vi hoppet over. Men fasit etter den oppsatte planen ble 26 funn, og det er slettes ikke ille. I tillegg stoppet vi på vei hjem for å ta en julecache, og dermed ble det 27 totalt. Så jeg sier meg fornøyd med dagen cachemessig, selv om det ble 3 funn færre enn jeg ønsket. Og dagen i seg selv var jeg veldig fornøyd med, mange godt vedlikeholdte cacher som stort sett var enkle å finne.
Nå må jeg ha 45 funn til i løpet av 3 uker (minus noen timer), det må da gå an!
Del dette på:
-
Vår julaften 2019
Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.
Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.
Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!
Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3
Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.
Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:
Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:
I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!
Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂
Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!
Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉
Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!
Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.
Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3
Del dette på:
-
Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb
I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:
Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.
Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:
Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.
Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:
Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉
Nå skal det sies at noen er snille også:
Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3
Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:
Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:
Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?
Og en dag fant jeg dette på kontoret:
Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3
Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.
Del dette på:
-
4. adventsevent 2019
Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.
Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p
Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:
Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉
På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂
Del dette på:
-
Farfar og barnebarn
I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!
Stolt farfar med vakreste lillemor:
Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3
På armen til mammaen sin:
Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.
Del dette på:
