-
Uventet bivirkning av hjemmetilværelsen
Nå har verden stått stille noen uker, og hjemmekontor begynner å bli en vane med alt det innebærer. Møter på Teams, få men kjappe turer innom jobb for å gjøre ting det er umulig å gjøre hjemmefra. “Kjøreturen” til kontoret om morgenen består i å gå 10 meter. Den første uka hadde jeg ikke overskudd til å gjøre noe som helst annet enn jobb, men så kom energien litt tilbake, og jeg har fått gjort en del husarbeid. Som nevnt har jeg en to do-liste, og flere ting har blitt strøket ut. I går fikk vi jo greie på at skolene åpner for småtrinnet fra 27. april, det betyr 2 uker til med hjemmekontor etter påske. Betyr det også 2 uker mer på å bli ferdig med to do-lista? :p
En bivirkning jeg ikke hadde forutsett skulle ramme meg i denne hjemmetilværelsen, var shoppinglyst. Helt siden begge jobbene mine ble flyttet ut av sentrum, har jeg brukt mye mindre penger enn når en eller begge av de var i sentrum. Men nå kjenner jeg at jeg har ekstremt lyst til å bestille noe på nett. Det er ikke noe ukjent for meg å handle på nett, herlighet, vi lever da i 2020! Men i en normal verden ville jeg ha dratt en tur på senteret når behovet for å bruke penger hadde meldt seg, så hadde jeg ikke funnet noe jeg ville ha, og så hadde jeg ikke brukt de pengene. Nå kan man A: argumentere med at jeg burde ta en tur på senteret eller i lokalbutikkene for å støtte de, men da hadde jeg antagelig ikke funnet noe jeg ville ha, eller B: argumentere med at man IKKE skal dra unødvendig i noen fysiske butikker i det hele tatt, men det er ikke poenget med dette innlegget. Poenget er shoppinglysten min. Og jeg TRENGER ingenting, jeg har lyst på. Capiche?
Undertøy/bikini:
For noen år siden begynte jeg å kjøpe BH’er fra Change. Nå synes jeg ingen BH’er er behagelige, men disse er av de minst ubehagelige. Nå har jeg lyst på denne:Florence padded La meg si det først som sist: undertøyet til Change er dyrt, men nå er det 40 % avslag på alle varer.
Så er det bikini, og bare det at jeg har lyst på bikini er egentlig en selvmotsigelse, for jeg bader jo aldri. Men, som sagt, jeg snakker om ting jeg har lyst på, ikke ting jeg trenger.
Digger fargen på denne:
Savannah Swim Padded Med tilhørende underdel:
Savannah Swim Hipster Men jeg liker ikke bikinioverdeler med to stropper, det ligner altfor mye på en vanlig BH for meg. Derfor synes jeg denne var fin:
Swim Classic Swim Padded With Halterneck Med tilhørende underdel:
Swim Classic Swim Tai Extension Problemet her er at stroppene på overdelen er altfor brede. Så selv om de ikke gnager like mye på skuldrene som tynne stropper, så lager de mer skille hvis jeg mot formodning skulle sole meg. Og så er det vel mer praktisk med sort underdel?
Swim Classic Swim Tai Extension Sukk…skal jeg bruke penger eller ikke?
Og så har vi strikkingen, da. I dag har jeg faktisk begynt på et nytt prosjekt(!), men jeg sliter bittelitt fordi oppskriften er på dansk. Men jeg har ikke gitt meg enda, og jeg håper jeg får noe fint ut av det til slutt. Men, jeg har hengt meg helt opp i tanken på å strikke temperaturskjerf. Det er mer vanlig med temperaturteppe/-pledd, og det går ut på følgende: lag deg intervaller med temperaturer, f.eks. intervaller på 3. Begynn omlag der du vet det kan være hos deg på minussiden om vinteren og fortsett oppover til omtrent der det er på det varmeste. Finn garnfarger for alle intervallene og strikk en rille (to pinner) pr dag med dagens temperaturfarge. Da kan det f.eks. se sånn ut etter en stund:
Startsiden.no Jeg kunne tenke meg å strikke temperaturskjerf, f.eks. fra mitt første leveår. Historiske temperaturer finnes hos Yr, og der kan du søke deg frem til både sted og år på datosøk. Dette absolutt ikke noe jeg trenger, men noe jeg har lyst på. Men jeg sliter med å finne et garn som passer i den pinnestørrelsen jeg har lyst til å strikke i (4-5) som også har et stort fargeutvalg. For skal man dele opp i intervaller på 3 som strekker seg fra -20 til +20, skal det ganske mange farger til, og jeg vil ha de gradert fra de mørke til de lyse kalde fargene på minussiden til de lyse til de varme fargene på plussiden. Og jeg er ikke interessert i å kjøpe garn til 40-50 kroner pr nøste. Ja, jeg er pirkete, jeg vet. Hvis jeg skal strikke fra mitt første leveår, kan jeg jo bare gå gjennom og se hvilke temperaturer det var og så velge antall intervaller utifra det. Samtidig har jeg lyst til å ha de samme intervallene og garnfargene hvis jeg skal strikke fra flere år, ikke ha forskjellige intervaller og forskjellige farger på intervallene. Luksusproblemer, jeg vet. Men se bare på bildesøket til google hvor fint det kan bli! Dobbeltsukk…
Har dere fått noen uventede bivirkninger så langt i stengningen av Norge?
-
Blåkollen i går
Sånn cirka på grensa mellom Skjeberg (Sarpsborg) og Fredrikstad ligger Blåkollen, et sted jeg aldri ville ha hørt om hvis det ikke var for geocaching. For ikke lenge siden kom det en trail med cacher der, eller egentlig to trailer (en hovedrunde og en ekstratur), og i går dro jeg dit, mutters alene. Jeg er ikke hverken i isolasjon eller karantene, og selv om jeg sitter inne på kontor hele arbeidsdagen når verden er normalt, så merker jeg jo nå hvor viktig det å sette seg i bilen og kjøre på jobb er for sinnsstemningen. For det å forflytte seg fra vårt private kontorhjørne i stua til hjemmekontoret på kjøkkenet gir ikke mye sceneskifte. Så jeg må ut ved hver anledning, uansett om det er alene eller ikke.
Jeg hadde lastet ned alle 15 cachene i hovedrunden, de 8 cachene i ekstraturen og 2 enkeltstående cacher i nærheten, og den eneste planen jeg hadde var å ta hovedrunden. Så etter å ha gått gjennom steinbruddet der, begynte jeg på gresskledde stier:
Ikke lenge etter kom jeg til det som kunne vært en “stor” utfordring, men som noen heldigvis hadde tatt seg av:
Er så godt når det ikke er hindringer i veien! :p
Jeg tuslet videre i lettskyet vær med litt vind, storkoste meg, og cachene var veldig enkle å finne. Sånn skal det være! Kom ut på et hogstfelt og ble blant annet opptatt med å ta en selfie:
Går videre og ser forsåvidt at meterne til neste cache går oppover istedenfor nedover, men tenker at veien sikkert gjør en sving. Oppdager at jeg har mistet hansken min, så jeg går tilbake 100 meter før jeg får øye på den på avstand:
Går så tilbake igjen, meterne går igjen oppover, og så slår det meg…så jeg ikke antydning til en sti like ved der jeg mistet hansken? Tilbake nok en gang, og joda, det går en sti til venstre i bildet over. Jaja, da ble det rundt 400 meter ekstra gåing…
Jeg gledet meg litt for tidlig når det gjaldt at noen hadde tatt seg av hindringer i veien, for plutselig fikk jeg en hindring:
Puh, jeg kom meg forbi :p
Hestehoven lyste mot meg flere steder underveis:
Etter en fryktelig bratt stigning kom jeg opp på selve Blåkollen:
Fantastisk utsikt som ikke er mulig å gjengi på bilde.
Tror dere ikke jeg møtte på nok en hindring!
Bildet er tatt i øyehøyde, så jeg måtte faktisk bøye meg. Pust og pes, altså! :p
På slutten av runden mistet jeg stien og det ble en del bushing. Jeg hadde ikke noen stier på GPS’en, men jeg hadde en grusvei jeg visste var i riktig retning pluss lyden fra E6 å gå etter, så det gikk fint. Og bushingen gjorde at jeg kom over et gammelt steingjerde:
Da jeg hadde tatt de 15 på hovedrunden, bestemte jeg meg for å la ekstrarunden ligge, gå for de to enkeltcachene og så dra hjemover. Den første av de to cachene var en gammel adventscache som helt sikkert hadde vært bedre på kvelden (en vakker variant av refleksløype), den andre var en helt vanlig boks under en helt vanlig stein.
17 funn i går, og selv om det nå venter meg 3 arbeidsdager, så skal det bli mer caching i påska, uansett om jeg må ut alene eller om jeg får med meg noen på behørig avstand.
-
Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher
I går fylte den fine mammaen min 80 år:
Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!
Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.
Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:
(Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).
Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!
Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:
Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:
Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:
Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.
I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.
Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.
-
Mars 2020
For noen merkelige uker. Halve mars var normal, den andre halvdelen har vært totalt unormal. Jeg sitter fremdeles med hjemmekontor og gjør så godt jeg kan ut av en snodig situasjon, Eileif er i karantene/sykmeldt/permittert (for ordens skyld: han er i god form, har bare milde symptomer. Kan like gjerne være en helt normal forkjølelse). Men den siste dagen i måneden fordrer en oppsummering, så her kommer den.
Månedens høydepunkt:
Siden lillemor har slitt med kolikk og foreldrene dermed ikke har hatt så mange pustepauser, tok jeg henne med på trilletur i begynnelsen av måneden. Et par timer ute i lufta, bare henne og jeg:Hun sov og “knirket” (laget sånne nydelige knirkelyder bare babyer og valper lager) seg gjennom hele turen, og jeg fikk erfare at det er sabla tungt å dytte barnevogn i oppoverbakke :p
Månedens bøker:
Den første var Vanvittig skyldig av Liane Moriarty:Hva jeg synes om den kan dere lese her.
Den andre var Over horisonten av Jojo Moyes:
På noen bokomslag står det at dette er hennes beste bok til nå. Nå har ikke jeg oversikt over i hvilken rekkefølge bøkene hennes har kommet, men det er ikke den beste boka hennes jeg har lest. Omtale her.
Månedens Nairo:
De fleste hunder kan ha noen merkelige sovestillinger, det er ikke forbeholdt hverken Finsk Lapphund generelt eller Nairo spesielt. Men jeg måtte le da jeg oppdaget han liggende slik:Okay, jeg klarte jo å vekke han, men han sov sånn. Med bokhylla som hodepute. Det er ingen tvil om at han liker å ha hodet høyt når han sover 😀
Månedens geocaching:
Dette har vært en laber cachemåned. Februar var heller ingen god cachemåned, men jeg håper april blir bedre. Jeg skal ihvertfall prøve å få så mange turer ut som mulig i påska, må bare finne noen områder med lite folk. Høydepunktet for mars ble uansett turen om lørdag:Månedens strikketøy:
Nope, fremdeles ikke strikket en eneste maske. Jeg har laget meg en to-do-liste over ting jeg vil ha gjort før påskeuka er over, og jeg har skrevet strikking på den, så jeg håper det motiverer meg til å ta frem pinnene igjen. Om det så betyr at jeg må fravike fra regelen min om å ikke ha to UFO’er på én gang, for da kan jeg begynne på noe nytt.Månedens naturbilde:
Jeg er som kjent ikke noe glad i vinteren, men akkurat denne gåturen synes jeg var veldig koselig fordi det kom så himla mye snø på en gang som ikke ble liggende:Og så satser vi på at det var det siste snøfallet for denne sesongen 🙂
-
13 km i Rakkestadfjella
For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.
Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:
Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:
Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:
Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:
Og faktisk kan rust også være fint:
Det var et par områder med myr:
Grusvei hele veien:
Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.
Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!
Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.
Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:
Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉
Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!
-
Kjersti anbefaler Youtube-kanaler
Det er nok mange som har ekstra tid til overs nå for tiden. I tillegg er det helt sikkert også mange som trenger å få tankene over på noe annet innimellom, jeg vet jeg virkelig trenger å koble av og ikke bare lese korona-nyheter og andre ting som følger på grunn av situasjonen vi er i nå. Nå skal det sies at jeg liker å koble av med Youtube generelt sett, det er lett tilgjengelig underholdning, og har man bare tid til 5 minutter, er det nok å velge mellom. Har man tid til en time, så er det nok å velge mellom da også.
Derfor tenkte jeg å dele med dere noen av de Youtube-kanalene jeg følger fast. De fleste av disse poster nye videoer jevnlig, noen oftere enn andre. Og det er et vidt spenn av sjangere her, så det burde være noe for enhver smak.
Reise:
Kara and Nate: et ungt ektepar som bestemte seg for å bruke 2016 på å bare reise. Da det året nærmet seg slutten, bestemte de seg for å fortsette å reise, og å besøke 100 land før Nate fylte 30 år i mars 2019. Senere endret de det målet til å besøke 100 land før 1. januar 2020, for de ville ikke stresse seg gjennom mange land, de ville besøke de på en ordentlig måte. Jeg fant kanalen da de i fjor besøkte Norge, og for et par-tre måneder siden begynte jeg å se alle videoene deres helt fra starten. Dessverre har jeg nå bare ca 1 år igjen å se, og jeg gruer meg til jeg er ajour, for jeg storkoser meg med videoene deres. De har ikke lagt ned kanalen, de er fortsatt på reise, men det går jo noen dager mellom hver nye video.Hverdagsliv:
Austin & Jess Vlogs: et ungt ektepar som i skrivende stund har ei jente på 1/2 år og venter ei ny jente om en og en halv måned. Antagelig er dette en kanal det er litt vanskelig å bare hoppe inn i, men det er underholdende, jordnære og ærlige videoer.Life’s A Burch: nok et ungt ektepar, mannen her er kompis med Austin fra kanalen over. To døtre, og videoene er litt mer regisserte enn hos Austin & Jess, men allikevel underholdende.
Jazzy Vlogs: ei ung jente som omtaler seg selv som et barn. Utrolig positiv jente, strålende bli, aldri redd for å le av seg selv. Ekstra moro når samboeren hennes er med i videoene.
Humor:
Men Try Videos: Austin fra Austin & Jess Vlogs og Cam fra Life’s A Burch er som sagt kompiser, og de har denne kanalen sammen. Noen videoer er for meg totalt uinteressante, andre er supermorsomme og noen er utrolig imponerende. Skal du bare se én video av de, anbefaler jeg Men Try Cheerleading, som ble lagt ut 15. mars 2020.Ladies & Lattes: Jess fra Austin & Jess Vlogs har denne kanalen sammen med venninna Holly (hun er ikke kona til Cam). Som med Men Try er det ikke alt her jeg gidder å se, men det er mye moro her også.
Jazzybum: dette er hovedkanalen til hun som har Jazzy Vlogs. Det hun stort sett bare gjør, er å teste ting. Kjøpe rare klær, billig elektronikk, teste life hacks, masse sånt. Og det er ikke nødvendigvis resultatet av testene som er interessant eller morsomt, der er hun selv. Jeg har sett gjennom absolutt alle hennes videoer også, og det er få ting i Youtube-verden som gjør meg mer glad enn å se når hun har lastet opp en ny video.
Hus og hjem:
Clean My Space: jeg hadde vel et håp om at jeg skulle bli flinkere til husarbeid da jeg begynte å følge denne kanalen. At det ikke har skjedd skal ikke skyldes ekteparet som driver kanalen, for de er rasende dyktige. Nå er det vel begrenset hvor mange ganger man kan lage en video om hvordan å gjøre rent kjøkkenet ditt mest effektivt, men de har fått det til. Og scroller du deg tilbake til desember 2018 og fremover et godt stykke, finner du oppussingsvideoer fra da de flyttet inn i nytt hus innimellom vaske-videoene.Wabi Sab – E: et ungt par som pusser opp et gammelt hus. Selvlærte i både oppussing og videoredigering, og ikke bare gjør de en fantastisk jobb med begge deler, de har også en helt unik måte å redigere og sette samme videoene på, som gjør at jeg blir utrolig fascinert hver gang de legger ut en video, noe som dessverre er sjeldent. Samtidig er de ekstremt dyktige på gjenbruk, både ved å bruke materialene de river ned når de skal pusse opp et rom, og ved å kjøpe møbler på brukthandler. Synes du det blir for lenge å vente mellom hver video, er de ganske aktive på Instagram, begge to (hver sin profil).
Inspirasjon og informasjon:
Litt bakgrunnsinformasjon før anbefalingene: jeg har ei blind venninne i Australia, vi har kjent hverandre i…herlighet, det må være godt over 20 år. Da jeg kom over de to kanalene jeg skal fortelle om, fikk jeg et helt nytt syn på det å være blind.Joy Ross: ei voksen dame som er gift, har to tenåringsdøtre og sin andre førerhund. Ble totalt blind da døtrene var små, bruker øyeproteser for utseendets skyld. Er veldig flink til å filme når hun er ute alene sammen med førerhunden sin, noe som jeg synes gir et strålende innblikk i hvordan hverdagslivet fortoner seg. Ikke alle videoer er like interessante, men let gjerne frem de der hun synger sammen med døtrene sine, det er helt magisk!
Molly Burke: ei jente i 20-årene som ble blind da hun var 14, men som har vært “lovlig blind” hele livet. Har sin andre førerhund. Kommer fra Canada, men bor i Los Angeles sammen med sin mor. I tillegg til å være profesjonell youtub’er, driver hun som motivasjonsforeleser, hun elsker mote og sminke, og hun brenner for at mennesker med handikap skal ha de samme mulighetene som de uten handikap, og at de ikke skal diskrimineres og anses som mindreverdige.
Hår og sminke:
TheMakeupChair: dette er den kanalen jeg har lært mest om sminke av. Nå sminker jeg meg ikke mye, men er det noe jeg lurer på, så tyr jeg kun til denne. Massevis av tutorials bakover i tid, poster videoer litt sjeldnere nå for tiden på grunn av sykdom, men fremdeles veldig informativt og lett å forstå. Har også gitt ut bok.Kayley Melissa: frisør med masse humor og latter. Klippet seg ganske mye kortere for noen måneder siden, men i de eldre videoene styler hun sitt eget hår. Etter klippingen har søsteren hennes blitt mer med foran kameraet, og de viser gjerne en type frisyre på både kort og langt hår. Elsker fletter av alle slag. Har også en del sminkevideoer, og også testing av produkter og tilbehør.
Chloe Brown: hun er årsaken til at jeg turte å klippe meg kort. Rett og slett digger hårstilen hennes, men jeg er ikke like tøff og “edgy” som hun er, og jeg trives nok best med langt hår 😉 Men jeg fortsetter allikevel å følge henne, og i tillegg til tutorials for hår, har hun også noen sminkevideoer, noen om akne, litt om oppussing og litt om mat (som jeg tror det blir mer av fremover). Gift og har ei lita datter.
Matlaging og baking:
How To Cook That: ei voksen dame fra Australia, gift og har 3(?) sønner. Ekstremt dyktig baker med veldig mange intrikate og innviklede konstruksjoner. Jeg følger ikke denne kanalen for å få inspirasjon til å bake selv, men rett og slett for å se hva som er mulig å få til, og det er ikke lite! Allikevel forklarer hun alltid nøye hva som skal gjøres, slik at man kan prøve selv hvis man har lyst.Barry Lewis: gift engelskmann med to unge døtre. Kanalen het My Virgin Kitchen til å begynne med, og det var for å forklare at han var helt nybegynner (jomfru) på kjøkkenet, og at han ville vise at når selv han uten noen erfaring kunne lage gode retter, så kan alle gjøre det. De eldste videoene er ikke akkurat bra, men jeg synes det har vært veldig moro å følge utviklingen hans gjennom årene. I tillegg er det veldig mye humor, og han er ikke redd for å vise når noe går galt. Han har også laget en del spillelister basert på type video, som for eksempel når han tester ut kjøkkenhjelpemidler, når han og kona tester “hacks”, han har laget flere videoer med 4 retter hvor hver rett kun kan bestå av 3 ingredienser, han drev lenge med “Giant Food” hvor han og en kompis laget store versjoner av vanlige ting. En av mine absolutte favorittkanaler.
Fant du noe interessant? Kanskje du har noen favorittkanaler på Youtube som du vil tipse meg om?
-
Den nye, midlertidige normalen
Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.
Tannpuss er viktig:
Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:
Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:
Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.
Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:
En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p
Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:
Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:
I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.
Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:
Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.
Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉
Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:
Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:
Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:
Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:
Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:
Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…
Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:
Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.
Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!
-
Hummus og papadums
For en stund siden kom jeg over oppskrift på hummus hos Matprat, og i går handlet jeg det jeg trengte for å lage det for første gang. Hadde ingen plan om når jeg skulle lage det, men jeg fikk ånden over meg i dag.
Oppskrift:
Ingredienser:
(glemte å få med persillen på bildet…)
Så var det bare å måle opp (bortsett fra persillen) og få alt over i foodprocessoren:
Og etter noen få minutter på full fart og etter å ha tilberedt 2 papadums etter anvisning på pakken, satt jeg igjen med dette:
Jeg har ikke spist hummus veldig mange ganger, men jeg synes det er veldig godt. I SMÅ MENGDER! Jeg tittet selvsagt ikke på hvor mange personer/porsjoner oppskriften var til før etterpå, så nå har jeg så mye hummus at jeg ikke rekker å spise den opp før den blir dårlig. Men jeg tror papadums kan bli et nytt favorittsnacks selv helt uten hummus 😀
-
Første hele dag med hjemmekontor
Skolene ble stengt fra og med fredag. Både fredag og i går var jeg noen timer på jobb, det er ting som må gjøres der som jeg ikke på noen som helst måte kan gjøre hjemmefra. Men i dag har vært den første hele dagen med hjemmekontor, og jeg synes sånn egentlig at det har gått ganske bra. Ikke det mest morsomme jeg har gjort, men helt ok.
Jeg våknet til vanlig stå opp for å dra på jobben-tid, helt uten alarm. Ikke noe unormalt til meg å være, men jeg har jo alltid på alarm når jeg skal kjøre til jobb. Den første delen av morgenen ble dog litt mer sløv enn det den pleier å være når jeg skal på jobb, og i tillegg drakk jeg en kopp te før jeg spiste frokost, det pleier jeg ikke å gjøre på jobb.
Hjemme på helger og i ferier spiser jeg gjerne et par brødskiver til frokost og ikke noe lunsj. På jobb spiser jeg enten yoghurt med granola eller havregrøt til frokost og så et par brødskiver til lunsj. Derfor tenkte jeg det var greit å gjøre som på jobb i dag, og dermed ble det frokost imens jeg sjekket mail og andre kanaler på jobb-pc’en. Og etter en kopp te til og en telefonsamtale med den ene sjefen min, var det bare å sette igang med papirarbeid. Jeg er så vant til at de oppgavene jeg satt med i dag tar lang tid, fordi det alltid dukker opp viktigere oppgaver på jobb, men nå som jeg fikk jobbe uforstyrret, gikk det rimelig fort.
Så var det tid for lunsj, to brødskiver med kokt egg. Nam! Og da ville Nairo ut, så da var det bare å få på seg litt mer klær. Vi har forøvrig en litt misfornøyd refleksjakke her, ser dere det jeg ser?
#Iseefaces
Nairo var ikke helt fornøyd med å bli tatt bilde av midt i tissingen:
Så var det å fortsette med papirarbeid. Jeg har satt opp kontor på kjøkkenbordet, og har en helt grei utsikt:
Jeg aner ikke hva Nairo gjør på dagene imens vi er på jobb, men jeg antar han sover en del. Det har han gjort i dag også:
Så jeg tror ikke han synes det er kjempestas at jeg er hjemme, for han er det jo ikke noen forskjell bortsett fra at han får seg en tur midt på dagen.
Og vips, så var Eileif hjemme, han er på jobb som vanlig for det er klin umulig å kjøre trailer med hjemmekontor :p
Jeg må nok innom ihvertfall den ene jobben noen timer en dag eller to fremover også, som sagt er det enkelte ting som er umulig å gjøre hjemmefra. Men det er ingen tvil om at dette bare føles rart på alle mulige måter, og jeg antar de fleste som ikke er vant til å ha hjemmekontor er enige med meg.
-
Uvirkelig
Det er en uvirkelig situasjon Norge er oppe i nå som vi står midt i koronapandemien. Jeg har vært noen timer på jobb i dag, og for meg er det ikke rart å være på en skole tom for elever, det er jeg jo støtt og stadig i skolens ferier. Det rare nå er hvordan vi forholder oss til hverandre. Møter som foregår via digitale platformer, uansett om det er videomøter eller chatting for å gi informasjon eller søke informasjon. Holde så stor avstand som mulig til kollegaer som er innom for å ordne med ting, samtidig som ting skal diskuteres og informeres. Fysiske møter blir avlyst.
Jeg må innom jobb et par dager til uka, minst, da det er så mange oppgaver jeg ikke kan gjøre hjemmefra. Men jeg gjør kun det jeg må der, og så gjør jeg resten hjemmefra, ihvertfall når det gjelder den ene jobben. Så får jeg snakke med sjefen på den andre jobben for å høre hvordan vi praktisk løser ting der. Jeg vil uansett si at når jeg først har to jobber, så er jeg heldig med at begge jobbene er innenfor kommunen og innenfor samme tjenestegren, så de samme restriksjonene gjelder begge steder.
Jeg skal ikke på noen som helst måte gå inn på hva jeg synes om folks hamstring i matbutikkene, rent bortsett fra å si at det gjør meg eitrenes forbanna. Jeg skulle handle på vei hjem fra jobb i dag, og dette var min hamstring:
Et helt vanlig handlenett som er så tomt at det ikke engang står oppreist. Innholdet er dette:
1,5 liter melk, Zalo, to pastinakker, en stor youghurt, en pose charlottløk og en pakke q-tips. Faktisk veldig mye mindre enn en vanlig fredagshandling, fordi vi trenger ikke noe mer nå. Og hvorfor i alle dager skulle jeg gidde å handle en haug med ting vi ikke trenger nå? Det er nok til alle hvis vi ikke hamstrer, folkens!
Dåpen til lillemor er avlyst i denne omgang. Selvfølgelig utrolig trist, men allikevel veldig fornuftig. Vi snakker tross alt om et lite barn. Og det er nok en del mer som kommer til å bli avlyst fremover, mange ting som veldig mange har sett frem imot, men det er den dugnaden vi må ta denne gangen. Og er det noe nordmenn i mangfoldige år har vist at vi er gode på, så er det dugnad. Finnes det i det hele tatt noe annet språk i verden som har et ord for dugnad?
Og så en siste oppfordring: sørg for at dere følger med på de offentlige kanalene for informasjon om situasjonen. Drit i at naboen (som du skal holde minst 1 meters avstand til) sier at de har hørt fra en kollega at du skal gjøre sånn og slik. Ikke hør på eller del innlegg fra forståsegpåere om at den såpa er bedre enn den eller at viruset blir drept hvis du drikker varmt vann. Følg med på din kommunes oppdateringer via deres hjemmeside eller Facebookside (Halden kommunes side finner du her), registrer deg på varslemeg.no (jeg gjorde det her om dagen og ba om varsel for 3 adresser som er viktige for meg, og det funker som bare dét i min kommune), og følg med på Helsedirektoratets sider.
Og har du blitt satt i karantene: RESPEKTÉR DET! Om du driter i ditt eget liv, så kan du ihvertfall ha omtanke for dine medmennesker som ikke ønsker å bli smittet. Kanskje er du så heldig at du ikke kjenner noen i risikogruppene, men kanskje du smitter en som har et sykt barn, en syk partner eller en syk foresatt.