-
Nå er det jul…igjen
Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂
Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:
På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂
I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:
Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉
I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:
På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.
Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:
Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.
Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.
Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.
God jul!
Del dette på:
-
Rampestreker på kontoret
Jeg skrev litt om hemmelig nissevenn på jobben i innlegget mitt om søndag. Da jeg kom på jobb på mandag, så jeg at tidspunktet for konserten til The Swinging Svibels var endret til klokka 10. Litt etter halv ti var jeg tilfeldigvis på lærerværelset, møtte på ei av de andre som var ført opp som medlem i bandet, og hun ville at vi skulle overraske med sang! Så det endte med at 4 av oss sang oss gjennom alle versene av Julekveld i skogen pluss to vers av O Come, All Ye Faithful. Tror aldri jeg har vært så flau på jobb noen gang :p
Igjen: jeg har ikke skrevet meg på lista som deltakende i hemmelig nissevenn. Men jeg har jo skjønt at jeg ikke på noen måte kan føle meg trygg, og imens jeg var på den andre jobben i går har noen kost seg på kontoret mitt. Det første jeg ser når jeg kommer i dag er dette:
Skjermen pakket inn i gråpapir og stolen pakket inn i plastfolie 😀
Skriveredskapene som står på resepsjonsdisken var også godt pakket inn:
Legg også merke til bomullsdottene som ligger i blomsterpotta i bakgrunnen 😉
Juletreet mitt hadde også fått ekstra pynt; bomullsdotter som selvsagt skal ligne snø:
Det ble faktisk litt fint 😀
Kontakten til lysene på juletreet var også godt pakket inn:
Og magneten på kalenderen min hadde også pyntet seg:
Når jeg skal logge meg inn på pc’en, oppdager jeg at pc-musa sitter fast i musematta, og tastaturet var usedvanlig mykt å skrive på. Årsaken var dette:
Jupp, bomullsdotter under tastaturet :p I tillegg var det også bomullsdotter inne i teipdispenseren, pc-skjermen var teipet fast til bordet og alle stemplene var snudd opp ned. Og ikke klarte jeg å slutte å le heller 😉
En av tingene jeg gjør på morgenen er å sjekke gårsdagens internpost, og da fikk jeg meg nok en latter:
Godt pakket inn i plastfolie, og med en oppblåst hanske inni. De har kost seg, de som har stelt istand dette 😀
Jeg ble sittende i den plastkledde stolen i et par timer, den var faktisk ganske god å sitte i! Men etter en stund ble det rimelig klamt i stumpen, så det var bare å ta saksa og få vekk plasten. Tro meg, jeg har noen klare mistenkte, men det skal bli godt å få det avslørt til fredag 😀
Del dette på:
-
Årets nye julenisse
De siste årene har jeg kjøpt meg én ny julenisse hver jul. Tidligere år har jeg hatt en forkjærlighet for de typiske “Disney”-nissene, de litt godslige bestefar-nissene som ligner på nissen i Cola-reklamene. De senere årene har jeg gått mer og mer over til nissene uten ansikt, de som har lua godt dratt ned over øynene så bare nesa er synlig.
Julepyntingen her hjemme blir mindre og mindre for hvert år, men det er noen favoritting som bare må frem, og favorittnissene min er selvskrevne på toppen av den ene bokhylla:
Jeg har ikke noe navn på nissene, men han røde helt til venstre kaller jeg “grumpy-nissen”, for han ser så himla grinete ut 😉
Han store bakerst (han som er i ferd med å ta på seg jakka) kjøpte jeg i en periode jeg hadde fryktelig dårlig råd. Gikk ofte tur forbi butikkvinduet han sto i og tittet lengselsfullt etter han, og i romjula dristet jeg meg inn for å høre hvor mye han kostet. Han kostet helt klart det som for meg var mye penger på den tiden, men mye mindre enn fryktet, så han ble med hjem <3
På bildet kan du også se årets nye nisse, og her er et bilde av bare han:
Lisa har i hele høst støpt i betong, og da hun begynte å vise frem nisser, var jeg solgt! Så det var ingen tvil om at jeg måtte kjøpe årets nisse av henne, og jeg ga henne frie tøyler til å velge farger. Selvsagt fikk han derfor rosa lue og lilla frakk 😉
Del dette på:
-
Glimt fra uka
Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:
I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:
Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!
Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:
Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀
I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:
Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:
Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3
Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.
I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.
En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.
Del dette på:
-
1000 i år
Det er ikke mer enn 12 dager siden jeg fant cache nummer 3000. Men jeg har også fulgt med på antall funn i år, og der har jeg jo satt personlig rekord ved hvert eneste funn i lengre tid. Man kan trygt si at cachingen min har tatt av de siste 15-16 månedene!
Antall funn pr år har vært som følgende:
2010: 200
2011: 202
2012: 155
2013: 127
2014: 77
2015: 303
2016: 386
2017: 557
Det elendige året 2014 kom av at Groundspeak i 2013 hadde en challenge om å ta minst én cache hver dag i august. Jeg gjennomførte, men var etterpå så dritt lei caching at det tok sin tid å få tilbake lysten igjen. Men, som dere ser, så har det gått jevnt og trutt oppover.I dag trengte jeg et funn på grunn av tom dag i datomatrisen, og det funnet gjorde at jeg kom opp i 1000 funn i år!
For meg er det egentlig ganske surrealistisk å tenke på at jeg har tatt så mange i løpet av et år. Det er 5 ganger så mange som første året vi cachet, og ikke så langt unna dobbelt så mange som den forrige rekorden. Og nei, jeg tror ikke jeg hverken klarer eller gidder å gå inn for å komme opp i 1114 funn totalt i år, det blir over 100 funn til på 17 dager, og selv om mange av de dagene er fridager, tror jeg det blir litt vel hardt.
Men selv om jeg ikke skal ta noen skikkelig sluttspurt nå på tampen av året, så kommer jeg helt sikkert til å cache litt til før året er omme. Jeg skal prøve å komme meg på et event til, og jeg har 4 dager til å fylle i datomatrisen. Og forhåpentligvis blir det bra føre og fint vær i romjula, så Nairo får seg noen turer også. Og det kombinerer jeg jo gjerne med å cache 😉
Del dette på:
-
Julegaveønske…igjen
I slutten av august skrev jeg dette innlegget, hvor jeg ønsket meg flere følgere på Facebook-siden til bloggen. Responsen var overveldende, og jeg kom fort opp i 189 følgere, tusen hjertelig takk!
Nå prøver jeg igjen, siden jeg har så veldig lyst på 200 følgere. 11 nye som trykker liker i løpet av 12 dager betyr jo mindre enn én pr dag, og det må vel gå an?
Det er flere veier til Rom, og det er flere måter å komme seg til Facebook-siden på. Den ene er å finne boksen til høyre her, hvor det står Facebook, og trykke liker der.
Den andre er å følge denne linken og trykke liker der.
Den tredje er å søke på Facebook etter PilarisKjersti, og finner du profilbildet og banneret som du ser på bildet under her, da vet du at du har kommet rett:
Og da er det bare å klikke liker.
Jeg setter også veldig stor pris på om du deler siden videre, kanskje du kjenner noen som ville synes det var morsomt å lese mine små skriblerier av og til?
Og ja, det er utrolig kleint å selge seg selv på denne måten, be om å få følgere… Men det hadde vært så moro å se tohundretallet, og det tar jo bare noen få sekunder!
Fortsatt god førjulstid! <3
Del dette på:
-
Mitt adventsevent 2018
Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.
Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.
Eileif fikk igang bålet:
Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.
Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:
Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.
Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!
Del dette på:
-
Pust rolig inn….og rolig ut
Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.
I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!
Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:
Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.
Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!
Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.
Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!
Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉
I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉
Del dette på:
-
3000!!!
Jeg har jo sakte men sikkert nærmet meg 3000 cachefunn. Lørdag formiddag hadde jeg et ærend i Sarpsborg, og så snart det var ferdig dro Raymond og jeg på en kjørecachetur i Varteig. Det ble 26 funn, blant annet Varteig kirke:
Og Klemsdalstøtta:
Jeg kunne ha rundet den dagen, men jeg endte på 2993 da vi ga oss. Det vil si at jeg skulle ha rundet 3000 funn litt senere denne uka, når jeg fyller hull i datomatrisen. Men noe i meg sa at det ble helt feil. Så da jeg kom hjem, begynte jeg å telle og regne litt, titte på cachekartet og vurdere hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg skulle på event på søndag (i går), kunne det kombineres med noe annet? Det eneste jeg visste, var at cache nummer 3000 måtte bli en Multi, en Wherigo, en Letterbox, en Earth eller et CITO.
Men så ramlet en tanke ned i hodet mitt, og jeg visste umiddelbart at den måtte jeg bare klare å gjennomføre! Så lørdag kveld dro jeg med meg Eileif ut for å finne tre cacher, den ene var Fagerhults kapell:
Og ja, så mørkt var det at hadde det ikke vært for billysene, hadde vi ikke sett kirken. Cachene fant vi ved hjelp av lommelykt og hodelykt 😉
Så kom søndagen, og jeg måtte ta 3 cacher, hvorav en skulle være eventet. På vei til eventet var det to cacher jeg ikke har tatt, så det passet perfekt! Jeg var tidlig ute på parkeringsplassen for å gå tur med Nairo før eventet, og idet jeg skal ta han ut av bilen kommer ei cachevenninne og parkerer ved siden av meg. Jeg får sagt hei, og hun svarer “Det har kommet en ny cache!”. Så jeg hang meg på henne, og det viste seg at det var dagens adventscache som hadde blitt publisert like oppe i skogen. Vi fikk en delt STF, og sto og skravlet litt og koste oss med nydelig bevertning, før jeg gikk tilbake til bilen og gikk tur med Nairo.
Så ruslet jeg mot eventplassen, men kunne jo da ikke ta begge de jeg hadde planlagt. Så jeg gikk bortom den nærmest parkeringsplassen for å vite hvor den ligger til en dag jeg trenger et funn, og så logget jeg den andre. Eventet ble derfor funn nummer 2999 i et skikkelig møkkavær, men vi hadde det veldig koselig:
Noen hadde allerede gått da jeg tok bildet, og så møtte vi noen flere når jeg tok følge med STF-kollegaen tilbake til bilen. Da var jeg veldig klar for å finne nummer 3000! Og den planen som ramlet ned i hodet mitt på lørdagen var bare helt perfekt. Lisa har lagt ut en multi som jeg ikke har tittet etter. Og for en innertier det var å gå for en av hennes cacher, hun som er så delaktig i at jeg har funnet så mange cacher de siste 15 månedene. Denne jenta som jeg har tilbragt så mange timer med, hatt så mye moro sammen med! Jeg visste at selve cachen ikke var noe spesielt, en helt enkel multi, men det gjorde ingenting! Så dit dro jeg, gjorde utregningen to ganger for å være helt sikker, og fant cachen på første forsøk. Hurra!
Litt stusselig var det å feire helt alene, men gleden var absolutt på plass. Og tenk at det bare var 11 måneder og 2 dager siden funn nummer 2000. Det har gått fort, det!
Det er på sin plass å sende ut noen takk. Først og fremst til min kjære bedre halvdel, den minst aktive halvdelen av Team Pilaris. Han som så å si alltid stiller opp, selv om han ikke synes det er kjempemoro. Han kjører tur, han går tur, han står ved min side i mørket. Tusen takk, Eileif! <3
Så en takk til Raymond, som også har bidratt stort til mange funn i år, både sammen med Lisa og uten Lisa. Kjøreturer og gåturer, masse hjelp med mysterys, han holder ut med sutringen min når jeg ikke har en god dag, og han er også flink til å sitte i bilen og se på at jeg hopper ut, finner, logger og replasserer 😉 Tusen takk, Raymond!
En takk til alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder cacher. Det sier seg selv at denne besettelsen hadde blitt historie hvis ikke CO’ene hadde holdt på, det er vanskelig å få mange funn bare basert på eventer.
En takk går også til alle andre cachevenner, både dere jeg snakker ofte med og dere jeg snakker sjelden med. Dere jeg har gått på turer sammen med, og dere jeg bare møter på eventer. Selv om det kan være uenigheter i hva som er “rett” måte å cache på, så har vi alle det samme målet: å finne cacher.
Og sist, men på ingen som helst måte sist, Lisa. Skjønne, morsomme, vittige, støttende Lisa, cachekona mi 😉 Et enkelt spørsmål om en gåtur til Linnekleppen for 15 måneder siden har så langt resultert i uendelig mange timer sammen, en hel haug med cacher, gode samtaler, morsomme situasjoner, latterkramper og mange mil både kjørt og gått. Jeg kunne sagt så mye pent, mye mer enn jeg har sagt i loggen på cache nummer 3000. Men; tusen takk, Lisa! <3
Nå er det bare å fortsette mot nummer 4000, som jeg allerede har en plan for. Men først er det å fortsette med å fylle datomatrisen, og jeg mangler bare 7 cacher på å ha funnet 1000 cacher i år. Det er nesten dobbelt så mye som den gamle årsrekorden! Og det målet når jeg senest i neste uke 🙂
Del dette på:
-
Lillegutt har bursdag!
Mammas lille vakre, lillegutt, pelsdotten, surpompen, kjeftesmella. Kjært barn har mange navn, og kjært barn fyller 8 år i dag! Vi starter med tre bilder tatt tidligere i høst, sånne fine bilder som bare speilrefleksen og rett lys klarer å levere.
Liten gutt i gylden solnedgang:
Klin kokos kenguru i svevet:
Sa du noe, mamma?
I dag har jeg vært ute og cachet (mer om det i morgen), og da ble det en tur med Nairo i samme slengen. Som han koste seg med alle luktene!
Da vi kom hjem, måtte han jo få en godbit. Han får stort sett alltid noe å tygge på etter turer, men den ble ekstra stor i dag:
Nairo pleier ikke å like sånne type tyggebein, men akkurat dette falt i smak, og han pyntet seg med det til slutt også:
Armbånd joh! 😀
Den sedvanlige bursdagsmiddagen bestående av våtfôr og alder ble servert nå i kveld, og det falt også i smak:
Og så har jeg kjøpt et tyggebein til, men det får han heller en annen dag. Tror det har blitt nok i dag 🙂
Tenk, lille gutten er 8 år og egentlig ganske stor gutt. Vakreste gutten, som jeg er så glad i <3
Del dette på:
