-
17. mai 2024
Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:
Så var det til mamma for lunsj:
Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:
Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️
Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:
Og en liten kransekake:
Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:
Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.
Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:
Som også hadde tid til litt kos:
Før han skulle overfalle meg:
🤣🥰
Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.
Gratulerer med dagen!
Del dette på:
-
17. mai 2023
I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:
Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:
Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:
Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️
Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:
Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:
Nam!
Og så Pavlova til dessert:
Mammaen min og meg:
Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰
Del dette på:
-
17. mai 2022
Selv om pandemien ennå ikke helt er over, så er den nok over til at alle endelig kunne feire 17. mai akkurat sånn som de ønsket. For meg har dagen vært helt som vanlig, pandemi eller ikke, men jeg er jo superglad på vegne av alle barna som har fått gå i tog, leke på skoler eller andre samlingsplasser, spise pølser og is og drikke brus i både tonnevis og litervis 🌭🍦🥤
Eileif startet dagen med å jobbe, Nairo og jeg startet dagen med en tur til Elgåfossen. Vi har ikke vært der etter at det brant der for 9 dager siden, så jeg ville se hvordan det så ut og om den ene cachen jeg har der hadde blitt berørt. I bilen på vei dit møtte vi to traner helt inntil veien:
Brua på nedsiden av fossen var stengt av nå da de bygger ny bru. Veldig bra!
Klokka var ikke mer enn ca 0930 på morgenen, og sola tittet såvidt over kanten på fossen:
Nairo var for øvrig strålende fornøyd med å stoppe for hver 10. meter, det var sååå mye som både luktet og smakte godt!
For noen år siden ble det satt opp solcelledrevne lyskastere ved og i fossen. Den i fossen har tatt kvelden, og jeg håper de fjerner den for godt:
Greit at lysene skaper en fin stemning på kveldstid, men jeg personlig synes det er mer viktig å få tatt bilder av fossen uten menneskeskapte forstyrrelser i bildene.
Brannen var ved bunnen av trappa opp til fossen og så videre nedover. Jeg vil anslå rundt 20-30 kvadratmeter som var berørt, men ta med i betraktning at jeg er elendig på å anslå kvadratmeter. På bildet under ser dere det meste av brannstedet, og helt øverst i høyre hjørne ser dere den nederste delen av trappa:
Brannen hadde dermed ikke kommet så langt ned som cachen min, men jeg var ikke borte og sjekket den fysisk.
Litt senere på dagen fikk jeg på meg finstasen og kom meg til mamma, samtidig som Eileif var ferdig på jobb:
20 grader og strålende sol hele dagen gjorde dette til en nydelig 17. mai:
I dag var jeg mer opptatt av å spise enn å ta bilder før jeg spiste, men her er et aldri så lite utdrag av all god mat:
Eggerøre, røkelaks, potetsalat, spekemat, reker, melon, karamellpudding og friske bær med krem. Mett!
Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag, uansett hvordan dere har feiret! ❤
Del dette på:
-
17. mai 2021
Hadde vi visst for et år siden at vi skulle få nok en 17. mai med korona-restriksjoner, tror jeg vi alle hadde klikket litt. Men nå er korona-17. mai #2 snart over, og jeg håper dere alle har fått feiret litt.
Eileifs 17. mai har vært som en helt vanlig dag, han har vært på jobb.
Min 17. mai startet som en helt vanlig fridag, med sløving foran pc’en og en aldri så liten tur ut med Nairo i styrtregnet. Jeg fulgte med på NRKs sending, og fikk med meg det meste fra slottsplassen, og jeg ble så rørt når hele Norge sang Ja, vi elsker sammen med kongefamilien at jeg ikke helt klarte å synge selv:
En time før jeg måtte sette meg i bilen, satt jeg igang med å få på meg festdrakten. Jeg begynner å få litt mer teken på det, men jeg må uansett beregne god tid. Og så dro jeg i retning hytta og mamma, men aller først ville jeg finne en cache. Det kom en ny cache i byen for ikke mange dagene siden, men i går fikk jeg greie på at den ikke var lurt å gå til i penklær. Jeg har jo spart noen i en trail som blant annet går langs veien jeg kjører hver dag, og vurderte den lengst hjemmefra. Men så slo det meg plutselig at en litt nærmere hjemme kanskje var plassert sånn at jeg kunne stå tørt og logge, og sånn ble det heldigvis:
Stoppet på stranda og tok et bilde da jeg kom ut i Svalerødkilen; er det noe rart at jeg synes dette er den vakreste plassen på jord?
Mamma er fullvaksinert og jeg er ikke i risikogruppen, så i dag fikk vi gitt hverandre den første klemmen siden før mars i fjor. Det var godt, det! <3
Og så var det klart for den sedvanlige maten. Jeg tok bilde før all maten var på bordet:
Så i tillegg til dette var det hjemmelagede karbonader med stekt løk, det var loff, røkelaks og spekeskinke. Jeg ble stapp mett som vanlig, og jeg fikk med meg restene hjem, også som vanlig.
I likhet med i fjor, så har vår 17. mai i år egentlig ikke vært noe annerledes enn sånn vi pleier å feire. Sånn bortsett fra at det ikke ble noen klemming i fjor, da. Og jeg må si at jeg er glad for at ihvertfall én dag oppfører seg som normalt for oss.
Del dette på:
-
17. mai 2020
17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.
Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:
Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:
Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):
Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉
Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:
Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?
Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.
Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:
Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.
Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:
På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!
Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:
Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:
Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Så var det det sedvanlige:
Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.
Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:
Namnamnamnam!
På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.
Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.
Del dette på:
-
17. mai i festdrakt
Det er ikke stort som endrer seg fra år til år når det gjelder vår 17. mai-feiring. Dagen startet med sløvings foran pc’en. Så var det ut en tur med Nairo i finværet:
Det var ikke lange turen, men han fikk springe i langlina, og da er han så fornøyd, så. Faktisk så fornøyd at han ikke hadde det minste tid til å ta en selfie sammen meg:
Jupp, det blåste litt, men det gjør det nesten alltid her.
Tidlig i morges skremte Nairo en katt fra hagen vår. På vei hjem fra turen oppdaget jeg hva katten hadde gjort tidligere på dagen:
Denne stålormen fikk ikke feiret 17. mai.
Siden det eneste vi gjør ut av 17. mai er å spise lunsj/middag hos mamma, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ta i bruk festdrakten. Men for et par uker siden tenkte jeg at jo, det vil jeg allikevel. Så jeg har brukt litt tid på å sy i trykknapper og festene til veska, og i går kveld tok jeg frem strykejernet og slettet ut båndene på forkleet, da det var det eneste som var ordentlig skrukkete/hadde bretter. Beklager relativt dårlig bilde med mye “bakgrunnsstøy”, men her er resultatet uten bunadsstøvler:
Jeg ba dere gjette på hvilken drakt jeg hadde kjøpt, og noen gjettet på Fjellvåken. Det forstår jeg godt, for jeg viste dere bare litt av beltet og nederst på forkleet, og da ser det absolutt ut som Fjellvåken. Men jeg likte ikke bærestykket på den, derfor er det Hermeline i sort som er min festdrakt.
Veska er ikke en del av drakten, men den passer mer enn bra nok.
Sølv kjøpte jeg også:
Øredobber, halssølje og brystsølje. I går kveld fant jeg ut at jeg ville ha med barnesølja mi, og som dere ser passer den ikke helt inn fargemessig, blant annet fordi “bladene” er gullforgylte på den. Men, det var moro å ha den med 🙂
Brukte ikke mindre enn en halvtime på å kle på meg, sølvet tok lengst tid 😉
Om jeg er fornøyd? Så absolutt! Noen vil sikkert si at den er for lang, men det får være grenser for hvor mange legg jeg skal ha nederst på stakken. I tillegg kan jeg ikke ha den noe kortere uten å måtte brette opp forkleet, for stakken skal jo gå nedenfor kanten av forkleet.
Modellen er høy i livet, og det er jeg ikke helt fornøyd med. Det går sikkert an å gjøre noe med, men det er ikke livsviktig de få gangene jeg skal ha den på meg.
Den er ikke i ren ull, men den er så absolutt varm nok allikevel! Skjorta er forøvrig i ren bomull.Jeg kommer til å ønske meg brystkjede med maljer, da fjerner jeg de små “sølv”-dekorasjonene langs kanten på vesten og har kjedet nederst mot livet/beltet. Og så må jeg fikse litt på festet til veska, for den hoppet ut av festet sitt hver gang jeg satt meg ned. Kjedet på veska går jo rundt beltet, men den skal jo ikke henge i kjedet.
Og så må jeg også si at jeg var litt spent på om jeg ville føle meg fin i den, for jeg har hatt den teite tanken at en festdrakt er jo ikke en bunad, så man skal liksom ikke føle seg sånn fin. Men det gjorde jeg, og det var litt trist å ta den av seg. Okay, en festdrakt er ikke en bunad, men jeg har blitt enig med meg selv i at det er en god erstatning. og jeg gleder meg til neste gang jeg kan bruke den.
Kom oss til mamma og spiste den vanlige maten:
Og på vei hjem stoppet vi og tok en cache som jeg ikke rekker opp til, men som Eileif fikk tak i uten problemer. Teite meg glemte å ta bilde av caching i festdrakt 😉
Hvordan har deres 17. mai vært? Vår har vært super og tradisjonell, akkurat som jeg liker det 🙂
Del dette på:
-
17. mai på hytta
Etter det forrige innlegget mitt, hvor jeg snakker om bunader og festdrakter, har jeg grublet mer og mer på festdrakt. Har funnet et par-tre veldig fine her, og prisen er jo såpass overkommelig at jeg faktisk kan ønske meg penger til jul og bursdag i noen år, så er både drakt og sølv i boks.
Jeg fant også igjen den Halden-drakten jeg snakket om, men det var ingen Halden-drakt, det var en festningsdrakt, og jeg liker ikke helt hvordan den så ut når den ble laget. Så da får vi se om den kommer i en annen variant noen gang.Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag, i dag skulle jeg snakke om 17. mai. Gratulerer med dagen, alle sammen!
Eileif jobbet natt til i dag, så han stupte rett i seng da han kom hjem i morges. Jeg tok formiddagen stort sett med ro, og ved 12-tiden dro vi via Svinesund og ut på hytta for å feire dagen sammen med mamma. Ikke like varmt i dag som de seneste dagene, men nydelig vær allikevel:
Nairo har jo ikke vært mye på hytta, men i dag slappet han godt av i buskaset sitt:
Jeg kalte jo Arkas for “mammas lille engel”, og på graven hans har det de siste årene stått en liten engel av metall. Den var blitt rusten og stygg, så for en stund siden kjøpte jeg en ny engel, og i dag fikk jeg satt den på plass:
Mat var det selvsagt også. I store mengder, og mer enn nok til at vi alle tre, som vanlig, ble stapp mette:
Og selvsagt ble det med litt hjem også 😉
Resten av kvelden går med til forberedelser for en innholdsrik pinsehelg. Håper dere alle har hatt en fin feiring, og at dere har mulighet på en koselig og avslappende langhelg!
Del dette på:
-
Det ble stille i år også
Gratulerer med dagen, alle sammen!
Som vanlig har vi hatt en stille feiring av 17. mai. Jeg hadde en ekstremt rolig og trøtt morgen hvor kroppen liksom ikke ville igang, den var tung der den satt i stolen. Eileif rakk å kjøre både til Nordby og tilbake før jeg kom meg på beina og ut døra med Nairo. Ingen skogstur i dag, men en litt lengre tur enn vanlig langs asfalten. Og han var den eneste som hadde på seg rødt, hvitt og blått i dag:
Men dette har han jo på seg hver dag 😉
Vi kom over en nydelig bukett hvitveis langs veien:
Riktignok rimelig avblomstret og veldig slapp i fisken på grunn av det våte været de siste dagene, men like vakker!
Idet Haldens befolkning stablet seg til hvor de nå skulle etter at barnetog og russetog var ferdig, kjørte vi gjennom sentrum for å plukke opp mamma. Hun ville en tur på kirkegården for å pynte, og det ble riktig så fint:
Her ligger min grandonkel og grandtante, min morfar og mormor, min oldefar og oldemor, og pappa.
Jeg snek meg en ørliten tur bortom barneskolen jeg jobber på bare for å se at det var godt med folk der til arrangementet på ettermiddagen. Koselig å se, spesielt så lenge været var utrygt.
Så var det opp til mamma for lunsj/middag:
Jeg kaller det lunsj/middag siden vi spiser den for sent til å kalle den lunsj, for tidlig til å kalle den middag, og fordi vi alle blir så mette at å spise noe senere på kvelden er utelukket. For tro meg, det ble ikke bare med den porsjonen dere ser på bildet 😉
Nå i kveld er det stillesitting og avslapping på høyt nivå før to nye dager med jobb. I morgen skal hele barneskolen på 7. klassingenes avslutningsforestilling, de setter opp Grease og jeg gleder meg som en liten unge!
Del dette på:
-
En minitur på 17. mai
17. mai-tradisjonen her i huset er å gjøre minst mulig, så dra til mamma for å spise så mye lunsj at vi ikke orker å spise middag, og så gjøre minst mulig på kvelden. I år er ikke mamma hjemme, så da ble det litt endring i planene.
Siden turene både om lørdag og i går var såpass lange, var det egentlig ikke nødvendig med noen langtur i dag også. Men ut ville jeg, og jeg fant en fin cache et lite stykke ned i Sverige som det kunne være moro å finne. Eileif ble med, og nedover kjørte vi. Litt på lykke og fromme, siden turGPS’en ikke har kart i akkurat dette området, men vi fant frem til parkeringen takket være at Eileif var litt lokalkjent og at det var skiltet fra hovedveien.
Vi ville til Olsborg, restene av en borg fra begynnelsen av 1500-tallet.
I samme område lå det som svenskene kaller en Domarring. Jeg vet ikke hva det korrekte norske ordet er, men det er en ring av store steiner. Ikke stort å ta bilde av egentlig, så vi gikk videre mot Olsborg.En vakker eng i sommerskrud lå inntil stien:
Og like etterpå begynte stigningen:
Få meter etter trappa var vi på toppen, så dette var en skikkelig minitur. Så kort at det egentlig ble altfor kort. Men men, vi brukte god tid til å titte oss rundt når vi først var der. Cachen fant vi fort, så da var det tilbake til enda en infotavle:
På tegningen til høyre på infotavlen kan dere se en skravert firkant. Restene av denne var like ved tavlen:
Og det var egentlig det eneste som var ordentlig synlig. Men det var en nydelig utsikt i begge retninger, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor noen ville bo der en gang i tiden:
Så gikk vi den korte biten tilbake til bilen, stoppet på en Ica-butikk og handlet litt, og har ellers tatt livet helt med ro her hjemme. Nairo har fått gnage på et skikkelig kjøttbein, Eileif og jeg har kost oss med grillmat, og nå er det egentlig TV resten av kvelden. En nesten perfekt 17. mai, men jeg må innrømme at jeg savner mammas eggerøre og potetsalat. Og jeg savner henne, men jeg vet hun har en bra feiring i utlandet 🙂Håper dere har kost dere denne nydelige 17. mai!
Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
