• Godt nytt år!

    Så var 2013 i gang! Jeg har aldri noen nyttårsforsett, men jeg har en hel haug med ønsker for det nye året, så gjenstår det bare å se om noen av de blir oppfylt 🙂

    Gårsdagen ble veldig stille og rolig. D dro til en kompis, så det var bare Eileif, Nairo og meg hjemme etter middagen. Var veldig spent på hvordan det skulle gå med Nairo, da han var ukomfortabel med smellingen forrige nyttårsaften. Heldigvis bor vi på landet, og det er ikke mye fyrverkeri her. Klokka 2350 ville han leke, men fem minutter senere smalt det såpass at han glemte hele tennisballen (favorittleka) og gikk hvileløst frem og tilbake et kvarters tid. Ikke noe sikling eller skjelving, bare litt ekstra pesing og urolighet. Sammenlignet med Arkas er Nairo veldig lite redd, men han blir uansett påvirket. Halv ett sov han godt, så det gikk fort over 🙂

    Et nydelig vær ventet oss da vi sto opp i dag, så vi har tatt en liten runde rundt Elgåfossen nå på formiddagen. Elva ved parkeringsplassen hadde gått over sine bredder, så vi fikk ikke gått inn på norsk side. Istedenfor kjørte vi over grensa og opp til toppen av fossen, gikk over fossen, inn på norsk side og ned ved siden av fossen, så over bunnen av fossen og inn på svensk side igjen, og så opp og tilbake til bilen. En liten runde på 1,3 km, men det var godt å strekke litt på beina.

    Ekstremt mye vann i fossen i dag, mildværet har gjort at ingenting er frosset.

    1 010113 Elgåfossen

    Hvis dere ser på bildet over, helt i venstre billedkant litt over midten, så ser dere en grønn flekk med gress. Det er parkeringsplassen/rasteplassen på norsk side. Bildet er tatt fra Sverige 🙂

    Sola er lav på denne tiden av året, noe som gjør at det er lett å få til motlysbilder. Ser dere Eileif og Nairo her? 🙂

    2 010113 Elgåfossen

    Da jeg så Saltstraumen i sommer, klarte jeg ikke helt å ta inn over meg hvor store vannmengder som går i strømmen. Den samme følelsen fikk jeg i dag, da jeg sto ved siden av fossen og så på mengdene med vann som ble kastet utfor kanten og ned mot elva:

    3 010113 Elgåfossen

    På bunnen av fossen, ved brua som går over elva, står dette skiltet:

    4 010113 Elgåfossen

    Kan jo ikke annet enn å si meg enig i dette, selv om jeg kan bli flinkere på utrolig mange måter. Men jeg prøver ihvertfall 🙂

    Når man går over brua i bunnen av fossen, får man vannspruten midt i ansiktet. Men man får også en fantastisk utsikt rett på fossen:

    5 010113 Elgåfossen

    Det var rimelig greit å gå i skogen i dag også. Jeg har fått kjøpt brodder, og jeg tror jeg har blitt litt forelsket i de, for de gjør det jo så mye lettere å gå på isen som danner seg på stiene nå når det er mildvær. Eileif, som ikke har brodder og som går med Nairo, slet litt mer, så jeg tror nok at vi skal få kjøpt brodder til han en eller annen gang også 🙂

    Ønsker dere et riktig godt nytt år! Håper dere får et år fyllt av positivitet, gode opplevelser, snille mennesker og alt annet dere ønsker dere. Og så håper jeg selvsagt at dere fortsetter å stikke innom her hos meg 🙂

  • Lille raringen

    Da vi skulle hente Nairo, fant jeg frem den gamle kurven etter Arkas, og et pledd til å ha i kurven. Den ble satt mellom to bokhyller i stua, ved siden av buret hans, og Nairo fant senga si ganske så fort:

    1 301212 290111 Nairo har funnet kurven sin

    Vi bar denne kurven opp og ned mellom stua og soverommet ganske lenge, men etter at vi kjøpte en Biabed til å ha på soverommet, har kurven stått i stua.

    Etter en stund endret Nairos forhold til kurven seg. Eller rettere sagt: hans forhold til pleddet. Han startet å bite og tygge en del på det, og det kan jeg forsåvidt godta, men da han begynte å få amorøse følelser for pleddet, satt vi kurven opp på buret. Et forsøk på å bryte oppførselen hans, og det har forsåvidt fungert fint. Men hver gang vi har satt ned kurven igjen, har han satt igang igjen, så kurven har i lengre tid bare stått på buret.

    Plassen der buret og kurven har stått er plassen til juletreet, så vi måtte jo fjerne dette når treet skulle på plass for en uke siden. Nairo elsker bilburet sitt, men han hater inneburet, så det pakket jeg sammen og ryddet bort. Kurven ble satt foran en annen bokhylle i stua i påvente av at jeg skulle finne et annet sted til den. Men jaggu…det tok ikke lang tid før Nairo plutselig sov i kurven sin! Ingen forsøk på hverken å spise opp eller å ha seg med pleddet!

    2 301212 251212 Nairo ligger i kurven sin

    Så nå skal kurven få stå akkurat der den står 🙂 Det som er litt morsomt å se, er at imens Arkas (som jo var større enn hva Nairo er) alltid fikk plass til hele seg i kurven (riktignok godt sammenkrøllet), så får Nairo nesten aldri plass til halen sin oppi der 🙂 I 9 av 10 tilfeller ligger halen på utsiden, mens han ligger som på bildet over, eller med hodet nedi kurven også. Uansett: denne endringen i oppførsel ovenfor pleddet forteller meg at den lille raringen vår begynner å bli stor gutt 🙂

    Og så må jeg jo bare ta med dette bildet:

    3 301212 271212 Nairo har vært i juletreet

    Fra her jeg sitter ved pc’en, kan jeg såvidt se juletreet. Her om dagen så jeg at treet beveget på seg, så jeg kremtet litt og ropte på Nairo. Da han kom rundt hjørnet og bort til meg, var det ikke tvil i sjela mi om hva han hadde gjort, men han hadde jo selvsagt verdens mest uskyldige blikk, som klart og tydelig sa at nei han, han hadde ikke vært i nærheten av juletreet 😉 Nå har andre lapphundeiere fortalt meg på Facebook at juletrær har en tendens til å bevege seg helt for egen motor, så det er sikkert det som har skjedd i dette tilfellet også 😉

  • Statistikk gjør noe med meg

    I hele mitt voksne liv har jeg vært veldig glad i statistikk for personlig bruk. Jeg laget stemmeark da jeg fulgte med på Eurovision og fylte ikke bare ut hvilken plass jeg ville at de enkelte landene skulle komme på, men også hvor mange poeng hvert land fikk av de andre landene. Jeg har ført regnskap i gudene vet hvor mange år, både i et gedigent excel-ark og i økonomi-ark i Filofax’en min. For ja, jeg har en god, gammeldags Filofax hvor jeg må skrive inn ting for hånd. Jeg liker å følge med på hvor mange som er innom domenet mitt, og der har domeneleverandøren min egen statistikk. I 5 år fulgte jeg med på været og temperaturer hver eneste dag og førte inn i dertil egnede bøker.

    Jeg antar denne forkjærligheten for statistikk har noe med systematikeren i meg å gjøre. Å se ting i system og i orden gjør at jeg føler jeg har kontroll, jeg kan gå tilbake og se hvordan noe har vært, og jeg kan også på den måten få en viss følelse av hvordan noe kan komme til å bli fremover.

    Da jeg fikk Arkas, begynte jeg å veie han hver 14. dag for å følge med på plutselige vektendringer eller om han holdt seg stabil. Dette gjør jeg selvsagt også med Nairo, og siden excel er min aller beste venn når det kommer til programmer, har jeg selvfølgelig laget en fil på dette som også genererer en graf for meg:

    Nå skal man selvsagt ikke henge seg opp i kun vekt når det gjelder hund, man skal kjenne på hunden først og fremst, men jeg synes det er veldig fint å kunne følge med på svingningene også.

    Heidi har skrevet en del om Endomondo, og jeg begynte å bruke den app’en i mai i år. Heldigvis for meg har de også statistikk (det er jo egentlig et treningsprogram), og etter å ha brukt Endomondo i 5 1/2 måned, begynner det virkelig å bli moro å følge med. Men før dere får latterkrampe av mine heller middelmådige resultater, vil jeg bare presisere at jeg ikke bruker Endomondo for å trene (jeg trener ikke!), jeg bruker den kun på våre turer 🙂

    Først vil jeg skryte av at jeg har vært kjempeflink så langt i oktober!

    Som dere ser, har jeg vært ute og gått hver eneste dag bortsett fra to dager! Resultater som vektnedgang eller at buksene blir for store har egentlig aldri motivert meg, men å se på en kalender at jeg beveger på meg nesten daglig, gjør at jeg ikke vil ødelegge statistikken, og dermed drar jeg ut igjen og igjen! Noen av turene er ikke så lange som 1 km engang, andre er langt over 5 km.

    Man kan også se f.eks. totalt antall km, og her er min oversikt fra mai og til nå:

    September var min beste måned så langt, men jeg ligger absolutt godt an til å slå det nå i oktober. Sånt motiverer meg!

    Og så har vi totalen:

    Jeg gleder meg veldig til å kunne si at jeg har gått rundt jorda! 😉 Snitthastigheten er lav, men det er fordi en del av turene er geocachingturer, og da går tempoet betraktelig ned i forhold til andre turer. Nå forbrenner man ikke så mange kalorier av en vanlig gåtur, men jeg har allikevel kvittet meg med 9 burgere, og jeg har spart 6,6 liter bensin, dvs den svimlende summen av ca en hundrelapp. Nå ville jeg jo ikke kjørt de turene vi går i skogen, men det er sånn statistikk blir litt moro 🙂

    Jeg vet at det finnes mange ting jeg kunne tenkt meg å føre statistikk over, men jeg har med årene lært å styre meg selv litt. Og jeg vet også at noen allerede synes at jeg har gått for langt 😉 Men når positiv statistikk gir meg motivasjon, kan det vel ikke være noe galt i det? 🙂

  • Store Erte og Abbortjern

    Søndager har blitt omtrent fast turdag her i huset. I dag kombinerte vi det med litt cacheleting, og la da turene til skogsområder. Det er da vi trives best, alle tre.

    Første stopp var Store Erte. En helt grei gåtur på ca 1,5 km langs en grusvei.

    Cachen ble greit lokalisert og logget, og vi gikk tilbake til bilen i lett duskregn. Helt i orden med lett duskregn så lenge det ikke utvikler seg til sidelengs storm 🙂

    Den andre stoppen var ved Abbortjern. Her var vi usikre på hvor vi skulle gå inn fra veien, men vi fant en liten parkeringslomme og en sti, og heldigvis var det riktig.

    Stien snirklet seg ned langs fjellskrenten mot vannet. Jeg kjenner jeg er litt flau som ikke er bedre kjent i turområdene i Halden etter å ha bodd her i snart 24 år, men det er ganske godt å stadig vekk oppdage nye perler. Abbortjern er så absolutt en perle, men vi hadde nok aldri tatt turen hit hvis det ikke var for cachen. GPS’en var nå så hyggelig at kartet ikke ville snu seg, så jeg måtte gå baklengs i forhold til pila på kartet :/ Så etter å ha sjekket under feil tre, fant jeg frem til riktig tre, og vi kunne logge.

    Arkas var ikke spesielt flink til å slukke tørsten ved hjelp av det han fant ute i naturen (jeg måtte stort sett alltid peke for han og si “drikke” eller “vann”), men Nairo har ingen problemer med den biten:

    Jeg prøver å stoppe han når han vil drikke av sølepytter, men utover det klarer han fint å finne vannkilder på egen hånd 🙂

    Det var surt og kaldt å gå i dag, men det var som vanlig veldig deilig å bevege litt på kroppen og komme seg ut. Og så absolutt veldig godt å ha funnet to cacher til 🙂

    God søndag!

    {minsignatur}

  • Roland bastion

    Det blir logisk nok ikke så mye turer i skog og mark nå som Eileif har fått seg jobb. Så da må vi benytte de mulighetene vi har, og i dag skulle vi uansett til by’n for noen ærender og ukeshandling. Og da var det veldig logisk å legge turen til noe av det jeg mener er det flotteste Halden by har å by på, nemlig Fredriksten festning.

    Jeg bodde ved foten av festningen i noen år, og da gikk mine turer med Arkas selvsagt i festningsområdet. Men jeg har alltid vært veldig glad i festningen, og derfor er det litt dumt at jeg ikke er der oftere. Og når det i tillegg befinner seg cacher der vi ikke har tittet etter, var valget veldig lett i dag.

    Roland bastion er et område av festningen som ikke blir mye brukt, de fleste som besøker festningen holder seg til indre festning og til området rundt støtta til Karl XII. Jeg må innrømme at jeg heller ikke hadde vært på Roland bastion, før i dag.

    Cachen var et lett funn, det er alltid utsikten som fascinerer meg når jeg befinner meg på festningen.

    På bildet over ser dere de to mest besøkte stedene på festningen, nemlig klokketårnet (den hvite firkanten helt til høyre i bildet) og Dronningens bastion (der flaggstangen står, midt i røyken). I tillegg ser dere den nordøstlige delen av de bynære områdene, og røyken som har lagt seg rundt flaggstangen kommer fra Norske Skog Saugbrugs, Haldens største (?) arbeidsplass. Legg også merke til broen dere såvidt skimter helt til venstre i bildet.

    På bildet under her finner dere igjen broen midt i bildet. Helt til høyre ser dere Halden havn, bittelitt til venstre for midten av bildet, helt bakerst, finner dere et lys gult firkantet bygg, det er Halden sykehus (som knapt er et sykehus lenger siden alt blir flyttet til Fredrikstad). Og sånn nesten midt gjennom bysentrum renner elven Tista.

    Jeg er glad i byen min, jeg. Selv om jeg opprinnelig ikke er herfra, så har jeg nå bodd her så lenge (nesten 2/3 av livet) at jeg anser meg selv for å være haldenser. Og at vi er stolte av festningen vår er det ingen tvil om. Vi er, som eneste by, nevnt i nasjonalsangen, og se bare på publikumsmengden på Allsang på grensen. Annenhvert år blir det satt opp en stor operaforestilling på festningen, og i juni kommer Andrea Bocelli til festningen for å holde konsert. Ikke mange byer med et innbyggertall på under 30.000 som kan skryte på seg det!

    Så går dine veier til disse trakter, er en tur i historiske omgivelser på Fredriksten festning et must! Si gjerne ifra, jeg blir med jeg 🙂

    {minsignatur}

  • Godt nytt år!

    Så var 2012 her, et nytt år med blanke ark og forhåpentligvis bare glade farger. Jeg har mange ønsker og håp for det nye året, men alt avhenger av at ett ønske går i oppfyllelse, nemlig at minst en av oss får oss en jobb.

    Natta gikk overraskende bra for Nairo. Han boffer alltid når han tror det kommer noen hit, og han trodde selvsagt at fyrverkeriet som ble sendt opp frem til ca kl. 2355 var folk som kom. Så det ble en del boffing 😉 Men de 10 verste minuttene med smelling var ikke godt for han. Ikke like ille som Arkas var, men Nairo satt i hjørnet mellom sofaene og peste. Så var det litt boffing etter at vi la oss, men i det store og hele synes jeg det gikk over all forventning. Bildet av gutta mine er tatt nå i formiddag, trøtte og avslappede gutter som koser seg 🙂

    Vi våknet til snø i dag. Det er plussgrader, så det er skikkelig våt og tung snø, men det er ihvertfall snø! Det snødde kun 2 ganger før nyttår, og den halve cm ble vel liggende i knapt et døgn, og jeg kan ikke tenke meg at det blir liggende lenge nå heller. Men det ser ihvertfall ut som vinter.

    Ønsker dere alt godt for dette nye året. Måtte den beste dagen dere hadde i fjor bli den verste dere får i år. Godt nytt år!

    {minsignatur}

  • Noe riktig må vi ha gjort

    Først: husker dere dette innlegget, der vi fant noe som kunne ligne på en gigantisk brønn i skogen? Vel, for et par uker siden fikk jeg sjansen til å spørre naboen, og det er en gigantisk brønn. En av naboene her gikk for noen år siden tom for vann i brønnen sin, så denne store brønnen ble gravd som en backup. Så da fikk vi svaret på det mysteriet også 🙂

    Men tilbake til dagens tema.

    Da jeg hadde Arkas, kjøpte jeg kløv til han. Dere vet, sånn ryggsekk for hunder. Arkas var ingen redd hund, men han ble aldri helt kompis med kløven. Han skvatt når han skulle inntil noe for å løfte på beinet, og kløven da tok i før han rakk bort. Han koste seg aldri like mye på tur med kløv, som uten kløv. Han godtok kløven, men det var også alt.

    Vi har prøvd å ta kløven på Nairo et par ganger, bare for å se om den passer, noe den gjør. Men vi har aldri gått tur med han med kløven, noe jeg tenkte i morges at jeg skulle endre på. Som tenkt, så gjort. 20 minutters gåtur herfra og inn i skogen, og 20 minutter tilbake. Selvsagt med tom kløv, og bakdelen med det er at kløven vingler veldig. Men. Og her vil jeg presisere et stort MEN. Nairo, som i utgangspunktet er en av de mest usikre hundene jeg noen sinne har kjent, brydde seg døyten om kløven! Han duret av gårde som den mest naturlige ting i verden, han var jo på skogstur! Og de siste 100 metrene gikk han faktisk og bar på en barkebit i tillegg, noe han kun gjør når han virkelig koser seg på tur.

    Så noe riktig må vi ha gjort når det gjelder oppbyggingen av selvtilliten til Nairo, og himmel og hav så stolt jeg er over lillegutt!

    {minsignatur}

  • Lørdag ettermiddag

    I mitt hode var det mandag i går, så hvordan i alle dager det plutselig har blitt lørdag, nei det aner ikke jeg gitt. Ukene går så fort!

    Så hva har skjedd de siste dagene? Vel, vi var på hytta om torsdag, og nå kan vi med hånden på hjertet si at soverommet er ferdig. Teppet er lagt og gulvlistene er spikret på plass, og det mangler nå bare en terskel, men den får vi ikke lagt før stueteppet er på plass. Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å etter halvannet år endelig se litt lys i enden av tunnelen! Håpet er fremdeles å bli ferdig i år, eller ihvertfall sånn at det går an å bruke hytta når vårsesongen starter.

    Vi har også fått shoppet litt. En interiør- og hobbybutikk her i Halden skal legges ned, og i den anledning har de 50 % på absolutt alt, inkludert hyller og skap. Jeg sa jo når jeg kjøpte arkkutteren i forbindelse med bryllupet at jeg skulle prøve meg på å lage kort. Noe måtte jeg ha som unnskyldning for å kjøpe en arkkutter som var litt dyrere enn jeg hadde planlagt. Å påstå at jeg er kreativ ville være å lyve, men jeg har nå ihvertfall fått kjøpt litt som kan komme godt med for å lage det kortet jeg har funnet at jeg skal lage. Link til originalen og resultatet av mitt prosjekt kommer når det er ferdig, men jeg kan vel allerede nå garantere at istedenfor å få inspirasjon, så får dere en god latter 🙂

    I tillegg var vi innom noen bokhandlere, og bøker på tilbud er aldri feil. E fikk med seg 2 bøker til seg selv pluss to i julegave til meg (en serie jeg samler på), jeg fikk med meg én bok.

    Cecelia Ahern har jeg blandede erfaringer med fra tidligere, men jeg gir henne selvsagt et nytt forsøk når det er halv pris på allerede nedsatt pris 🙂

    I dag har jeg vært en tur på Gårdsbutiken. Innehaveren er på messe denne helgen, så jeg ble stående og prate med hennes samboer, kjempekoselig uansett. Regndressen dere ser på bildet er hovedårsaken til at jeg dro dit i dag. Det jeg virkelig likte med den, er at det er stramming rundt magen til hunden. På regndressen jeg hadde til Arkas var det ikke noe sånt, noe som resulterte i at han tisset inni dressen hvis jeg ikke satt et bånd rundt der selv. I tillegg kjøpte jeg den kroken dere ser ligger på det ene bakbeinet på dressen, det er en slik krok man setter opp bakluka på bilen med, og allikevel kan man låse bilen. Genialt!

    Og når vi først snakker om hund. Husker dere at jeg for ganske mange måneder siden kjøpte en sort Biabed som Nairo skulle ha på soverommet? Den har ikke akkurat vært en suksess, og her er teorien min: Da Nairo var liten, bar vi senga hans opp og ned mellom soverommet og stua. Den senga fikk plass mellom veggen og vår seng, og Nairo sov alltid i den, så han var nær meg. Den nye senga fikk ikke plass, så den har stått ved fotenden av vår seng, noe som har resultert i at Nairo istedenfor har ligget på et lite teppe på gulvet nær meg. Her om dagen flyttet vi litt på vår seng og satt hans seng helt oppe ved meg, men fremdeles var det lille teppet tilgjengelig. Nairo sov fremdeles på teppet. I går kveld la jeg teppet under senga hans, og i morges sov han i senga si! Så da var den nok ikke så ille allikevel 🙂

    Vi har de siste ukene gått en del turer i lysløypa på Prestebakke. Det er en fin tur, men hovedgrunnen for turene er at vi skulle legge ut en geocachingtrail der. 8 cacher ble det, løypa er litt over 3 km lang. Nå har en del fått tatt den, og stort sett har vi fått skryt for den, noe som gleder meg veldig, siden jeg alltid er nervøs når vi legger ut nye cacher. Moro når det blir vellykket! Og så kommer vi i morgen ennå litt nærmere målet om 200 cacher i år også 🙂

    Jeg vet jeg skulle ha oppdatert sidene i menyen over her, spesielt linkene. Men bær over med meg, jeg er treg for tiden. Jeg skal uansett love at det blir gjort!

    Ønsker alle mine fine lesere en god lørdag, og håper dere gjør akkurat det dere har lyst til!

    {minsignatur}

  • Svar på noen spørsmål

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on Svar på noen spørsmål