-
Tur-retur Oslo for barnebarntid
I går tok vi turen til Oslo for å tilbringe litt tid med mellomste barnebarn. Det virker som om det alltid skal skje noe på kjøreturene våre dit, for i romjula sluttet vindusheisen i førerdøra å virke, og vi måtte kjøre halve veien til Oslo og hele veien hjem med vinduet helt åpent i -20 grader. I går kom det et par regnskurer som var så kraftige at jeg rett og slett ikke så veien foran meg, og vi måtte ned i lav hastighet på E6. Heldigvis gikk det fort over, og vi kom oss trygt frem og hjem 🙂
Lillemor fylte 2 år for en måneds tid siden, så etter at hun hadde tatt seg en høneblund var det tid for gaver:
Hun hadde da allerede pakket opp klærne hun fikk, noe som ikke var det minste interessant 😂 Og det er sånn det skal være, en toåring skal ikke synes klær er noe spennende! Men settet hun fikk for å “drikke te/kaffe og spise kake” var veldig populært, og hun serverte pappaen sin sånn ca 40 kopper 😍
Tok litt tid før hun ble trygg på meg, det var greit å se på meg på avstand en stund:
Gave nummer 2 var et hammerstativ hvor ballene landet ned på en xylofon:
Også veldig populært, og vi fikk øvd mye på fargene rød, blå og grønn 😄
Da vi skulle dra, var hun så trygg på meg at hun ville vise meg lekeplassen:
Men etter en stund mistet hun pappaen sin av syne, og da skulle jeg ikke få se lekeplassen allikevel 🤣 Er jo forståelig, jeg synes bare det var stas at hun ville gå et stykke med meg alene 🥰 Og da vi satt oss i bilen for å kjøre, så hadde hun ropt bestemor etter meg ❤️
-
Dobbeltdåp
Pandemien brøt ut da eldste barnebarn skulle døpes i 2020, så det ble utsatt. Så ble jo hun storesøster i november, og i går var det derfor klart for dobbeltdåp; eldste er nå 4 år og yngste er litt over 3 måneder. Yngste var først ute over døpefonten:
Ikke en lyd kom fra henne, og hun “vinket” såvidt til presten. Storesøster fikk æren av å tørke lillesøsters hode ❤️
Så var det eldste sin tur, og hun klarte alt selv. Svarte ja når presten spurte sine spørsmål, bøyde seg godt frem over døpefonten og tørket sitt eget hode:
Jeg var så stolt at jeg måtte gråte en skvett ❤️
Så dro vi videre til selskapslokalet, hvor vi fikk servert nydelig mat og deilige kaker. Til og med snickerskaka mi ble spiselig, heldigvis!
Yngste lillemor var ikke i form, men var blid som en sol uansett hvilken arm hun lå på. Og jeg var storfornøyd med at jeg fikk bære henne litt:
Mellomste barnebarn var så klart på plass, og jeg fikk tøyset litt med henne også. Tar litt tid før hun tør opp, men hun er vel litt i den alderen nå (ca 20 måneder) hvor det er helt normalt å være litt skeptisk, så det er helt greit. Så lenge jeg får et aldri så lite smil, er jeg storfornøyd, men akkurat her var hun mer opptatt av å spise muffins:
Men hun vinket da de dro, og da måtte jeg gråte en skvett igjen ❤️
Jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av livet til disse jentene, de har krøpet godt inn i hjerterota mi 🥰
-
Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur
I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.
Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖
Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:
Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:
Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:
Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:
Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!
Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!
Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.
Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰
-
Julaften 2023
Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:
Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!
Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:
Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:
Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️
Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:
Jeg ler hver gang 😂
Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:
Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):
For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.
Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!
Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:
Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.
Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:
Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.
Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:
Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️
Det ble tid til en mann og kone-selfie:
Og til en mor og datter-selfie:
Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.
Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.
Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄
Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂
-
Helt ny i verden
Jeg fikk så vidt nevnt i månedsoppsummeringen for november at vi har fått et nytt barnebarn! I går dro vi på besøk, og det er totalt bortkastet å si at det var stas, for det sier jo seg selv ❤️
Det var viktig for meg at største lillemor var den som fikk oppmerksomhet først. Hun satt og øvde seg på å skrive tall, så jeg gikk rett bort til henne og pratet litt, og så fikk hun storesøstergave:
Vet ikke om babydukken var så veldig stas, sånn egentlig 😂
Så klart det var farfar som skulle få holde den lille nykomlingen først av oss, når hun hadde spist seg ferdig. Snakk om å være stolt:
Og se på dette nydelige lille fjeset:
Hun er nesten dobbelt så tung som storesøsteren var da hun ble født, men nå blir storesøster straks 4 år, og vi har glemt hvor liten hun faktisk var, så lillesøster virker uansett bitteliten. Men hun har det samme sovehjertet som storesøster hadde, de gangene hun hadde øynene åpne, tror jeg ikke engang at hun faktisk var våken. Men storesøster er så snill og fin mot babyen, og det varmet å se på:
Etter en ny runde med mat, var det endelig min tur, og storesøster passet på at alt gikk riktig for seg:
Og hvis noen tror at jeg ikke koste meg, så tar dere helt feil!
Jeg kunne sittet der resten av dagen og kvelden og natta, hvis jeg hadde måttet ❤️ Jeg er så takknemlig og glad for at jeg får lov til å være en del av livet til disse jentene, og også til kusina til disse jentene. Håper vi får til å dra på besøk til henne i romjula ❤️
-
November 2023 – med ekstra høydepunkt
Vi legger straks november bak oss, og nesten på tampen av måneden kom det et ekstra høydepunkt ❤️
Månedens høydepunkt:
Lyskulene på hver side av inngangsdøra:Blir så glad hver gang jeg ser de i mørket!
Maria Mena-konsert sammen med Cecilie og Solveig:
Afternoon tea sammen med Solveig:
Og så det største høydepunktet av de alle! Om lørdag ble Eileif farfar igjen, og jeg ble Mimmi igjen til denne vakre jenta:
Alt står bra til med både mor og barn og far og storesøster, og vi gleder oss masse til å hilse på vidunderet ❤️
Månedens bøker:
Nålen av Ken Follett:Ken Follett er årsaken til at jeg ble glad i historiske romaner. Denne boka var dessverre ingen suksess for meg, jeg synes den var tung å lese og ga lite sammenheng, ihvertfall i starten. Den ble bedre underveis, men heldigvis har Follett blitt en bedre forfatter med årene.
Terningkast 3.Friends, Lovers, and the Big Terrible Thing av Matthew Perry:
Denne boka har ligget en stund i skal lese-haugen, men i forbindelse med Perrys bortgang, rykket den fort opp som neste bok å lese.
Har vært Friends-fan siden starten, og blir egentlig ikke lei serien. Etter å ha lest denne boka, kommer serien aldri til å bli den samme igjen. Dette er en brutalt ærlig bok som Perry skal ha all ære for å ha skrevet, det er lenge mellom hver gang en selvbiografi går så ekstremt inn for å fortelle den fulle og hele sannheten, ihvertfall er det sånn det virker for meg.
Han levde et forferdelig liv, utifra hva han skriver, og at han ikke døde tidligere er et under.
Jeg er glad for at han ble rusfri og fant igjen seg selv de siste par årene. I skrivende stund er ikke dødsårsaken kjent, annet enn drukning, så det blir bare spekuasjoner å si noe om et eventuelt tilbakefall. Men jeg skulle uansett ønske at han hadde fått leve lenger.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Når han bare MÅ sjekke om det er noen der ute, selv om jeg sier at det ikke er noen:Og han fortsetter å bjeffe like ille, selv om han har fått sjekket 😖🤣
Månedens geocaching:
En liten tur i Fredrikstad:Og en liten tur i Sarpsborg:
14 funn ble det i november, årets dårligste måned. Men jeg fikk fylt de to lørdagene jeg trengte funn på, så jeg får late som om jeg er fornøyd.
Månedens naturbilde:
Månelyst:Jeg er ikke klar for desember og jeg er ikke klar for jul. Er dere?
-
Farsdag og Maria Mena-konsert
Ved 17-tiden i går satt jeg meg i bilen og dro til Tistasenteret. Der fikk jeg kjøpt en gave, og en blomsterbukett. Buketten tok jeg med meg rett til kirkegården, for å gratulere pappa med farsdagen i dag:
Det lyste tett i tett med lykter på kirkegården, og det var en så fin stemning. Gratulerer med farsdagen, pappa ❤️
Så stakk jeg en kjapp tur innom Extra for å kjøpe brød, før jeg satt kursen mot eldste lillemor for et lite besøk der. Det var SÅ koselig, og lillemor ville at mammaen hennes skulle dra på konsert og jeg kunne være hos henne ❤️ Og så fikk jeg bursdagspresang, et sett med bodyscrup, bodywash og bodylotion, og et maleri laget av lillemor som skal rett opp på veggen 🥰 Nå kommer også den nye babyen hvilken dag som helst, og det er så spennende!
Så dro jeg til byen, fant en parkeringsplass og gikk til utsiden av Brygga kultursal, hvor jeg tok dette bildet imens jeg ventet på Solveig og Cecilie:
Vi skulle på Maria Mena-konsert, nesten på dagen 2 år siden forrige gang jeg var på konsert med henne, og jeg kan med hånda på hjertet si at det var like bra som forrige gang, om ikke bedre:
Nesten 2 timer med sårbare, sterke og fabelaktige Maria, som sang alt fra sine gamle, store låter, til nyere låter som treffer hjertet på en helt ny måte.
Jeg fikk høre et par av mine favoritter, og Maria var i storform:
Hun har sluppet litt merch nå, så det ble med hjem et handlenett, julesokker og 2 t-skjorter, alt med sangtitler eller utdrag fra tekstene hennes på. Hadde også veldig lyst på hoodien hennes, men for det første var den svindyr, og for det andre var den hvit, og hvite klær i et hjem med en hund er egentlig bare bortkastet.
Kjørte hjem Solveig og dro så rett hjem, totalt utslitt av alle inntrykk, men strålende fornøyd etter en herlig lørdagskveld 😍
-
På Nordens ark med barnebarn
Det har lenge vært planlagt at Eileif og jeg skulle ta med eldste barnebarnet til Nordens ark, og egentlig tenkte vi å gjøre det i løpet av min sommerferie. Men de to første ukene av ferien passet det ikke, og de to siste ukene av ferien kunne vi ikke la Nairo være alene hjemme på grunn av operasjonen, så de planene gikk i vasken. Derfor var vi heldige med at det både passet og at det ble helt greit høstvær i går, så da dro vi!
Lillemor gledet seg veldig og var klar på at mamma og pappa ikke skulle være med, men ble bittelitt skeptisk da vi satt oss i bilen og hun sa hadet til mamma. Men turen nedover gikk veldig fint, hun sang for oss og lekte med bamsene sine, og sluknet nesten de siste 5 minuttene 😂
Hun fyller 4 år om ca 3 måneder og hadde helt fint klart å gå selv, men vi tok med vogna, og der var hun 98 % av dagen. Koste seg under pleddet og var stort sett strålende fornøyd med tryggheten vogna ga henne.
Vi startet med Lantgården:
Nå var de fleste dyrene ute på beite, men vi fikk hilst på noen, blant annet en kanin:
Vi så noen høner og gjess som lillemor synes var veldig rare, vi fikk så vidt klappet en sau, og lillemor ble veldig fascinert av biene som laget honning.
Så var det til de ville dyrene. Jeg vet jo hvor vanskelig det kan være å få øye på de ville dyrene, så her gjaldt det å bruke tiden fornuftig. Ikke lete lenge etter de vanskelige, og heller bruke litt tid ved de vi faktisk kunne se. Nordens ark feiret den røde pandaen i går, og vi voksne fikk sett en av de, høyt oppe i et tre:
At både lillemor og jeg kom hjem med hver vår rød panda-bamse, og hun også med en rød panda-t-skjorte skal vi ikke snakke så høyt om 😉
Vi fikk sett de tre bukkene bruse:
Og skulle trollet dukke opp, fikk Eileif og jeg klare instruksjoner i hvordan vi skulle beskytte oss fra det. Vi foreslo at vi skulle være snille mot trollet, det måtte hun tygge litt på 🤣
Disse fuglene synes hun var veldig spennende:
En tur inn til skilpaddene var veldig stas:
Jeg spurte flere ganger om jeg skulle løfte henne opp, både hos skilpaddene og andre steder, men nei, hun skulle sitte/stå i vogna. Bestemt lita frøken 😍
Maten tok vi på utsiden av bygningen til skilpaddene. Det var ikke stort lillemor ville spise, hun var veldig farfarjente i går og ville helst bare kose med han:
Og tulle med han:
Vi tok en kjapp titt på huggormen før vi ruslet videre:
Snøleopardene fikk ikke lillemor øye på, men vi så de lett:
Amurleoparden fikk alle sett, den gikk forbi vinduene flere ganger, og lillemor og vi var derfor bare en meter unna den:
Jada, elendig bilde, men sånn blir det når man skal ha med både barn og dyr på samme bilde.
Eileif var barnevognsjåfør hele dagen. Fornøyd på flatmark, later som han er fornøyd i oppoverbakker 🤪
Lillemor var veldig opptatt av at vi skulle se tiger, og heldigvis fikk vi sett tiger. Tigerpappa lå nemlig og sov rett ved gangveien:
Tigermamma og tigerbaby gjemte seg inne i noe buskas i naboinnhegningen, var bare så vidt vi voksne klarte å se noen sorte striper på oransje bakgrunn.
Lekeplassen var et selvskrevent stopp på vei tilbake. Jeg fikk ikke lov av lillemor til å se på da hun skulle skli, så da måtte jeg nøye meg med å ta bilde av ryggen hennes:
Siste stopp for dagen var suvenirbutikken og kiosken. Hun plukket seg ut en panda, jeg fant frem panda til meg selv og t-skjorte til henne, og i mellomtiden hadde hun overtalt farfar til å kjøpe is. Ikke at det krevde så mye overtalelse, altså 😂
Så kjørte vi hjemover. Lillemor var full av inntrykk og sovnet etter 10 minutter, og var veldig glad da vi kom hjem til mamma og pappa. Men hun hadde tid til å gi oss klemmer, og mer skulle ikke til for å gjøre meg fornøyd 😍
-
Barnebarn og gamle trakter
Om tirsdag fikk vi tilbrakt noen timer sammen med eldste lillemor, da vi var ute og spiste sammen med nesten hele min svigerfamilie:
Hun løp meg i møte og kastet seg i armene til mimmi (meg) da vi møttes, resten av ettermiddagen var hun veldig farfar-jente. Like koselig, begge deler ❤️
I dag dro vi til Oslo for å hilse på yngste lillemor og hennes mor. Det er litt under en måned siden lillemor fylte 1 år, og det er ikke så ofte vi får sett henne, så hun var veldig skeptisk til å begynne med, men en ny leke i bursdagsgave og litt tålmodighet var det som skulle til:
Og så var hun ekstremt opptatt av popsocket’en på mobilen min da jeg tok bilder:
Hun var nesten bare bestemor-jente i dag etter at jeg sluttet å være skummel, og det setter jo jeg stor pris på ❤️
På vei hjem i dag spurte jeg Eileif om jeg kunne få kjøre en bitteliten omvei, og det fikk jeg lov til. Dermed fikk jeg vist han hvor jeg er vokst opp, vi parkerte på gjesteparkeringa og tok en 5 minutters gåtur gjennom borettslaget. Her er oppgangen min, vinduet til mammas og pappas soverom er øverst til høyre, mitt rom er rett til venstre for det:
Det er 35 år siden vi flyttet derfra, og rundt 20 år siden jeg var der sist. Mye har forandret seg på alle årene, og Oslo er ikke hjemme lenger, men jeg føler meg allikevel hjemme akkurat der. Stas å se det igjen, og veldig stas å vise Eileif hvor jeg vokste opp!
-
17. mai 2023
I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:
Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:
Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:
Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️
Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:
Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:
Nam!
Og så Pavlova til dessert:
Mammaen min og meg:
Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰