-
Oppsummering av den første apriluka
Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:
Ukens høydepunkt:
Her må jeg ta med to ting.
1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!Ukens nedtur:
Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.Ukens savn:
Egentlig ingenting.Ukens hverdagsøyeblikk:
Er nødt til å dele dette i tre:
1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:
2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!
3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:
Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:
En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!Ukens Nairo:
Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p
Ukens shopping:
Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.Ukens naturbilde:
Det ble tatt på festningen i dag:
I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀Del dette på:
-
Glimt fra dagen
Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.
99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.
Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:
Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:
Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:
Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:
Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!
Ikke like glad i dugging på brillene.I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.
Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…
Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:
Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!
I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:
Og så var det strikking og TV:
Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p
Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya
Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:
Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.
En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:
Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:
Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.
Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂
Del dette på:
-
På julemarked både i går og i dag
Etter turen på Venås med Nairo i går, dro vi direkte til festningen og julemarkedet der. Eileif er ikke særlig glad i sånt, så derfor var han hjemme. Jeg var på jakt etter en spesiell ting som jeg ønsket meg selv og som også skulle gis bort til jul, men det var dessverre utsolgt og ikke ventet inn igjen før i januar 🙁 I tillegg ville jeg jo se etter andre potensielle julegaver, selv om jeg faktisk er ganske ferdig med julegaveplanleggingen. Gjelder bare å få kjøpt gavene før jeg kan si meg helt ferdig.
For første gang var julemarkedet i år utvidet til å også befinne seg på Place d’Armes, og det var ordentlig koselig:
Jeg startet uansett med å gå inn i indre festning og titte der. Mye å se på, og det største problemet var faktisk å finne alle butikker og utsalg, da noen av de lå bortgjemt i små smug. Og det var alt ifra Norges- og Haldenreklame i butikken til Halden turist, via hjemmelaget strikketøy og glasspynt og smykker og kranser og treverk, via sjokolade og såpe og lys og mandler, til billetter til neste års opera på festningen. I tillegg til alle små boder med mat man kunne spise der og da, og bokutsalg og helt sikkert enda mer som jeg ikke husker i farten.Juletreet på Dronningens bastion var tent:
Og utsikten over sentrum var upåklagelig, selv i litt ruskete høstvær:
Idet jeg prøver å finne veien ut fra en labyrint av utsalg og kafé inne i en bygning, ser jeg et tynt skjerf/sjal som jeg faller pladask for. Prisen avskrekker meg, så jeg går derfra, og på vei tilbake mot bilen bærer jeg bare en liten pose med hjemmelagede marsipangriser til Eileif og sjokolade med havsalt til meg selv.En kort stopp for å ta bilde av en vakker trapp:
Da jeg kom hjem, klarte jeg ikke helt å slippe tanken på skjerfet, og etter en meningsutveksling med venner på Facebook, slo tanken meg om å spørre Eileif om han ville gi meg skjerfet til jul. Så kunne jeg i så fall ta med meg Nairo til by’n i dag igjen, gå en tur ett eller annet sted, og så stikke innom festningen igjen. Jeg visste jo ikke hvilken butikk som hadde utsalget med skjerf, så jeg måtte benytte muligheten.Ikke bare sa Eileif ja til å gi meg skjerfet i gave, han foreslo helt på eget initiativ at vi skulle dra ned begge to! Den mannen er rett og slett for god til å være sann, ikke bare skulle jeg få det fine skjerfet, men han skulle i tillegg gjøre noe for meg som han hater!
Så i dag dro vi igjen til sentrum, og startet dagen med litt caching. Så kjørte vi til festningen og satt kursen rett mot utsalget. Jeg fant igjen skjerfet, betalte, og oppdaget i samme sekund at det var Halden Spa & Velvære som hadde utsalget, så skjerfet kunne jeg fått tak i når som helst 😉
Nå har dere sikkert skyhøye forventninger til hvor lekkert dette skjerfet må være, siden jeg falt så nesegrus for det. Og det ER lekkert, men egentlig ikke noe ut over det vanlige:
Litt vanskelig å se de ordentlige fargene, men det går i en blass olabuksefarge, i en lys grå-beige farge, og i en litt mørkere gammelrosa farge. Og jeg tror det kommer til å passe perfekt til mange av de nyere plaggene mine.Litt mer shopping ble det også. Eileif er veldig glad i spekepølse, så da ble vi enige om at han skulle få det av meg til jul. I tillegg er det spennende med litt nye smaker på ost, så da ble det en røykt gulost med skinke, en kremet gårdsost (vakuumpakket), og den gode, gamle nøkkelosten:
Til venstre står det karamellkjeks fra Nederland, en helt fantastisk kjeks som jeg ved et par anledninger har smakt på jobb.Så det ble litt mer shopping på julemarkedet enn jeg hadde regnet med, og helt klart shopping av andre ting enn jeg hadde planlagt. Men fornøyd er jeg!
Del dette på:
-
Halden by day and night
Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.
Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:
To av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:
Utsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:
Det går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!
Brusboksen kunne vi jo ha fjernet…De tre søstrene samlet på én kanon:
Vi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:
Vi hadde så flaks med været i går!I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!
Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:
Rundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang!
Del dette på:
-
Verdens beste hadde bursdag i går
Min bedre halvdel, min beste venn, verdens beste og mest tålmodige mann, min kjæreste hadde bursdag i går!
Jeg spurte han hva han hadde lyst til å gjøre, om han ville være hjemme, gå tur, kjøre tur eller noe helt annet. Valget falt på å kjøre tur, og dermed tok vi ca halvparten av en geocachingtrail som går i våre trakter. Jeg hadde tatt noen få av de fra før, det var noen vi DNF’et på og det var noen vi måtte hoppe over da det var folk ved de, men det ble 31 funn.
Så var det meningen at vi skulle dra til Strömstad for å spise, men vi hadde rester fra en god middag om fredag, så da ville han heller spise opp det.
Her om dagen var jeg så heldig og vant gavekort på Fredriksten Kro via Fredriksten Festnings Facebook-side. Så i dag tok vi turen dit og koste oss med hamburgertallerken:
Okay, så ser han ikke spesielt fornøyd ut, men han var det altså 🙂Vi kjøpte med oss is og satt oss på høyden over parkeringsplassen:
Egentlig er vi litt dårlige til å gjøre sånne kjæresteting som å spise ute, ta romantiske selfier, holde hender og sånt. Så da ble det en schærste-selfie i dag:
Vi spiller litt pokémon, begge to. Ikke veldig aktivt, men sånn litt i ny og ne. Når vi først var på festningen, hvor det er mengder med pokéstops, måtte vi bare gå en liten runde for å samle litt baller og ta noen pokémons. Så vi tuslet ned til Dronningens bastion og tittet litt på den vakre byen vår. Her kan dere blant annet se Eileifs arbeidsplass, og leiligheten jeg leide da jeg fikk Arkas er også nede blant noen trær:
Nordover kan dere se begge arbeidsplassene mine, kirkegården der store deler av mine familie ligger, to av mine tidligere arbeidsplasser, leiligheten der mamma bor, og selvsagt mye annet:
Så tuslet vi tilbake til bilen og kom oss hjem til Nairo.En fin helg, og jeg håper gårsdagens bursdagsbarn også er fornøyd 🙂
Del dette på:
-
En lang geocachingdag med koselig selskap
Husker dere at jeg var på Romerike og cachet i romjula? I går tok Tove turen til mine trakter, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs runde med mange cacher, hvor jeg oppriktig talt ikke trodde vi kom til å rekke å ta mer enn halvparten. Så feil kan man ta!
Vi møttes på festningen og startet cachinga der. Fikk litt ekstra selskap de første minuttene:
Sendte så Tove opp på denne cachen, min høydeskrekk gjør at jeg holdt meg unna i går, i likhet med den gangen Eileif og jeg logget denne:
Neste stopp var i Tistedal på en cache vi var redde for kom til å bli vanskelig, men den gikk overraskende lett. Så en stopp på Rødsfjellet for å se by’n fra motsatt retning i forhold til fra festningen, og ikke minst å få sett festningen på avstand.Rød Herregård var også obligatorisk, og selv om mye planter ikke er i blomst enda, så er det utrolig vakkert der nå:
Tove ville gjerne at vi skulle ta en rekke cacher jeg ikke hadde tatt, og da falt valget på den forholdsvis nye trailen ved Hellekleva. En fin tur på ca 4,5 km, og ytterst lå det en cache utenom trailen som ga oss denne utsikten inn mot Halden:
Jeg har aldri sett Halden fra denne vinkelen før, veldig moro!I tillegg var utsikten rett ned helt fabelaktig, må si jeg er rimelig misunnelig på de som har hus og hytter rett her nede:
Ved gamle Svinesundsbrua ble det to funn. En som man både kan le av og bli forferdelig frustrert av, og en jeg hadde logget fra før.Så dro vil til den lille trailen ved Dragonkullen som Eileif og jeg tok for et par måneder siden. Tove og jeg klarte å miste stien på nøyaktig samme sted som Eileif og jeg mistet stien, antar det har noe med mine manglende stifinneregenskaper å gjøre 😉 Men vi kom oss fint gjennom etter litt bushing.
Så ble det noen enkeltcacher på vei hjem for å spise middag. Da var klokka ganske sent på ettermiddagen, så maten smakte veldig godt og ga ny energi til to slitne mennesker.
Vi kjørte igjen mot Sverige så Tove kunne få tatt noen cacher til i den retningen, og da måtte vi stoppe ved Elgåfossen. Ikke bare hadde vi et herlig vær hele dagen, men i tillegg var fossen nesten full av vann, og da er den spektakulær:
Tove fikk stått med ett ben i Norge og ett ben i Sverige ikke mindre enn tre ganger i dag (i tillegg til å kjøre over grensa). Det er ikke helt lett å bli klok på geografien her nede, siden vi har Sverige på tre kanter, men det er absolutt artig å kunne krysse grensa på fire forskjellige steder i løpet av veldig kort tid.Så satt vi snuta tilbake mot festningen, Tove fikk plukket noen flere cacher underveis, og vi avsluttet med nok et funn på festningen. Jeg fikk totalt 17 funn, Tove kom vel opp i 49 hvis jeg ikke husker feil. 12 timer på veien i nydelig vær, masse skravling, antagelig ca en mil tilbakelagt til fots totalt, og værgudene var så absolutt på vår side hele dagen. Sånne dager vil jeg ha flere av!
Tusen takk for en herlig dag, Tove! Det var moro å få vist så mange sider av byen min, og litt av Sverige i tillegg. Selv om vi ikke har så mange cacher med finurlige installasjoner som du har i ditt område, så har vi mye fin natur og utsikt som er verdt å vise frem. Gleder meg allerede til neste gang! 🙂
Del dette på:
-
Årets julemarked på festningen
Denne helgen har årets julemarked på Fredriksten festning gått av stabelen. I fjor var vi der på dagtid, så i år ville jeg dit senere på dagen for å se hvordan stemningen var innenfor festningsmurene etter mørkets frembrudd.
Jeg var på plass ved 1530-tiden, da var det fremdeles lyst. Nytt av i år (tror jeg) var skuespillet “Stjerneguttene”, men jeg fikk dessverre ikke med meg hva dette gikk ut på eller historien i skuespillet:
Det hadde visstnok vært stappfullt av mennesker på markedet i går, og det var på alle måter bra med folk der i ettermiddag også:
Det selges mye forskjellig på markedet. Mye hjemmelagede smykker, men også noe klær, leker, bøker, pynt og andre ting. Og så er det en del som selger hjemmelaget mat, sånn som syltetøy, sennep, urtesalt, ost og lignende. Og da er det godt at det også er et bakeri på festningen som selger diverste varianter av steinovnsbakt brød. Luktet ikke godt i det hele tatt der inne! :p
Det ble uten tvil en veldig koselig atmosfære så snart mørket kom. Det er noe med levende lys og bål som gjør at det virker lunt og trivelig, selv om snøen ikke har kommet til oss enda:
Og solnedgangen var også med på å lage en magisk stemning over Halden og festningen:
Én julepresang ble med hjem, men hadde kontoen vært fullere, hadde jeg fint kunnet brukt flerfoldige hundrelapper på både julepresanger og oss selv.I lengre tid har det blitt vist et lysspill på kveldstid i festningen. Jeg har hatt veldig lyst til å få sett dette, og benyttet selsvagt sjansen da jeg først var der i dag. Lysspillet viser festningens og Haldens historie, og blir vist på murene til to av bygningene i indre festning. Dessverre hadde de problemer med den ene fremviseren i dag, så derfor fikk vi bare sett halve filmen. Så en eller annen gang må jeg tilbake igjen. Men det var en stor opplevelse å se det vi faktisk fikk sett! Litt vanskelig å få tatt noen skikkelige bilder av det:
Men flagget “Sildesalaten” (tror jeg det er) er uansett lett gjenkjennelig:
Museene er normalt stengt på denne tiden av året, og på sommeren koster det penger for å få gått inn og sett. Men de to dagene det er julemarked er også museene åpne og gratis, og det er vel verdt å ta en runde innom de også.Nå er det bare å håpe at de som har penger har lagt igjen så mye hos de forskjellige selgerne at de kommer tilbake neste år. Da skal jeg ha penger til å shoppe også, håper jeg 🙂
Del dette på:
-
Feiring av 40-årsdag
Om fredag fylte jeg 40 år. Som jeg skrev tidligere denne uka har jeg ikke egentlig gruet meg til å fylle 40, og jeg merker absolutt ingen forskjell på å være 40 i forhold til å være 39. Men etter fredag har jeg kjent litt på at neste runde tall er 50. Jaja, det er 10 år til det 🙂
Fredagen gjorde vi absolutt ingenting, vi var hjemme og bare slappet av. Eileif laget nydelig middag til meg (det gjør han jo alltid egentlig), og jeg tok livet helt med ro og koste meg med massevis av gratulasjoner på FB, sms og telefonsamtaler.
I går skulle vi altså feire med å fyre bål og grille pølser ved en gapahuk kun 10 minutters kjøring hjemmefra. Bilen ble fullastet og vi dro dit i regn…og regn…og atter regn. Værvarselet sa at det skulle bli opphold fra 14-tiden, så vi satset på at det kom til å stemme.
Ikke alle er kjent i det området, så vi hang opp ballonger som veivisere:
Mamma kom like etter oss, og her inspiserer hun at presenningen fungerer og at alt ser bra ut:
Været irriterte meg noe veldig. Det er jo ikke på noen som helst måte koselig å sitte ute og grille i regnvær. Men, det er utrolig vakkert ved Trestikkehuken allikevel:
Mamma ville inn under tak, og hun fant en genial måte å både holde seg tørr på og sitte godt på:
Hun fikk rettet opp ryggen litt mer enn det ser ut som på bildet, altså 😉De som hadde sagt at de skulle komme sendte meg meldinger og sa at de drøyde litt pga regnet, noe jeg har full forståelse for. Men etter en stund kom S og S med lillegutt E, og C med snuppene A og L. Ved hjelp av litt tennvæske fikk vi fort fyr i bålet selv om det fremdeles regnet litt, og med varmen bålet ga oss pluss noen gode pølser med godt tilbehør innabords, ble stemningen så mye bedre:
En halvtimes tid etter at regnet egentlig skulle ha stoppet, så ble det faktisk opphold. Og med oppholdet kom M og J med sine barn T N og T S:
Ved et tidspunkt hører jeg Eileif si: “Nå kommer det folk”. Jeg titter opp, ser det kommer noen rundt presenningen, og hvem er det? Jo, det er Siv Anita! Gærne jenta hadde tatt turen helt fra Mo i Rana til skogen i Halden for å feire meg!
Hun håpet jeg ble overrasket, og det skal jeg love både henne og dere at jeg ble!Selv om dagen ikke startet så bra værmessig, så ble det veldig bra mot slutten og jeg sitter igjen med en veldig god følelse av at feiringen tross alt ble vellykket. Jeg storkoste meg og synes det var kjempekos at så mange tok turen for å feire meg på en litt utradisjonell måte. Jeg vet ihvertfall at jeg har lyst til å feire fler bursdager på denne måten, forutsatt at været blir bittelitt bedre 😉 Tusen takk til alle som kom og tusen takk for alle fantastiske gaver! <3
Siv Anita ville ha omvisning på festningen, og det fikk hun. Jeg kan nok ikke så mye om alt som har skjedd på festningen, men jeg vet hvor man kan og bør gå, og informasjon står det jo på skilt over alt. Geocaching står alltid på planen, og man er ikke på festningen uten å finne ihvertfall noen cacher. Her logger Siv Anita et funn i solnedgangen:
For vi fikk en fantastisk avslutning på dagen værmessig. Fra regn på formiddagen og utover ettermiddagen til opphold og senere sol på ettermiddagen og tidlig kveld. Og idet sola forsvant ned bak åsen og Nexanstårnet kom tåka krypende inn fra havet og innseglingen til Halden. Akkurat det siste klarte jeg ikke å ta bilde av, men jeg fikk noen andre blinkskudd. Her er sola sett fra Place d’Arms:
Vi beveget oss inn i indre festning, og der fanget jeg dette motivet:
Og etter en runde litt hit og dit endte vi til slutt opp på Dronningens bastion:
Vi stakk også bortom Rødsfjellet for å prøve å få tatt bilde av festningen i flombelysningen sin, men tåka hadde da tatt helt over. Så besøket satt kursen tilbake mot Oslo for et par dager der, og vi dro hjem og satt oss slitne og veldig fornøyde ned i hver vår stol.Jeg føler meg så ekstremt priveligert og heldig som har så utrolig flotte mennesker rundt meg at de kommer fra både fjern og nær for å feire meg ute i regntungt vær. Jeg håper så inderlig at dere alle forstår hvor takknemlig jeg er, og at jeg er superglad i dere alle sammen! <3
Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
