Da jeg øste ut av meg om noenogførtiårskrisa, var det grå håret mitt en av frustrasjonene. Jeg har aldri vært noe glad i å gjøre endringer, hverken når det gjelder hårfarge, hårfrisyre eller hva som helst ellers. Nå følte jeg at det absolutt var på tide med en eller annen forandring, men jeg kviet meg veldig for å klippe det kort, for å farge det eller for å gjøre noe annet drastisk.

Så får jeg en kommentar på blogginnlegget om at jeg burde stripe håret, og den tanken festet seg umiddelbart i hodet mitt. Jeg har hatt blonde striper to ganger tidligere, den første gangen var jeg antagelig rundt 12 år, den andre gangen var jeg nok tidlig i 20-årene. Denne gangen hadde jeg ingen formening om farge, jeg bare sendte en sms til frisøren min, og sjokkerte henne med å be om time for striping. Hun måtte lese sms’en flere ganger og dobbeltsjekke at det faktisk var jeg som sendte den, det sier litt om hvor godt frisøren min kjenner meg eller? 😉

Grytidlig i går morgen troppet jeg opp og satt meg godt til rette i stolen. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på…

Men, jeg stoler på frisøren min, jeg har tross alt gått til henne i over 20 år, med bare noen få opphold som skyldes helt andre ting enn at jeg ikke har vært fornøyd.

Jeg tenkte aldri på å ta noe etter-bilde i går, så det gjorde jeg i dag etter hårvasken. Kan ikke huske jeg noen sinne har hatt så flokete hår som jeg fikk i dag, og brusete er det også, men her er resultatet:

Ikke synlig, sier du? Hva med denne siden da?

Du tør kanskje ikke spørre om mistankene dine er riktige, så jeg sier det bare rett ut: jupp, jeg har farget mer grått! Hele poenget skal altså være at det ser ut som om jeg har stripet hele håret, og ikke bare farget luggen grå, slik mange har trodd i alle år. Ergo: mer naturlig enn om jeg hadde stripet rødt eller svart eller lilla. Blondt hadde liksom ikke helt funket sammen med grått og den kalde brunfargen det naturlige håret mitt har.

Så nå gjenstår det å se om folk tror jeg er yngre og med vilje har stripet håret mitt grått, eller om de tror jeg er eldre og har denne mengden grått naturlig. Eller om jeg bare rett og slett har gått utenfor komfortsonen min og for en gangs skyld gjort noe sprøtt :p

Sleng over forslag til neste kapittel i Kjersti-gjør-ting-hun-normalt-aldri-gjør-føljetongen! Med tanke på at jeg har vært ombord i båt OG stripet håret i løpet av to døgn, er det aldri godt å vite hva det neste blir 😉

Ikke et eneste vondt ord om kortvokste, men det er heldigvis ikke jeg som har blitt 20 cm kortere, for jeg er kort nok fra før.

Jeg er veldig glad i det lange håret mitt. Det har på en måte alltid vært der, og etter at jeg hadde veldig kort hår en gang på midten av 80-tallet, har jeg ikke ønsket meg tilbake dit. Til det korte håret altså, for 80-tallet kunne jeg godt tenkt meg en tur tilbake til.

Men i det siste har det lange håret irritert meg litt. Det henger liksom bare der, det setter seg fast i skulderreima til veska, det ser tungt og livløst ut, og jeg begynte å føle meg klar for en forandring.

For noen uker siden bestilte jeg time hos min kjære frisør gjennom +- 20 år, og siden da har jeg vurdert og fundert. Skulle jeg tørre å ta et skikkelig jafs av lengden, eller ville jeg feige ut?

I dag var dagen kommet, og jeg fortalte frisøren min hva jeg tenkte. Hun kjenner meg godt, har vært gjennom diverse oppklippinger av luggen min, vet at jeg aldri styler håret (hårstrikk er min venn!), og at jeg generelt er ganske lat når det kommer til hårpleie. Hun vet også at jeg har angret hver gang jeg har forsøkt nye varianter, og at jeg har sutret mens jeg har ventet på at håret skulle bli “seg selv” igjen.

Men jeg feiget ikke ut. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg hadde en ordentlig klump i magen da hun tok de første klippene med saksen, og klumpen har vel egentlig ikke helt sluppet taket. Det er så uvant! Fra å ha hår nesten ned til korsryggen, har jeg nå dette:

(lyset på garderoberommet gjorde at håret mitt fikk en varm brunfarge, det er helt feil. Jeg har en kald brunfarge)

Håret slutter jo helt før det egentlig har begynt! Og for 10 minutter siden oppdaget jeg at den lange luggen min er akkurat en cm for kort til å holde seg på plass i hestehalen. Jeg vet det tar tid å venne seg til noe nytt (spesielt for meg, som ikke er så glad i forandringer), og det er nok helt sikkert ikke så ille som jeg skal ha det til. Håret er så absolutt lettere, og det kommer helt sikkert ikke til å være så mye i veien som det lange var. I tillegg blir det sikkert bedre når det er nyvasket.

Om dette blir normallengde for meg? Spør meg om en måneds tid, når jeg har blitt litt mer fortrolig med “kort” hår 🙂