-
Oppsummering av den første apriluka
Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:
Ukens høydepunkt:
Her må jeg ta med to ting.
1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!Ukens nedtur:
Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.Ukens savn:
Egentlig ingenting.Ukens hverdagsøyeblikk:
Er nødt til å dele dette i tre:
1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!
3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:
Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:
En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!
Ukens Nairo:
Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :pUkens shopping:
Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.Ukens naturbilde:
Det ble tatt på festningen i dag:I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀
-
Hurra og hurra og hurra!
Min bedre halvdel holder jo på med lappen på lastebil. Siden dette er et kurs gjennom Nav, tar det lang tid i forhold til hvis man skulle betalt sertifikatet selv. Men, det går sakte men sikkert fremover, og i går besto han teorien! Hurra! Er så stolt over han, og jeg er sikker på at de to gjenstående prøvene går like bra, når han skal ta de.
I dag ville jeg ut og gå en skikkelig cachetur igjen. Jeg har jo gått et par småturer med vekslende hell etter nyttår, jeg har vært redd for at smertene i munnen skulle ta totalt overhånd. Men den siste uka har smertene avtatt en god del, så jeg følte meg trygg på at det skulle gå greit, spesielt så lenge jeg hadde med smertestillende, bare sånn for sikkerhets skyld 😉
Valget falt på en trail i Rokke. 18 cacher langs skogsstier og grusveier føltes helt passe, og det tok ikke lang tid etter at Eileif, Nairo og jeg la i vei før vi møtte en liten skapning på veien:
Nå er ikke jeg spesielt glad i hverken frosker eller padder, så jeg er glad vi kom oss unna. Ikke lenge etter holdt jeg på å tråkke på en annen frosk, det ble litt hyling da ja.
Vi kom forbi en fin liten bålplass med lavvo:
Og utsikten var til dette lille tjernet:
Det var skikkelig tåkete i dag, men det skaper bare en spesiell stemning som absolutt kan være koselig:
Cachene ble funnet, de var av god kvalitet med supre hint, og jeg koste meg hvert eneste skritt. Nairo fikk til og med hilst på en slange!
Tjihi :p
Det er alltid godt å ha med Eileif når det er klatrecacher på turen:
Siden vi sjelden er på tur sammen med andre, så er det selfier som må til hvis vi skal avbildes sammen. Close up!
Runden ble på litt over 6 km, og hurra! Ikke det minste vondt i munnen! Det vil si, jeg kjente litt murring mot slutten, og jeg tok tabletter når vi kom hjem, men det gikk mye bedre enn forventet! Og hofta/låret fungerer aller best når jeg er i bevegelse, så selv om jeg kjente litt murring der også, var det aldri noe problem. Derimot, så gjorde kjøreturen hjem at jeg stivnet helt, så det har vært vondt resten av dagen. Minner meg veldig om da jeg hadde prolaps i…tja…kan det ha vært i 2003?
Med disse 18 funnene var jeg oppe i 1497 funn totalt. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om at jeg var så nærme en liten milepæl, så jeg hadde ikke overført flere cacher til GPS’en. Men jeg visste at vi kom til å kjøre forbi flere cacher på vei hjem, så jeg bråbestemte meg for å være litt spontan og prøve å ta 3 cacher med mobilen. Jeg er ikke noe glad i å cache med mobilen, jeg synes det er vanskelig å følge pila på kartet på c:geo, og like vanskelig å følge en virrende kompassnål. Men det gikk greit på den første stoppen.
Så var det en stopp ved De tre furuer som nå bare er 2 1/2:
Der fant jeg cachen like mye på instinkt som ved å følge pila på mobilen, og da manglet jeg bare ett funn.
På den siste stoppen kunne jeg egentlig bare lagt bort mobilen. Gjemmestedene som passet til hintet var veldig mange, så det gjaldt egentlig bare å gå systematisk til verks og se om jeg fant den lille boksen. Og det gjorde jeg jaggu, så nå kan jeg feire 1500 funn! Hurra! Klarer jeg å nå 2000 funn i år? Det er ikke noe mål, men det hadde vært moro 🙂
Tre ganger hurra på to dager er moro! Så kan jeg slenge på en liten ekstra hurra for at ventetiden på MR ikke var så lang som jeg fryktet, selv om det allikevel blir en stund å vente. Satser på at alle helger og helligdager fremover blir fulle av sol og turer, så jeg kan kjenne minst mulig på det å ha vondt.
-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.
Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).
Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!
-
En liten skogstur
Det har jo ikke blitt mange turene så langt i år, av logiske årsaker. Litt bittert siden denne vinteren har vært perfekt for turgåing med milde dager og så og si ingen snø. Men for meg har det ikke vært noe vits å legge ut på tur når smertene har vært så store.
Jeg spiser fremdeles smertestillende, ikke mer enn jeg må, men allikevel litt for mye utifra hva jeg kunne ønske. Men i dag ville jeg ut, og jeg fant en runde med noen cacher hvor jeg hadde tatt noen av de for et par år siden, og så var det 5 cacher jeg ikke hadde tatt som sammen med tidligere funn ville gi oss en liten rundtur.
Først dro vi ned til Tistasenteret og handlet morsdagsgaver til mamma og var hos henne en liten stund. Så var det tid for tur ved Store Erte.
Cachene lå som perler på en snor og ble like enkelt funnet. Det var først når vi var ferdig med funnene og kom ned til vannet at kameraet ble tatt ut av lomma:
Det blåste surt, men ellers var både vær og føre upåklagelig. Sola varmet faktisk de gangene vi var i le for vinden!
Nairo var ikke det minste interessert i å bli tatt bilde av i dag:
Turen var på såvidt over 3 km, og smertene holdt seg unna. Hovedproblemet var faktisk ising når jeg pustet gjennom munnen, så helt smertefritt var det dessverre ikke. Men det var godt å være ute litt igjen!
Runden med cacher anbefales så absolutt, tar ikke mer enn en times tid i lettgått terreng.
-
Søndagskjøretur
Jeg lengter så veldig ut for tiden, men jeg tør ikke gå noen særlig tur før operasjonene er over og smertene har begynt å avta. Derfor ble det en kjøretur i dag, og selvsagt noen cacher underveis.
Første stopp var ved en gammel skanse like over grensa. Her har vi funnet en cache tidligere, men den er tydeligvis arkivert og en ny har kommet på plass der. Og fine steder drar vi gjerne tilbake til:
Jeg er bombesikker på at det er Darth Vader som gjemmer seg der oppe!
Det ble ikke mer enn 6 funn i dag, men det er helt greit. Hovedmålet for dagen var å komme meg ut, og det gjorde jeg.
Nairo fikk også luftet seg litt, både ved den første cachen og ved den siste, som var like over grensa på norsk side, men da litt lengre nord enn den første cachen:
Som dere ser på de to første bildene, så var været skyet med opphold. Innen vi kom til siste cache hadde det begynt å snø, skikkelig julesnø dalte ned i store flak. Men utsikten var fremdeles fin:
Nairo har lagt på seg litt i det siste, og ved siste veiing satt han ny personlig rekord med 19 kilo! Om han nå begynner å være litt for tung eller om det bare er en fluffy pels, er jeg jaggu ikke helt sikker på, men her ser han litt chubby ut gitt:
Tenk, i dag er det 6 år siden vi reiste til Malung og hentet han hjem!
Et siste bilde fra den siste cachen for dagen:
Det var ordentlig godt å se noe annet enn husets fire vegger, jobbene, og et tannlegekontor.
-
Ferdig med cachene i Eskevikskogen
Sist helg turte jeg ikke gå noen tur. Nå venter 4 uker med like mange operasjoner, så inneværende helg er antagelig siste mulighet til å gå tur på en stund. Jeg var ikke helt sikker på om smertene ville holde seg unna i dag heller (har ikke vært smertefri en eneste dag enda), så da planla jeg en liten tur, for å være på den sikre siden.
Lille julaften tok jeg noen cacher i Eskevikskogen, men jeg fikk ikke fullført runden. Derfor gikk turen tilbake dit i dag, og i dag ble jeg ferdig. En utrolig fin runde i lett skogsterreng, med mulighet for avstikkere til andre cacher. Anbefales!
Smertene holdt seg også nok unna til at de ikke ble plagsomme.
Jeg lurer veldig på hvor jeg skal gå tur når jeg er i stand til det igjen. Går jeg i områder hvor det ferdes lite folk, er det som regel i områder hvor villsvina er. Og vil jeg unna grisene, må jeg til populære turområder, noe som er ekstremt stressende for Nairo (og dermed stressende for meg også). Greit at jeg kanskje overdriver muligheten for å møte villsvin, men jeg er så redd de at jeg ikke har det minste lyst til å ta noen sjanser. Jaja, jeg har noen uker på å gruble litt.
-
Godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Siden fjorårets Godt nytt cacheår-event var så vellykket, måtte jeg jo selvsagt holde et event 1. nyttårsdag i år også. Jeg følte litt på at fallhøyden var stor, men i mine øyne var dagens event like vellykket som fjorårets. Kanskje enda litt bedre på grunn av det nydelige været vi fikk i dag:
Selv om vi var på plass et kvarters tid før oppsatt eventstart, hadde det faktisk kommet 3 deltakere når vi var på plass. Tror de var glade for at vi fikk igang bålet, for selv om det var strålende sol, så har temperaturen gått litt nedover det siste døgnet.
Det strømmet på med folk, i all hovedsak kjentfolk fra både nær og fjern. Utrolig koselig!
Jeg har 17 nick i loggboka, og selv om det er litt færre enn i fjor, så er jeg allikevel imponert over hvor mange som tar turen til skogen langt ute på landet midt på dagen 1. nyttårsdag.
Latteren satt løst (jeg har en tendens til å legge hodet mitt på hoggestabben, så da får jeg bare ta imot ertinga som kommer min vei 😉 ), skravla gikk i ett, og det ble grillet både pølser og minimarshmellows:
Tusen takk til alle som kom, jeg setter umåtelig pris på å få være en del av dette herlige miljøet!
Nesten en time etter at eventet egentlig skulle være slutt, satt vi kursen mot to cacher jeg ikke har tatt. Det trengs hjelpemiddel for å få tak i de, og siden vi ikke har sånt tilgjengelig, hadde jeg egentlig avskrevet å noensinne få logget disse to. Men nå var det noen som heller ikke hadde fått tatt de som hadde hjelpemiddel, og vi kunne få slenge oss med de.
Nå viste det seg at en av disse cachene lå ødelagt og lett tilgjengelig på bakken, så den kunne vi fått logget uten hjelp. Men nå fikk vi logget begge to, og å allerede ha 3 funn på årets første dag er jeg veldig fornøyd med.
Oppsummering av mitt cacheår 2016 kommer i løpet av en ukes tid, følg med!
-
Jeg klarte 100 turdager i 2016!
Dagens tur gikk til Eskeviken. Det kunne virke som ren galskap å dra til by’n på lille julaften når jeg ikke hadde noe å handle, men det ligger en liten trail med cacher i Eskevikenskogen, og den ville jeg ta.
Vi har cachet her ute før, men det var lenge før det var vanlig med trailer, og da var det vel bare et par cacher vi tok. I dag var planen langt flere, men like etter at Nairo og jeg kom inn i skogen møtte vi et jaktlag som skulle i den retningen Nairo og jeg kom til å ende opp i, så da endret jeg planen og gikk for 6 cacher, 5 i trailen og 1 utenom. Det ble funn på alle sammen.
Den cachen som er utenom trailen ligger ved Rødnabbene, et tidligere badeeldorado for haldenserne med restaurant, båthus og stupetårn. Driften ble avviklet i 1957 på grunn av forurensning i fjorden, og nå er det bare ruiner igjen. Det er snakk om at noen ønsker å sette det i stand, men om det blir virkelighet gjenstår å se.
Jeg hadde aldri vært her før, så dette var interessant!
Utsikt inn mot Sauøya, der vi cachet for ikke lenge siden:
Det er fullt mulig å gå inn i bygningen. Jeg følte meg ikke helt høy i hatten, jeg aner jo ikke hvordan det ser ut under, rett ned i sjøen:
Men det har helt klart vært en vakker bygning! Se bare bjelkene i taket som strekker seg i bue inn mot midten. Og om ikke så lenge er det vegg-til-vegg-teppe der også 😉
Jeg har vel skrevet før at man kan se Nexanstårnet (Norges høyeste bygning) nesten uansett hvor man er i Halden, og Rødnabbene er ikke noe unntak:
På vei tilbake til bilen fulgte jeg altså ikke trailen, men kom inn på en større sti. Og da gikk jeg forbi dette overhenget med bålplass:
Et perfekt sted for en cache, tenkte jeg for meg selv. Helt til jeg kom hjem og så at det allerede ligger en cache her og den tok vi for 6 år siden. Hukommelse er en rar ting 😉
Dette ble altså den hundrede turdagen i 2016, så jeg klarte det med grei margin. Jeg var litt stressa nå i høst da jeg synes jeg ikke lå såpass på forskudd som jeg ønsket, men heldigvis har vi ikke hatt noe snø, så jeg har kunnet gå tur stort sett hver helg. Totalt har jeg gått 373 kilometer på disse 100 turene. Ikke et veldig høyt snitt på 3,7 km pr tur, men helt akseptabelt. Og det skal også sies at jeg har gått mer enn det i løpet av året, men det har vært turer jeg ikke har regnet inn i utfordringen min. Og så blir det helt sikkert noen turer til før året er omme, men nå er jeg ferdig med de 100 turene. Hurra! 🙂
-
Adventsevent i Sponvika
Det siste adventseventet ble holdt i Sponvika i dag, og siden det ble holdt på dagen, dro Eileif, Nairo og jeg utover. Eileif slapp Nairo og meg av da vi tok av inn på grusveien, så Nairo og jeg fikk gått inn til eventstedet. Selv om klokka hadde passert 11 med god margin, var det nesten soloppgang:
Turen ble ikke på mer enn såvidt over 1 km, men det var utrolig deilig:
Eventet skulle ikke begynne før klokka 12, så da tok vi med oss Nairo de få meterne fra bilen og til eventstedet i håp om at det skulle bli god trening for han blant få folk. Og det gjorde det! Litt skummelt var det jo, men han fikk lukta på flere, og han hadde til og med halen oppe ved flere anledninger. Sånt varmer i mammahjertet!
Det er forøvrig første gang Nairo er med på event, normalt er han hjemme eller i bilen. Og vi satt han tilbake i bilen før det ble altfor folksomt, sånn at det bare skulle være positivt for han.
Jeg trodde ikke jeg hadde vært på denne plassen før, men da jeg kom opp, kjente jeg meg igjen med en gang. Arkas og jeg gikk masse turer i dette området, men da gikk vi fra en helt annen side, og ikke var jeg klar over den gang at Kyststien passerer her.
På den ene siden hadde vi utsikt mot Gamle Svinesundsbru:
Og på motsatt side kunne vi skimte havet.
Det kom godt med folk i dag, koselig for CO.
Det ble sluppet 9 cacher med event-FTF, og de lå selvsagt langs veien jeg gikk på vei inn til eventet. Så da gikk jeg samme vei tilbake 🙂 To biler med eventdeltakere tok meg fort igjen, og resten av veien ut klarte jeg nesten å ta de igjen ved hver eneste cache.
I tillegg oppdaget jeg i dag at jeg har nådd mitt ytterst private cachemål i år! Mer om det når oppsummeringsinnlegget kommer en eller annen gang på slutten av året eller helt i begynnelsen av januar.
-
Feilgått runde på Høiås
Jeg hadde en feriedag til overs, og den har jeg tatt i dag. Og hva gjør man når man har en feriedag, været er helt greit, og Nairo trenger å bevege på seg? Jo, man drar ut og cacher litt.
Siden jeg er så godt i gang med å lage smilefjes på Høiås, dro jeg dit igjen i dag. Jeg hadde sett meg ut en passende runde som ville gi meg litt flere funn, og samtidig ha noen cacher igjen i trailen til en annen gang.
Nairo og jeg tok utgangspunkt i hytta på Venås og la i vei. 14 cacher var overført til GPS’en, men et par av de var klatrecacher som jeg regnet med at jeg kom til å droppe, noe jeg også gjorde. Men det som skapte mest problemer, var at ett eller annet skjedde med GPS’en slik at jeg mistet de gode kartene mine. Alle stier, bekker, tjern og vann var helt borte, jeg så bare hovedveier hvis jeg zoomet nok ut. Så jeg måtte bare gå i retning neste cache, og også prøve å huske hvor jeg skulle ta av for å korte ned runden, utifra hvordan kartet så ut på pc’en før jeg dro.
De første cachene bød ikke på større problemer. Så kom det en klatrecache jeg hoppet over, hvorpå de to neste cachene rett og slett var borte. Tidligere loggere har skrevet at de har fått lov til å logge fordi de har funnet hyssingene cachene har hengt i, så jeg venter på svar fra CO på om jeg får lov til å logge de også, for hyssingene fant jeg.
Den neste gikk greit, og så kom det nok en klatrecache jeg bare gikk rett forbi. Deretter kom det 2 DNF’er på rad, ikke snakk om at jeg skulle klare å finne de uansett hvor godt jeg tittet.
Så kom jeg til der jeg skulle ta av fra resten av runden, krysse tvers over, og så komme inn på runden igjen mot slutten. Uten ordentlig kart på GPS’en måtte jeg bare sikte meg inn mot neste cache (jeg hadde bare overført de jeg skulle se etter, ikke hele PT’en), og gå i den retningen. Merk at dette er et område med veldig mange både store og små stier, så det er nok å velge mellom.
Etter en stund oppdager jeg at jeg har gått feil, men trodde da jeg hadde gått såpass langt at det ikke var noen vits å snu. Jeg var overbevist utifra skilting at stien skulle snu og jeg skulle komme i nærheten av dit jeg skulle ganske snart.
Men nei, jeg kom bare lengre og lengre vekk fra neste cache, og da tenkte jeg at jeg like godt kunne droppe de siste 4 cachene og heller komme meg raskest mulig til et kjent sted, så jeg så kunne finne bilen. Og da måtte jeg jo følge skiltene ute i skogen.
En pause måtte jeg ha, og her sto det en ørliten krakk med denne utsikten:
Skiltene lurte meg litt, men jeg kom tilslutt frem til den cachen jeg hadde notert meg som den neste. Det var en luring som jeg ikke orket å bruke tid på, så jeg gikk rett til den neste. Så kom det en som flere hadde logget DNF på, så den droppet jeg å lete etter, og så kunne jeg til slutt logge den siste for dagen og komme meg tilbake til bilen, som da ikke var mer enn 1-1,5 km unna.
Av 14 cacher på planen ble det 8 funn (hvis jeg får lov til å logge de to hyssingene som funn), 4 jeg hoppet over og 2 DNF. I kilometer ble det 9,5. Og ironisk nok, når jeg kom hjem og sammenlignet hvor jeg hadde gått med hvor hele PT’en går, så har jeg altså gått hele PT’en fordi jeg valgte feil sti når jeg skulle krysse tvers over. Det vil altså si at jeg har gått forbi 12 cacher jeg ikke har fått logget, og jeg må ut og gå den runden en gang til. Nå var jo det uansett planen i utgangspunktet, men det føles så meningsløst å bare ha gått forbi så mange cacher. Og jo, jeg kunne tatt opp mobilen og cachet med den, men jeg er så lite glad i å cache med mobilen at det var aldri et alternativ.
Når det gjelder GPS’en, så viser det seg at minnekortet har dårlig kontakt, så jeg har fått satt på litt teip, og så får vi se om det holder på sikt, eller om jeg må spare til en ny GPS.