-
Caching i påskehelgen
Selv om det totalt sett ikke har blitt ekstremt mange cachefunn denne påsken, så har jeg faktisk cachet hver dag fra onsdag til og med i går. Torsdag ble det jo noen få på vei til Nordens ark, så derfor starter vi med fredag.
Langfredag:
Denne dagen skulle være en hjemmedag med husarbeid (fy meg, husarbeid på langfredag!). Men etter å ha gjort halvparten av det husarbeidet jeg måtte gjøre, kriblet det i meg etter å få noen funn, så jeg tok meg en kjøretur i Hälle-området (ligger sånn ca mellom meg og Svinesund). 11 park&grabs var på runden jeg hadde sett meg ut, og jeg gadd ikke engang å skifte inn i turklær.Jeg fikk litt utsikt her og der:
Her lurer jeg på om det er Bakke (norsk side) jeg ser:
Man kan se mye rart på den svenske landsbygda, her er det en litt kreativ campingplass og en veldig kreativ campingvogn malt i ku-mønster:
Og litt senere hadde jeg selskap imens jeg logget:
Det ble 10 funn og 1 DNF den dagen, veldig fornøyd! Og for en varme!
Påskeliljene her hjemme har forresten blomstret akkurat i tide:
Påskeaften:
Eileif skulle ut og fiske sammen med sønnen sin, så jeg ville ha med Nairo på tur. Dermed bestemte Raymond og jeg oss for å ta turen til Vardeåsen på Larkollen ved Rygge. Strålende sol den dagen også, nesten litt for varmt for Nairo (og det er ganske skremmende med tanke på at vi ikke er ferdige med april engang, skrekk og gru om vi får samme sommer i år som i fjor!). Runden var på rundt 6,5-7 km, og ganske tidlig gikk vi forbi et utkikkstårn som selvsagt bare Raymond gikk opp i:
Jeg synes aldri jeg ser blåveis lenger, men i denne skogen var det tett i tett:
Nydelig!
Det begynner virkelig å grønnes nå, se på bjørkene:
Litt over halvveis tok vi oss en liten pause ved et tjern:
Dessverre går det en vei like på andre siden av tjernet, så stille var det ikke der. Men det var mye liv i vannet, og det var moro.
Nairo ble tilbudt en Dentastix, men det ville han ikke ha:
Og ikke ville han prøve å være fin på selfie heller:
12 cacher lå på runden, og vi fant alle 12. Hurra!
1. påskedag:
Lisa og Raymond hadde en plan om å lete etter forventet vanskelige cacher under den nye Svinesundsbrua på svensk side. De vet vel at min tålmodighet ikke er av de beste når det gjelder cacher med høy D eller høy T eller både høy D og T, men jeg bestemte meg for å syte minst mulig og være med. Så vi begynte med noen få mysteryer, og av og til ser man ikke skogen for bare trær:
Typisk pet-i-gran:
Og ja, vi brukte lang tid på å finne den…
Så ruslet vi over E6:
Og ikke mange meterne senere åpenbarte brua seg:
Det ble en del trasking frem og tilbake i dette området da vi blant annet skulle løse tre multier. Og til tider var terrenget ganske krevende, trodde vi ihvertfall helt til vi så trapper :p Men like blide:
Det ligger mye skrot under brua…
Men det er ganske spennende å stå under den og se opp:
Da brua var under bygging fikk jeg og takket jeg ja til muligheten om å gå oppover buen (den hadde en provisorisk tretrapp under bygging). Gikk fra kjørebanenivå og et godt stykke oppover før høydeskrekken min stoppet meg, men jeg lever lenge på at jeg faktisk har gått på buen 😀
Ved en av cachene møtte vi en buorm, ved en annen møtte vi denne karen:
Vi gikk etter 11 cacher i går hvorav 1 var arkivert, jeg endte med 10 funn og 1 DNF, noe jeg er veldig, VELDIG fornøyd med med tanke på vanskelighetsgraden på flere av de cachene. Og jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen! 😀
Så totalt ble det altså 33 nye smilefjes på kartet på disse tre dagene, og totalt i påska ble det 45 funn (47 funn hvis vi regner med palmehelgen), og det kan jeg ikke annet enn å si meg ekstremt fornøyd med.Her hjemme startet vi grillsesongen i går, det var godt, det!
Jeg hadde egentlig tenkt å være med på månedens tur i regi av Geocaching Østfold i dag, men jeg kjente det var greit at siste dagen av påskeferien ble hjemmedag.
Del dette på:
-
Halv tur
I dag måtte jeg finne minst én cache for å fylle datoen, og jeg hadde også lyst til å ha med Nairo. Lisa har to trailer som jeg ikke har fullført, den ene mangler jeg faktisk alle bortsett fra én cache på. Derfor valgte jeg den i dag, en mystery-runde rundt Flöghulttjärn.
Jupp, du leste riktig, en mystery-runde. Jeg har egenhendig, uten noen form for hjelp, løst hele 16 myster. Er nesten så jeg ikke tror det selv!
Den ene jeg hadde tatt fra før, ble tatt på en tom dato. Den lå lett tilgjengelig, men i dag ville jeg altså ut og gå. Så jeg fant en parkeringsplass ved #02, og planen var å gå hele runden.
Ved siden av der jeg parkerte, fant jeg en imponerende mengde rustne blikkbokser:
Hadde egentlig vært ganske interessant å vite hva som har vært i disse boksene, og hvorfor de konsekvent har blitt kastet her.
Vi gikk forbi ruinene etter et nedbrent hus:
Det jeg antar er en utedo kan skimtes til venstre i bildet, på baksiden av grunnmuren. Jeg sjekket aldri om det faktisk var en utedo 😉
Like ved ruinen lå også denne:
Kan ikke tenke meg den blir sjøsatt med det første 😉
Gjennom trærne på motsatt side av veien hadde vi utsikt til en myr:
Vi gikk forbi et par hus til som så ut som sommerhus, men etter å ha logget #07 kom vi til et hus hvor det sto en bil på utsiden. Og siden jeg ikke har lyst til å møte på løse hunder, valgte vi å snu der. Jeg aner ikke om det faktisk var noen hund der, men jeg gidder ikke ta noen sjanser. Nairo koste seg uansett:
Så vi gikk tilbake og forbi bilen vår for å få tatt #01 i samme slengen. En fin liten tur på totalt 3 km på traktorvei og sti. Lettgått terreng, og cachene var uten unntak ekstremt lette takket være gode koordinater i kombinasjon med hint det ikke var mulig å ta feil av. Helt perfekt, akkurat sånn det skal være å gå tur i skogen og cache samtidig, og jeg gleder meg til å ta resten av cachene.
Helt på tampen må jeg bare ta med et bilde fra dashbordet i bilen min, knipset i innkjørselen da vi kom hjem:
Jupp, nå har den 6 år gamle Avensisen gått 100000 km. Alltid moro med runde tall 🙂
Del dette på:
-
Kjøretur i Grebbestad-traktene
Nå er det veldig lenge siden Lisa og jeg har vært på tur sammen, og egentlig hadde vi ikke noen avtale nå i romjula, men så åpnet det seg en mulighet, og dermed dro vi til Grebbestad-traktene for å ta noen gå-til-cacher og noen park & grabs. På vei til Lisa ble jeg møtt av en vakker soloppgang:
Første stopp var Hulda, en samling vindmøller. Men akkurat ved cachen var det bare et fundament til en vindmølle, og jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært en vindmølle her eller om den aldri ble satt opp. Men tilfeldighetene ville ha det til at Lisa akkurat her utviklet midlertidige gevir:
😀
Så skulle vi ut og gå en liten tur i Sannäs, og her var det vakkert:
Der gikk vi forbi det som må være et av de mest vakre bordene jeg noen sinne har sett:
Cachen ble funnet, og vi dro videre til en cache Lisa hadde funnet fra før, så jeg fikk god hjelp til å finne den kjapt.
Så var det en liten vik, hvor det også var veldig fint:
Etter tre relativt kjappe stopp skulle vi ut og gå igjen. Nå måtte vi over noen svaberg for å komme oss til cachen, og det var en prøvelse i dag, for det lå en tynn hinne is på alle steder bortsett fra i lyng og kratt. Så det var superglatt å gå, men vi kom oss frem uten å ramle:
Neste stopp var også en gåtur over svaberg, med nydelig utsikt:
Vi peilet oss inn mot cachen, men måtte gå mye slalåm for å finne tryggeste rute, for her var det også fryktelig glatt:
Lisa har funnet et infoskilt, og prøver samtidig å finne ut hvor cachen er:
Cachen ble funnet, og vi ble samtidig oppmerksomme på at det i nærheten skulle være et skår i fjellet som det var mulig å gå gjennom, akkurat som Kungsklyftan i Fjällbacka. Jeg hadde veldig lyst til å se dette selv om det var veldig glatt, og ved hjelp av Lisas stifinneregenskaper klarte vi å finne frem, for det var ikke hverken merket sti eller skiltet på noen måte fra den veien vi kom.
Skal vi inn der???
Lisa var litt skeptisk, jeg var klar som et egg:
Dette var utrolig spennende!
Jeg fikk akkurat plass til å gå rett frem, men det var trangt og dermed enklere å gå sidelengs. Massevis med kampesteiner som var kilt fast over oss. Men jeg storkoste meg:
Jeg klarte til og med å holde oppe en stein :p
Den siden vi kom ut på var bedre merket, så jeg håper vedkommende som eier cachen kan legge ut et veipunkt for lettere å finne frem, det hadde løftet opplevelsen veldig mange hakk!
Neste stopp var et veldig spesielt kapell:
Jeg begynner faktisk å tenke at jeg oftere ser spesielle kirker og kapell enn “kjedelige”, så kanskje det er flere annerledes der ute enn jeg har trodd?
En kjapp stopp ved en annen cache, så var det til et forminne som heter Labyrinten. Og det med rette:
Så til nok et forminne, en grav som også var veldig spesiell. Men fra den cachen vil jeg heller vise frem skiltet der vi parkerte, ikke langt unna cachen:
Fikk en god latter av dette altså 😀
Stoppet ved Tanum shoppingcenter så Lisa fikk handlet litt, og jeg fikk jeg et kjapt funn som Lisa hadde funnet før. Så dro vi hjem, trøtte og slitne etter en herlig dag med mange fine opplevelser. Jeg er 14 funn rikere og har klart suveniren for desember, pluss at jeg er ganske sikker på at jeg har fått fylt et hull i D/T-matrisen, sånn helt uten å ha planlagt det. Hurra! Neste suvenir er på nyttårsaften, det må jeg vel også klare 🙂
Del dette på:
-
Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
Del dette på:
-
Et blikk inn i historien
Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.
Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:
Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:
Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉
Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:
Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!
Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:
Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:
Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:
Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:
Men fyttegrisen så fint det var her!
Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.
Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:
Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!
Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:
Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:
16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Jeg feiret med et event
45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.
Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:
Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 🙂
Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:
Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!
I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake 🙂 Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige 😉
Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke 😉
En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3
Del dette på:
-
Event og gult område
I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:
Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!
Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:
Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:
Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3
En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!
Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:
Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:
Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p
Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:
Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!
Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀
Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:
(da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )
Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:
Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:
Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:
Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.
Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:
Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p
Del dette på:
-
Kjøretur i kjøligere vær
Hadde noen sagt til meg for 4 måneder siden at jeg skulle synes 24-25 grader var kjølig, hadde jeg ledd høyt! Men i dag har det vært rundt den temperaturen, og ja, det er varmt, men det føles som en befrielse etter 3 måneder med 30 grader!
Jeg har ingen planer om å sitte inne hver eneste dag de få dagene som er igjen av ferien min, og siden det var meldt litt kjøligere pluss litt vind i dag, ville jeg ha med Nairo. Så jeg fant en kjøretur jeg kunne ta utifra cachekartet mitt, og der var det også to ytterst små turer Nairo kunne være med og gå. Så da dro vi mot Ed i formiddag, og første stopp var Eds kyrka:
En relativt stor kirke til å være i en liten by/tettsted, veldig fin!
Neste stopp var en mystery. Jupp, en mystery 😉 Rett og slett en rekke med puslespill som måtte legges for å få sluttkoordinatene.
Så var det dagens første tur for Nairo, en runde rundt et lite tjern som heter Timmertjärn. Synes det var litt vanskelig å finne parkering til tross for parkeringskoordinater, rett og slett fordi de lå på parkeringsplassene til et boligfelt. Men jeg fant meg et hjørne og tok Nairo ut av bilen. Han hoppet rett ut i et buskas og fikk frødd seg:
Og jeg er sikker på at han fremdeles har frø her og der på kroppen 😉
Runden var ikke på mange hundre meterne, og ser vi bort ifra alle maurene, var det en veldig fin runde:
Cachen slet jeg litt med å finne, fikk GZ på feil side av stien. Og det var, som sagt, maur over alt, så det gjaldt å ikke stå stille for lenge ad gangen.
Neste var en tradisjonell med høy D-rating. Jeg hadde ikke tenkt å stoppe ved den, synes det er greit å være flere når de tilsynelatende er vanskelige, men jeg fant løsningen veldig kjapt, og er strålende fornøyd med det 🙂
Et lite TB-hotell var neste stopp, og denne trodde jeg skulle være et sånt 2-minutters stopp. Men nei, jeg fant ikke noe cache. Fulgte hintet og jobbet meg utover fra der jeg fikk GZ, og var i ferd med å gi opp da jeg tittet et sted jeg ikke hadde sett før. Og joda, der var boksen, jeg fikk 15 meter off. Men fint var det her!
Det var nok et kjapt stopp på neste cache, og denne varianten av et fuglehus var så søt at jeg bare måtte gi bort et favorittpoeng 🙂
Riksrøyser er alltid moro å få med seg, og her var det ikke lange gåturen, så Nairo ble med. Cachen ble funnet uten de minste problemer, og riksrøys #5 ble beundret:
Vegetasjonen bak røysa skjuler et lite vann.
Siste stopp for i dag var en kjapp cache på et skilt, som jeg nesten ikke rakk opp til. Men det er jo ikke noe unormalt når det gjelder meg og skilt :p
Tror det blir hjemmedag i morgen, kanskje få vasket noen av Nairos tepper og pledd? Usj, det er snart slutt på ferie 🙁
Del dette på:
-
Med og uten hjelp
Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).
Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!
Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:
Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.
Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:
Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!
Del dette på:
-
Denne helgens geocaching
Jeg prøver å få fylt tomme datoer i datomatrisen når jeg har mulighet, og om fredag hadde jeg en tom dato. Det var stekvarmt, og jeg har ingen park&grabs jeg ikke har tatt på vei hjem fra jobb. Men for ikke lenge siden kom det en superenkel multi i festningen, så det ble en kjapp stopp for å logge den. Vel, den kjappe stoppen kunne ha vært kjappere hvis jeg hadde cachet med GPS’en, for jeg surret litt der jeg gikk med mobilen. Men jeg fulgte magefølelsen, og da begynte også mobilen å samarbeide, heldigvis.
Alle de lange trailene i Rakkestadfjella skal arkiveres, dessverre. Så i går hadde jeg lyst til å få tatt noe av det jeg manglet der oppe, og spurte for et par dager siden i en av gruppene på Facebook om det var noen som hadde lyst til å være med. Ei dame var klar som bare dét, og jeg hentet henne på morgenen og satt kursen nordover. Den opprinnelige planen var å ta en runde helt nord blant trailene (mye er allerede arkivert), men jeg hadde ikke fått med meg at bommen vi måtte gjennom bare tok poletter. Dermed var det bråstopp. Heldigvis hadde jeg en plan B, så vi kjørte helt sør blant trailene, parkerte bilen og la i vei. Nairo var med. Jeg var dog veldig usikker på om jeg burde tatt han med, for det var meldt varmt, og det er lite vann å kjøle seg ned i nå i denne varmen. Så jeg tok med over 4 liter vann i ryggsekken og satset på at det skulle gå bra.
Det tok ikke lang tid før vi faktisk kom til et vann, men det var umulig for Nairo å komme seg ned til det:
Vannliljer var det også her:
Stort sett lå cachene som perler på en snor, og kilometerne gikk radig unna. Men vi tok oss mange småpauser for å få i oss vann, og ikke minst å få vann i Nairo. I en litt lengre pause fikk han en dentastix, da la han seg i en uttørket grøft og spiste:
Antagelig var det litt kjølig i bakken.
En av cachene lå i en festlig fjellsprekk, det ser jo ut som om fjellet er stablet dit manuelt:
Vi svingte så av denne trailen og gikk inn på en kort trail vestover. Der møtte vi fort en fin, nylaget bro:
Og en ett år gammel gapahuk:
Med en fin bålplass:
Det var et vann til høyre for bildet over, men det var det ikke mye igjen av nå.
Nairo klarte også å legge seg ned litt her:
Så kom vi inn på en del av den ene trailen som jeg har gått tidligere. Hun jeg gikk sammen med hadde ikke tatt disse, men det var fryktelig varmt og vi var slitne, så hun sa det var greit at vi bare gikk forbi disse og ned til bilen igjen. 5 km transportetappe, men jeg må si det gjorde litt vondt i sjela mi å vite at vi gikk forbi masse cacher hun kunne logget.
Det sto igjen 3 park&grabs jeg ikke hadde tatt tidligere, som vi tok på vei til bilen. Og Nairo fikk endelig kjølt seg ned litt, han bare sto helt stille og nøt:
12 kilometer gåing, 31 nye funn. Slettes ikke dårlig på en veldig varm dag, men det var en fin tur i strålende godt og trivelig selskap. Takk for turen!
For en stund siden var jo Lisa, Raymond og jeg på tortur-tur og måtte DNF’e en cache. Vi har i ettertid fått et hint fra CO, så i dag ville vi gjøre et nytt forsøk. Opp i høyden, over kampesteiner:
Jeg skal ikke påstå at det ble veldig lett, selv med et hint fra CO, men det ble helt klart lettere, og så glade ser 3 cachere ut når man har funnet en 4,5/4,5:
De andre cachene i denne trailen inn mot den vi fant i dag har Lisa funnet tidligere. Raymond og jeg har ikke funnet de, så Lisa tok seg tid til å være veiviser (og til tider bittelitt villeder 😉 ). Sandtak er ekstremt tungt å gå i!
Og ikke mindre enn to ganger måtte vi forsere disse bakkene som gjør at man tar ett skritt frem og to tilbake, sånn føles det ihvertfall:
Det hjalp selvsagt ikke at det var stekvarmt i dag også…
En av cachene skulle kunne tas ved å bøye ei bjørk, men denne bjørka har vokst seg stor og sterk, så Raymond klatret opp i nabograna og logget derfra istedenfor:
Raymond og jeg forlot så Lisa, hun dro hjem og vi dro for å besøke en cachekompis som skulle gi bort noen fuglekasser. På vei dit stoppet vi for å logge en av hans finurlige cacher, og så var det til gårsplassen hans. Men der var ingen hjemme, og det sto ingen fuglekasser på utsiden av garasjen, som han hadde sagt. Jeg hadde spøkt med at vi kanskje kom til å få problemer med å finne frem, at vi kanskje måtte DNF’e eller bruke hjelpemiddelet “ring en venn” (dvs ring CO), og det var nettopp dette jeg måtte gjøre. Han beklaget så mye, ringte til sin frue, og hun var hjemme på 10 minutter. Og Raymond og jeg fikk fuglekasser 🙂
7 funn i dag, hvorav to av de ga meg nye funn på D/T-matrisen, så jeg er superfornøyd med helgen, selv om den har vært ille varm.
Del dette på:
