-
Noen få cacher i vinterværet
I går var planen det samme som forrige lørdag; finne noen få cacher (trengte bare 3 i går), handle julegaver og handle mat. Nairo fikk være hjemme i kulda, mens Eileif og jeg satt kursen mot Sarpsborg. Første stopp var en av årets adventscacher, og den tok oss ut i skogen:
Ser nesten ut som blåtimen, men klokka var rundt 1030, og sola var på vei opp. En fin cache som gikk lett å finne, og jeg var strålende fornøyd:
Så dro vi videre til Roald Amundsens fødested og tok to stopp i labrunden der, før vi fortsatte til Borg Amfi hvor noen julegaver ble handlet, og en tur på Tistasenteret, hvor noen julegaver til ble handlet. Siste stopp var Kiwi for mat, og resten av dagen ble brukt til å sprengfyre, for det blir fort kaldt inne når det er -13 ute.
Selv om det ikke har noe med caching å gjøre, må jeg ta med et bilde fra dagens lille tur med Nairo. -11 grader, strålende sol, og et lett snøfall som nesten er umulig å fange på bilde:
Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i hverken snø eller kulde, men jeg må jo innrømme at det er vakkert.
Jeg bestemte meg for å delta på dagens adventsevent, og ikke lenge før jeg skulle dra, ble dagens adventscache publisert i Halden. Jeg kunne så klart tatt den i dag også, men det er ikke nødvendig å jakte poeng i kalendercachinga når jeg aldri får hevdet meg i toppen, så da lar jeg den ligge til en dag jeg trenger et funn. Som til lørdag, for eksempel 😉
Men event ville jeg være med på, og i dag var det på en fin liten bålplass på Stenerød, langs stien mot Høiås/Venås. Og bål ble det:
Det var en fin liten gjeng som dukket opp, og jeg fikk skravlet litt med alle, men jeg skravlet mest med denne jenta på 7 1/2 måned:
Så mild og god i blikket, og veldig tillitsfull etter noen sekunder, men det var godt å få litt kontakt med mammaen sin innimellom, sånn for sikkerhets skyld ❤
Det ble fryktelig kaldt å stå stille, jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig, så etter rundt 45 minutter tuslet jeg tilbake til bilen, i et nydelig vær:
Søndag om en uke har jeg mitt adventsevent på Prestebakke, bare å ramle innom hvis dere har lyst 😊
Del dette på:
-
Liten cachetur på Høysand
Jeg trengte 9 cachefunn i går, jeg trengte å handle noen flere julegaver, og jeg trengte å ukeshandle i matbutikken. Da var det logisk å ta med seg både mann og hund for å gjøre alt dette, og jeg fant en labrunde på Høysand som var et godt alternativ. I tillegg var det en bonus og en annen cache der, og med en cache på veien innover, ville alt være i boks bortsett fra ett funn. Og det skulle nok gå bra, jeg vet sånn noenlunde hvor alt jeg ikke har tatt hjemme er.
Dro avgårde og stoppet på vei mot Høysand for å ta den første, men der hadde det vært hogst og ingen cache var å se. Dro så rett til dagens hovedmål og parkerte ved Isi bar:
Vi tok sjansen på at det ikke var løse hunder her, så Nairo kunne være med på turen:
Gjett om han koste seg! Så mange nye aviser å lese, så selv om vi totalt ikke gikk mer enn litt over 3 km, hadde han nok å finne på hele turen.
Jeg tror jeg bare har vært på Høysand to ganger før, så jeg er på ingen måte kjent der. Men jeg forstår hvorfor dette er noens sommerparadis, for det er skikkelig vakkert der:
Litt for tettpakket med hus, hytter og campingvogner etter min smak, men det kommer jo an på hvor sosial man er.
Labrunden gikk fint, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi da det kom til bonusen, for jeg hadde glemt å notere meg svarene fra labrunden. Jeg husket 4 av de, men ikke den siste, så da gikk vi for den tradisjonelle som er der, og der ble det funn. På vei tilbake mot bilen sendte jeg et rop om hjelp til ei cachevenninne, og da jeg fikk bistand fra henne, var det bare å plotte inn koordinatene til bonusen. Fant ut at vi like godt kunne kjøre til den, men først måtte jeg bare prøvesitte en av disse gigantiske stolene, og jeg “tvang” Nairo med meg:
Han ble så klart løftet både opp og ned, og han var ikke veldig glad for å sitte der, men det gikk helt fint 😊
Kjørte og tok bonusen, da manglet jeg 2 funn. Visste at jeg hadde noe å ta av i Halden, og på veien kom jeg på en letterbox jeg hadde løst hjemmefra, så det ble en avstikker til den. Null problem der, og dermed har jeg fått en diamantbadge på project-gc for 50 funn på letterboxer. Moro!
Så var det innom Svinesundparken for litt shopping, Tistasenteret for litt shopping, oppom mamma for å hente karbonadekaker, og så ned på Extra for å handle. Derfra hadde jeg lett tilgang til den siste i en labrunde jeg startet på for en stund siden, og da var dagens 9 funn i boks: 6 lab’er, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 letterbox. Hurra!
Del dette på:
-
Juleforberedelser
Det var på høy tid å få kjøpt noen julegaver selv om det allerede var noen i hus fra før. Så i går dro Eileif og jeg først på Nordby. Var så tidlig ute at butikkene åpnet idet vi kom til senteret, så vi gikk helt til motsatt ende for å begynne i en butikk der. Og like i nærheten var det julepyntet med så mye lys det er mulig å få plass til på et tre:
Vi kom oss gjennom alle butikkene vi skulle og ut derfra igjen på halvannen time, det synes jeg er ganske bra jobba!
Kjørte så gamle E6 over til Norge og utom Svinesundparken en tur, og fikk kjøpt et par gaver til der. Fikk så et vanvittig behov for en milkshake, så milkshake ble det:
Videre inn til sentrum hvor det ble stopp på både Clas Ohlson og Tistasenteret, før vi handlet på Rema og så kjørte hjem. Totalt utslitte i både hoder og bein, men fornøyd med dagens fangst:
Det er ikke bare julegaver i de tre posene, jeg måtte blant annet ha et par nye sorte skoletter da de jeg hadde var utgåtte og ga meg vondt under beina.
Det ble ikke så mange flere juleforberedelser i går, men i dag var det på’n igjen. For meg startet dagen med en kjøretur til Tistedal, det er jo 1. advent og dermed det første adventseventet her i Halden (jeg har 4. advent i år). Så jeg tok med meg Nairo og dro på Erte først, der lå det en cache jeg ikke har tatt, så planen var å gå de 300 meterne med Nairo. Men det var så mye folk og hunder der at Nairo fikk sitte i bilen imens jeg tok cachen. Som sagt, en kort liten tur opp, først på grusvei, og så over på fin sti:
Utsikten over Lille Erte fra cachen var upåklagelig:
Tilbake til bilen og hentet ut Nairo, vi gikk noen få hundre meter i et område jeg vet det er færre folk og dyr. Han fikk masse å snuse på, og var storfornøyd med det.
Prøvde å gi han litt vann da vi var tilbake i bilen, men han har aldri villet drikke når han ligger i buret, det ser ut som om han tror vi prøver å gi han gift:
Hadde fremdeles god tid før eventet, så vi kjørte til Vanninga og gikk litt der også:
Fant oss en liten sti til et par mindre badestrender, og forsøkte så godt jeg kunne å få tatt en selfie. Som vanlig er ikke det spesielt lett med Nairo, og det at han akkurat hadde funnet en veldig god flekk gjorde det ikke lettere, se på underleppa hans:
Helt våt av egenprodusert skum etter å ha slikket på en flekk 😂
Men litt vassing tok han seg tid til:
Så var det koselig event i kald vind. Er ikke ofte jeg snakker med andre cachere for tiden, så det var hyggelig med litt tid med likesinnede.
Hele ettermiddagen og kvelden har gått med til å få opp adventspynt. Eileif har vært flink og vasket 3 vinduer innvendig og utvendig, så da var det lett for meg å få opp adventsstaker, krans, julegardiner på kjøkkenet og glassbjellene i kjøkkenvinduet. Jeg har tatt bilder av dette så mange ganger nå, så i dag gikk jeg på utsiden, sånn bare for å få et nytt perspektiv på det. Her er inngangsdøra pluss lyskransen som var ny for et par år siden:
Og så kjøkkenvinduet, hvor dere ser glassbjellene øverst i vinduet:
Resten av julepyntingen tas som vanlig litt etter litt gjennom adventstiden. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, men litt pynt må jeg jo ha oppe uansett. Og resten av julegavene blir også handlet litt pø om pø fremover, jeg må bare finne ut hva jeg skal kjøpe til de jeg mangler noe til.
Del dette på:
-
Dyreliv og cacher i Hafslundparken
Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.
Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:
Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:
Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:
Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!
Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:
En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.
Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:
Fascinerende er det uansett!
På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:
Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!
De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉
Del dette på:
-
Ødelegger målet motivasjonen?
De siste par årene har jeg gått inn for å fylle hver dag i cachekalenderen med minst 10 funn. Jeg har ikke satt noen frist, men så sant jeg har mulighet, drar jeg ut de dagene jeg mangler noe på. Og der har jeg vært flink både i fjor og i år, spesielt med tanke på at jeg stort sett bare cacher på lørdager og andre fridager (veldig sjeldent på søndager).
Det jeg merker nå er at jeg er lite lysten på å dra ut på dager jeg allerede har minst 10 funn, selv om det er på en lørdag eller en fridag. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å cache, men jeg lurer på om hjernen min mener at det er bortkastet å cache på en dag jeg ikke trenger funn?
Image by Peggy und Marco Lachmann-Anke from Pixabay At det er dumt å “bruke opp” cacher som jeg ellers kunne spart til en dag jeg faktisk trenger funn? Jeg vet det er tåpelig, for det er jo ingen som tvinger meg, hverken til å cache i det hele tatt eller til å få minst 10 funn på alle datoer, men jeg bare lurer på hvordan hodet mitt tenker når det ikke gidder å dra meg ut for å gjøre det som lader batteriene mine aller best. Noen ideer?
Del dette på:
-
Earthcache, shopping, lys og tur
Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.
Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:
Bare se på dette:
Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!
Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.
Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:
Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.
Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:
Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.
Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.
For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:
Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉
Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜
Del dette på:
-
Bursdagen til en Lady
Det er min dag i dag! Jeg er barnlig nok til å glede meg over min egen bursdag, og selv om jeg ikke trenger noe stor ståhei, så liker jeg å markere dagen med å gjøre og spise ting jeg liker. Og så blir jeg så latterlig glad av alle gratulasjoner, uansett om de kommer på Snapchat, telefon, SMS, Messenger, Facebook eller Twitter! Er så stas! 😍
Årets bursdagsfilter fra Snapchat måtte prøves:
Planen for dagen var å ta med Eileif til Lökholmen for å cache litt, og så handle litt på Nordby. Handle litt nødvendigheter, og også se om jeg kunne skape et behov (les: gå litt rundt i butikker og se om det er noe som frister 😉). Så vi dro til Lökholmen, fant en grei parkering, og la i vei mot første cache. Der slet vi litt da både en mast og en fjellvegg surret litt med mottaksforholdene på GPS’en, men vi fant cachen til slutt. Så videre til neste, og da måtte vi opp denne skråningen:
Det gikk jo helt greit, og måtte feires med en selfie på toppen:
Det tok ikke lang tid før vi ble belønnet med litt utsikt mot hav:
Og vips, så var vi fremme ved den andre cachen for dagen. Det var meningen at den skulle være vanskelig, så Eileif fant seg en sitteplass hvor han kunne studere omgivelsene etter cachen:
Imens jeg krøp rundt på utsiden av trærne og tittet både høyt og lavt. Jeg fant den til slutt! Og da gikk jeg inn i treet og tok en pause sammen Eileif. Utsikten var upåklagelig:
Videre til den siste av denne lille turen, og her rota vi lenge for å finne riktig tre. Enden på visa var at vi klatret litt opp i flere trær for å se om det hjalp, og da ble Eileif plutselig omdannet til et ekorn:
Og cachen ble funnet!
Så var det en letterbox jeg hadde lyst til å prøve på siden vi først var i området. Ikke noen sti i den retningen, så det ble mye bushing og våte svaberg, men hele tiden hadde vi utsikt utover havet og mot Hvaler:
Vi fant letterboxen, heldigvis, og startet så på tur videre for å finne en annen tradisjonell. Men da vi var rundt 80 meter unna, etter å ha klamret oss både opp og ned svaberg, måtte vi bare kaste inn håndkleet da det ble altfor bratt og glatt. Heldigvis vet jeg at den cachen skal være lettere tilgjengelig fra en annen retning, så det er bare å ta turen ut dit en gang til. Eller flere ganger til 😊
Klokka var nå såpass mye at det var bare å glemme hele Nordby-planen, så vi dro heller på Stene og fikk kjøpt litt mat og diverse. Da var det plutselig tid for dagens BeReal:
Og dere: last ned BeReal og bli med! Det er så moro, og det tar ett minutt av dagen din. Det er ikke en app du blir sittende og scrolle i flere timer hver dag, og skulle du ikke ha mulighet til å ta bilde når den ber deg om det, så tar du det senere. Men det er mest moro å ta det samtidig som alle andre, for det gir et artig øyeblikksinntrykk av hva som foregår blant de du kjenner 🙂
Nok om det 🙂 Vi kom oss hjem til en ellevill Nairo (hater å la han være hjemme, men han kan ikke være med til Sverige da vi har sluttet å gi han svensketabletten, og han hadde ikke klart seg bra i det utfordrende terrenget i dag), og ikke lenge etterpå var det tid for min tradisjonelle bursdagsmiddag; tartar på min måte:
Namnamnam!!! 😍
Og helt til slutt må jeg ta med bursdagspresangen fra Eileif, for dere lurer helt sikkert på hvorfor innlegget har fått den tittelen det har fått. Joda, se her:
Ikke bare har jeg blitt Lady, men jeg “eier” også en bitteliten jordflekk i Skottland! Den ligger rundt halvannen mil sør for Edinburgh, og en vakker dag må jeg jo komme meg dit og besøke eiendommen min! Dette er en av de mest artige gavene jeg noensinne har fått, og selv om det er veldig stas, så forventer jeg ikke at noen kaller meg Lady heretter altså 😂 Men jeg er så takknemlig for at jeg har en oppfinnsom og omtenksom mann ❤
Del dette på:
-
Lab-cacher i egen by
Det er ikke så ofte jeg cacher i min egen by lenger, rett og slett fordi jeg har tatt det meste, og fordi de jeg ikke har tatt er gode å ha til gode til en gang jeg virkelig trenger et funn. I går trengte jeg 9 funn, men hadde ikke hverken lyst eller gidd til å dra utenbys, og da var det greit at det finnes to lab-runder jeg ikke har tatt. Og det er litt spennende å cache i egen by, spesielt sentrum, for da får man sett byen litt fra en annens perspektiv.
Jeg startet med runden som heter Min barndoms by, den tok meg blant annet til Rødsberg ungdomsskole:
Den tok meg ned gjennom gågata, som var veldig stille denne lørdags formiddagen:
Og den tok meg bortom det som for meg er biblioteket (men ikke er det lenger), men for mange eldre enn meg er gutteskolen:
De 5 stoppene i denne lab’en gikk smertefritt, og jeg dro videre til den lab-runden som heter Elvelangs. Den ville jeg bare ta 4 av, alltid greit å ha noe til gode, men den jeg startet med ble problematisk. Så jeg gikk videre til neste stopp, og så det stoppet jeg egentlig hadde tenkt å droppe, men nå trengte jeg jo den allikevel.
Så kjørte jeg bort til Tistasenteret og tok et stopp før jeg gikk inn. Jeg hadde litt shopping på planen, men kom ut med kun et bursdagskort. Jaja, greit å ikke bruke penger innimellom også 😉
Siste cachestopp for dagen var med denne utsikten:
Og dermed var 9 funn i boks, og i sammenheng med disse to lab-rundene har jeg da 3 funn til gode; den siste lab’en på runden Elvelangs, og så bonus til begge lab-rundene.
En tur innom matbutikk, og så hjem, og selv om det ble en kort dag cachemessig, var den akkurat det jeg trengte. Nå har jeg faktisk ikke en eneste lørdag jeg MÅ ha funn før i slutten av oktober, men jeg håper det blir litt caching før det, ellers tegner dette til å bli det dårligste cacheåret siden 2015. 323 funn i år er alt jeg har, det er for dårlig.
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
-
Over 1 mil og fullført La Linea
Husker dere at jeg i dette innlegget skrev at jeg hadde lyst til å gå en mil i løpet av året? Det ville i så fall være over 2 år siden forrige gang jeg gjorde, siden leggen ikke har fungert.
Eileif og jeg har to ganger i år vært i Trømborgfjella/Rakkestadfjella for å gå deler av trailen/geoarten La Linea. Jeg hadde den lengste runden igjen, og den er ikke mulig å dele opp. Derfor var det uaktuelt for Eileif å være med meg siden han får vondt av de lengre turene, og det ville blitt altfor langt for Nairo også. Egentlig for langt for meg og, men ønsket om å fullføre trailen var stor, så jeg spurte Johan André, og han ville være med. Hurra for at det finnes andre enn meg som er litt treige til å ta den runden! 😄
Vi dro i går, og etter noen stopp så Johan André kunne logge noen cacher jeg hadde tatt tidligere, kom vi frem til riktig grusvei inn mot parkering. Der ble vi møtt av en bom, og jeg fikk deja vu. Her var jeg for noen år siden og skulle ta deler av trailen som lå her da, men bommen stoppet oss da det på skiltet står at polletter kan kjøpes på visse steder, et godt stykke unna. Vi trodde lenge at den skulle stoppe oss nå også, og begynte å se på andre alternativer, men Johan André gikk ut og tittet på selve betalingsautomaten, og jaggu fikk han betalt med kort! Rimelig letta over det, for ellers hadde det blitt en sabla lang gåtur fra alternativ parkering og frem til første cache.
Det er ingen av cachene her som det er noe spesielt med, annet enn at de er mysteryer (som jeg har løst helt selv), og at de danner geoarten La Linea. Det er heller ikke noe spesielt med naturen, annet enn at det er vakker og variert natur, med alt fra blandingsskog til myrer, og fra hogstfelt til små tjern og litt større vann. Heldigvis er det lagt ut klopper og bruer på de aller våteste partiene:
Jeg er ikke veldig kjent med multer og hvor de trives, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at de trives ved/i myr, og vi fant noen få:
Det ble nesten litt for varmt i går, selv om gradestokken ikke satt noen nye årsrekorder. Men sol fra (nesten) skyfri himmel og nesten vindstille var det:
Skravla gikk i ett på oss i hele går. Så ille at vi ikke mindre enn tre ganger gikk forbi cacher, og Johan André gikk tilbake for å finne og logge (han er i myyyye bedre form enn meg). Her rakk jeg ikke engang å få han med på bilde når han skulle tilbake:
De to første gangene var det +/- 100 meter vi gikk for langt, den siste gangen var det rundt 30 meter. Snakk om å skravle seg bort! 😂
En selfie måtte også tas:
Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at Johan André hadde begynt med tømmerproduksjon ut av sitt eget hode, beklager dårlig bildekomposisjon! 😆
Cachene ble funnet uten store problemer, og sånn omtrent halvveis var det på tide med en liten matpause. Den ble tatt her:
Og vi kunne ikke ha valgt et mer vakkert sted til å nyte en baguett fra Motz:
Litt lengre opp ved det samme vannet hadde vannliljene tatt over:
Jeg skjønte ganske tidlig at runden kom til å være på over en mil, og selv om jeg til tider var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned, så var det en ekstremt stor motivasjon å vite at jeg kom til å gå så langt. Det har jeg lengtet etter i over 2 år! Kondisen min nå er mye dårligere enn den var for 4-5 år siden, og dermed var det mer krevende å gå så langt i går enn det var før jeg fikk vondt i leggen. Men nettopp derfor føler jeg at det ble en enda større triumf å faktisk klare det, selv om det egentlig ikke var noen mulighet for å kaste inn håndkleet. Hvordan skulle jeg ellers klart å komme meg ut av skogen?
Det ble noen flere pauser på vei tilbake til bilen, rett og slett fordi jeg måtte puste litt. Johan André benyttet en av mine pustepauser til å sette seg ned midt i lyngen og spise blåbær:
Jeg glemte nok å sette igang klokka etter siste pause, så jeg vil anslå at runden vi gikk (inklusive en avstikker til en cache utenom trailen) var på rundt 11 km, kanskje litt mer også. Og ikke bare er jeg stolt over å ha gått over en mil, men jeg er også stolt over å ha fullført geoarten La Linea:
For dere husker La Linea, alle sammen? Eller Streken, som han het på norsk. Det er ihvertfall lett å se at det er han som er tegnet i smilefjes over de grønne tradisjonelle som jeg ikke har tatt (og som jeg aldri kommer til å fullføre, da de fleste er bushing. Men jeg har tatt to av de, den ene var den cachen utenom som vi gikk til i går).
27 funn totalt i går: 26 mystery og 1 tradisjonell. Rundt 11 km gåing, og veldig koselig turselskap. Om bare dette hadde vært første, og ikke siste, ferieuke, så jeg kunne fått flere sånne dager!
Del dette på:
