-
2. adventsevent 2019
I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.
I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.
Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:
Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p
Som sagt, fyr i grillpanna:
Ivrige eventdeltakere:
Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.
På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:
Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.
Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?
Del dette på:
-
1. adventsevent 2019
For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.
Eileif var med og var bålansvarlig:
Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p
Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!
To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:
Noen eventdeltakere:
Og noen til:
Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁
Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉
Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!
Del dette på:
-
På vei til Spydeberg
Ut på tur med Raymond i går. Det var en multi i Spydeberg han hadde veldig lyst til å finne, jeg har et behov for å finne mange cacher (“kravet” var minst 20 i går), og derfor cachet vi oss oppover med utgangspunkt i Quality hotell i Sarp. Mange fine, kjappe stopp, noen vi måtte gå litt til. Mange helt enkle av typen pet i gran eller varianter av det, andre litt mer forseggjorte og litt uspekulerte. Noen totalt intetsigende steder, andre med litt historie bak eller fin natur rundt.
Ei grillhytte på Kjerringåsen:
Og et minnesmerke etter krigen:
Spydeberg kirke:
En virkelig fin kirke der muren ikke var hvitkalket, men steinene i bygningen var synlige.
Multien innebar litt gåing, men det var fine stier i skogen, så det var bare godt å bevege seg litt. Til min store overraskelse kom vi over kantareller:
Kantareller i november! Fine var de også! Riktignok ikke mange, bare en 6-7 totalt, men allikevel.
Multien tok oss til et gravminne:
Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger: det er utrolig hvor mange spennende steder man får se takket være geocachinga! Se denne graven:
Jeg tenker man må være spesielt interessert eller bo i området for å vite om denne hvis man ikke driver med caching. Takket være jaget etter en boks av ett eller annet slag, har jeg også fått sett denne.
På vei tilbake fikk jeg en sang på hjernen da jeg så dette:
Regner ikke med at dere har noen problemer med å finne ut hvilken sang jeg mener 😉
Det ble 31 funn og 1 DNF på meg i går, det vil si en veldig god cachedag. Og det er mye mer å ta av i indre Østfold, så turen må gå tilbake dit ved anledning.
Del dette på:
-
Mega Sweden FAD Lidköping 2019
Fredag 1. november:
Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.
Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.
På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.
Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:
Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:
Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:
Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:
Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:
Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:
Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:
Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:
Oppsummering av fredagen:
Vær: kaldt men opphold.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
DNF: 0Lørdag 2. november:
Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:
Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:
Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂
Loggboka ble signert:
Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?
Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:
Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:
I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.
Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:
Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.
En av de jeg fikk sett, var denne:
Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!
Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.
Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.
Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!
Oppsummering av lørdagen:
Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
Distanse til fots: ca 20 km.
Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
DNF: 0.Søndag 3. november:
Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:
Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!
En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:
Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:
Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:
Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…
Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:
Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:
Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!
Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.
Oppsummering av søndagen:
Vær: kaldt, vind og småregn.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
DNF: 0.Oppsummering av helgen totalt:
Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.
Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂
Del dette på:
-
Caching i går, bursdag i dag
Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.
Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:
Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.
Nairo tok seg et 5 sekunders bad:
Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.
Mer vakker natur:
Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.
Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!
I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:
Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.
Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮
Del dette på:
-
En innholdsrik lørdag
Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.
Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.
Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.
I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!
Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.
Så kom vi til Kongegrava:
Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.
Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:
En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.
Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.
Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!
Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!
Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.
Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.
Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.
Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!
Del dette på:
-
Vekterveien i Eidskog
I går sto jeg opp tidligere enn planlagt, og et par timer senere sto jeg på en liten parkeringsplass med denne utsikten:
Det var nemlig avtalt møtested, for Vatvedt og jeg skulle ut på cachetur! Målet for dagen var så mange funn som mulig på den tiden vi hadde til rådighet, og jeg hadde planlagt turen som gikk til Vekterveien i Eidskog, helt sør i Hedmark. Et par timers kjøring opp, men selvsagt ikke uten noen stopp på veien, blant annet ved Folket på skogen:
Jeg var sjåfør i går, Vatvedt hoppet ut og logget cacher på løpende bånd:
Selvfølgelig var det steder jeg hoppet ut også, så han slapp å gjøre all jobben alene. Veldig uvant for meg å være i den posisjonen, for jeg er vant med at det er jeg som hopper ut uansett om jeg er på tur med Eileif, Lisa eller Raymond.
I tillegg til å være min dag og dyrenes dag, så er også bursdagen min kanelbullens dag. Derfor hadde jeg med kanelboller i går, namnam:
Da vi skulle i gang med selve Vekterveien, viste det seg at jeg ikke hadde planlagt så godt som jeg burde ha gjort. For en god del av de cachene ligger langs gang- og sykkelveier, og er dermed ikke mulig å kjøre til. Og når målet er så mange funn som mulig, tar man seg ikke tid til å gå noe særlig. Så etter å ha sjekket kartet og rekalkulert litt, var det en del vi hoppet over for å konsentrere oss om de vi kunne kjøre til. En av de lå inne i en tunnel. Jeg er ikke spesielt glad i sånne mørke steder, men jeg kvinnet meg opp, og det var til og med jeg som fant cachen:
Et annet sted vi kjørte til, var denne kjempefine badeplassen:
Det går også en godt tilrettelagt sti med trapper og rekkverk omtrent midt på bildet.
Hintet på cachen ved denne badeplassen var “Høyt”, og vi tittet både høyt og lavt, i tilfelle cachen hadde ramlet ned. Men nei, vi fant ingenting. Så tenkte jeg at jeg fikk trå til og klatre litt like ved der jeg fikk nullpunkt, og der var den jaggu! Vatvedt skulle replassere, og trengte ikke engang å stå på tærne :p
Det var ikke så mye tid til å titte på naturen imens vi kjørte, men jeg fikk tittet litt på de vi måtte gå noen meter til. Veldig idyllisk ved dette tjernet:
Så var det på tide å kjøre hjemover igjen. Noen få stopp til ble det på veien, for vi skjønte at jeg kunne sette ny personlig rekord i antall funn på én dag. Siste stopp ble derfor Silly walk på Ørje:
Statens vegvesen vil ha ned skiltet da det ikke er et offentlig veiskilt, kommunen nekter. Heia kommunen! Og etter å ha signert loggen, måtte jeg jo finne på en silly walk:
:p
Jeg var hjemme 11 timer etter at jeg dro hjemmefra. Da hadde jeg økt min personlige rekord med 5 til 67 funn på én dag. Jeg vet at det ikke egentlig er mye, men det er rekord for meg. Jeg har dermed også satt ny rekord med antall funn på en helg til 67, og antall funn på en uke til 96. Vi er altså 6 dager inn i måneden, og jeg har allerede tatt 96 cacher (9 om onsdag, 20 om fredag, 67 i går). Det er helt sykt!
Det betyr også at jeg er rimelig sikker på å klare det målet jeg har satt meg, som har en god del med nedtellingsruta til høyre her å gjøre. Det vil i så fall bli avslørt rundt årsskiftet, vil jeg tro 🙂
Jeg trodde forresten også at jeg hadde fått fylt et hull i D/T-matrisen, men enten har jeg lest feil på ratingen på cachesiden eller så har jeg lest feil i matrisen min, for det viste seg at jeg hadde den kombinasjonen fra før. Men en litt udda kombinasjon er jo alltid bra å ha flere av.
Selv om det ble en litt trå start på dagen grunnet dårlig planlegging fra min side, så hadde vi en super dag. Nydelig vær, masse funn, konstant skravling og mye latter, kan ikke bli bedre!
Del dette på:
-
46 år i dag
Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.
Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:
Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:
Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:
Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.
Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:
Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:
Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.
Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:
Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.
20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!
På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀
Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.
Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:
Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.
Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂
Del dette på:
-
To versjoner av velvære
Jeg har tatt meg 3 feriedager denne høstferien, og første dag er i dag. Planene for alle dagene har vært klare en stund, og i dag startet jeg med å sette meg i bilen ved halv ni-tiden og kjøre til Fredrikstad, jeg hadde time for ansiktsbehandling hos De-Luxe Spa klokka ti:
Jeg hadde samme behandler og samme behandling som forrige gang i juni, og jeg var like fornøyd i dag som sist. I tillegg må jeg også si at etter å ha brukt Dermalogica-produkter i 4 måneder, ser jeg mer forskjell i huden min enn jeg gjorde etter 3 år med Ole Henriksen-produkter. Så hvis du har lyst og ønsker å bruke noen kroner på hudpleieprodukter, anbefaler jeg en FaceMapping på det sterkeste, det har gjort underverker for meg!
Neste variant av velvære var selvsagt å komme meg ut på cachetur i skogen. Eileif, Nairo og jeg tok jo runden på Sprinkelet i Fredrikstad tidligere i år, men da lot vi det stå igjen 7 cacher på Skåratoppen. Dit dro jeg i dag, og gikk den korte runden alene:
Det var meldt oppholdsvær, men det småregnet nesten hele tiden. Nok til at denne fluesoppen hadde gjort seg om til et fuglebad:
Jeg gikk forbi det perfekte klatretreet, uten en cache i:
Og mot slutten av runden fikk jeg, som sist vi gikk her, utsikt til Fredrikstadbrua, dere kan skimte den akkurat til venstre for høyspentmasta:
Jeg gikk også forbi det som må være den største rasteplassbenken jeg har sett:
Så var de 8 cachene unnagjort, og jeg hadde egentlig en runde på 11 cacher på planen også, men det ga seg ikke med å regne, så jeg droppet det. Men jeg tok en siste stopp ved Kjølberg bro for å finne cachen der. Spennende historie:
På vei hjem stoppet jeg for å sende to plagg i retur, det ene (en bukse) var bomkjøp på grunn av lengden på beina, det andre vil jeg bytte i en størrelse større. Passer den, blir det en favoritt, tror jeg. Lover å vise frem hvis jeg beholder den!
Del dette på:
-
Kjøretur og FTF’er
I går dro Eileif, Nairo og jeg til Uddevalla-traktene for å ta en hel haug med cacher. Kjøretur og caching går an å kombinere for Eileifs del, da han synes det er koselig med bilturer. Jeg hadde overført over 60 cacher, hvor mesteparten var en del av to trailer, og ellers noe smått og godt her og der.
Været var ikke på vår side, og jeg fant meg selv gående ute på Torp kjöpcenter midt i et skybrudd, på leting etter et TB-hotell. Det vil si, det var ikke mye leting for å finne TB-hotellet, men på grunn av anleggsarbeider måtte jeg gå rundt alle bygningene. Ikke den beste starten på dagen.
Videre ned til Orust, der den første trailen var. Da oppdager jeg at Eileif, som ikke hadde sagt et pip om noe som helst, ikke var i form, så allerede da bestemte jeg meg for å bare ta den ene trailen, og så dra hjem. Det vil si, det ble et par cacher før trailen, et par cacher utenfor trailen men i samme område, og noen etter trailen.
Selve trailen var ikke spesielt imponerende. Dårlig vedlikehold av cachene trakk ned opplevelsen drastisk, men de fleste cachene ble funnet fort, og det er bra. Området var også veldig fint, og det var utsikt her og der også. Som da vi kom til denne brua:
Ikke lett å ta bilde av utsikten gjennom bilvinduet i fart, men dere får et innblikk i hvordan det så ut:
Vi stoppet ikke ved alle cachene i trailen heller. Men det er helt greit, blir det tatt vedlikehold på de, drar jeg gjerne tilbake. Så etter noen stopp til, dro vi hjemover, over Uddevalla-brua:
Men vi dro ikke rett hjem, for middag måtte vi ha, og en Burger King er et helt greit sted å kjøpe middag på av og til:
24 funn ble det i går. Under halvparten av hva jeg hadde håpet, så jeg ble litt skuffa, men helsa til Eileif går ærlig talt foran cachingen. At det i det hele tatt ble tur ut får han ta på sin egen kappe siden han ikke sa noe før vi dro 😉
I dag hadde jeg et par ærender i byen, og 15 minutter før jeg skulle dra ble det publisert 30 nye cacher i mitt nærområde. 30! FTF-lysten satt inn med en gang, men så slo jeg det fra meg, jeg hadde jo ikke tid. Men så ombestemte jeg meg, og fikk FTF på 3 av de. Da ga jeg meg for å rekke den første avtalen, noe jeg bare kom 5 minutter for sent til. Heldigvis ble jeg tilgitt, og nå har jeg 27 cacher liggende og vente på meg, det er cacher som er kjekke å ha på de dagene man trenger et funn. Park&grab på alle sammen 😀
Del dette på:
