-
En innholdsrik lørdag
Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.
Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.
Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.
I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!
Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.
Så kom vi til Kongegrava:
Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.
Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:
En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.
Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.
Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!
Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!
Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.
Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.
Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.
Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!
Del dette på:
-
Vekterveien i Eidskog
I går sto jeg opp tidligere enn planlagt, og et par timer senere sto jeg på en liten parkeringsplass med denne utsikten:
Det var nemlig avtalt møtested, for Vatvedt og jeg skulle ut på cachetur! Målet for dagen var så mange funn som mulig på den tiden vi hadde til rådighet, og jeg hadde planlagt turen som gikk til Vekterveien i Eidskog, helt sør i Hedmark. Et par timers kjøring opp, men selvsagt ikke uten noen stopp på veien, blant annet ved Folket på skogen:
Jeg var sjåfør i går, Vatvedt hoppet ut og logget cacher på løpende bånd:
Selvfølgelig var det steder jeg hoppet ut også, så han slapp å gjøre all jobben alene. Veldig uvant for meg å være i den posisjonen, for jeg er vant med at det er jeg som hopper ut uansett om jeg er på tur med Eileif, Lisa eller Raymond.
I tillegg til å være min dag og dyrenes dag, så er også bursdagen min kanelbullens dag. Derfor hadde jeg med kanelboller i går, namnam:
Da vi skulle i gang med selve Vekterveien, viste det seg at jeg ikke hadde planlagt så godt som jeg burde ha gjort. For en god del av de cachene ligger langs gang- og sykkelveier, og er dermed ikke mulig å kjøre til. Og når målet er så mange funn som mulig, tar man seg ikke tid til å gå noe særlig. Så etter å ha sjekket kartet og rekalkulert litt, var det en del vi hoppet over for å konsentrere oss om de vi kunne kjøre til. En av de lå inne i en tunnel. Jeg er ikke spesielt glad i sånne mørke steder, men jeg kvinnet meg opp, og det var til og med jeg som fant cachen:
Et annet sted vi kjørte til, var denne kjempefine badeplassen:
Det går også en godt tilrettelagt sti med trapper og rekkverk omtrent midt på bildet.
Hintet på cachen ved denne badeplassen var “Høyt”, og vi tittet både høyt og lavt, i tilfelle cachen hadde ramlet ned. Men nei, vi fant ingenting. Så tenkte jeg at jeg fikk trå til og klatre litt like ved der jeg fikk nullpunkt, og der var den jaggu! Vatvedt skulle replassere, og trengte ikke engang å stå på tærne :p
Det var ikke så mye tid til å titte på naturen imens vi kjørte, men jeg fikk tittet litt på de vi måtte gå noen meter til. Veldig idyllisk ved dette tjernet:
Så var det på tide å kjøre hjemover igjen. Noen få stopp til ble det på veien, for vi skjønte at jeg kunne sette ny personlig rekord i antall funn på én dag. Siste stopp ble derfor Silly walk på Ørje:
Statens vegvesen vil ha ned skiltet da det ikke er et offentlig veiskilt, kommunen nekter. Heia kommunen! Og etter å ha signert loggen, måtte jeg jo finne på en silly walk:
:p
Jeg var hjemme 11 timer etter at jeg dro hjemmefra. Da hadde jeg økt min personlige rekord med 5 til 67 funn på én dag. Jeg vet at det ikke egentlig er mye, men det er rekord for meg. Jeg har dermed også satt ny rekord med antall funn på en helg til 67, og antall funn på en uke til 96. Vi er altså 6 dager inn i måneden, og jeg har allerede tatt 96 cacher (9 om onsdag, 20 om fredag, 67 i går). Det er helt sykt!
Det betyr også at jeg er rimelig sikker på å klare det målet jeg har satt meg, som har en god del med nedtellingsruta til høyre her å gjøre. Det vil i så fall bli avslørt rundt årsskiftet, vil jeg tro 🙂
Jeg trodde forresten også at jeg hadde fått fylt et hull i D/T-matrisen, men enten har jeg lest feil på ratingen på cachesiden eller så har jeg lest feil i matrisen min, for det viste seg at jeg hadde den kombinasjonen fra før. Men en litt udda kombinasjon er jo alltid bra å ha flere av.
Selv om det ble en litt trå start på dagen grunnet dårlig planlegging fra min side, så hadde vi en super dag. Nydelig vær, masse funn, konstant skravling og mye latter, kan ikke bli bedre!
Del dette på:
-
46 år i dag
Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.
Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:
Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:
Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:
Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.
Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:
Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:
Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.
Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:
Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.
20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!
På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀
Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.
Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:
Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.
Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂
Del dette på:
-
To versjoner av velvære
Jeg har tatt meg 3 feriedager denne høstferien, og første dag er i dag. Planene for alle dagene har vært klare en stund, og i dag startet jeg med å sette meg i bilen ved halv ni-tiden og kjøre til Fredrikstad, jeg hadde time for ansiktsbehandling hos De-Luxe Spa klokka ti:
Jeg hadde samme behandler og samme behandling som forrige gang i juni, og jeg var like fornøyd i dag som sist. I tillegg må jeg også si at etter å ha brukt Dermalogica-produkter i 4 måneder, ser jeg mer forskjell i huden min enn jeg gjorde etter 3 år med Ole Henriksen-produkter. Så hvis du har lyst og ønsker å bruke noen kroner på hudpleieprodukter, anbefaler jeg en FaceMapping på det sterkeste, det har gjort underverker for meg!
Neste variant av velvære var selvsagt å komme meg ut på cachetur i skogen. Eileif, Nairo og jeg tok jo runden på Sprinkelet i Fredrikstad tidligere i år, men da lot vi det stå igjen 7 cacher på Skåratoppen. Dit dro jeg i dag, og gikk den korte runden alene:
Det var meldt oppholdsvær, men det småregnet nesten hele tiden. Nok til at denne fluesoppen hadde gjort seg om til et fuglebad:
Jeg gikk forbi det perfekte klatretreet, uten en cache i:
Og mot slutten av runden fikk jeg, som sist vi gikk her, utsikt til Fredrikstadbrua, dere kan skimte den akkurat til venstre for høyspentmasta:
Jeg gikk også forbi det som må være den største rasteplassbenken jeg har sett:
Så var de 8 cachene unnagjort, og jeg hadde egentlig en runde på 11 cacher på planen også, men det ga seg ikke med å regne, så jeg droppet det. Men jeg tok en siste stopp ved Kjølberg bro for å finne cachen der. Spennende historie:
På vei hjem stoppet jeg for å sende to plagg i retur, det ene (en bukse) var bomkjøp på grunn av lengden på beina, det andre vil jeg bytte i en størrelse større. Passer den, blir det en favoritt, tror jeg. Lover å vise frem hvis jeg beholder den!
Del dette på:
-
Kjøretur og FTF’er
I går dro Eileif, Nairo og jeg til Uddevalla-traktene for å ta en hel haug med cacher. Kjøretur og caching går an å kombinere for Eileifs del, da han synes det er koselig med bilturer. Jeg hadde overført over 60 cacher, hvor mesteparten var en del av to trailer, og ellers noe smått og godt her og der.
Været var ikke på vår side, og jeg fant meg selv gående ute på Torp kjöpcenter midt i et skybrudd, på leting etter et TB-hotell. Det vil si, det var ikke mye leting for å finne TB-hotellet, men på grunn av anleggsarbeider måtte jeg gå rundt alle bygningene. Ikke den beste starten på dagen.
Videre ned til Orust, der den første trailen var. Da oppdager jeg at Eileif, som ikke hadde sagt et pip om noe som helst, ikke var i form, så allerede da bestemte jeg meg for å bare ta den ene trailen, og så dra hjem. Det vil si, det ble et par cacher før trailen, et par cacher utenfor trailen men i samme område, og noen etter trailen.
Selve trailen var ikke spesielt imponerende. Dårlig vedlikehold av cachene trakk ned opplevelsen drastisk, men de fleste cachene ble funnet fort, og det er bra. Området var også veldig fint, og det var utsikt her og der også. Som da vi kom til denne brua:
Ikke lett å ta bilde av utsikten gjennom bilvinduet i fart, men dere får et innblikk i hvordan det så ut:
Vi stoppet ikke ved alle cachene i trailen heller. Men det er helt greit, blir det tatt vedlikehold på de, drar jeg gjerne tilbake. Så etter noen stopp til, dro vi hjemover, over Uddevalla-brua:
Men vi dro ikke rett hjem, for middag måtte vi ha, og en Burger King er et helt greit sted å kjøpe middag på av og til:
24 funn ble det i går. Under halvparten av hva jeg hadde håpet, så jeg ble litt skuffa, men helsa til Eileif går ærlig talt foran cachingen. At det i det hele tatt ble tur ut får han ta på sin egen kappe siden han ikke sa noe før vi dro 😉
I dag hadde jeg et par ærender i byen, og 15 minutter før jeg skulle dra ble det publisert 30 nye cacher i mitt nærområde. 30! FTF-lysten satt inn med en gang, men så slo jeg det fra meg, jeg hadde jo ikke tid. Men så ombestemte jeg meg, og fikk FTF på 3 av de. Da ga jeg meg for å rekke den første avtalen, noe jeg bare kom 5 minutter for sent til. Heldigvis ble jeg tilgitt, og nå har jeg 27 cacher liggende og vente på meg, det er cacher som er kjekke å ha på de dagene man trenger et funn. Park&grab på alle sammen 😀
Del dette på:
-
Grillevent og FTF’er
I går skulle Lisa holde grillevent på Björnerödpiggen, og jeg er ikke vanskelig å be på event (selv om jeg sjelden griller selv på slike event). Så jeg tro tidlig hjemmefra, for den til tider litt for store og litt for lave bilen min måtte ha rett parkeringsplass, og heldigvis var jeg tidlig nok ute til å få den plassen jeg ville ha.
Måtte en tur ut i noen busker før jeg startet vandringen mot toppen, og da jeg kom tilbake i bilen hørte jeg mobilen ringe. Det var Raymond, han sto på den andre parkeringsplassen og lurte på om jeg skulle bli sittende i bilen eller begynne å gå snart. Vi hadde ikke avtalt å gå sammen, så det var en hyggelig overraskelse å ha selskap på vei opp. Nå skal det sies at han satt igang et fryktelig tempo, så det tok ikke mange hundre meterne før jeg måtte ta en time out og få tilbake pusten før jeg bremset tempoet :p
Været i går var helt fantastisk:
(legg merke til månen høyt oppe på himmelen)
Det var rett og slett den perfekte høstdagen med nesten litt for høy temperatur. Fleecejakka ble fort tatt av, og jeg angret nesten litt på at jeg hadde tatt turstøvlene istedenfor turskoene. Det var forøvrig første tur i nye turstøvler, helt like de jeg kjøpte for ikke så lenge siden. Det første paret viste seg å være bittelitt for store.
28 minutter etter avmarsj var vi fremme, og Lisa hadde fyrt opp grillen:
Og i så å si hele den timen eventet varte, var det bare oss tre der:
Skravla gikk om caching, “Doffen har daua”-reklamen, FAD i Lidköping som vi skal på om 6 uker, og masse annet. Lisa dekorerte buksa si med ketchup, jeg sprang rundt omkring for å slippe unna både veps og geithams, og Raymond ristet stort sett på hodet av oss :p
Lisa har mer eller mindre bekjempet høydeskrekken sin. Raymond er for tøff til å la seg hindre av høyder, så de måtte opp i utkikkstårnet en tur:
Jeg synes det er veldig trivelig å ha beina godt plantet på bakken :p
Helt på tampen av eventet kom Fru TinkaB og geodog’en:
Dermed ble eventet utvidet litt i tid, og skravlinga fortsatte.
Ved eventslutt ble det sluppet 8 cacher ned igjen mot parkeringsplassen, så vi fire cachet oss nedover imens Lisa gikk motsatt vei og hjem. 8 event-FTF’er i nydelig terreng og med trivelig selskap, kan jo nesten ikke bli bedre!
Del dette på:
-
Overraskende stor på en liten plass
Jeg har ikke cachet i september…ikke et eneste funn…så det måtte jeg bare gjøre noe med i går. Det var meldt helt ok vær, lettskyet og en hel del vind, så jeg fant ut at en kombinert tur var helt ok. Så jeg kjørte over til Sverige, jeg hadde sett meg ut en kjørerunde som innebar en liten gåtur og ellers park & grabs, hovedsaklig i området sør for Bäckefors og videre sørvest.
Første stopp var også hvor gåturen var. En klynge med 15 cacher hvorav 12 var en trail. Fant en perfekt parkeringsplass, og fant også ut hvordan jeg best mulig kunne gå til 14 av disse for å bruke minst mulig tid. Fikk en veldig fin gåtur på fine grusveier, og alle cachene dukket opp som perler på en snor. Den siste i trailen var det såpass langt til at jeg lot den være så lenge, og gikk for de andre som ikke var en del av trailen før jeg satt meg i bilen og kjørte til den siste. Tror jeg brukte halvannen time på dette, veldig fint!
Kom meg ned til Högsäter, og etter en kjapp rasteplasscache ville jeg ha med meg kirken. Og den skuffet ikke! Vi snakker om et lite tettsted (som for 9 år siden hadde såvidt over 700 innbyggere), men her har de ikke på noen som helst måte tatt hensyn til størrelsen på tettstedet da de bygde kirken. Som overskriften sier: den var overraskende stor!
Nå var jeg jo alene, så det er vanskelig å ta bilde av noe for å få er perspektiv på hvor stor kirken er. Men vi vet jo at kirkedører pleier å være store, og når dere ser på den grønne døra, ser den jo ut som noe på en lekestue. Eller på trærne til venstre. Himmel og hav, for et massivt bygg!
Og se på taket:
Til og med taket var gjennomtenkt! Nei, dette var en av de mest imponerende kirkene jeg har sett, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å titte mer. Men prioriteringen i går var cacher, så jeg måtte videre.
Jeg fikk aldri utdelt flaggstangfrø da jeg vokste opp, så for å informere dere som ikke har sett meg “in person”: jeg er 158 cm lav. Så det kom ikke som noen overraskelse på meg i går at jeg kom til en typisk park & grab-cache som var en PET nedi et skiltrør, som jeg ikke rakk opp til. Av og til rekker jeg opp til ståltråden cachen er festet i, den er gjerne brettet over kanten på røret. Men i de tilfellene er det ofte jeg ikke får cachen ut av røret, for jeg får ikke hånda høyt nok over røret. For en stund siden kjøpte Eileif noe til meg som jeg fikk tatt i bruk for første gang i går, og det funket:
Det eneste problemet er at “fiskestanga” er veldig bøyelig, så det var vanskelig å manøvrere den for å få cachen på plass. Men det kan antagelig litt ståltråd og litt gaffateip fikse.
Mot slutten av dagen kom det noen skikkelige regnbyger, så det var flere cacher jeg hoppet over. Den siste cachen var ved en liten rasteplass, så liten at det egentlig kanskje ikke kan kalles rasteplass:
Men selv med det dårlige været (regnet ga seg lenge nok til at jeg fikk funnet cachen, signert og replassert), var det fantastisk vakkert der! Fatter ikke hvorfor ingen tidligere finnere har gitt denne et eneste favorittpoeng i løpet av de 2 årene den har vært aktiv! Så det ble et favorittpoeng fra meg, før jeg dro hjem. 5 timer på veien og 20 funn er kanskje ikke den beste statistikken, men jeg er superfornøyd. Og nå satser jeg på caching de to gjenværende lørdagene i september, og selv om jeg kanskje ikke kommer opp i så mange funn som jeg burde hatt, så fortsetter jeg ufortrødent videre mot målet mitt. Fremdeles noen måneder igjen på å klare det 🙂
Del dette på:
-
Triks ved overføring av cacher til GPS
For 10 måneder siden skrev jeg dette innlegget om hvordan å overføre cacher til GPS ved å bruke den virtuelle GPS’en og kartsammenligning på project-gc.com. Jeg har fått et par takk via sosiale medier for å ha skrevet det innlegget, så det har ihvertfall vært til hjelp for noen. Jeg mener fremdeles at det er den beste måten å overføre cacher på for meg.
For ikke så lenge siden ble det spurt etter fremgangsmåten i en Geocaching-gruppe på Facebook. Jeg delte linken til innlegget, og noen timer senere får jeg en henvendelse fra vedkommende via Messenger. Da ble jeg gjort oppmerksom på et skikkelig bra triks, som gjør det enda enklere å få med seg flere kommuner (og jaggu også flere fylker) enn det jeg har beskrevet ganske langt ned i det opprinnelige innlegget.
Når du har kommet deg inn på kartsammenligning, trykker du aller først på knappen jeg har merket med rød sirkel her:
Da blir nedtrekksmenyene ikke lenger nedtrekksmenyer men “åpne valgbokser”, og da kan magien starte!
La oss si at jeg vil cache i både Moss og Horten på en dagstur. Moss ligger jo i Østfold, Horten i Vestfold. Dermed klikker jeg på Vestfold, holder knappen Ctrl (antagelig nederst til venstre på tastaturet ditt) nede, klikker så på Østfold og slipper så knappen Ctrl. Da får jeg i neste boks opp alle kommunene i begge fylkene, og kan gjøre det samme der. Klikke på Moss, holde knappen Ctrl nede, klikke på Horten, slippe knappen Ctrl. Da ser det sånn ut:
Når jeg da trykker på Filtrer, får jeg opp kart og liste over alle cachene jeg ikke har tatt i de to kommunene:
Så kan jeg fortsette som i det opprinnelige innlegget, med å zoome inn og tegne rundt de jeg vil ha med eller bare klikke de inn i den virtuelle GPS’en og lage gpx-fil. Helt genialt, og veldig fint f.eks. på trailer som krysser både kommunegrenser og fylkesgrenser. Husk at du ikke MÅ velge to fylker, du kan også fint velge to eller flere kommuner i samme fylke.
Takk for tipset til vedkommende som trengte hjelp og som dermed også hjalp meg! Jeg har lagt ut link til det opprinnelige innlegget under toppmenyen Turer og geocaching, og der kommer også dette innlegget til å havne.
Del dette på:
-
Tilbake i Varteig
På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.
Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:
Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.
Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:
Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:
På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:
Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!
Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:
Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.
Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂
Del dette på:
-
Endelig på tur igjen!
Det er lenge mellom hver gang Raymond, Lisa og jeg kommer oss på tur for tiden. Vi har hatt sommerferie, og forpliktelser på hver vår kant gjør at det sjeldent blir tid for tur, men i går sto alle planeter på linje og vi kom oss ut!
Elinborgskogen i Fredrikstad var målet. Lisa kjørte egen bil inn, jeg kjørte til parkeringshuset i Fredrikstad hvor Raymond ventet, så kjørte vi sammen inn og møtte Lisa. En liten stopp ved Elingård først, der denne søte bjørnen bodde:
En virkelig staselig gård, her fra hagen:
En liten allé:
Eller; hvis jeg skal sammenligne med alléen på Rød Herregård i Halden, var denne på Elingård ganske stor.
Så var det ut på tur i et nydelig sensommervær:
Lisa og jeg var veldig enige i at om vi hadde hatt litt mer nybarberte legger, så hadde det helt klart vært på sin plass med shorts i går :p
Cachene ble funnet uten store problemer, og med fare for å gjenta meg selv, så er det sånn jeg vil ha det på skogstur. Fokusere på turen og selskapet, ikke på å lete oss ihjel etter cacher.
Tok oss en matpause ved dette lille tjernet:
Vanskelig å se på bildet, men det var ganske mange vannliljer der, vakkert!
Tilbake ved bilene, en liten selfie før vi skiltes:
Lisa dro til andre avtaler, Raymond og jeg fortsatte med litt caching. En av de hadde ingen av oss tatt, de andre hadde Raymond tatt og dermed fikk jeg litt gratishjelp. En av de var Onsøy kirke:
Hadde jeg tatt bilde på vei tilbake til bilen, hadde jeg fått med en vakker brud!
Så kjørte Raymond meg tilbake til min bil, og jeg stoppet og tok en cache på vei hjem. Det var ikke en planlagt stopp, så jeg måtte cache med mobilen. Og jeg hater det like sterkt hver eneste gang, men jeg fant den heldigvis. Cachen altså. Mobilen vet jeg alltid hvor er 😉
Det var skikkelig balsam for sjela og batterilading å komme seg ut på tur med disse to igjen! Jeg vet at disse lørdagsturene kommer til å fortsette å være sjeldne, så jeg får nyte de ekstra godt når de først skjer.
Del dette på:
