-
Bursdagstur til Høyås
Om torsdag hadde H bursdag. I år foreslo jeg at istedenfor at jeg kom på bursdagsbesøk, kunne vi gå en tur sammen, noe hun sa ja til. Og med strålende sol (om enn litt kald luft), dro Eileif, Nairo og jeg i dag ned til henne for å hente henne og gå tur til Høyås. Jeg har ikke vært på Høyås siden videregående (noe som jo selvsagt ikke er mer enn et par år siden… *host*), så jeg gledet meg til å gå på nesten ukjente trakter.
Etter at H hadde fått pakke opp gaven sin, kjørte vi til parkeringsplassen og la i vei. Vi fulgte lysløypa oppover på grusveien, og med min oppakning (vi kommer tilbake til den senere), ble det småtungt å gå. Men allikevel lettere enn jeg fryktet første gang jeg løftet på den ferdigpakkede sekken!
Vel fremme ved Høyås, måtte vi jo ta det relativt nybygde tårnet i øyesyn:
Dette er så vanvittig høyt at jeg var skeptisk til om jeg kom meg opp til første avsats. Men med litt slit, konsentrasjon for å ikke se ned gjennom nettingtrappene og hjertet i halsen, kom jeg meg til nettopp første avsats. Og mens H trippet helt opp til toppen (og ropte ting ned til meg), fikk jeg ihvertfall tatt et par bilder. Utsikten var upåklagelig:
Og her i motsatt retning, Høyåshytta ser dere også:
Som sagt var denne turen litt bursdagsfeiring. Og da må man ha med seg både det ene og andre i sekken. Selvsagt ble dette tatt som trening med å gå med sekk, og jeg fikk veid sekken før vi la avgårde. 10 (!) kg! Så hva putter man i en sekk for en tur på 7 km, som gjør at den veier 10 kg? Jo: to termoser (en med varmt vann og en med kaffe), 2 liter vann, 2 sitteunderlag, kakaoposer, skje, vannskål og Dentastick til Nairo, 3 termokopper, ekstra halsbånd og kobbel til Nairo, en 6-pack med KvikkLunsj, 3 skoleboller og en pakke med kakelys. For bursdagsbarnet måtte jo få “kake” med lys!
Det blåste dessverre nok til at lysene ikke ville brenne, men jeg fikk ihvertfall tent de såvidt det var 🙂
En stund prøvde vi å ha Nairo sammen med oss der vi satt, men han har jo ikke ro i stumpen sin til å slappe av. Eileif gjorde et forsøk på å få han til å forstå at det går fint å ligge:
Men Nairo var ikke helt enig i det, så da fant vi et tre til han istedenfor. Ironisk nok la han seg ned i lyngen ved treet:
Etter å ha kost oss med noe å bite i og litt varmt i koppen, var det på tide å finne en cache. Vi hadde notert oss fler cacher da vi ikke visste nøyaktig hvor vi skulle gå, men vi endte opp med å lett finne og logge cachen Høyåshytta – Hytter i Halden #4. H bare lo av oss, og synes antagelig at caching er en rar hobby 🙂
Så tuslet vi videre på skogsstier langs veien. Ordentlig deilig å bruke kroppen litt, og det var heller ikke helt feil at sekken var blitt litt lettere etter pausen 🙂 Dette treet måtte jeg bare ta bilde av, naturens eget vinkeljern 🙂
Den siste biten gikk vi på grusvei, og her sørget vi for å dokumentere at jeg innviet både ny sekk og ny turbukse:
Kjørte så hjem til H, hvor vi fikk servert pizza og kaker. Nairo var veldig ivrig på å hilse på Missy, men Missy var ikke like interessert i å hilse på Nairo. Etter mye “vinking” og piping fra Nairos side og litt fresing fra Missys side, klarte vi å få de så nær hverandre:
De har hilst på hverandre før også, og kom da like nært hverandre som i dag, men i dag varte nærkontakten litt lenger.
Så, hvordan var det nye utstyret? Buksa var bra! Den kunne godt ha vært litt høyere i livet, og strammemuligheten nederst på beina kunne ha vært anderledes, men buksa var god å gå i, og det ble ikke kaldt selv om vinden er kald. Mistenker at den blir litt klam på de varmeste dagene, men da får jeg heller ta på en shorts. Sekken var veldig god å ha på ryggen, selv med 10 kg. Selvsagt kjente jeg på kroppen at jeg bar tungt, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Jeg går jo også inn sommerturskoene, problemet med de er jo at de gnager litt på ankelkulen på innsiden av beinet. Nå har jeg satt på gnagsårplaster på kulene, og jeg kjenner ikke noe til gnaging i det hele tatt. Så alt i alt var dette en god testdag, og jeg har egentlig ingenting å klage på.
Nå er det ikke lenge før jeg skal krype inn i nyvasket sengetøy, og så venter en splitter ny uke på oss.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forberedelsene fortsetter
Det går vel ikke en eneste dag uten at jeg tenker på Norge på tvers-turen. Går igjennom i hodet hva jeg trenger å kjøpe, hva jeg har, hva jeg skal ha med for hele turen, hva jeg må ha med for de dagene vi skal ut og gå, hva som kan ligge igjen i bilen, hvordan jeg skal pakke alt sammen og så videre, og så videre, og så videre. Skal ikke plage dere med alle disse tankene, men de tankene som blir satt ut i handling skal dere ihvertfall få høre en del om 🙂
Ryggsekk måtte jeg ha. Den største sekken vi har her, er en 35 liter fra Varde. Helt ok for de små dagsturene Eileif og jeg tar, uansett om vi skal gå til kun ett sted, eller om vi skal ha med oss mat og drikke i bilen på cacheturer, men egentlig litt liten hvis vi er fler enn to. Har fått tilbud om å låne større sekker av flere, men ville gjerne ha en selv, og kom over noen som solgte en Bergans 60 liter på finn.no. Har sendt to mail til selgeren uten å få respons, og når min turvenninne sendte meg en sms her om dagen med bilde av en sekk på tilbud, måtte jeg ta turen til den butikkjeden i dag for å titte. Og sekken ble med hjem, den!
En Helsport 60 liter som var utrolig god å ha på ryggen, og som ikke blir for lang for lille meg. Nesten så jeg gleder meg til å gå! 🙂 I tillegg var den på tilbud til kr. 499,-, og da går det så absolutt an.
Når jeg først var i en sports- og friluftsbutikk, måtte jeg jo titte litt mer. Jeg kunne tenke meg en singlet som det er litt lengde på (så ikke “muffinstoppen” min tyter ut mellom buksa og toppen), men jeg fant ikke noe jeg likte. Så må jeg ha en shorts, men den jeg prøvde fra Stormberg ble altfor lang i beina, og de hadde ingen andre jeg likte. Så der fortsetter jakten. Turbuksa jeg har fra Stormberg blir litt varm på sommeren, så en sommerturbukse må jeg ha. Og jaggu fant jeg det også!
En Lundhags-bukse som var satt ned fra kr. 1000,- til kr. 399,-! Litt lang i beina (alle bukser er jo for lange i beina for meg), men med en grei strammemulighet nederst, tror jeg det skal gå fint.
Så, da fortsetter shorts-jakten (Stormberg har noen fler modeller i nettbutikken sin), og så håper jeg at jeg kan finne et par joggesko (som aldri kommer til å bli brukt til jogging) som ikke koster skjorta, og som fungerer på beina. I høyreskoen på de jeg har nå, er sålen løs, og jeg blir gal av å gå med sålekanten under tærne. Og jeg tror det er greit å ha med seg noen joggesko på turen også, ikke for selve gå-turen, men for resten av oppholdet.
Og dere! Hvis dere har lyst til å følge turplanleggingen vår ennå mer, har vi nå en Facebook-side dere kan bli medlemmer i! Bare å gå inn på siden og be om å få bli med i gruppa, så godkjenner vi så snart vi ser forespørselen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Store Erte og Abbortjern
Søndager har blitt omtrent fast turdag her i huset. I dag kombinerte vi det med litt cacheleting, og la da turene til skogsområder. Det er da vi trives best, alle tre.
Første stopp var Store Erte. En helt grei gåtur på ca 1,5 km langs en grusvei.
Cachen ble greit lokalisert og logget, og vi gikk tilbake til bilen i lett duskregn. Helt i orden med lett duskregn så lenge det ikke utvikler seg til sidelengs storm 🙂
Den andre stoppen var ved Abbortjern. Her var vi usikre på hvor vi skulle gå inn fra veien, men vi fant en liten parkeringslomme og en sti, og heldigvis var det riktig.
Stien snirklet seg ned langs fjellskrenten mot vannet. Jeg kjenner jeg er litt flau som ikke er bedre kjent i turområdene i Halden etter å ha bodd her i snart 24 år, men det er ganske godt å stadig vekk oppdage nye perler. Abbortjern er så absolutt en perle, men vi hadde nok aldri tatt turen hit hvis det ikke var for cachen. GPS’en var nå så hyggelig at kartet ikke ville snu seg, så jeg måtte gå baklengs i forhold til pila på kartet :/ Så etter å ha sjekket under feil tre, fant jeg frem til riktig tre, og vi kunne logge.
Arkas var ikke spesielt flink til å slukke tørsten ved hjelp av det han fant ute i naturen (jeg måtte stort sett alltid peke for han og si “drikke” eller “vann”), men Nairo har ingen problemer med den biten:
Jeg prøver å stoppe han når han vil drikke av sølepytter, men utover det klarer han fint å finne vannkilder på egen hånd 🙂
Det var surt og kaldt å gå i dag, men det var som vanlig veldig deilig å bevege litt på kroppen og komme seg ut. Og så absolutt veldig godt å ha funnet to cacher til 🙂
God søndag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tur til Ertehytta
Etter ønske fra Villmarkshjerte, skulle påskens søndagstur gå til Ertehytta. Nå skulle jo ikke Villmarkshjerte være med, det er bittelitt for langt fra Mo i Rana til Halden for å dra på søndagstur 😉 Men jeg ba henne finne et sted vi kunne gå, og da ble Ertehytta målet. Planen var at alle i huset skulle være med, men D sa han ikke var i form i morges, så da ble han hjemme.
Eileif, Nairo og jeg dro ihvertfall avgårde. Eileif med sekk på ryggen og GPS’en i hånda, jeg med vår lille trekkhund i den ene hånda og lommekameraet i den andre hånda. Det går brede grusveier fra parkeringsplassen og opp til hytta, men vi valgte å gå Ertevannstien.
Mye bedre å gå på smale skogsstier enn på brede grusveier, og Nairo er helt enig med meg 🙂
Alltid greit å legge inn litt trening når vi er på tur:
Det er ikke spesielt lett å få pene naturbilder når det er bygninger og/eller høyspentledninger over alt. Men det er vakkert der, helt sant 🙂
Vel fremme på Ertehytta fant vi oss et sted hvor vi kunne fyre opp grillen og få noe futt i pølsene. Det var fler som hadde tatt turen dit i dag, men de fleste satt i nærheten av hinderbanen slik at ungene sysselsatte seg selv. Vi satt oss bak Ertehytta, og satt derfor i fred for de fleste. Grillen ble en stor skuffelse. Ja, pølsene hadde et snev av varme i seg, men det var også alt. Så styr unna engangsgrillene til Coop, vi kommer ihvertfall ikke til å kjøpe fler av de.
Men til tross for lunka pølser og sur vind, så koste vi oss. Og Nairo satt stille lenge nok til at Eileif fikk tatt et nytt bilde av pelsdotten og meg:
Så fant Nairo seg en kongle igjen, hvis dere klikker på bildet under, ser dere konglen på vei ut av Nairos munn 🙂
Jeg vet ikke hva som er i bygningene i bakgrunnen der, men selve Ertehytta står utenfor venstre bildekant.
Etter pølsefiaskoen, som hadde vært verre hvis det ikke var for varm kaffe og kakao, gikk vi for å finne cachen Ertehytta – Hytter i Halden #1. Et lett funn som heldigvis lå sånn plassert at det gikk fint å logge uten å bli sett fra hytta. Men dette er ikke en cache jeg ville dratt til de dagene det er trimturer der på sommeren eller når Ertehytta har servering i vinterhalvåret, for grusveien opp til hytta går like ved cachen.
Tuslet så pent og rolig mot parkeringen igjen. Ble stående og prate litt med eieren av en liten Chihuahua. Nairo var fryktelig ivrig på å skulle hilse, så ivrig at den lille Chihuahua’en ble litt skeptisk og holdt seg på avstand. God trening for Nairo! 🙂
Og så må jeg bare få vise at vi fremdeles har snø i traktene:
Riktignok er det en milimeter snø oppe på tykk is, og bare i den løypa snøkanonene har hjulpet moder jord 😉
Turen ble på 4,8 km og vi brukte 2 timer og 35 minutter, hvorav 1 time og 10 minutter effektiv gange. Deilig!
Én fridag igjen, og den skal jeg jaggu også bruke til å gå tur så sant været er på min side. God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lapphundspesialen i Kongsberg
Vi sto opp uforskammet tidlig i dag. Visste at vi hadde minst et par timers kjøring foran oss, og det var også to cacher vi ville se etter på vei mot Kongsberg. Så første stopp ble cachen Storebaug – TB Hotel. Denne har vi sett etter før uten hell, i dag lurte vi på hva i alle dager vi drev med sist da den var kjempeenkel! Den andre og siste cachen var En liten pust mot vest – S-E#2, en fin rasteplass like vest for Oslofjordtunnelen. Cachen fant vi lett, og vi tok også en liten tur opp i utkikkstårnet der.
Så var det straka vegen til Kongsberg. Hadde fått strålende veibeskrivelse, og det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Parkerte bilen ca 3 timer etter at vi dro hjemmefra, og gikk de få metrene til utstillingsområdet for å få litt oversikt. Fikk fort øye på fler jeg kjenner igjen fra blogger jeg følger med på, og endte opp med å sette oss sammen med noen av de.
Var veldig spente på hvordan lille, engstelige Nairo skulle ta dette. Dette var første gang han var med på noe som innebar så mange mennesker og så mange hunder, men jeg kan ikke si jeg så en eneste gang noe som kunne ligne på skjelving! Han var bare kjempeivrig på å komme bort til alle firbeinte han så, og han var til og med frivillig borte og snuste på tobeinte vesner, jeg er altså så stolt og imponert over han! Selvsagt blokker han ut det meste av kommandoer og ros, men jeg ville ikke kreve stort av han i dag, jeg ville bare at det skulle være så positivt som mulig. Så med en fantastisk vårsol i ansiktet, satt vi i skråningen og bare tittet på mens Nairo prøvde å sjarmere alle vofser han så:
Vi møtte som sagt flere som jeg “kjenner” fra blogger jeg følger. Nalle var trøtt og sliten og gjemte seg bak mor:
Tjorven tittet langt etter søster og mor, som akkurat på dette tidspunktet befant seg i utstillingsringen:
Tjorvens søster Milli (den lyse hunden midt i bildet) gjorde det bra i ringen i dag:
Leo (Tjorvens bror) smilte og koste seg i sola:
Molly ser på ett eller annet interessant over hodet mitt:
Frost tok livet med stor ro:
Max (hannhunden til venstre) ble Best I Rasen, noe han stort sett alltid gjør:
Jeg tror jaggu Nairo forelsket seg for første gang i dag! Molly var hans utkårede, og han gjorde det han kunne for å få hennes oppmerksomhet, noe han også klarte:
De lekte også sisten en stund, her ser det ut som om Molly sier “du har’n” 🙂
Og til slutt sa hun klart ifra at nå var hun ferdig med hopp og sprett:
Nå skal jo ikke Nairo brukes i avl, men han hadde uansett ikke fått lov til å videreutvikle sine varme følelser for Molly, da de har samme pappa og dermed er halvsøsken. Men jeg er sikker på at de hadde fått nydelige barn hvis alt hadde ligget til rette for det 🙂
Etter noen timer med masse inntrykk, masse skravling med superkoselige mennesker og deilig vårsol satt vi kursen hjemover igjen, og uten stopp tok turen bare 2 1/2 time. Ikke avskrekkende langt å kjøre i det hele tatt!
Nok en gang må jeg si at jeg er utrolig imponert over Nairo i dag. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at han ikke prøvde å dra armene våre ut av ledd for å komme bort til alle hundene han ville bort til, men heller det enn at han skulle sitte under en busk og være redd. Nå har han jo aldri vært engstelig ovenfor andre hunder, men jeg trodde kanskje det ville blitt for mye for han i dag, noe han motbeviste til gagns. Og nå ligger han rett ut og er totalt utslitt 🙂
Veldig hyggelig å møte dere vi traff på! Det var ei tispe jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av før hun ble satt i bilen (hun het vel Laika hvis jeg ikke husker feil), men det var veldig koselig å prate med dere alle sammen! Moro å se ansiktene bak bloggene, og også å treffe dere som ikke har blogger. Vi følte oss godt mottatt, og tusen takk for at ingen av dere sprang i motsatt retning da jeg kom og presenterte meg 🙂
Er det opp til meg, kommer ihvertfall Nairo og jeg tilbake til Kongsberg neste år 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Kongsberg til lørdag
I det siste har det blitt vane for meg å dra til Gårdsbutiken på lørdager, slik at Nairo får sprunget løs i innhegningen, og vi får trent på innkalling. Til lørdag blir det ikke sånn.
Da er det Lapphundutstilling i Kongsberg, noe jeg gleder meg veldig til! Vi skal selvsagt ikke stille Nairo, men det skal bli moro å se mange av ansiktene og hundene bak blogger jeg leser, om jeg i det hele tatt kjenner igjen noen 😉 Og så blir det interessant å sammenligne Nairo med andre lappegutter på samme alder, for å se om han er så tynn vi tror han er. Ikke undervektig, bare ikke særlig kraftig.
Samtidig håper vi på å finne en cache eller tre, skal ta en titt på kartet i dag og se om det er noen enkle langs veien.
Hyl ut om du også skal til Kongsberg! Og skal du dit, ikke vær redd for å komme bort og si hei 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ny tv og ny ubåt
På mandagskvelden skulle jeg sette meg ned og se på tv. Tv’n hadde da stått på i et par-tre timer, og alt virket normalt. Plutselig smalt det i tv’n, den ble sort, og så knitret det noe forferdelig. Så ille at Nairo sprang opp på soverommet, og jeg måtte lokke han ned igjen. Men før jeg gjorde det, fikk jeg selvsagt dratt ut stikkontakten fortere enn svint.
Prøvde å sette i kontakten igjen et par ganger, men knitringen kom tilbake med en gang, så jeg skjønte fort at det var tv’n som hadde tatt kvelden. Litt usikker på nøyaktig hvor gammel den var da Eileif kjøpte den brukt, men den var antagelig ikke mer enn 6-7 år.
En tv må man jo ha. Eller, man må jo ikke, men jeg ville følt meg ganske utafor hvis jeg ikke hadde hatt tv. Så etter et lite innhogg i sparekontoen, dro Eileif i dag og shoppet, og kom hjem igjen med denne:
En helt grei 32″ Samsung. Det hadde kanskje lønnet seg å legge mer penger i en tv, men vi er ikke akkurat rike for tiden, så da får vi heller belage oss på at vi har bedre råd den gangen denne ryker.
Nå trenger man heldigvis ikke å være veldig rik for å få tak i en ubåt. Faktisk er vi så heldige at vi har fått en!
En aldeles nydelig liten ubåt til å ha te i! 🙂 Eileif drikker jo helst kaffe, så det er nok jeg som kommer til å bruke den, og tusen takk til bonusbarna mine S og D. Dere er snille, dere!
Siden det er skuddårsdag i dag, hadde folkene bak Groundspeak bestemt seg for å gi en virtuell souvenir til de som logger minst én cache i dag. Vi kunne selvsagt ikke la sjansen gå fra oss, og siden Eileif hadde fri i dag og jeg var ferdig tidlig på kurs, dro vi et lite stykke inn i Sverige og fant cachen “Vad var det här? #5”. Det var to til i nærheten som vi også kunne tatt, men tiden strakk ikke til. Og det viktigste var å finne ihvertfall én.
Håper dere alle har en fin onsdagskveld, er det noen av dere ugifte jenter som har fridd i dag?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Landskapsbilder
Villmarkshjerte ønsker denne uken å se våre landskapsbilder. Så jeg satt meg ned i går og gikk gjennom bildene jeg har tatt etter at jeg kjøpte det digitale speilreflekskameraet, og fant ut at det var mange landskapsbilder på min harddisk. Så mange at jeg stoppet å lete når jeg kom til den perioden vi begynte med geocaching, for jeg vet jo jeg har tatt uhorvelig mange landskapsbilder på turene våre.
Jeg satt igjen med 5 bilder, og siden jeg ikke klarer å velge, legger jeg ut alle sammen 🙂
Dette første er tatt ved Elgåfossen lille nyttårsaften i 2007. En trollsk stemning som bare blir ødelagt av “regnbueflekken” som kameraet har laget.
Det neste bildet er av Langfoss, en foss vi kjører forbi når vi kjører til og fra Haugesund. Bildet er tatt i oktober 2008, og det er stor stas å se fossen så stor. Bilveien går over fossen, og man får seg så absolutt en dusj hvis man går bort dit 🙂
Bilde nr. 3 er tatt 1. nyttårsdag 2009, og dette treet befinner seg bare en kilometer fra huset vårt. Det var et fantastisk vær den dagen med noen minusgrader og strålende sol, en god start på et nytt år. Treet får en så nydelig farge av sola, og gresset i forgrunnen viser at vi hadde vinter.
Det nest siste bildet er nok en gang fra Elgåfossen, og er tatt i januar 2009. Jeg hadde fått stativ til kameraet og ville teste ut forskjellige lukkertider. Vannet blir så mykt, det ser nesten ut som fløyel!
Det siste bildet er tatt i september i 2009, og viser elva ved badeplassen ved Svingen, like på baksiden av kirken “vår”. Her er jeg veldig fornøyd med dybden jeg har fått i bildet, og selv om det er tatt i en høstmåned, synes jeg det lyser sommer av bildet.
Du kan også dele dine landskapsbilder, bare gå inn til Villmarkshjerte og følg fremgangsmåten hun beskriver der 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Er geocachingeventyret over?
Groundspeak, som er det offisielle “organet” for geocaching, skrev om tirsdag dette innlegget i bloggen sin, hvor de forklarer at siden Google nå tar betalt fra andre nettsider hvis de har mer enn 25.000 opplastninger av Googles kartsider pr dag, ville de nå bytte kartsystem. I og for seg en legitim grunn for å bytte kart, ikke minst med tanke på at geocaching.com genererer ca 2.000.000 kartopplastninger pr dag. Nå står det ikke noe om hva kostnaden er, men jeg har ingen problemer med å forstå at et hvilket som helst firma vil holde kostnadene nede.
Groundspeak har valgt å bytte til noe som heter OpenStreetMap (OSM), og såvidt jeg forstår, fungerer det på samme måte som f.eks. Wikipedia og OpenOffice. Hvem som helst står fritt til å redigere innholdet, det vil si at alt av kart i OSM avhenger av at brukerne legger inn veier, stier, jernbanelinjer, ja alt som man kan tenkes å finne i et kart. Og her kommer det jeg anser som totalt ødeleggende for geocaching inn.
Groundspeak skriver i innlegget sitt at til og med gangveier/stier er lagt inn i OSM’s kart, og de legger ved to bilder for å vise forskjellen mellom GoogleMaps og OSM. Nok en gang er dette vel og bra; (og nå har jeg lyst til å bare bruke store bokstaver og riktig hyle!) for de stedene dette faktisk er lagt til!!!
La meg vise et eksempel. Dere husker kanskje at vi for ikke så lenge siden endelig fant en cache vi har tittet etter 2 ganger tidligere? I GoogleMaps direkte fra Google kommer selvsagt ikke ikonene for cacher opp, så jeg har markert ca cacheposisjon med en rød X, helt til høyre i bildet:
Her ser dere Aspedamveien gå fra nord til sør, og dere ser Ørveien man må inn på for å komme nærmere cachen.
Så tar vi et bilde av et kartutsnitt som er nogenlunde det samme, men som er hentet fra geocaching.com og dermed de nye kartene OSM:
Her ser dere smilefjeset som indikerer at vi har funnet cachen. Men hvor i svarte grønne heite huleste er Ørveien??? Og navnene på de to sjøene har jeg måttet skrive inn på bildet selv, sånn at det for dere blir lettere å orientere seg.
Hvis jeg ikke hadde vært kjent i området, hadde jeg med de nye kartene på geocaching.com ikke hatt den minste mulighet til å finne frem til denne cachen mens jeg satt og planla en cachetur. Jeg hadde gått utifra at man hadde vært nødt til å gå til fots fra Aspedamveien, og da hadde det blitt en gåtur på…tja…7-8 km hver vei? Istedenfor den lille kilometeren det faktisk er.
Litt av poenget med geocaching er jo å dra til steder man ikke har vært før, men med de nye kartene ser ikke jeg annet enn fire mulige løsninger:
1. Vente til noen oppdaterer kartene i de områdene man vil dra til (men da kan man jo vente seg halvt ihjel på at det skal komme en vei et sted det faktisk ikke er en vei).
2. Dra til stedet man ønsker å finne cacher for så å registrere veier på OSM for så å dra tilbake og finne cachene (dobbelt så mye kjøring/gåing).
3. Overføre alle cacher i et aktuelt område til GPS’en for så å planlegge turen på en skjerm som måler knappe 3×5 cm. Ikke spesielt tidkrevende og pirkete i det hele tatt…
4. (og her blir jeg litt teknisk) Lage en Pocket Query og overføre det til GoogleMaps selv. Allikevel mye ekstrajobb.Jeg har nå lest en del av reaksjonene som har kommet på kartbyttet, både i bloggposten til Groundspeak og i geocachinggrupper på Facebook. Og det virker for meg som om at de som stort sett cacher i bynære områder og ellers i områder hvor OSM er godt oppdatert, er veldig fornøyde. Mens vi andre som ikke bor midt i New York (eller Oslo eller Trondheim for den saks skyld) er totalt misfornøyde. Jeg kjenner ihvertfall at gleden ved å planlegge en tur nå totalt er borte, for det kan jo være at fremkommeligheten til cachen er helt anderledes enn den ser ut som.
Så hva er løsningen på dette? Vel, de fleste hyler om at Groundspeak må få tilbake Googlekartene. Men med tanke på at det er en utgift for Groundspeak, kommer nok ikke det til å skje. Så den beste løsningen jeg har lest så langt, er som følger:
Det koster ikke noe å registrere seg på geocaching.com, men man kan velge å betale en liten sum årlig for å få tilgang til ekstratjenester. Premium membership heter det, og de fleste jeg kjenner betaler gladelig denne lille summen (ca kr. 175,- pr år). Forslaget går da ut på å lage en Premium plus, hvor man betaler ennå litt mer for å få tilgang til GoogleMaps istedenfor OSM. Nå vet jeg som nevnt tidligere ikke hvor stor prisen Google tar er, men jeg vet jeg gladelig ville betalt ennå litt mer ekstra for å få tilbake Googlekartene. For blir OSM værende, tror jeg ikke at jeg kommer til å finne så mange fler cacher…
{minsignatur}
Del dette på:
