-
Easy does it
Hvis jeg skal tenke tilbake på barndommen min og dra frem noe jeg husker spesielt godt, så er det lange deilige somre på hytta. Hytta har vært en sentral del av livet mitt siden jeg var noen måneder gammel, og selv om jeg en periode før jeg kjøpte huset var dritt lei hele hytta, så har det aldri kommet på tale om å kvitte meg med den. Den betyr uhorvelig mye for meg!
Etter vannlekkasjen for noe over 3 år siden har vi jo ikke fått brukt hytta slik den er ment å brukes. De gangene vi har vært der ute har det vært for å jobbe, og det er jo ikke akkurat det man forbinder med avslappende hytteliv. I dag tok vi turen ut for å fortsette denne jobbingen, og nå kan jeg endelig si at jeg ser lys i enden av tunnelen. Det har tatt lang tid (derav tittelen på blogginnlegget), og det er et stykke igjen. Men først, noe helt annet.
Vi har to morelltrær på hytta. Ett med mørke moreller og ett med lyse. Selvsagt er det umulig for meg å finne like gode moreller noe annet sted, og til min store glede hadde de begynt å modnes nå. De lyse er mine absolutte favoritter:
Nairo har jo heller ikke vært så mye på hytta, men han stortrives ute i kjettingen. Veldig varmt for han i dag, så det var bra at ikke alt av gresset var klippet, han trakk inn i det og fikk kjølt seg ned litt:
Her hjemme føler Nairo eiertrang over store deler av områdene rundt vår tomt, og sier høylydt i fra når noen beveger seg på hans område. På hytta har han enn så lenge ikke den eiertrangen, og godt er det siden det er hytter nesten over alt rundt oss. Ikke en lyd fra han i det hele tatt de timene vi var der!
Så over til dagens jobb. Det er kjøkkenet som gjenstår (pluss småjobber ellers i hytta). I dag skulle vi tømme kjøkkenet og legge linoleum der. For noen uker siden var jeg der ute og fikk ryddet alt jeg orket å løfte på, så det var stort sett bare hvitevarer igjen til oss i dag:
Og etter litt jobbing, litt banning over feilkutting og litt fintilskjæring, ble det seende slik ut:
Nå har vi lagt plater over linoleumen for å få trykket ned noen bulker, og så blir det å få på plass lister, hvitevarer og et gryteskap neste gang vi er der ute. Neste stopp da er å få hjelp til å bygge kjøkkenbenken, pluss at vi også da kan begynne å rydde på plass alt i resten av hytta. Og da går det faktisk an å bo der! For første gang på 3 år ser jeg faktisk lyst på situasjonen, og jeg er superstolt av oss for den jobben vi amatører faktisk har gjort!
-
Mitt paradis
I dag tok Nairo og jeg turen til Moss for å se på agility. T og Barfi konkurrerte, og denne gangen filmet jeg for henne, så jeg fikk ikke tatt noen bilder av løpet deres. I tillegg dro jeg før de skulle gå hopp og lag, så jeg vet ikke hvordan det gikk der, men jeg er ganske så sikker på at det kommer et blogginnlegg hos T etterhvert. Følg med der 🙂
På vei hjemover kjørte jeg utom hytta for å få lest av strømmen. Det blåste bra der ute i dag, men jeg har funnet ut at det er like vakkert der ute uansett hva slags vær det er. Mitt paradis!
Vil bare, sånn for ordens skyld, presisere at dette ikke er utsikten fra hytta mi, men fra den offentlige stranda 😉
Nå håper jeg av hele mitt hjerte at vi kan få hytta innflytningsklar i sommer, så jeg kan nyte dette litt oftere!
-
Nært hytta, men likevel ukjent
I Sponvika, ikke langt fra hytta mi, ligger Kjeøya. Dette er egentlig ikke en øy, da den såvidt henger fast i fastlandet, men den heter nå engang Kjeøya. Her burde jeg være kjent, men det var tydeligvis nok å finne på i området helt nært hytta da jeg var liten, for vi tok liksom aldri turen til Sponvika, og derfor er nesten hele Kjeøya uutforsket område for meg. Det eneste stedet jeg kjenner til her, er badestranda Pina.
Selvsagt er det cacher på Kjeøya. Vi har vært her ute før og funnet et par, men det har med tiden dukket opp fler, og i dag passet det bra å stikke utom og se om vi fant noen. Vi fant én cache på vei ut mot Sponvika, og så hadde jeg notert meg 4 cacher på selve øya, men vi endte opp med å se etter to av de.
På Kjeøya er det flere gamle skyteskår og små fort. Nå har jeg ikke noe annet enn infoen fra cachene å gå etter, men visstnok stammer disse forsvarsverkene fra Karl XIIs tid, men de ble også brukt under 2. verdenskrig. Her ser dere inngangen til et skyteskår:
Nå skjønner jeg ikke helt vitsen med dette skåret, for det ligger i en liten dal i terrenget, uten utsikt noen vei. Men kanskje det var bedre utsikt den gangen det ble bygget?
Her er utsikten fra et annet skår:
Trærne var helt sikkert ikke der den gangen 🙂
Det er ingen merkede stier på øya, så det blir mye gåing i busker og kratt for å finne frem. Heldigvis kommer man før eller senere over en sti som fører oss i nogenlunde riktig retning, men i god geocachingånd finner vi aldri stier før det nesten er for sent 😉 Vi kom oss uansett over til den andre siden av øya, og her fikk vi utsikt utover havet:
Og her fikk jeg virkelig smake på savnet etter havet. Ikke å være på sjøen, for det liker jeg ikke, men å se vannet, ha utsikt langt utover, høre bølgeskvulp og måkeskrik…åh, som jeg håper vi kan bli ferdige med hytta snart!
Eileif og Nairo har ofte samtaler når vi tar oss pauser. Jeg hører aldri etter hva de snakker om, men det virker som om de diskuterer alt fra utsikt til verdensproblemer:
Seilbåten dere ser til høyre der så vi ganske lenge. Og vi hørte den. Eller, vi hørte ikke så mye av motoren i båten, men vedkommende som var ombord spilte salmen “O bli hos meg” på trompet. Så har man opplevd det også 😉
Nairo koser seg som alltid på tur, og for en gangs skyld klarte jeg å få knipset et bilde hvor han smiler litt, og hvor de fine mandelformede øynene hans virkelig kommer til sin rett:
Og kort tid etterpå blir han utålmodig igjen, og det er akkurat som han sier: “Skal vi ikke gå videre snart??? Nå da??? Nå da??? Jammen, NÅ DA???” 😉
Turen i dag ble ikke særlig lang, men det er ikke lengden som teller. Og på toppen av det hele klarte Nairo å passere tre voksne mennesker og en barnevogn uten å hverken bjeffe eller å gjøre noe som helst annet, han bare kastet et blikk på de og tuslet videre uten å stoppe. Kanskje min lille vakre endelig begynner å bli litt voksen i hodet? 🙂
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
-
Det går fremover på hytta!
Det er ikke alle planer som blir gjennomført. Min plan var at hytta skulle være klar til bruk fra i våres, men sånn ble det ikke, vi har rett og slett vært for dårlige på å dra dit og jobbe. Men i dag har vi gjort en innsats, og jeg er så utrolig stolt av oss!
Stua er formet som en speilvendt L, hvor “halsen” på L’en er den største delen av stua. Der la vi jo teppe for en stund siden, og vi var kjempefornøyde med at vi klarte å kutte oss rundt en bærebjelke uten å ødelegge hele teppet. I dag har vi listet hele denne delen av stua:
Vel, nesten alt av lister der er ferdig, det mangler en vegglist mot brannmuren og en “terskel”-list fra bærebjelken dere ser nesten bakerst i bildet og ut mot høyre, mot den frittstående bjelken. Samarbeidet Eileif og jeg har på denne jobbingen er helt fantastisk, han måler og kapper, og jeg spikrer. Fungerer som ei kule, og jobben går unna fort som bare det!
I tillegg har vi lagt teppe i den lille delen av stua også:
Hvis dere klikker på bildet for større versjon, kan dere såvidt se at skjøten går ved bærebjelken helt til venstre i bildet og mot høyre. Der legger vi en bred planke over, som en slags terskel der også. Listingen i den delen tar vi muligens til søndag.
Mamma skal være hjemme et par-tre uker nå, og hennes plan er da å være litt på hytta for å vaske over vegger og møbler. En del av møblene har stått lagret i åpen kjeller hos en hyttenabo, så det trenger så absolutt en vask. Vi var og hentet møblene for et par uker siden, så nå ser det slik ut i den store delen av stua:
Soveromsdøra står lent mot sofaen, vitrineskapet står i to deler, og så og si ingenting står lent mot vegg, slik at mamma skal komme lett til.
Så hva gjenstår? Jo, listing i den lille stua, pluss smålister her og der nesten over alt. Pussing inne i garderobeskapet på vaskerommet, i håp om at vi slipper å bytte den panelen. Og så hele kjøkkenet. Absolutt hele kjøkkenet. Nå er ikke kjøkkenet særlig stort, bare ca 7,5 kvadratmeter, men vi må uansett tømme det for kjøleskap, fryser, komfyr og alt annet som har blitt lagret der, så legge linoleum, og så bygge opp kjøkkenbenken. Ser for meg at det kan bli en intensiv langhelg med jobbing, ikke minst fordi vi må ta hensyn til rørene.
Men! Sammenlignet med i høst, har vi kommet kjempelangt, og vi vet nå at det ikke er mye igjen før det går an å sove der ute igjen! Og ikke minst skal det bli en sann glede å få tømt de to rommene her i huset som er fulle av hytteting 🙂
{minsignatur}
-
Bæring og besøk
Som nevnt tidligere, var en av planene for påsken å få tatt en tur ut på hytta og få gjort litt mer der ute. Selv om vi har fått lagt teppe på soverommet og linoleum på toalettet, så er jo ingenting helt ferdig ennå. Men for å komme videre, måtte i dag så mye som mulig av det som sto i stua bli flyttet inn på soverommet. Denne haugen skulle flyttes:
Knappe to timer senere så det slik ut:
Både D, Eileif og jeg gjorde en formidabel innsats, og vi brukte mye mindre tid enn jeg hadde fryktet. Stolt av oss! 🙂 Hvordan det ser ut på soverommet nå? Slik:…
Men men, nå er det veldig lite til som må gjøres før vi kan legge teppet i stua.
Underveis i bæringen kom vi over et aldri så lite lager. Ingen av oss har lagt dette midt inne blandt dyner, pledd og puter, så det er ingen tvil om at vi har hatt gjester før hytta ble helt tett:
Et utvalg av morellsteiner og nøtter, og muselorten på gulvet var avslørende 🙂
Det begynte å snø mens vi holdt på. Nairo har ikke vært så mye på hytta, men han storkoser seg ute i kjettingen, og han koste seg ikke noe mindre når snøen kom. Han ser riktignok veldig misfornøyd akkurat her, men jeg skal love dere at han koste seg 🙂
I tillegg kom vi over levningene etter en skjære:
Det er faktisk ganske så interessant å studere skjelettdeler så lenge man ikke har hatt noe forhold til dyret. Og det var moro at så mye var bevart, se bare på ribbeina og ikke minst på hodet.
Nå i kveld har vi hatt besøk fra Haugesund, og jeg benyttet anledningen til å hilse på denne vakre gutten:
Har ikke sett han siden han var bitteliten valp, og må si han har blitt en staselig kar! Utrolig koselig var det med besøk, og så håper vi at det ikke går altfor lang tid til neste gang vi sees.
I morgen tar jeg som vanlig med meg Nairo og drar til Gårdsbutiken, planene for resten av påsken er faktisk ikke klare. Om jeg klarer å gjøre noe spontant? Eh, nei, ikke helt, så derfor har jeg plan a, plan b og litt plan c klart for både søndag og mandag 😉
{minsignatur}
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
-
Endringer
2010 var året for nedturer. 2011 var året for oppturer og endringer. 2012 ser ut til å bli året for endringer. Fra i dag bor D hos oss, og Eileif har derfor sluttet å jobbe siden det ikke funker med skiftordningen og barn i huset. Blir store omveltninger for oss alle og sikkert en lang innkjøringsperiode, men så får vi håpe det går bra til slutt.
Kurset går sin gang. Noen ting er jeg veldig fornøyd med, andre ting kunne vært lagt opp helt anderledes for å gi oss en bedre læringskurve. Men, forhåpentligvis vil vi få en haug med aha-opplevelser og dermed føle oss tryggere før vi skal ut i praksis til høsten.
Våren går også sin gang. Krokus har dukket opp både her og der og forsvunnet igjen, og markkryperen som dekker steinene mellom bedet og gårdsplassen har allerede begynt å komme med blomster. Løkblomstene er også på god vei opp, men de må jeg foreta en nødredning for da det var folk her tidligere i uken og kappet greiner av busker og trær som var for nært strømledningene. Og selvsagt ligger en del av kappet over blomstene mine.
Påsken står for døren, og jeg håper på masse godvær så jeg kan dele dagene mine i å jobbe på hytta og gå turer med Nairo. Trenger ikke strålende sol og 20 grader i skyggen, jeg ber bare om opphold. Jeg er ikke vanskelig sånn sett 🙂
Til sist vil jeg be om unnskyldning for dårlig oppdatering gjennom hele mars. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom, det varmer!
God helg, og god påske til dere som allerede har tatt ferie! Jeg skal på kurs mandag og tirsdag, og så tar jeg ferie også 🙂
{minsignatur}
-
Det våres
Det forundrer meg ikke om det kommer mer snø, men akkurat nå om dagen våres det skikkelig. Krokusen har begynt å komme opp her hos meg, hos naboen er de nesten avblomstret da deres blomster får sol en lengre periode av dagen enn hva våre gjør. Men godt å se de små blomstene er det så absolutt, og jeg håper det kommer opp fler enn de tre lilla ved inngangsdøra og den ene hvite som står midt inne blandt røttene til en syrin, så jeg var nødt til å bane meg vei for å få tatt bilde av den.
Om søndag var mamma og jeg en snartur utom hytta. På baksiden av hytta, på et sted sola nesten ikke rekker frem til, har det i alle år stått en liten tust snøklokker. Og den hadde kommet opp nå, bare én blomst, men allikevel et vakkert syn. Både på hytta og her hjemme har også påske- og pinseliljene begynt å skyte i været også.
I dag har jeg vært hjemme fra kurset. Ikke fordi jeg fremdeles er syk, for det er jeg ikke. Kroppen trenger bare et par-tre dager til for å hente seg helt inn igjen. Nei, jeg var hjemme fordi i dag var den første mulige legetimen jeg fikk når jeg var syk i forrige uke, og jeg måtte jo ha en form for erklæring på at jeg var syk i forrige uke. Forstå det den som vil, at det er greit å få en erklæring/sykemelding når man ikke lenger er syk, men sånn er det vel så lenge man ikke får time mens man er syk. En tur ned på Nav etter legetimen, og det er jo som alltid en prøvelse i seg selv. Men jeg kom meg ut derfra igjen! 🙂
Tok med meg Nairo ut i langlina på gårdsplassen tidlig i ettermiddag. Ikke veldig varmt i lufta, men sola varmet godt og Nairo er jo fornøyd så lenge han får vært ute og luktet og lyttet. Og når han i tillegg finner små pinner han kan gjøre om til fyrstikkstørrelse, er jo han bare lykkelig.
Som vanlig på denne tiden av året, har de nærliggende jordene besøk av svaner og gjess som kommer tilbake til Norge etter å ha overvintret i varmere strøk. Dette betyr masse lyd ute, og Nairo må alltid tenke seg om litt før han finner ut om det er hunder eller fugler han hører 🙂 Jeg synes det er irriterende å bli vekket av disse lydene, men de er veldig koselige når sola varmer og man virkelig får vårfølelsen. Har også sett traneparet på sin faste hekkeplass noen kilometer nord for oss, så da venter vi bare på at svaneparet kommer dit og at familieforøkelsene kan følges utover sommeren.
God tirsdag, alle sammen!
{minsignatur}
-
2011 i bilder – del 4
Oktober
Jeg feiret 29-årsdagen min for tiende gang, og koste meg derfor med tartar:
Vi klatret stadig høyere på geocachingturene våre, denne gang til Skårefjell:
Vi fant cacher i idylliske Sponvika:
Jeg prøvde meg på scrapping, og ble nogenlunde fornøyd med resultatet:
Og vi ble så og si ferdige med restaureringen av soverommet på hytta:
November
Vi spanderte på oss apotekerdisk på kjøkkenet og fikk mye “god” hjelp av Nairo til monteringen:
Jeg bakte rundstykker, men fant ut etter et par dager at magen min ikke helt tålte de:
Vi dro på boksalg i Skjeberg og kom hjem med denne stabelen:
Vi dro på en tur vi ikke visste hvor lang var, men som viste seg å være 9,5 km:
Nairo lå på ryggen på gulvet og vinket:
Vi klarte målet vi hadde satt for antall geocachingfunn i 2011 da vi var på tur like nord for Moss:
C, S og jeg dro på årets jentejuleshoppingtur, denne gang til Ski:
Og årets nye nisse var denne søte karen:
Desember
Nairo fylte 1 år og fikk hundekake:
Vi gikk tur i Aspedammen lysløype for første gang:Sesongens første snø falt den 5., og det kom også litt den 6.:
Jeg bakte krumkaker for første gang, og de ble kjempegode!
Vi fikk pyntet årets juletre (og nå i ettertid kan vi konkludere med at Nairo har vært meget interessert i treet, men har ikke dratt det over ende eller spist opp noe pynt):
Vi var 3 voksne, 1 tenåring og 1 firbeint som koste oss med god mat og masse gaver på julaften:
Og Eileif, Nairo og jeg brukte formiddagen på nyttårsaften til å gå tur i Prestebakke lysløype i et vidunderlig vær:
Da var 2011 ferdig oppsummert. Jeg har hatt det veldig moro med å gå gjennom alle bildene jeg har postet tidligere her i bloggen, håper dette var et artig gjensyn for de av dere som har sett det før, og en hurtigoppsummering for nye lesere 🙂 Fortsatt godt nytt år!
{minsignatur}