• Nummer 2 – favorittcachekalender

    Da var vi kommet frem til 2. plassen, og selv om jeg absolutt står inne for at denne fortjener akkurat den plasseringen, så er det med tungt hjerte jeg må si at jeg ikke har noe bilde til dere. Men det har sine årsaker.

    I august i fjor var Eileif og jeg på en cachetur til Karlstad i Värmland i Sverige. Planen var egentlig å telte til neste dag, men været var ikke helt på vår side, så vi ble enige om å bli i Karlstad til utpå kvelden og så dra hjem. Årsaken til at vi ville vente til kvelden kom, er cachen bak dagens “luke”, nemlig Nattfiske (GC2T703). Her har jeg ringet inn hvor den befinner seg på geocachingkartet:

    1 231212 Kart

    Cachen heter som sagt Nattfiske, og den første delen av navnet henspeiler til hva slags cache det er, nemlig en nattcache. En nattcache er en cache som bare kan finnes når det er mørkt. I dette tilfellet leder cachekoordinatene oss til et skogsområde, og så må man ved hjelp av lommelykter og/eller hodelykter finne små reflekser som er festet til trærne. Disse er selvsagt ikke synlige i dagslys (og er derfor veldig vanskelig å ta bilde av)! Her er et eksempel på hvordan refleksene kan se ut:

    2 231212 4d-firetacks_1_2(bildet er lånt herfra)

    Refleksene er bare 9 mm i alle retninger, så det er ikke store greiene 🙂

    Refleksene ledet oss videre innover i skogen, utenfor alt som het stier. Det gjaldt å både følge refleksene men også å følge med på hvor man gikk, så man ikke snublet, tråkket i noe hull eller på andre måter skadet seg.

    Egentlig kunne denne cachen ha havnet på favorittlista bare fordi den er en nattcache, og dermed en opplevelse i seg selv, men det stopper ikke der. Andre delen av cachenavnet, nemlig “fiske” viser til selve cacheboksen. For på cachesiden står det at når du kommer til et tre med 3 reflekser i, er du veldig nært cachen, og den må man faktisk fiske etter! Nå skal jeg ikke røpe for mye, siden cacheeier ikke skriver noe om det selv, men jeg kan si så mye som at det er fuglefisking med et snev av hund og magnetisme som skal til 😉

    For å toppe det hele, ble dette vårt funn nummer 300, og det var virkelig en verdig milepæl. En helt fantastisk opplevelse, og vi gikk umiddelbart til innkjøp av reflekser selv, vi har bare ikke ennå funnet det perfekte stedet å lage en nattcache. Men bare vent 😉

  • Krumkakene er nesten i boks

    Når det gjelder julekaker, er krumkaker min favoritt, og siden jeg fikk krumkakejern av mamma til bursdagen min i fjor, er det selvsagt at jeg skal lage krumkaker til jul. I fjor gikk det slik.

    Utpå ettermiddagen i dag holdt jeg på å utsette hele stekingen til i morgen, men siden jeg egentlig har mer enn nok å gjøre i morgen fra før, tok Eileif og jeg kvelden til hjelp, og satt igang. Det tar jo sånn tid å steke krumkaker, og neste år MÅ jeg huske at jeg skal sette meg ved kjøkkenbordet, så jeg slipper å få så vondt i både føtter og rygg av å stå i halvannen time.

    Husets tenåring feirer ikke jul her i år, så vi tre gjenværende hjalp hverandre med steking og rulling. Jeg stekte og rullet, Eileif holdt til krumkaka stivnet, og Nairo viftet luft for at krumkaka skulle stivne fortere:

    1 221212 Krumkakesteking

    Ja, han “vinker” faktisk med forlabbene nesten hver gang han står på to bein 🙂

    Om Nairo husker den gode smaken av krumkaker fra i fjor, eller om han bare generelt er nysgjerrig på alt vi holder på med, skal være usagt, men han satt ihvertfall opp sitt peneste ansikt opptil flere ganger, i håp om at én av oss skulle smelte:

    2 221212 Krumkakesteking

    Nei, han har ikke fått smake, enda 😉

    35 krumkaker ble det av røra i år, 5 mer enn i fjor. Jeg blir ikke helt klok på lampene på krumkakejernet, så det ble litt variasjoner i fargen i år også, men ikke like mye som i fjor:

    3 221212 Krumkakesteking

    Og bare de har kjølt seg ned helt nå, så er krumkakene i boks 🙂 Pepperkakene har Eileif handlet helt selv på butikken, og noe mer julekaker bryr vi oss ikke om.

    Litt pusling med litt av hvert i morgen, og litt til på formiddagen julaften, så er jaggu det meste i boks, i tillegg til kakene 🙂

  • Nummer 3 – favorittcachekalender

    SPOILERBILDE!!!

    I dag avsløres 3. plassen! Nesten så jeg synes det er litt spennende selv 😉

    I august i 2010 var Eileif og jeg på en 3-dagers geocachingtur. Vi kjørte indre Østfold nordover, svingte av vestover ved Kongsvingertraktene og kjørte hjemover på “bakveiene” parallelt med E6. Den første dagen på turen fant vi cachen som har fått 3. plass, og det er… *trommevirvel*… Part of flykningeruta, Hallangen (GC1X16T). Den ligger i Akershus, og den ligger langs flyktningeruta som ble brukt under 2. verdenskrig. Rett ved siden av ligger innsjøen Hallangen.

    Vi startet jo vår geocachingkarriere i januar samme år, og var mest vant til å finne vanlige bokser under trær eller steiner, eller små bokser som sitter fast på skilt eller henger i trær. Derfor var denne litt vanskelig…

    1 221212 170810 Geocaching - Part of flykningeruta, Hallangen

    Det var en liten åpen plass rundt denne stubben, og jeg skal love dere at vi tittet på bakken under alle trærne og buskene som sto rundt plassen. Men ingen cache… Helt til vi oppdaget at stubben, som ikke er plassert der, den er rest etter et helt vanlig tre, kanskje så litt rar ut på den ene siden:

    2 221212 170810 Geocaching - Part of flykningeruta, Hallangen

    Her har altså cacheeier (som forøvrig har fler geniale installasjoner rundtomkring) skåret ut en del av stammen, kuttet til og festet døra og hult ut stubben inni for å få plass til en regular-cache (typ matboks-størrelse). Helt fantastisk, og absolutt verdt 3. plassen på min favorittliste! At cachen i tillegg ligger på et historisk område trekker bare opp på alle mulige måter! Anbefales! 🙂 Men vær kjapp hvis du skal finne denne cachen, for jeg leser nå i loggene at stubben har blitt invadert av maur og har begynt å råtne…

  • Skeptikeren i løpestreng

    Alle som har fulgt bloggen min i mer enn noen uker, vet at Nairo er skeptisk til det meste som er nytt. Han bli veeeeeldig lang når han strekker seg frem for å undersøke noe han er usikker på, og han viser ikke akkurat stor glede rundt noe nytt før han virkelig har forsikret seg om at det er ufarlig og at det ikke vil spise han opp. Så spenningen var stor da vi tidligere i dag skulle montere opp løpestrengen vi kjøpte for en uke siden.

    Vi satt Nairo i langlina samtidig som vi holdt på, slik at han skulle få se hele prosessen og at vi ikke anså hverken løpestrengen eller kobbelet som farlige. Men så snart vi hadde festet løpestrengen til garasjen og begynte på motsatt side, så begynte kobbelet å skli frem og tilbake på trinsene, og selv om den ikke lager mye lyd, så lager den jo en lyd Nairo ikke har hørt før. Og DET var skummelt, det!

    “Eileif! Hva i alle dager er det du holder på med? Kom ned fra stigen og redd meg bort fra det som bråker!”

    10 211212 Henger opp løpestreng

    Og har du aldri sett en molefonken og misfornøyd Finsk Lapphund før, så har jeg et eksemplar her:

    11 211212 Henger opp løpestreng

    Nå vil jeg presisere at det gikk veldig fort bra. Ikke sånn at han allerede er trygg nok til at jeg vil la han stå der ute alene, men vi tok frem en ball og lekte litt med han, og det synes han var så moro at han glemte bort hele lyden (som hele tiden fulgte etter han). Men han måtte uansett titte opp en gang i ny og ne:

    12 211212 Henger opp løpestreng

    Tror dette blir veldig bra til slutt, jeg 🙂 Litt tilvenning må vi alltid regne med når det gjelder Nairo, lille skeptikeren vår. Men han trives så godt ute at jeg tror han finner roen ganske så snart.

  • Nummer 4 – favorittcachekalender

    Da er det tid for en ny “luke”, og 4. plassen går mer til et sted enn til selve cachen. Stedet fortjener så absolutt å ha en cache, men du trenger ikke oppleve stedet for å finne cachen. Men jeg vil si at det er en absolutt nødvendighet å oppleve stedet, ihvertfall hvis du har den aller minste interesse for dyr!

    Stedet jeg snakker om er Langedrag, og cachen heter Langedrag (Mountain farm and wildlife park) (GC1YB0D). Jeg ga Eileif (og dermed også meg selv 😉 ) en tur dit til vår første bryllupsdag, så vi var der 16. juni i år, dvs to dager før selve bryllupsdagen.

    Langedrag ligger mellom Numedal og Hallingdal i Nesbyen i Buskerud, og det er en naturpark, fjellgård og leirskole. Byggingen av gården startet i 1978, og filosofien til parken er “Naturen er vår beste læremester”. Jeg var der på leirskole i 1985, og har lengtet tilbake helt siden da, så det var en fantastisk opplevelse for meg å få dra tilbake dit, og jeg vet at Eileif også fikk noen gode minner i hjertet sitt etter turen dit.

    Jeg klarer ikke skrive et innlegg om Langedrag uten et skikkelig bilderas 😉

    1 211212 160612 Langedrag

    Utsikten er fantastisk!

    2 211212 160612 Langedrag

    I inngangsbilletten får du blant annet tilgang til tunet. Der kommer du tett på for eksempel kyr og hester:

    3 211212 160612 Langedrag

    Du har geiter som potensielle følgeskamerater over hele gården:

    4 211212 160612 Langedrag

    Du kan også være med på fôringsrunden, hvor du kan komme inn til blant annet fjellrevene:

    5 211212 160612 Langedrag

    På runden du går på egenhånd rundt på gården, får du sett elg, villsvin, reinsdyr (som du også kan være med inn til på fôringsrunden) og rådyr:

    6 211212 160612 Langedrag

    Du får se Tuva inne hos den sosialiserte ulveflokken:

    7 211212 160612 Langedrag

    Vi betalte ekstra for en tur inn til den ville ulveflokken og inn til gaupene. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal beskrive den fantastiske følelsen av å være 2 meter fra ulv. Uvirkelig!

    8 211212 160612 Langedrag

    Og det å ha en stor katt som nesten stryker deg oppetter beina er også en ekstrem følelse:

    9 211212 160612 Langedrag

    Cachen er en fin boks som ligger på vei opp til Langedrag, og du må som sagt ikke betale deg inn for å ta cachen. Cachen anbefales så absolutt, og det gjør også et besøk på gården!

  • Fastbundet blindpassasjer

    Det er det samme problemet hvert år, når juletreet er kjøpt inn og vi skal få det hjem. Hvordan skal vi få det hjem? De første par årene etter at vi kjøpte bilen vi har nå, trykket vi treet inn i bilen. Det resulterte i at jeg hadde en juletrestamme ved siden av meg foran, og Eileif måtte pent sitte i baksetet. Men dette er liksom ikke en god løsning.

    De siste par årene har vi bundet fast treet på taket. Vi har sånne takrails, men vi har ikke takgrinner, så alt som skal fraktes må ligge nedpå taket. Jeg er ikke spesielt glad i det med tanke på lakken, men må man, så må man.

    1 181212 Frakting av juletre

    Da vi skulle binde fast treet, oppdaget vi at det vi hadde å binde med, var elastiske stropper, en annen stropp…og langlina som alltid ligger i bilen. Jaja, man tager det man haver og knyter så godt man kan. Langlina er nettopp det…lang…så vi fikk litt til overs. Og hva gjør man med det? Jo, man tar en elastisk stropp for å knyte fast langlina.

    2 181212 Frakting av juletre

    Så den grønne stroppen dere ser, er altså der bare for å holde fast langlina. Bruke en stropp for å holde fast stroppen som juletreet er stroppet fast til bilen med. Flinke vi! 😀

    PS! Både vi, treet og bilen kom hele hjem 😉

  • Nummer 7 – favorittcachekalender

    Plassen i dag har gått til nok en cache i vårt naboland, nemlig cachen Vita Sannar (GC12WKG). Vita Sannar er en campingplass i Mellerud i Västra Götaland, og den ligger ved innsjøen Vänern. Turen dit tok vi 17. juli 2010, da hadde vi en dagstur i de traktene og fant 11 cacher. Ikke det største utbyttet, men en fin dag.

    1 181212 170710 Geocaching - Vita Sannar

    Det er helt fantastisk vakkert her, og jeg forstår godt at det har blitt anlagt en stor campingplass her. Nå er ikke campinglivet noe som frister meg så mye, men for barnefamilier må dette være himmelen.

    Men Vita Sannar har ikke fått 7. plassen bare fordi det er fint der, men også fordi cachen er oppfinnsom. Dette var første gang vi så en sånn type løsning, og vi slet lenge før vi fant den. Tar dere en titt på blogginnlegget jeg skrev om denne turen, finner dere et bilde av cachen. De av dere som driver litt med caching vil antagelig smile gjenkjennende til installasjonen, og kanskje minnes at dere også hadde problemer med å finne en slik første gangen 🙂 Det hadde nok vært veldig lett for cacheeierne å finne et mer bortgjemt sted å plassere en helt vanlig boks, men de har gjort det litt mer vanskelig med denne løsningen, og det setter vi pris på 🙂

  • Nummer 8 – favorittcachekalender

    SPOILERBILDE!!!

    Det finnes utrolig mange forskjellige “bokser” til geocaching. Ta et bildesøk på google etter “geocaching container“, og du vil se at det egentlig bare er fantasien som setter grenser. Heldigvis er mye ferdigprodusert, og da er det veldig mange “bokser” å få kjøpt som ligner på noe annet.

    Et godt eksempel på nettopp dette er cachen på plass nummer 8, nemlig HB#5 Avlopp (GC1V5AX). Den ligger ved Heestrand, et lite stykke sør for Fjällbacka på den svenske vestkysten, og Eileif og jeg var på en cacherunde der 11. oktober 2010. Vi hadde da drevet med geocaching i ca 9 måneder, men hadde ikke funnet så mange med anderledes løsninger, så denne bød på litt hodebry for oss.

    Bak bygningen cachen er plassert på, er det en fjellvegg. Vi trodde logisk nok at boksen skulle befinne seg i steinhaugene på bakken ved fjellet, men etter å ha endevendt nesten alle steinene uten å finne noe, måtte vi gi opp det alternativet. På bygningen hang det en form for oppslagstavle med dører, og vi var også bombesikker på at det var cachen. Men nei. Etter en stund begynte vi å lure på hvorfor det var satt opp en slik en på baksiden av bygningen:

    1 171212 111010 Geocaching - HB#5 Avlopp

    Og så viste det seg at det bare var en “lure-slik-en”, og at det var nettopp den vi var på utkikk etter 😉 Helt genial, og fortjener derfor så absolutt en plass på favorittlista 🙂

  • Winter wonderland

    Vi våknet opp til snø i morges, og det har snødd hele dagen, frem til nå sent på ettermiddagen. Resultatet er skarve 10 cm snø på bakken, kunne godt ha kommet litt mer når det først var igang. Og ifølge yr.no skal det bli mildvær og antagelig regn et par dager til uka, så dette kan bli moro… Men det er uansett pent ute nå!

    1 151212 Snøfall

    Vi måtte til by’n i formiddag. Kjøpte løpestreng til Nairo i går (blir snart koko av sutringa hans, der han sitter ved døra og vil ut), så vi måtte ha noen festeanordninger på Billington (Haldens Jernia-butikk). Og så måtte vi innom miljøstasjonen og en tur på posten for å få sendt en del julegaver. Én til som må sendes, håper det ikke blir for sent på mandag.

    Uansett… Jeg var jo bombesikker på at veien her var brøytet da vi skulle dra tidligere i dag, men det var den jo absolutt ikke. Så det ble 3 mil på ekkelt underlag, masse spor og snø. Tok litt lengre tid enn normalt å komme seg til by’n, men vi klarte både tur og retur uten uhell. Tok snømåkinga med en gang vi kom hjem, sånn at det bare var å slappe av med håndballsemi’n da vi var ferdige. Finale i morgen!

    Hvis det blir nogenlunde vær til det i morgen, skal vi få montert løpestrengen. Blir spennende å se hvordan Nairo reagerer på det! 🙂

  • Nummer 12 – favorittcachekalender

    På Lucia-dagen skal jeg ta dere med til Haugesund, en av mine favorittsteder. Vi har venner i Haugesund, og har derfor vært der fler ganger, men kun én gang etter at vi begynte med geocaching. Det var i juli i år, og selv om vi ikke var ute og tittet etter så mange cacher der, fant vi da noen som gjorde inntrykk.

    Cachen som har fått 12. plassen på lista mi, er Haraldshaugen – Norway’s national monument (GCVMW9), og den fant vi 12. juli.

    Wikipedia kan man blant annet lese at Haraldshaugen ble reist til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Støtten ble reist i 1872 i forbindelse med at det var 1000 år siden slaget i Hafrsfjord, og den står der det sies at Harald Hårfagre ble gravlagt (eller hauglagt). Støtten i midten er 17 meter høy, og den er omkranset av 29 bautaer, som representerer de gamle norske fylkene.

    Cachen her er en enkel boks, men den har fått komme med på lista nettopp på grunn av beliggenheten. Haraldshaugen er et vakkert monument i et vakkert område med utsikt til havet, og det er utrolig interessant å gå rundt og lese på bautaene. I tillegg ligger det en cache til like ved, og den tar deg til et gammelt steinkors som absolutt også er verdt å se.