-
Skeptikeren i løpestreng
Alle som har fulgt bloggen min i mer enn noen uker, vet at Nairo er skeptisk til det meste som er nytt. Han bli veeeeeldig lang når han strekker seg frem for å undersøke noe han er usikker på, og han viser ikke akkurat stor glede rundt noe nytt før han virkelig har forsikret seg om at det er ufarlig og at det ikke vil spise han opp. Så spenningen var stor da vi tidligere i dag skulle montere opp løpestrengen vi kjøpte for en uke siden.
Vi satt Nairo i langlina samtidig som vi holdt på, slik at han skulle få se hele prosessen og at vi ikke anså hverken løpestrengen eller kobbelet som farlige. Men så snart vi hadde festet løpestrengen til garasjen og begynte på motsatt side, så begynte kobbelet å skli frem og tilbake på trinsene, og selv om den ikke lager mye lyd, så lager den jo en lyd Nairo ikke har hørt før. Og DET var skummelt, det!
“Eileif! Hva i alle dager er det du holder på med? Kom ned fra stigen og redd meg bort fra det som bråker!”
Og har du aldri sett en molefonken og misfornøyd Finsk Lapphund før, så har jeg et eksemplar her:
Nå vil jeg presisere at det gikk veldig fort bra. Ikke sånn at han allerede er trygg nok til at jeg vil la han stå der ute alene, men vi tok frem en ball og lekte litt med han, og det synes han var så moro at han glemte bort hele lyden (som hele tiden fulgte etter han). Men han måtte uansett titte opp en gang i ny og ne:
Tror dette blir veldig bra til slutt, jeg 🙂 Litt tilvenning må vi alltid regne med når det gjelder Nairo, lille skeptikeren vår. Men han trives så godt ute at jeg tror han finner roen ganske så snart.
Del dette på:
-
Nummer 4 – favorittcachekalender
Da er det tid for en ny “luke”, og 4. plassen går mer til et sted enn til selve cachen. Stedet fortjener så absolutt å ha en cache, men du trenger ikke oppleve stedet for å finne cachen. Men jeg vil si at det er en absolutt nødvendighet å oppleve stedet, ihvertfall hvis du har den aller minste interesse for dyr!
Stedet jeg snakker om er Langedrag, og cachen heter Langedrag (Mountain farm and wildlife park) (GC1YB0D). Jeg ga Eileif (og dermed også meg selv 😉 ) en tur dit til vår første bryllupsdag, så vi var der 16. juni i år, dvs to dager før selve bryllupsdagen.
Langedrag ligger mellom Numedal og Hallingdal i Nesbyen i Buskerud, og det er en naturpark, fjellgård og leirskole. Byggingen av gården startet i 1978, og filosofien til parken er “Naturen er vår beste læremester”. Jeg var der på leirskole i 1985, og har lengtet tilbake helt siden da, så det var en fantastisk opplevelse for meg å få dra tilbake dit, og jeg vet at Eileif også fikk noen gode minner i hjertet sitt etter turen dit.
Jeg klarer ikke skrive et innlegg om Langedrag uten et skikkelig bilderas 😉
Utsikten er fantastisk!
I inngangsbilletten får du blant annet tilgang til tunet. Der kommer du tett på for eksempel kyr og hester:
Du har geiter som potensielle følgeskamerater over hele gården:
Du kan også være med på fôringsrunden, hvor du kan komme inn til blant annet fjellrevene:
På runden du går på egenhånd rundt på gården, får du sett elg, villsvin, reinsdyr (som du også kan være med inn til på fôringsrunden) og rådyr:
Du får se Tuva inne hos den sosialiserte ulveflokken:
Vi betalte ekstra for en tur inn til den ville ulveflokken og inn til gaupene. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal beskrive den fantastiske følelsen av å være 2 meter fra ulv. Uvirkelig!
Og det å ha en stor katt som nesten stryker deg oppetter beina er også en ekstrem følelse:
Cachen er en fin boks som ligger på vei opp til Langedrag, og du må som sagt ikke betale deg inn for å ta cachen. Cachen anbefales så absolutt, og det gjør også et besøk på gården!
Del dette på:
-
Fastbundet blindpassasjer
Det er det samme problemet hvert år, når juletreet er kjøpt inn og vi skal få det hjem. Hvordan skal vi få det hjem? De første par årene etter at vi kjøpte bilen vi har nå, trykket vi treet inn i bilen. Det resulterte i at jeg hadde en juletrestamme ved siden av meg foran, og Eileif måtte pent sitte i baksetet. Men dette er liksom ikke en god løsning.
De siste par årene har vi bundet fast treet på taket. Vi har sånne takrails, men vi har ikke takgrinner, så alt som skal fraktes må ligge nedpå taket. Jeg er ikke spesielt glad i det med tanke på lakken, men må man, så må man.
Da vi skulle binde fast treet, oppdaget vi at det vi hadde å binde med, var elastiske stropper, en annen stropp…og langlina som alltid ligger i bilen. Jaja, man tager det man haver og knyter så godt man kan. Langlina er nettopp det…lang…så vi fikk litt til overs. Og hva gjør man med det? Jo, man tar en elastisk stropp for å knyte fast langlina.
Så den grønne stroppen dere ser, er altså der bare for å holde fast langlina. Bruke en stropp for å holde fast stroppen som juletreet er stroppet fast til bilen med. Flinke vi! 😀
PS! Både vi, treet og bilen kom hele hjem 😉
Del dette på:
-
Nummer 7 – favorittcachekalender
Plassen i dag har gått til nok en cache i vårt naboland, nemlig cachen Vita Sannar (GC12WKG). Vita Sannar er en campingplass i Mellerud i Västra Götaland, og den ligger ved innsjøen Vänern. Turen dit tok vi 17. juli 2010, da hadde vi en dagstur i de traktene og fant 11 cacher. Ikke det største utbyttet, men en fin dag.
Det er helt fantastisk vakkert her, og jeg forstår godt at det har blitt anlagt en stor campingplass her. Nå er ikke campinglivet noe som frister meg så mye, men for barnefamilier må dette være himmelen.
Men Vita Sannar har ikke fått 7. plassen bare fordi det er fint der, men også fordi cachen er oppfinnsom. Dette var første gang vi så en sånn type løsning, og vi slet lenge før vi fant den. Tar dere en titt på blogginnlegget jeg skrev om denne turen, finner dere et bilde av cachen. De av dere som driver litt med caching vil antagelig smile gjenkjennende til installasjonen, og kanskje minnes at dere også hadde problemer med å finne en slik første gangen 🙂 Det hadde nok vært veldig lett for cacheeierne å finne et mer bortgjemt sted å plassere en helt vanlig boks, men de har gjort det litt mer vanskelig med denne løsningen, og det setter vi pris på 🙂
Del dette på:
-
Nummer 8 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
Det finnes utrolig mange forskjellige “bokser” til geocaching. Ta et bildesøk på google etter “geocaching container“, og du vil se at det egentlig bare er fantasien som setter grenser. Heldigvis er mye ferdigprodusert, og da er det veldig mange “bokser” å få kjøpt som ligner på noe annet.
Et godt eksempel på nettopp dette er cachen på plass nummer 8, nemlig HB#5 Avlopp (GC1V5AX). Den ligger ved Heestrand, et lite stykke sør for Fjällbacka på den svenske vestkysten, og Eileif og jeg var på en cacherunde der 11. oktober 2010. Vi hadde da drevet med geocaching i ca 9 måneder, men hadde ikke funnet så mange med anderledes løsninger, så denne bød på litt hodebry for oss.
Bak bygningen cachen er plassert på, er det en fjellvegg. Vi trodde logisk nok at boksen skulle befinne seg i steinhaugene på bakken ved fjellet, men etter å ha endevendt nesten alle steinene uten å finne noe, måtte vi gi opp det alternativet. På bygningen hang det en form for oppslagstavle med dører, og vi var også bombesikker på at det var cachen. Men nei. Etter en stund begynte vi å lure på hvorfor det var satt opp en slik en på baksiden av bygningen:
Og så viste det seg at det bare var en “lure-slik-en”, og at det var nettopp den vi var på utkikk etter 😉 Helt genial, og fortjener derfor så absolutt en plass på favorittlista 🙂
Del dette på:
-
Winter wonderland
Vi våknet opp til snø i morges, og det har snødd hele dagen, frem til nå sent på ettermiddagen. Resultatet er skarve 10 cm snø på bakken, kunne godt ha kommet litt mer når det først var igang. Og ifølge yr.no skal det bli mildvær og antagelig regn et par dager til uka, så dette kan bli moro… Men det er uansett pent ute nå!
Vi måtte til by’n i formiddag. Kjøpte løpestreng til Nairo i går (blir snart koko av sutringa hans, der han sitter ved døra og vil ut), så vi måtte ha noen festeanordninger på Billington (Haldens Jernia-butikk). Og så måtte vi innom miljøstasjonen og en tur på posten for å få sendt en del julegaver. Én til som må sendes, håper det ikke blir for sent på mandag.
Uansett… Jeg var jo bombesikker på at veien her var brøytet da vi skulle dra tidligere i dag, men det var den jo absolutt ikke. Så det ble 3 mil på ekkelt underlag, masse spor og snø. Tok litt lengre tid enn normalt å komme seg til by’n, men vi klarte både tur og retur uten uhell. Tok snømåkinga med en gang vi kom hjem, sånn at det bare var å slappe av med håndballsemi’n da vi var ferdige. Finale i morgen!
Hvis det blir nogenlunde vær til det i morgen, skal vi få montert løpestrengen. Blir spennende å se hvordan Nairo reagerer på det! 🙂
Del dette på:
-
Nummer 12 – favorittcachekalender
På Lucia-dagen skal jeg ta dere med til Haugesund, en av mine favorittsteder. Vi har venner i Haugesund, og har derfor vært der fler ganger, men kun én gang etter at vi begynte med geocaching. Det var i juli i år, og selv om vi ikke var ute og tittet etter så mange cacher der, fant vi da noen som gjorde inntrykk.
Cachen som har fått 12. plassen på lista mi, er Haraldshaugen – Norway’s national monument (GCVMW9), og den fant vi 12. juli.
På Wikipedia kan man blant annet lese at Haraldshaugen ble reist til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Støtten ble reist i 1872 i forbindelse med at det var 1000 år siden slaget i Hafrsfjord, og den står der det sies at Harald Hårfagre ble gravlagt (eller hauglagt). Støtten i midten er 17 meter høy, og den er omkranset av 29 bautaer, som representerer de gamle norske fylkene.
Cachen her er en enkel boks, men den har fått komme med på lista nettopp på grunn av beliggenheten. Haraldshaugen er et vakkert monument i et vakkert område med utsikt til havet, og det er utrolig interessant å gå rundt og lese på bautaene. I tillegg ligger det en cache til like ved, og den tar deg til et gammelt steinkors som absolutt også er verdt å se.
Del dette på:
-
Nummer 15 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
Vi holder oss i Norge i dag, og nå skal jeg ta dere med på utsiden av Østfold, nemlig til Telemark og cachen En mark etter penger. (GC2W00H). Denne tok vi på bryllupsreisen vår, og den fortjener absolutt en plass på favorittlista.
Navnet har cachen fått da det ifølge cachesiden en gang i tiden ble gjemt penger og tyvgods i et tre ved siden av cachen, og jeg så selv at det var en del mark rundt treet. Men denne var absolutt den søteste av de:
Denne cachen er absolutt et godt eksempel på at bokser ikke nødvendigvis trenger å være bokser, og at litt oppfinnsomhet gjør at en cache fester seg godt i hukommelsen 🙂
Del dette på:
-
Nummer 16 – favorittcachekalender
Vi beveger oss sakte men sikkert oppover mot 1. plassen, og i dag har vi kommet til 16. plass. Da vil jeg ta dere med til nærmiljøet vårt, nemlig til cachen Border WaterFall (GCGMM2). Elgåfossen er både Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, med en fallhøyde på 46 meter. Man kan krysse grensen mellom Sverige og Norge både i bunnen av fossen og på toppen av fossen via bruer som er satt opp, og i hele området er det rester etter Saga husmannsplass, med tømmerdrift, sag og mølle.
Jeg har vært ved Elgåfossen utallige ganger, og cachen her fant vi 24. januar 2010 (linken går til den gamle bloggen min, faktisk ganske moro å bla gjennom den for å finne det riktige innlegget 🙂 ). Vi hadde tydeligvis en snørik vinter for snart 3 år siden:
Og fossen var frosset på sitt største:
Cachen her er lett å finne, og den ligger bare såvidt utenfor en av stiene i området. Det er selve området som gjør at cachen havner på min favorittliste, og så skal det jo sies at jeg har et ganske så personlig forhold til Elgåfossen, siden vi tok bryllupsbildene der:
Absolutt verdt besøket hvis du kjører den blå-grønne veien Fylkesvei 22, og det er ikke mer enn ca 400 meter inn til fossen fra parkeringplassen ved veien. Fossen er på sitt vakreste ved høy vannføring, men da er det en risiko for at elven du må over ved parkeringplassen har gått over sine bredder, og da kommer du ikke bort til fossen derfra. Alternativ rute er å ta inn på svensk side (Vassbotten), kjøre opp til toppen og gå den lille biten til toppen av fossen istedenfor. Cachen kommer du da til ved å gå ned trappa ved fossen.
Del dette på:
-
Utstilling i Dingle
Jeg tror ikke det er så mange som gidder å dra på hundeutstillinger når man ikke stiller ut hunden sin selv, men jeg gidder 🙂 Og i dag ble også Eileif med meg, selv om han ikke synes det er kjempefestlig. Og ihvertfall ikke når det er mange blå grader, og utstillingen foregår i et ikke-oppvarmet ridehus. Men det var koselig å ha selskap!
Dingle er et lite svensk tettsted ca en times kjøring sør for oss. Jeg var ikke sikker på hvor utstillingen skulle være, men siden Dingle stort sett bare består av en rundkjøring og noen få butikker, burde det ikke være så vanskelig å finne frem. Og det var det heller ikke 🙂
Hovedgrunnen til at jeg ville dit, var at det skulle komme to Finske Lapphunder. Jeg har snakket litt med eierne deres i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og da er det jo alltid moro å møte de i virkeligheten også. Dessverre startet ikke bilen til den ene av de, men K og hennes Muffy (Lappizaros Malou) fikk jeg snakket mye med. Kjempekoselig!
Muffy er ei søt jente som både utseendemessig og oppførselmessig er ganske så lik Nairo, men hun var trygg og rolig (i motsetning til Nairo).
Jeg var en tur på Gårdsbutiken i går, og fikk der greie på at K (en annen K enn eieren til Muffy) skulle til Dingle med sin Grand Danois-valp Klepto, så jeg var forberedt på å titte etter de. Og det tok ikke lang tid før jeg fant de:
K stiller ikke selv, så det ble Kleptos oppdretter sin jobb. Og han oppførte seg relativt bra i ringen, ihvertfall med tanke på hvor mye energi denne “lille” valpen har 🙂
Det var bitende kaldt, så vi dro rett etter at rasene var ferdige i ringen. Aner derfor ikke hvordan det gikk videre med hverken Muffy eller Klepto.
Gutta mine måtte en tur til søpledunken da vi kom hjem. Det snødde her hele onsdag, og selv om det ikke ligger mye snø, er Nairo overlykkelig over det lille som er:
Nå blir det snart middag her i huset, og så skal jeg være barnevakt for snuppene til C i kveld. Har lagt frem juletreteppebroderiet mitt, kanskje jeg kan komme noen sting nærmere ferdig på den i kveld? 😉
Del dette på:
