Jeg er egentlig ikke noe glad i å skrive blogginnlegg som handler om mange forskjellige ting. Synes de blir så rotete. Men av og til må jeg bryte mine egne prinsipper.

Søndagskvelden satt jeg meg ned for å lage et tag-kort til. Ville prøve de andre arkene og fargene jeg har, men jeg ser at jeg har bommet litt.

Fikk det samme problemet her, med at mønsteret var trykket på arket, så det skavet av litt når jeg brettet.

Forsøkte også å stemple inne i kortet denne gangen, men det var totalt mislykket.

Men det jeg ble veldig fornøyd med denne gangen, er at siden jeg brukte de burgunderrøde arkene jeg har igjen fra bryllupet, som da er tykkere ark enn de jeg brukte til forrige kort, så hadde jeg litt mer valgfrihet på hvordan jeg skulle ordne måten å dra tag’ene opp av kortet på, og den lille bånd-hempen fungerte derfor bra.

Det er ikke ofte vi skeier ut når det gjelder pengebruk her i huset. Vi prøver å spare enhver krone vi ikke trenger til de daglige utgiftene. Men for meg er det ihvertfall sånn at hvis jeg skal klare å ikke unne meg noe måned etter måned, så må jeg av og til skeie ut litt. I går ble en sånn dag.

Jeg har ikke vintersko annet enn støvletter med stiletthæler og også turstøvlene mine, så til den nette prisen av 299,- spanderte jeg på meg disse i går. Jeg er vel egentlig ingen stor tilhenger av kilehæler/wedges, men det ble et kompromis å kjøpe disse.

Helt siden før bryllupet har jeg vært på jakt etter to album. Ett til bryllupsforberedelser og ett til selve bryllupsdagen. Egentlig var jeg ute etter å finne album hvor man kan sette inn fler ark etter behov, men når jeg fant disse med 20 ark i hver, og til en latterlig lav pris, var det bare å ta med seg.

Godis har vi alltid i hus, skamme oss! Og til høyre her ser dere Ulvang Ultra-sokkene jeg snakket om i Turklærtips-innlegget rett under dette innlegget.

Jeg prøver å spise litt sunt for å holde kolesterolen der den skal være, men magen min er ikke spesielt glad i kneipp. Stort sett spiser jeg derfor knekkebrød til frokost, men nå er jeg så lei at jeg tenkte jeg skulle prøve meg på rundstykker istedenfor. Prøvde å spørre etter en god oppskrift både på Facebook og Twitter, og har blitt lovet at K skal komme en tur og vise meg en eller annen dag, men i mellomtiden får ferdigpose duge.

Etter at revene i Sverige ble påvist en form for bendelorm, har jo vi hundeeiere vært nødt til å gi ekstra ormkurer. Vi som drar jevnlig over grensa må gi kuren hver 28. dag, og da var jeg nødt til å kjøpe fler tabletter nå.

Og til sist: en flerstikks skjøteledning. Årsaken til innkjøpet kommer straks 🙂

Når jeg titter over det jeg kjøpte, synes jeg at jeg til tross for sløsing egentlig har vært ganske fornuftig i sløsingen. Ormkuren må vi jo ha. Jeg hadde klart meg med å gå i turstøvler hele vinteren, men det er fryktelig upraktisk. Godteriene må vi jo ha 😉 Albumene trenger vi strengt tatt ikke, men ihvertfall jeg synes at man skal ha bryllupsbilder inn i et album. Sokker trenger man jo alltid. Mat må man jo også ha. Og skjøteledningen trenger vi på grunn av det siste, og dyreste, innkjøpet jeg gjorde i går:

Jeg er ganske glad i kjøkkenet vårt. Det er masser med skapplass der og det er stort nok, men det er dårlig med benkeplass. Så jeg har i flere år hatt lyst på en apotekerdisk i brunt, sånn at vannkokeren, kaffetrakteren og andre ting kan komme seg bort fra benken. Jysk har en slik disk til 999,-, og den ble med hjem i går.

Til høyre her ser dere før-bilde av plassen der disken skal stå. De to plastdunkene bruker vil til kildesortering, og når vi en eller annen gang får pusset opp toalettet, skal de pluss to til inn dit. Men enn så lenge får de stå der.

Ser forresten at vi kunne trenge et større kjøleskap, da jeg ikke får plass til fler fine tegninger fra alle barna “mine” 🙂

Vår pelskledde firbeinte, som egentlig er så engstelig at det til tider bare er slitsomt, bestemte seg i går for at et nytt møble ikke var skummelt, og skulle derfor være medhjelper og håndtlanger mens vi monterte disken. Han sørget for at alle deler holdt seg flate ved å stå på de, han inspiserte både skrutrekker og hammer ved å smake og lukte på de, og han mente, som de fleste mannfolk, at bruksanvisning bare er noe tull, og det viste han ved å legge seg på den 🙂

Her har han en liten alvorsprat med E, jeg tror han prøver å si at man ikke får en skuff ut av å legge tre plankebiter halvveis oppe på hverandre. Og jeg tror også Nairo prøver å fortelle oss at filla, den lille stoffbiten dere ser til venstre i bildet, også må være med for at det skal bli en godkjent apotekerdisk.

Men vi ble ferdige til slutt, selv med irriterende nærgående hjelp fra Nairo. Og jeg må si meg rimelig fornøyd med resultatet.

Egentlig er disken litt liten, for jeg skulle hatt plass til så mye mer oppe på den. Men alt av te og kaffe er nå flyttet hit, noe som innebærer at alt av Nairos ting nå er i to skuffer i kjøkkeninredningen, noe som igjen innebærer at jeg fikk en ledig plasteske med lokk. I tillegg fikk jeg lagt alle kokebøkene som i 6 år har ligget på gulvet ned i de to nederste skuffene.

All den ledige benkeplassen skal jeg mikse og trikse med i dag, og så får vi bruke de neste ukene på å på nytt finne frem på kjøkkenet 🙂 Jeg har eid huset i 6 år i dag (Yay!), og det har ikke blitt gjort store forandringene der i løpet av disse årene, så det tar nok litt tid før vi venner oss til at noen ting har byttet plass.

God tirsdag, alle sammen! November er offisielt i gang, og jeg kjenner presset om å begynne på julegavene virkelig melder seg…

{minsignatur}