• Gammel tur på nytt

    05/05/2016 /

    Turen Nairo og jeg valgte i dag har vi gått ihvertfall to ganger før. En i samme retning som i dag, og en motsatt vei, og da bare deler av veien.

    Jeg sliter med å finne turer i nærmiljøet for tiden, men så lenge Eileif ikke skulle være med, kunne han kjøre oss, og så kunne Nairo og jeg gå hjem. Turen jeg snakker om følger Kyststien fra Elgåfossen og tilbake til riksveien, og så fulgte jeg riksveien hjem. Ca 6 km på stier, grusveier og asfalt. Men jeg ble litt skuffet i dag, da de har felt mye tømmer der det tidligere var sti, noe som har gjort at det nå er autostrada for skogsmaskiner og traktorer der. Ikke like trivelig som før.

    Det lyste hvitt i hvitt og litt blått ved Elgåfossen i dag:

    Bak trærne kan dere såvidt skimte grunnmuren til huset som en gang i tiden sto her. Tidligere var det helt overgrodd og fylt igjen med jord, men når har noen fått det frem i dagens lys igjen:

    Artig med ovnen!

    Fikk Nairo til å posere foran huset som faktisk står fremdeles. Her sitter han like foran der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår:

    Når det bedrives hogst, regner jeg med at noen trær blir stående igjen fordi de ikke duger til det tømmeret skal brukes til. Men det ser unektelig litt dumt ut når det blir stående ett og annet tre, helt alene:

    Samtidig er det noe majestetisk over denne enorme furua, akkurat som den står der og ser ut over sitt kongerike.

    Jeg klarte ikke la være å leke meg litt med kamerainnstillinger i dag, og nå prøvde jeg tilt-shift-funksjonen på meg selv:

    Burde kanskje vært litt lengre i armen for å få noen skikkelig effekt 😉

    Og ja, i dag var første turen i kortermet genser! Riktignok er det ull, og jeg har både fleecegenser og vindjakke knyttet rundt livet, men det var nydelig i dag!

    Da jeg kom ned til Svingen, dvs der grusveien kommer ut på riksveien, var det moro å se hvor langt de har kommet med å fornye campingplassen. Jeg har sett bilder innenfra hyttene, og det blir superfint! Håper mange turister tar seg tid til å stoppe her for en natt eller to:

    I morgen starter jeg dagen med en tur til veterinæren med Nairo, han må få “svensketabletten” sin. Har også planer om en tur med han etterpå, men må se an klokka for å se hvor langt vi har mulighet til å gå. For på ettermiddagen setter C og jeg kursen mot Oslo for å dra på Josh Groban-konsert. Skal love dere at jeg gleder meg! 😀

    read more

  • Helgens to turer

    17/04/2016 /

    I går ville jeg sjekke om det var mulig å komme seg over det veldig våte partiet jeg ikke kom meg over da jeg oppdaget runden for en stund siden. Hvitveis møtte oss da vi kom bort til Elgåfossen:

    Ikke kjempemye vann i fossen nå, men nok til at den er like vakker som alltid:

    Det virket risikabelt å gå over det våte partiet nå også, men jeg prøvde og klarte! Ba Nairo om å holde seg bak meg for å slippe at han skulle dra meg over ende, og det gikk fint. Hørte litt plasking innimellom, så det var tydelig at han ikke bare gikk på plankene:

    Kom bort til der naturstien svinger bort fra elva, fant nok en gang ikke ut hvor den går videre (mistenker det er opp på veien på svensk side, da jeg har sett infotavler der oppe også), så vi gikk direkte tilbake mot fossen.

    Hadde ikke gått mange meter før jeg blir oppmerksom på to løse hunder som kommer mot oss. Siden Nairo er den han er, og jeg prøver å få til så lite stressende hundemøter som mulig, gikk jeg ut av veien og ropte to ganger til personen som kom luntende bak om ikke vedkommende kunne kalle inn hundene sine, men nei. Så det ender med at jeg har en illsint Nairo mellom beina (han gikk dit selv) og to hunder som står helt inntil oss og bjeffer, den ene bare 20-30 cm fra Nairos ansikt. Eieren tusler mot oss og får tilslutt den ene hunden i kobbel, samtidig som vedkommende lurer på hvorfor jeg ikke slipper hunden min. Jeg forklarer at han er en usikker hund som reagerer med sinne, og får tilbake at vedkommende hadde holdt på med hund i mange tiår og aldri har sett en løs hund sint. Noe som er fullt mulig, men når jeg ikke aner hvordan lynnet til fremmede hunder er og det ikke er kontrollerte omgivelser, så slipper jeg ikke Nairo løs. I tillegg, som jeg også påpekte til hundeeieren, er det båndtvang nå. Nei, båndtvang var bare noe tull, fikk jeg til svar, det skulle vært forbudt med båndtvang.

    Jeg kjente at jeg ble mer og mer sint, men ville ha Nairo vekk fra situasjonen. Samtidig fikk jeg så mange både direkte og indirekte uttalelser mot meg om at jeg var en dårlig hundeeier, at jeg ikke helt klarte å slippe vedkommende uten å forsvare meg. Jeg prøvde å forklare kort og konsist at vedkommende ikke hadde noen forutsetning for å vite Nairos reaksjonsmønster, da vedkommende ikke har møtt oss før og ikke kjenner hans bakgrunn. Jeg er den første til å si at jeg ikke har gjort alt rett med Nairo, det er det ingen tvil om, men jeg bedriver ikke passeringstrening eller hilsing på vilt fremmede hunder i et område jeg ikke har kontroll.

    Mye ble sagt av oss begge. Noe av det siste vedkommende konstaterte var at det måtte være Border Collie i Nairo, hvorpå jeg svarte at det ikke finnes en dråpe Border Collie i han, og sa god helg og gikk videre.

    Den siste biten tilbake til bilen var jeg så sint og fortvilet at jeg hadde bare lyst til å gråte. Samtidig lurte (og lurer) jeg veldig på hvor mye dette satt oss tilbake i passeringstreningen, for i det siste har det egentlig gått veldig bra når Nairo har fått den avstanden han har trengt.

    I dag ville jeg derfor gå tur i et område hvor det var minst mulig sjanse for å møte på mennesker og hunder, og valgte derfor en tur som går fra inngangsdøra og ned til Stenen i Enningdalselva via private og nesten-private veier.

    Det var ytterst blandet vær i dag, og akkurat da jeg tok dette bildet hadde vi både sol og en liten regnskur:

    Veien vi valgte går via grusvei, så traktorvei/hogstfelt og så over på sti den siste biten ned til elva:

    Selv om jeg visste at det ikke var veldig mye vann i elva siden jeg så i går at det var lite vann i fossen, er det alltid spennende å se hvor høyt elva går i forhold til brua:

    Ingen problemer å gå over i dag, men vi skulle ikke den veien, vi skulle tilbake et lite stykke. Men først ville jeg teste ut noen filtre på kompaktkameraet. En stein ute i elva ble motivet, og jeg fikk testet både mykt filter og nøkkelhullfilter og en haug andre. De to som ble mest morsomme/interessante var tilt shift-filteret, som egentlig ikke blir så synlig på dette bildet, men siden jeg vet hvordan det originalt ser ut, er det lettere for meg å se endringen:

    og pop-kunst, hvor grønnfargene nesten ser giftige ut:

    Og Nairo sitter (nesten alltid) tålmodig ved siden av meg og venter:

    Noen meter bortenfor testet jeg effekten som heter dramatic, og det ble da dramatisk nok. Ser dere ansiktet i skyene?

    Eileif mente at det ligner på He-Who-Must-Not-Be-Named 🙂

    En ting som aldri slår feil når våren kommer, er at vi ikke lenger har hund, vi har ku/sau/geit:

    Så tuslet vi opp igjen, fulgte Kyststien i retning Berby, og like før vi skulle svinge av og gå i retning hjem, ble jeg oppmerksom på dette i en liten bekk:

    Voksenfrosken gjemte seg under eggene da jeg knipset bilder. Tenk så mye frosk det blir snart!

    Det var deilig å få en god tur i skogen i dag, så ikke hele helgen ble ødelagt av gårsdagen.

    Husk å følge meg på Instagram hvis du er der, der legger jeg av og til ut bilder som ikke havner her i bloggen. Trykk på Instagram-ikonet i menyen til høyre, eller trykk her: PilarisKjersti2.

    read more

  • 3,5 km og 12 funn

    09/04/2016 /

    I februar fant jeg noen av cachene i en WT som ligger ikke så himla langt hjemmefra, rett over grensa. I dag tok vi turen tilbake dit for å finne noen til i trailen.

    Jeg hadde lagt opp til en runde, hvor det bare var ett lite sted vi måtte gå frem og tilbake. Sola glimret med sitt fravær og det var litt guffent, men veldig deilig å komme seg ut litt.

    En av cachene var en klatrecache, og her er jeg usikker på om jeg ville ha klatret opp selv, så jeg er glad Eileif var med:

    Nairo fulgte nøye med på hva Eileif holdt på med. Kanskje jeg kan sende Nairo opp neste gang vi kommer til en klatrecache? :p

    En del av trailen går forbi en crossbane, og vi hørte lenge før vi kom dit at det var folk der. Antagelig var det et stevne av noe slag, så det var en cache vi måtte hoppe over, det var stappfullt av folk over alt.

    Men det var veldig moro å stå og se litt, de hopper høyt de tøffingene! Nairo synes ikke det var like moro med alt bråket, så det var ikke lenge vi ble stående.

    Den siste biten tilbake til bilen var en slakk oppoverbakke, ser ut som Nairo synes det var tungt å dra på Eileif 😉

    En fin liten tur på 3,5 km og 12 funn. Skulle gjerne vært ute mer i dag, men vaskemaskinen ropte på meg, og det er jo alltid andre småting som må gjøres. Så da bærer det heller ut igjen i morgen. Turen i dag var forresten turdag nummer 26 i år, så jeg ligger fremdeles litt bak skjemaet på 2 turer i uka, men det satser jeg på å ta igjen på noen av fridagene fremover i vår.

    God lørdag, alle sammen!

    read more

  • En sangfugl i skogen

    03/04/2016 /

    Siden Eileif tok gårsdagens skogstur med Nairo (jeg var og handlet på Nordby, æsj og fysj!), var det min tur i dag. Heldigvis slapp jeg regnværet de måtte gå i i går, tjihi :p

    Valget falt på en liten men nydelig tur langs vannene i Trollskogen, like ved svenskegrensa. Første gang jeg gikk her var i mai i fjor, da en cachekollega og jeg fikk FTF på en nypublisering. Jeg har også gått her etterpå, men i dag valgte jeg den samme turen som første gang.

    Det var helt stille i formiddag, bare noen fugler som kvitret i trekronene. Vannene lå blikk stille:

    Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at området huser noen dyr jeg ikke er spesielt glad i:

    Spor etter villsvin! Over alt!

    Og det var da ønsket om å delta i fuglenes kvitring slo inn. Jeg pleier sjelden å gå inn for å lage lyd når jeg er ute og går i skogen, jeg synes det er mye mer moro å høre på naturen enn å overdøve den. Men er det noe jeg IKKE vil møte på, så er det villsvin. Så da ble jeg en sangfugl i skogen, og jeg pratet unormalt mye til Nairo underveis også. For disse ekle dyrene vil jeg helst skremme bort!

    Men vi kom oss frem til det innerste vannet uten å se snurten til en eneste gris, heldigvis:

    Her satt vi oss ned og hadde en stille stund, for nå ville jeg høre om jeg hørte noen dyr. Det eneste jeg er sikker på at jeg hørte, var en storfugl.

    Nairo tittet utover vannet for å se om han kunne se noe interessant:

    På vei tilbake fortsatte jeg syngingen, og plutselig hørte jeg noe inne i skogen. Dette er en ganske åpen skog, så det er lett å se langt, men jeg klarte ikke se hva det var som laget lyd. Så det var bare å øke syngevolumet og å gå så fort det var mulig å gå på denne smale stien som buktet seg opp og ned over koller og ned i små myrer.

    Midt på stien fant jeg dette:

    Noen som vet hvilket dyr dette kommer fra? Det er ikke villsvin, det er jeg ganske sikker på. Mistenker at det er en eller annen storfugl.

    Selv om jeg hadde det rimelig travelt med å komme meg tilbake til bilen, så kunne jeg ikke bare gå fra disse kanadagjessene uten å ha tatt bilde av de:

    De svømmer på vannet, midt på bildet. Og de sa klart og tydelig ifra at de ikke ville ha oss der, så det var ikke lenge jeg forstyrret de.

    Jeg liker ikke at det er så mye villsvin i turområdene her omkring, å føle seg utrygg når man vil ut i skogen og kose seg er bare pyton. Så nå får jeg finne ut hva slags oppførsel som er den beste hvis jeg mot formodning skulle møte på de en gang, skrekk og gru.

    read more

  • Påsken går mot slutten

    28/03/2016 /

    Så var denne påsken straks over. Selv om været ikke har vært av det beste, har vi fått gjort en hel haug allikevel.

    Jeg jobbet de tre arbeidsdagene i forrige uke. Stille og rolig på begge skolene, fikk gjort masse av sånne ting man ellers ikke får gjort. Deilig!

    På torsdag ble det en kombinert tur med Nairo og planlegging av nye cacheutlegg. I tillegg fikk jeg byttet fra julegardiner til sommergardiner på kjøkkenet. Ja, her i huset varer faktisk jula helt til påske, hvert år 😉

    Jeg kjøpte ny kjøkkengardin for et par måneder siden, og jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med at den henger så mye ned i midten og buer seg så mye nederst i hjørnene:

    1 280316 250316 Ny kjøkkengardinSer dere på denne linken, ser dere jo at den henger rett. Men det kan jo være photoshoppet, og det kan være at jeg har heist gardinen for høyt opp. Men siden vi ikke har så store problemer med at folk titter inn til oss, har jeg ikke lyst til å senke gardinen noe særlig heller. Jaja, jeg får se om jeg venner meg til den.

    Strikking har det blitt en del av i påsken, nå er genseren min klar for montering. Men jeg har gjort noe galt, så jeg har bedt den ene sjefen min om hjelp, så får vi se om det blir en genser til slutt.

    Jeg er jo A-menneske uansett om det er hverdager, fridager eller ferie, og det innebærer at jeg stort sett aldri får sett en eneste film på tv. Alle de filmene jeg har lyst til å se går jo så sent på kvelden! Men denne påska har det gått Harry Potter-filmer på ettermiddagene, og jeg har fått sett alle sammen! I tillegg har jeg kost meg med MasterChef Australia på TLC.

    Om fredag var det ikke noe koselig vær her, så det ble en sløv dag. Må ha noen sånne innimellom også!

    Lørdag var vi jo på Nordens Ark, og turene ned dit lever jeg lenge på. Mange timer i frisk luft, og mange herlige inntrykk å kose seg med i lange tider.

    I går var det heller ikke noe koselig vær, det bøttet ned vann nesten kontinuerlig fra morgen til kveld.

    I dag startet dagen med regn, men så fort det ble opphold i formiddag, pakket jeg sekken og dro med meg Eileif og Nairo til Aspedammen lysløype for å gjøre ferdig cacheutleggene jeg startet med om torsdag. 11 cacher (10 tradisjonelle og 1 mystery(!)) ble plassert ut, og i skrivende stund tikker FTF-loggene inn. Vi møtte også årets første huggorm på turen:

    2 280316 HuggormNå blir det ikke gjort stort resten av denne dagen, og i morgen er det tilbake til normale tilstander for noen uker.

    Har dere fått gjort alt dere ville i påsken?

    read more

  • Lukk opp øynene!

    20/03/2016 /

    Nei, jeg har ikke begynt å gå med øynene lukket selv om jeg har nye briller, overskriften henspeiler på noe helt annet.

    Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i planlegge. Heldigvis får jeg en sjelden gang en innskytelse som gjør at jeg ikke følger planen, og dermed opplever noe jeg ellers ikke ville ha opplevd. Dagens tur kommer inn under den kategorien.

    Planen i dag var den lille, ganske kjedelige og veldig bratte runden rundt Elgåfossen. Sol fra nesten skyfri himmel og bare litt vind gjorde været til et perfekt påskevær, og flere enn meg hadde lagt turen til Elgåfossen i dag. Ingen bladet på trærne ennå, men vakkert er det uansett:

    Den gamle møllesteinen som ligger like ved fossen:

    Jeg har sett fossen større, men det var absolutt mye vann i dag:

    Når jeg kom over brua i bunnen av fossen, tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle lese infoskiltene som står der. Og da oppdaget jeg at det er laget til en natursti med opplysningsskilt om dyr og vekster. Jeg har sett en god del av disse skiltene før, men aldri tenkt på at de kunne være en del av en natursti, så da ville jeg selvsagt følge denne. Jeg gikk ikke mange skrittene før jeg ble oppmerksom på noe i vannkanten et godt stykke foran meg. Beklager et forferdelig utydelig bilde, men sånn måtte det bli for at disse to i det hele tatt skulle bli synlige:

    Fossekall! Tror det er første gang jeg ser denne søte fuglen, og jaggu så jeg enda en litt senere på turen.

    Så fikk jeg bare gått 50 meter til før det var full stopp. Her var det litt for bløtt for meg, gitt:

    Så vi snudde, gikk videre på den vanlige veien, og fikk så tatt inn på naturstien igjen. Gikk hele veien tilbake til det våte partiet over, snudde og gikk samme vei tilbake, og så videre på stien. Kom helt ned til elva, og fikk gått lange strekker på steder jeg aldri har gått før, moro!

    Nairo fant hjemmet til ett eller annet dyr, grevling eller rev kanskje?

    Å gå med briller på skogsstier fikk jeg virkelig testet i dag. Veldig smalt, rett ned i elva og bratt opp på andre siden:

    Men det gikk fint å gå med briller selv når jeg måtte se ned hele tiden. Litt knotete blir det jo, men så lenge jeg hverken snublet eller ramlet, vil jeg kalle det en suksess.

    Etter en stund tok naturstien brått slutt, jeg klarte ikke se flere rødmerkede trær eller røde stolper, som var anvisningene på hvor den skulle fortsette. Så da gikk vi bare i retning fossen igjen. Og der kom jeg over denne bygningen:

    Det lille lyset dere ser midt i døråpningen er fra en glugge på motsatt side. Skulle vært interessant å vite om dette er rester etter en krig, eller om det har fungert som noe helt annet.

    Så hva mener jeg med innleggets overskrift: “Lukk opp øynene!”. Jo, selv om det selvsagt er bra å planlegge, bra å vite hvor man skal, og ha kontroll på turen, så må man allikevel lukke opp øynene for det som er rett foran seg. Hadde jeg ikke bråbestemt meg for å lese på infoskiltene, hadde jeg gått glipp av en nydelig tur på 4 km, vakker natur, to skjønne fugler (pluss en haug med ender), et spennende hi og en interessant bygning. Selve naturstien er visstnok ikke mer enn 2,5 km når man får gått hele i den retningen man skal, men det var bare godt å gå masse frem og tilbake i dag. Og turen skal gåes flere ganger!

    read more

  • Brillebruker på heltid

    19/03/2016 /

    Jeg begynte med briller for ca 30 år siden. Den første tiden brukte jeg de bare på skolen, og jeg kan fremdeles huske det lyserosa etuiet som jeg dekorerte med navn på band og artister jeg likte.

    Da jeg begynte å kjøre moped, var det helt logisk for meg å bruke brillene når jeg kjørte, og det tok jeg med meg da jeg fikk lappen på bil. Så i alle disse årene har det vært like naturlig for meg å ta på meg brillene når jeg setter meg i bilen som det er å starte bilen for å komme noe sted.

    Brillebruken har med årene utvidet seg til å også gjelde kinobesøk, konsert- og show-besøk, og andre situasjoner hvor jeg har vært nødt til å se klart på lang avstand.

    For et par år siden fikk jeg meg pc-briller. Disse har jeg ikke helt klart å bli fortrolig med, da jeg føler at jeg blir like sliten med de som uten de. Men jeg har jo merket at selv om jeg fremdeles ser relativt bra (er ikke mye jeg har hverken på pluss eller minus), så går det ikke akkurat den rette veien. Teksten på tv’en har blitt mer og mer utydelig, og det har vært klin umulig å bruke kjørebrillene mine når jeg både skal se på tv og strikke. Så da var det bare å bite i det sure eplet og skaffe seg progressive briller.

    De fikk jeg hentet om mandag, og jeg har ennå ikke ramlet ned noen trapper, snublet i dørterskler eller gått på noen vegger eller trær. Men jeg merker jo at det er en ekstrem tilvenningsprosess.

    I dag var første tur med Nairo med brillene på, og det gikk overraskende bra. Vi koste oss i solsteken langs Berbyelva:

    Jeg så fint hvor jeg skulle gå og hvor jeg skulle sette beina, men det blir sikkert annerledes når det er smale stier med mye røtter man skal gå over.

    Etter en liten stund gikk vi opp på en bitteliten kolle og fikk en nydelig utsikt over Røssvannet:

    Nairo måtte se om han klarte å finne ut hvor kvekk-kvekk-lyden kom fra, det var både kanadagjess og ender nede på vannet:

    Han hadde god oversikt der oppe, tror han ville likt å ha et sånt utkikkssted her hjemme også 🙂

    Det blåste bittelitt, men sola varmet godt i dag, og jeg storkoste meg den lille stunden vi (les: jeg) satt stille:

    Ser dere forresten linselusa på bildet over? 😉

    På vei tilbake til bilen gikk vi helt nedom elva. Cachen som i sin tid var vårt funn nummer 2, og som den gangen var kjempevanskelig å finne, klarte jeg i dag å finne uten GPS. Rart hva 6 års erfaring gjør med evnen til å på lang avstand gjenkjenne et gjemmested 😉

    Og når vi kom hjem, fant jeg årets første krokus i hagen:

    Naboens krokus har lyst i hvitt, gult og lilla i noen dager allerede, men der har de sola i større deler av dagen enn hva mine har, derfor henger mine litt etter.

    Jeg bruker brillene stort sett hele tiden nå, med unntak av når jeg sitter ved pc’en. Jeg klarer ikke helt å venne meg til hvor i glasset jeg må se for at teksten skal bli klar og i fokus, så derfor er det enklere å la de ligge de stundene. I tillegg ser jeg teksten fint uten å måtte myse, og jeg blir ikke sliten i øynene, ihvertfall ikke her hjemme. Det jeg vil si er aller mest uvant, er å IKKE ta av meg brillene når jeg går ut av bilen, for DET har jeg jo gjort i 24 år 😉

    read more

  • Et par miniturer

    13/03/2016 /

    I går hadde jeg store planer for turen med Nairo, men de ble hindret av altfor mye snø i skogen. Ikke noen spor som var skikkelig gått opp, så det ble litt gåing på kryss og tvers, bare så Nairo fikk litt tur. Og jeg skal love dere at han koste seg!

    Han er ikke dum, den lille pelsballen, for av og til er det faktisk smart å ikke ligge først i løypa:

    Mot slutten av den lille turen brøt sola såvidt gjennom skydekket:

    Det ble en kort tur i dag også, men litt lengre enn i går. I dag satset jeg på grusvei i skogen, men også der var det snø som hindret oss i en lengre tur. Masse dyp slaps med is i bunnen gjorde det til en slitsom tur, ihvertfall for meg med bare to bein. Men jeg visste at det hadde gått hunder der i går, så Nairo hadde en fin snusetur.

    Mitt forsøk på 100 turdager i 2016 er nå oppe i 19, noe som betyr at jeg er litt bak skjema, men med fridagene som kommer fremover og forhåpentligvis mindre snø i skogen, tror jeg at jeg skal komme ajour ganske raskt.

    Hvordan går det med deres 100 turdager?

    read more

  • For et vinterferievær!

    28/02/2016 /

    Det været som har vært nå i vinterferien har vært helt fantastisk! Sol fra morgen til kveld, kjølig på kvelden, natta og morgenen, men nydelig midt på dagen. Hadde det ikke vært for all is og skare, skulle jeg vært på et par ordentlig langturer.

    Men, det har blitt tre småturer som alle har fått telle med i 100 turdager i 2016, noe som betyr at jeg har 17 tellende turdager i år. Og mange flere skal det bli!

    I dag fikk jeg med meg Eileif, og da gikk turen til et lite vann på Prestebakke. Nairo og jeg har gått her før, men det har kommet en treklatrecache der i etterkant, og siden jeg ikke visste hvor høyt man måtte klatre, var det greit å ha med Eileif, som har litt mindre høydeskrekk enn meg 😉

    Vi startet i krysset ved Prestebakke kirke. Ørsjøen er vakker nå:

    Så tok vi inn på naturstien like ovenfor Bøkevangen, og da måtte vi passere stabburet hvor vi tilbragte bryllupsnatta vår i 2. etasje:

    Det var en del snø og is i stien, men i dag hadde jeg broddene på meg, så det gikk så fint, så.

    Vi fant bevis på at Doffen virkelig har daua:

    (vi snakker laaaangt fra tjernet, så den har ikke klart å svømme hit for egen finne).

    Neste bilde har jeg lyst til å kalle “Mann som logger i soloppgang” 😉

    Jeg hadde helt fint klart å logge denne selv, det var ikke så høyt. Men det er alltid koselig å være to på tur 🙂

    Så kom vi ned til tjernet. Ikke en lyd å høre bortsett fra isen som var veldig snakkesalig.

    Nairo synes lydene fra isen var litt skumle, men han holdt seg i ro:

    En innholdsrik vinterferie går nå mot slutten, og jeg er strålende fornøyd med feriedagene mine. 3 korte turer, 17 cacher logget, en veldig overrasket og glad mamma, og en glad Kjersti som har fått gjort masse VIL-ting og noen MÅ-ting. Kan det bli bedre?

    read more

  • Geocaching i vårsol

    25/02/2016 /

    Jeg har tatt et par feriedager nå som det er vinterferie på skolene, og jeg var fast bestemt på at i dag skulle Nairo og jeg ut og kose oss i skogen, uansett hvordan vær det ble. Været ble perfekt, vindstille, skyfritt og en strålende sol som allerede varmer, så da må det jo være vårsola!

    Geocaching har det ikke blitt mye av i det siste, men nå har abstinensene blitt så store at jeg måtte finne noen. Valget falt på en hel MultiPT og deler av en vanlig PT rett over grensa. Jeg har aldri tatt noen MultiPT før, så jeg var spent på hvor lang tid jeg kom til å bruke på oppgavene og letingen, men denne var veldig grei, så jeg brukte ikke mye unødvendig tid.

    Begge PT’ene går i nærheten av et grustak, her er litt av det:

    Vi fulgte skogsveier hele tiden. Noen områder lå i sol og var derfor helt bare, andre områder lå i skygge og var derfor fulle av is og skare. Men det gikk fint, selv om jeg hadde latt broddene være igjen hjemme.

    Nairo storkoste seg! Masse ukjente lukter som måtte undersøkes, og utsikter som måtte sjekkes ut:

    Det skulle blitt 17 funn i dag, men jeg endte på 16. Den siste hoppet jeg rett og slett over, da den lå tett inntil en hytte med flere bjeffende hunder, og jeg så Nairo ble utilpass av dette. Så den får vi komme tilbake til en annen gang, jeg har jo mange igjen av den vanlige PT’en.

    En skikkelig deilig dag! Gleder meg til flere sånne utover våren. I morgen skal mamma og jeg ha en mor-datter-dag. Hun aner ikke hva vi skal, så det skal bli spennende å se reaksjonen hennes. Og jeg lover å blogge om det hvis jeg får lov av henne og de andre som er involvert 🙂

    read more