• Geocaching i havgapet

    16/05/2016 /

    Fridager vil jeg helst bruke til turer, og siden gårsdagen ble en sløvedag, så kjente jeg på hele kroppen at jeg ville ut i dag. Prøvde i går kveld å finne ett eller annet sted uten for mye opp og ned (pga mine knær), og som samtidig ikke ble altfor langt å gå (pga Eileifs føtter), men klarte ikke finne noe.

    Prøvde på nytt i dag, og kom da over en runde pluss noen cacher ekstra på Kragenäs, like innenfor Resö, litt over en mil i luftlinje sør for Strömstad. Det tok oss en liten time å kjøre dit, men det var det så absolutt verdt.

    Den første cachen lå på parkeringsplassen, resten fulgte en natursti rundt i terrenget. I tillegg tok vi to cacher som ikke tilhørte runden, men som var naturlig å stikke bortom.

    Terrenget varierte fra smal skogssti med buskas helt inntil oss, til fine skogsveier, til nydelige utkikkspunkter både på havnivå og i høyden, til strand og sand. Siden dette tilhører et naturreservat var det også til dels hinderløype enkelte steder:

    Men det var godt merket stort sett hele veien, og med cachene å følge er det lett å finne frem.

    Etter noen cacher kom vi til en ganske nybygget gapahuk:

    Ikke noen utsikt å snakke om, men det er helt sikkert fint å overnatte her uansett, og det var et stort og fint område rundt gapahuken med blant annet et picknickbord.

    Som sagt var det veldig variert terreng. Her fra et lite område hvor det var ganske åpen skog med veldig høye og slanke trær:

    Og litt senere kom vi til et helt åpent område, det må ha vært noe dyrket mark eller beite for dyr her en gang i tiden:

    Ett av stedene hvor vi måtte lete litt etter cachen, hører jeg Eileif si “Næmmen!” bak meg. Jeg spurte om han fant cachen, men nei, han fant noe helt annet:

    Jeg var veldig kjapp med å ta et bilde og så fjernet vi oss derfra. Cachen lå heldigvis et godt stykke unna. Jeg kan ingenting om egg, men etter litt googling lurer jeg på om dette kan være trost. Noen som kan hjelpe meg?

    Så kom vi til en cache som ikke var en del av naturstien, og her fikk vi se havet for første gang i dag:

    Det blåste som bare dét, men utpå måtte vi selvsagt:

    Det var veldig langgrunt her, og Nairo var ikke helt komfortabel med bølgene som slo mot den ytterste delen av brygga. Så vi gikk inn på stranda istedenfor:

    Himmel og hav, så deilig det er å være ved sjøen!

    Med vinden bakfra så det plutselig ut som Nairo ble veldig sammentrykt og kort 😉

    Og fremoversveis har vel egentlig aldri vært kledelig 😉

    Men som han koste seg når han fikk herje litt i sanden! Ikke vanskelig å se at hele gutten smiler her 🙂

    Han har jo ikke vært så mye ved saltvann, så det var mye spennende som måtte undersøkes:

    Vi fortsatte på turen, og nå kom vi litt opp i høyden. Vakkert her også:

    Neste gang vi har tenkt å cache ved havet, har jeg lyst til å komme helt ut til åpent hav.

    Det nest siste stedet vi stoppet ved på vei tilbake til bilen var en badestrand. Her lyste det i gult og lilla på hele gressmatten foran sanden, det var altså så vakkert at et bilde aldri kan yte det rettferdighet:

    Det ble 5 km og 15 funn i dag. I tillegg tror vi at vi fant ut av løsningen på en multi, så neste gang vi tar turen hit, skal vi se om vi finner den pluss de 4 andre tradisjonelle vi valgte å droppe denne gangen. De er dessverre ikke ut mot havet, men cacher er cacher, de skal selvsagt logges en eller annen gang.

    En skikkelig deilig 16. mai, og det blir sikkert en like deilig 17. mai, uansett hvor jeg finner ut at jeg skal gå tur. Til byen skal jeg ihvertfall ikke 🙂

    read more

  • Ut på tur med besøk

    14/05/2016 /

    I fjor var Tove på besøk hos meg 14. mai, og det ble brått jaggu en tradisjon, for i dag har hun vært her igjen!

    I fjor kjørte vi for det meste fra cache til cache, i år hadde vi fokus på å gå tur. Så vi valgte først å gå over Björnerödpiggen, fra vest til øst. Eileif var med og kjørte, sånn at vi hadde stasjonsvogna for Nairo sin del både fra start og når vi kom i mål.

    Tove fikk logget den ene cachen etter den andre. Jeg hadde ett hull i rekken i starten, og det fikk jeg heldigvis tettet i dag. Og jeg vil også påstå at været var på vår side, overskyet og ikke for varmt til å gå langt i.

    De fleste cachene er av de enkle og vanlige slagene, men noen innimellom er ganske mye mer utfordrende. Kan den være her tro?

    Vi tok oss en velfortjent pause på toppen, og tøffe Tove gikk selvsagt helt opp i utkikkstårnet:

    Nairo og jeg tok det helt med ro på bakken 🙂

    På vei ned på østsiden ligger den en vanskelig cache som Eileif og jeg fant i fjor. Jeg var bombesikker på at jeg skulle finne den igjen i dag, men dessverre klarte jeg ikke det. Veldig dårlig samvittighet, beklager! Heldigvis fant jeg igjen en annen ganske vanskelig cache, så det hjalp jo litt på.

    Så dro vi videre til mine cacher ved Berby. Jeg synes jo det er plagsomt bratt og veldig slitsomt opp der, det synes heldigvis ikke Tove. Og belønningen når man kommer opp og ser utsikten er jo verdt det, uansett:

    Som en siste stopp, inviterte vi på middag på Nellies på Vassbotten. Deilig mat som vanlig, og mette ble vi også, alle tre!

    Tusen takk for en deilig dag med masse cacher, mye skravling, mye latter og ca 9,5 km. Det er alltid veldig koselig å tilbringe tid sammen med deg, jeg skal skjerpe meg når det kommer til å dra til dine trakter!

    read more

  • Hatt og hule

    08/05/2016 /

    Dere vet vel nå hvor lite spontan jeg er, men i dag har jeg faktisk vært spontan! Det ble ikke noen skogstur i går av ymse årsaker, så i dag ville jeg ut og gå, og Eileif ble heldigvis med. Vi satt kursen mot to cacher et lite stykke ned i Sverige fra oss. Litt risikabelt, da vi ikke har kart på GPS’en i grenseområdene, men heldigvis kom vi oss inn i kartet, i god tid før vi skulle ta av den veien jeg var trygg på at vi skulle.

    Målene var Amund og Rövargrottan – Munkerödshillern, og vi startet med Amund, som egentlig heter Amunds hatt, en topp med et utkikkstårn.

    Den første delen av veien var skikkelig autostrada. Vondt å gå på, men på ingen måte vanskelig å følge. Og vi måtte le litt da vi fant dette skiltet:

    Vi mistet merkingen da vegarbeidsområdet var slutt, men vi kom etter en liten stund inn på stien igjen, og ikke lenge etterpå kom vi til dette stikrysset:

    Så da tok vi til venstre og etter en kort men bratt stigning var vi oppe på toppen og ble møtt av en benk og et utkikkstårn. Jeg prøver alltid å utfordre høydeskrekken, og i dag var jeg ganske stolt av meg selv da jeg kom høyere enn jeg trodde jeg skulle. Utsikten var skog, vindmøller og hav i det fjerne:

    Nå kunne jeg lagt ut 3 bilder til av vindmøller etter vindmøller, men det er ikke spesielt fint å se på, så det skal dere få slippe.

    Jeg dristet meg til å se ned, og fyttegrisen så langt det var ned til Eileif og Nairo!

    Ser dere meg der oppe?

    Så gikk vi tilbake til stikrysset og mot grotten. Underveis så vi både en firfisle og en stålorm, men heldigvis var ingen av lydene fra skogen tiur. Selv om jeg skvatt et par ganger…

    Grotten var altså helt fantastisk!

    Bålplass både på utsiden og på innsiden. Stor plass innvendig og naturlig røykhull:

    Og selv om utsikten fra grotten ikke var majestetisk, så synes jeg den var vakker og koselig:

    Men jeg er veldig glad jeg slipper å overnatte der, jeg hadde ikke taklet å ha det massive fjellet over hodet mitt.

    Så fulgte vi rødmerkingen tilbake til bilen, så vi endte opp med å gå en runde på nesten 6 km. En herlig tur som jeg absolutt anbefaler! Jeg hadde tenkt å legge ved kartutsnitt fra Endomondo, men det virker som om Endomondo sliter litt i dag, så det får jeg heller legge til i kommentarfeltet på Facebook-siden min når alt fungerer som det skal. Så husk å følge meg på Facebook, du kan enten klikke i boksen i høyremenyen her på bloggen, eller trykke på denne linken.

    I tillegg legger jeg til tider ut bilder på Instagram som ikke kommer hit til bloggen, så følg meg gjerne der også, jeg heter pilariskjersti2.

    Til slutt har jeg lyst til å nevne nettsiden geocachere.no. Dette er en blogg som ikke gjør annet enn å linke til andre geocacheres blogginnlegg, du kan kalle det en samleside for blogger om geocaching. Hvis du blogger om caching, kan du si ifra til drifteren av den siden om at du vil ha med din blogg, og da vil hvert innlegg du tagger med #geocaching i din blogg automatisk bli med på samlesiden. I tillegg er siden veldig praktisk hvis du bare har lyst til å lese om caching, men vil slippe alle andre innlegg i en blogg.

    Håper dere har hatt en deilig helg i det nydelige været, i dag har det faktisk vært mer sommer enn vår.

    read more

  • Gammel tur på nytt

    05/05/2016 /

    Turen Nairo og jeg valgte i dag har vi gått ihvertfall to ganger før. En i samme retning som i dag, og en motsatt vei, og da bare deler av veien.

    Jeg sliter med å finne turer i nærmiljøet for tiden, men så lenge Eileif ikke skulle være med, kunne han kjøre oss, og så kunne Nairo og jeg gå hjem. Turen jeg snakker om følger Kyststien fra Elgåfossen og tilbake til riksveien, og så fulgte jeg riksveien hjem. Ca 6 km på stier, grusveier og asfalt. Men jeg ble litt skuffet i dag, da de har felt mye tømmer der det tidligere var sti, noe som har gjort at det nå er autostrada for skogsmaskiner og traktorer der. Ikke like trivelig som før.

    Det lyste hvitt i hvitt og litt blått ved Elgåfossen i dag:

    Bak trærne kan dere såvidt skimte grunnmuren til huset som en gang i tiden sto her. Tidligere var det helt overgrodd og fylt igjen med jord, men når har noen fått det frem i dagens lys igjen:

    Artig med ovnen!

    Fikk Nairo til å posere foran huset som faktisk står fremdeles. Her sitter han like foran der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår:

    Når det bedrives hogst, regner jeg med at noen trær blir stående igjen fordi de ikke duger til det tømmeret skal brukes til. Men det ser unektelig litt dumt ut når det blir stående ett og annet tre, helt alene:

    Samtidig er det noe majestetisk over denne enorme furua, akkurat som den står der og ser ut over sitt kongerike.

    Jeg klarte ikke la være å leke meg litt med kamerainnstillinger i dag, og nå prøvde jeg tilt-shift-funksjonen på meg selv:

    Burde kanskje vært litt lengre i armen for å få noen skikkelig effekt 😉

    Og ja, i dag var første turen i kortermet genser! Riktignok er det ull, og jeg har både fleecegenser og vindjakke knyttet rundt livet, men det var nydelig i dag!

    Da jeg kom ned til Svingen, dvs der grusveien kommer ut på riksveien, var det moro å se hvor langt de har kommet med å fornye campingplassen. Jeg har sett bilder innenfra hyttene, og det blir superfint! Håper mange turister tar seg tid til å stoppe her for en natt eller to:

    I morgen starter jeg dagen med en tur til veterinæren med Nairo, han må få “svensketabletten” sin. Har også planer om en tur med han etterpå, men må se an klokka for å se hvor langt vi har mulighet til å gå. For på ettermiddagen setter C og jeg kursen mot Oslo for å dra på Josh Groban-konsert. Skal love dere at jeg gleder meg! 😀

    read more

  • Helgens to turer

    17/04/2016 /

    I går ville jeg sjekke om det var mulig å komme seg over det veldig våte partiet jeg ikke kom meg over da jeg oppdaget runden for en stund siden. Hvitveis møtte oss da vi kom bort til Elgåfossen:

    Ikke kjempemye vann i fossen nå, men nok til at den er like vakker som alltid:

    Det virket risikabelt å gå over det våte partiet nå også, men jeg prøvde og klarte! Ba Nairo om å holde seg bak meg for å slippe at han skulle dra meg over ende, og det gikk fint. Hørte litt plasking innimellom, så det var tydelig at han ikke bare gikk på plankene:

    Kom bort til der naturstien svinger bort fra elva, fant nok en gang ikke ut hvor den går videre (mistenker det er opp på veien på svensk side, da jeg har sett infotavler der oppe også), så vi gikk direkte tilbake mot fossen.

    Hadde ikke gått mange meter før jeg blir oppmerksom på to løse hunder som kommer mot oss. Siden Nairo er den han er, og jeg prøver å få til så lite stressende hundemøter som mulig, gikk jeg ut av veien og ropte to ganger til personen som kom luntende bak om ikke vedkommende kunne kalle inn hundene sine, men nei. Så det ender med at jeg har en illsint Nairo mellom beina (han gikk dit selv) og to hunder som står helt inntil oss og bjeffer, den ene bare 20-30 cm fra Nairos ansikt. Eieren tusler mot oss og får tilslutt den ene hunden i kobbel, samtidig som vedkommende lurer på hvorfor jeg ikke slipper hunden min. Jeg forklarer at han er en usikker hund som reagerer med sinne, og får tilbake at vedkommende hadde holdt på med hund i mange tiår og aldri har sett en løs hund sint. Noe som er fullt mulig, men når jeg ikke aner hvordan lynnet til fremmede hunder er og det ikke er kontrollerte omgivelser, så slipper jeg ikke Nairo løs. I tillegg, som jeg også påpekte til hundeeieren, er det båndtvang nå. Nei, båndtvang var bare noe tull, fikk jeg til svar, det skulle vært forbudt med båndtvang.

    Jeg kjente at jeg ble mer og mer sint, men ville ha Nairo vekk fra situasjonen. Samtidig fikk jeg så mange både direkte og indirekte uttalelser mot meg om at jeg var en dårlig hundeeier, at jeg ikke helt klarte å slippe vedkommende uten å forsvare meg. Jeg prøvde å forklare kort og konsist at vedkommende ikke hadde noen forutsetning for å vite Nairos reaksjonsmønster, da vedkommende ikke har møtt oss før og ikke kjenner hans bakgrunn. Jeg er den første til å si at jeg ikke har gjort alt rett med Nairo, det er det ingen tvil om, men jeg bedriver ikke passeringstrening eller hilsing på vilt fremmede hunder i et område jeg ikke har kontroll.

    Mye ble sagt av oss begge. Noe av det siste vedkommende konstaterte var at det måtte være Border Collie i Nairo, hvorpå jeg svarte at det ikke finnes en dråpe Border Collie i han, og sa god helg og gikk videre.

    Den siste biten tilbake til bilen var jeg så sint og fortvilet at jeg hadde bare lyst til å gråte. Samtidig lurte (og lurer) jeg veldig på hvor mye dette satt oss tilbake i passeringstreningen, for i det siste har det egentlig gått veldig bra når Nairo har fått den avstanden han har trengt.

    I dag ville jeg derfor gå tur i et område hvor det var minst mulig sjanse for å møte på mennesker og hunder, og valgte derfor en tur som går fra inngangsdøra og ned til Stenen i Enningdalselva via private og nesten-private veier.

    Det var ytterst blandet vær i dag, og akkurat da jeg tok dette bildet hadde vi både sol og en liten regnskur:

    Veien vi valgte går via grusvei, så traktorvei/hogstfelt og så over på sti den siste biten ned til elva:

    Selv om jeg visste at det ikke var veldig mye vann i elva siden jeg så i går at det var lite vann i fossen, er det alltid spennende å se hvor høyt elva går i forhold til brua:

    Ingen problemer å gå over i dag, men vi skulle ikke den veien, vi skulle tilbake et lite stykke. Men først ville jeg teste ut noen filtre på kompaktkameraet. En stein ute i elva ble motivet, og jeg fikk testet både mykt filter og nøkkelhullfilter og en haug andre. De to som ble mest morsomme/interessante var tilt shift-filteret, som egentlig ikke blir så synlig på dette bildet, men siden jeg vet hvordan det originalt ser ut, er det lettere for meg å se endringen:

    og pop-kunst, hvor grønnfargene nesten ser giftige ut:

    Og Nairo sitter (nesten alltid) tålmodig ved siden av meg og venter:

    Noen meter bortenfor testet jeg effekten som heter dramatic, og det ble da dramatisk nok. Ser dere ansiktet i skyene?

    Eileif mente at det ligner på He-Who-Must-Not-Be-Named 🙂

    En ting som aldri slår feil når våren kommer, er at vi ikke lenger har hund, vi har ku/sau/geit:

    Så tuslet vi opp igjen, fulgte Kyststien i retning Berby, og like før vi skulle svinge av og gå i retning hjem, ble jeg oppmerksom på dette i en liten bekk:

    Voksenfrosken gjemte seg under eggene da jeg knipset bilder. Tenk så mye frosk det blir snart!

    Det var deilig å få en god tur i skogen i dag, så ikke hele helgen ble ødelagt av gårsdagen.

    Husk å følge meg på Instagram hvis du er der, der legger jeg av og til ut bilder som ikke havner her i bloggen. Trykk på Instagram-ikonet i menyen til høyre, eller trykk her: PilarisKjersti2.

    read more

  • 3,5 km og 12 funn

    09/04/2016 /

    I februar fant jeg noen av cachene i en WT som ligger ikke så himla langt hjemmefra, rett over grensa. I dag tok vi turen tilbake dit for å finne noen til i trailen.

    Jeg hadde lagt opp til en runde, hvor det bare var ett lite sted vi måtte gå frem og tilbake. Sola glimret med sitt fravær og det var litt guffent, men veldig deilig å komme seg ut litt.

    En av cachene var en klatrecache, og her er jeg usikker på om jeg ville ha klatret opp selv, så jeg er glad Eileif var med:

    Nairo fulgte nøye med på hva Eileif holdt på med. Kanskje jeg kan sende Nairo opp neste gang vi kommer til en klatrecache? :p

    En del av trailen går forbi en crossbane, og vi hørte lenge før vi kom dit at det var folk der. Antagelig var det et stevne av noe slag, så det var en cache vi måtte hoppe over, det var stappfullt av folk over alt.

    Men det var veldig moro å stå og se litt, de hopper høyt de tøffingene! Nairo synes ikke det var like moro med alt bråket, så det var ikke lenge vi ble stående.

    Den siste biten tilbake til bilen var en slakk oppoverbakke, ser ut som Nairo synes det var tungt å dra på Eileif 😉

    En fin liten tur på 3,5 km og 12 funn. Skulle gjerne vært ute mer i dag, men vaskemaskinen ropte på meg, og det er jo alltid andre småting som må gjøres. Så da bærer det heller ut igjen i morgen. Turen i dag var forresten turdag nummer 26 i år, så jeg ligger fremdeles litt bak skjemaet på 2 turer i uka, men det satser jeg på å ta igjen på noen av fridagene fremover i vår.

    God lørdag, alle sammen!

    read more

  • En sangfugl i skogen

    03/04/2016 /

    Siden Eileif tok gårsdagens skogstur med Nairo (jeg var og handlet på Nordby, æsj og fysj!), var det min tur i dag. Heldigvis slapp jeg regnværet de måtte gå i i går, tjihi :p

    Valget falt på en liten men nydelig tur langs vannene i Trollskogen, like ved svenskegrensa. Første gang jeg gikk her var i mai i fjor, da en cachekollega og jeg fikk FTF på en nypublisering. Jeg har også gått her etterpå, men i dag valgte jeg den samme turen som første gang.

    Det var helt stille i formiddag, bare noen fugler som kvitret i trekronene. Vannene lå blikk stille:

    Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at området huser noen dyr jeg ikke er spesielt glad i:

    Spor etter villsvin! Over alt!

    Og det var da ønsket om å delta i fuglenes kvitring slo inn. Jeg pleier sjelden å gå inn for å lage lyd når jeg er ute og går i skogen, jeg synes det er mye mer moro å høre på naturen enn å overdøve den. Men er det noe jeg IKKE vil møte på, så er det villsvin. Så da ble jeg en sangfugl i skogen, og jeg pratet unormalt mye til Nairo underveis også. For disse ekle dyrene vil jeg helst skremme bort!

    Men vi kom oss frem til det innerste vannet uten å se snurten til en eneste gris, heldigvis:

    Her satt vi oss ned og hadde en stille stund, for nå ville jeg høre om jeg hørte noen dyr. Det eneste jeg er sikker på at jeg hørte, var en storfugl.

    Nairo tittet utover vannet for å se om han kunne se noe interessant:

    På vei tilbake fortsatte jeg syngingen, og plutselig hørte jeg noe inne i skogen. Dette er en ganske åpen skog, så det er lett å se langt, men jeg klarte ikke se hva det var som laget lyd. Så det var bare å øke syngevolumet og å gå så fort det var mulig å gå på denne smale stien som buktet seg opp og ned over koller og ned i små myrer.

    Midt på stien fant jeg dette:

    Noen som vet hvilket dyr dette kommer fra? Det er ikke villsvin, det er jeg ganske sikker på. Mistenker at det er en eller annen storfugl.

    Selv om jeg hadde det rimelig travelt med å komme meg tilbake til bilen, så kunne jeg ikke bare gå fra disse kanadagjessene uten å ha tatt bilde av de:

    De svømmer på vannet, midt på bildet. Og de sa klart og tydelig ifra at de ikke ville ha oss der, så det var ikke lenge jeg forstyrret de.

    Jeg liker ikke at det er så mye villsvin i turområdene her omkring, å føle seg utrygg når man vil ut i skogen og kose seg er bare pyton. Så nå får jeg finne ut hva slags oppførsel som er den beste hvis jeg mot formodning skulle møte på de en gang, skrekk og gru.

    read more

  • Påsken går mot slutten

    28/03/2016 /

    Så var denne påsken straks over. Selv om været ikke har vært av det beste, har vi fått gjort en hel haug allikevel.

    Jeg jobbet de tre arbeidsdagene i forrige uke. Stille og rolig på begge skolene, fikk gjort masse av sånne ting man ellers ikke får gjort. Deilig!

    På torsdag ble det en kombinert tur med Nairo og planlegging av nye cacheutlegg. I tillegg fikk jeg byttet fra julegardiner til sommergardiner på kjøkkenet. Ja, her i huset varer faktisk jula helt til påske, hvert år 😉

    Jeg kjøpte ny kjøkkengardin for et par måneder siden, og jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med at den henger så mye ned i midten og buer seg så mye nederst i hjørnene:

    1 280316 250316 Ny kjøkkengardinSer dere på denne linken, ser dere jo at den henger rett. Men det kan jo være photoshoppet, og det kan være at jeg har heist gardinen for høyt opp. Men siden vi ikke har så store problemer med at folk titter inn til oss, har jeg ikke lyst til å senke gardinen noe særlig heller. Jaja, jeg får se om jeg venner meg til den.

    Strikking har det blitt en del av i påsken, nå er genseren min klar for montering. Men jeg har gjort noe galt, så jeg har bedt den ene sjefen min om hjelp, så får vi se om det blir en genser til slutt.

    Jeg er jo A-menneske uansett om det er hverdager, fridager eller ferie, og det innebærer at jeg stort sett aldri får sett en eneste film på tv. Alle de filmene jeg har lyst til å se går jo så sent på kvelden! Men denne påska har det gått Harry Potter-filmer på ettermiddagene, og jeg har fått sett alle sammen! I tillegg har jeg kost meg med MasterChef Australia på TLC.

    Om fredag var det ikke noe koselig vær her, så det ble en sløv dag. Må ha noen sånne innimellom også!

    Lørdag var vi jo på Nordens Ark, og turene ned dit lever jeg lenge på. Mange timer i frisk luft, og mange herlige inntrykk å kose seg med i lange tider.

    I går var det heller ikke noe koselig vær, det bøttet ned vann nesten kontinuerlig fra morgen til kveld.

    I dag startet dagen med regn, men så fort det ble opphold i formiddag, pakket jeg sekken og dro med meg Eileif og Nairo til Aspedammen lysløype for å gjøre ferdig cacheutleggene jeg startet med om torsdag. 11 cacher (10 tradisjonelle og 1 mystery(!)) ble plassert ut, og i skrivende stund tikker FTF-loggene inn. Vi møtte også årets første huggorm på turen:

    2 280316 HuggormNå blir det ikke gjort stort resten av denne dagen, og i morgen er det tilbake til normale tilstander for noen uker.

    Har dere fått gjort alt dere ville i påsken?

    read more

  • Lukk opp øynene!

    20/03/2016 /

    Nei, jeg har ikke begynt å gå med øynene lukket selv om jeg har nye briller, overskriften henspeiler på noe helt annet.

    Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i planlegge. Heldigvis får jeg en sjelden gang en innskytelse som gjør at jeg ikke følger planen, og dermed opplever noe jeg ellers ikke ville ha opplevd. Dagens tur kommer inn under den kategorien.

    Planen i dag var den lille, ganske kjedelige og veldig bratte runden rundt Elgåfossen. Sol fra nesten skyfri himmel og bare litt vind gjorde været til et perfekt påskevær, og flere enn meg hadde lagt turen til Elgåfossen i dag. Ingen bladet på trærne ennå, men vakkert er det uansett:

    Den gamle møllesteinen som ligger like ved fossen:

    Jeg har sett fossen større, men det var absolutt mye vann i dag:

    Når jeg kom over brua i bunnen av fossen, tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle lese infoskiltene som står der. Og da oppdaget jeg at det er laget til en natursti med opplysningsskilt om dyr og vekster. Jeg har sett en god del av disse skiltene før, men aldri tenkt på at de kunne være en del av en natursti, så da ville jeg selvsagt følge denne. Jeg gikk ikke mange skrittene før jeg ble oppmerksom på noe i vannkanten et godt stykke foran meg. Beklager et forferdelig utydelig bilde, men sånn måtte det bli for at disse to i det hele tatt skulle bli synlige:

    Fossekall! Tror det er første gang jeg ser denne søte fuglen, og jaggu så jeg enda en litt senere på turen.

    Så fikk jeg bare gått 50 meter til før det var full stopp. Her var det litt for bløtt for meg, gitt:

    Så vi snudde, gikk videre på den vanlige veien, og fikk så tatt inn på naturstien igjen. Gikk hele veien tilbake til det våte partiet over, snudde og gikk samme vei tilbake, og så videre på stien. Kom helt ned til elva, og fikk gått lange strekker på steder jeg aldri har gått før, moro!

    Nairo fant hjemmet til ett eller annet dyr, grevling eller rev kanskje?

    Å gå med briller på skogsstier fikk jeg virkelig testet i dag. Veldig smalt, rett ned i elva og bratt opp på andre siden:

    Men det gikk fint å gå med briller selv når jeg måtte se ned hele tiden. Litt knotete blir det jo, men så lenge jeg hverken snublet eller ramlet, vil jeg kalle det en suksess.

    Etter en stund tok naturstien brått slutt, jeg klarte ikke se flere rødmerkede trær eller røde stolper, som var anvisningene på hvor den skulle fortsette. Så da gikk vi bare i retning fossen igjen. Og der kom jeg over denne bygningen:

    Det lille lyset dere ser midt i døråpningen er fra en glugge på motsatt side. Skulle vært interessant å vite om dette er rester etter en krig, eller om det har fungert som noe helt annet.

    Så hva mener jeg med innleggets overskrift: “Lukk opp øynene!”. Jo, selv om det selvsagt er bra å planlegge, bra å vite hvor man skal, og ha kontroll på turen, så må man allikevel lukke opp øynene for det som er rett foran seg. Hadde jeg ikke bråbestemt meg for å lese på infoskiltene, hadde jeg gått glipp av en nydelig tur på 4 km, vakker natur, to skjønne fugler (pluss en haug med ender), et spennende hi og en interessant bygning. Selve naturstien er visstnok ikke mer enn 2,5 km når man får gått hele i den retningen man skal, men det var bare godt å gå masse frem og tilbake i dag. Og turen skal gåes flere ganger!

    read more

  • Brillebruker på heltid

    19/03/2016 /

    Jeg begynte med briller for ca 30 år siden. Den første tiden brukte jeg de bare på skolen, og jeg kan fremdeles huske det lyserosa etuiet som jeg dekorerte med navn på band og artister jeg likte.

    Da jeg begynte å kjøre moped, var det helt logisk for meg å bruke brillene når jeg kjørte, og det tok jeg med meg da jeg fikk lappen på bil. Så i alle disse årene har det vært like naturlig for meg å ta på meg brillene når jeg setter meg i bilen som det er å starte bilen for å komme noe sted.

    Brillebruken har med årene utvidet seg til å også gjelde kinobesøk, konsert- og show-besøk, og andre situasjoner hvor jeg har vært nødt til å se klart på lang avstand.

    For et par år siden fikk jeg meg pc-briller. Disse har jeg ikke helt klart å bli fortrolig med, da jeg føler at jeg blir like sliten med de som uten de. Men jeg har jo merket at selv om jeg fremdeles ser relativt bra (er ikke mye jeg har hverken på pluss eller minus), så går det ikke akkurat den rette veien. Teksten på tv’en har blitt mer og mer utydelig, og det har vært klin umulig å bruke kjørebrillene mine når jeg både skal se på tv og strikke. Så da var det bare å bite i det sure eplet og skaffe seg progressive briller.

    De fikk jeg hentet om mandag, og jeg har ennå ikke ramlet ned noen trapper, snublet i dørterskler eller gått på noen vegger eller trær. Men jeg merker jo at det er en ekstrem tilvenningsprosess.

    I dag var første tur med Nairo med brillene på, og det gikk overraskende bra. Vi koste oss i solsteken langs Berbyelva:

    Jeg så fint hvor jeg skulle gå og hvor jeg skulle sette beina, men det blir sikkert annerledes når det er smale stier med mye røtter man skal gå over.

    Etter en liten stund gikk vi opp på en bitteliten kolle og fikk en nydelig utsikt over Røssvannet:

    Nairo måtte se om han klarte å finne ut hvor kvekk-kvekk-lyden kom fra, det var både kanadagjess og ender nede på vannet:

    Han hadde god oversikt der oppe, tror han ville likt å ha et sånt utkikkssted her hjemme også 🙂

    Det blåste bittelitt, men sola varmet godt i dag, og jeg storkoste meg den lille stunden vi (les: jeg) satt stille:

    Ser dere forresten linselusa på bildet over? 😉

    På vei tilbake til bilen gikk vi helt nedom elva. Cachen som i sin tid var vårt funn nummer 2, og som den gangen var kjempevanskelig å finne, klarte jeg i dag å finne uten GPS. Rart hva 6 års erfaring gjør med evnen til å på lang avstand gjenkjenne et gjemmested 😉

    Og når vi kom hjem, fant jeg årets første krokus i hagen:

    Naboens krokus har lyst i hvitt, gult og lilla i noen dager allerede, men der har de sola i større deler av dagen enn hva mine har, derfor henger mine litt etter.

    Jeg bruker brillene stort sett hele tiden nå, med unntak av når jeg sitter ved pc’en. Jeg klarer ikke helt å venne meg til hvor i glasset jeg må se for at teksten skal bli klar og i fokus, så derfor er det enklere å la de ligge de stundene. I tillegg ser jeg teksten fint uten å måtte myse, og jeg blir ikke sliten i øynene, ihvertfall ikke her hjemme. Det jeg vil si er aller mest uvant, er å IKKE ta av meg brillene når jeg går ut av bilen, for DET har jeg jo gjort i 24 år 😉

    read more