-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2015
Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.
2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.
I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.
Været var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.
Hvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:
Det er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.
Mestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.
Som nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.Flest funn på ett kalenderår: 303.
Flest funn på én dag: 56.
Flest funn på en helg: 56.
Flest funn på en kalendermåned: 93.
Flest fylker på én dag: 5.
Flest kommuner på én dag: 13.
Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
Flest FTF på én dag: 7.
Flest FTF på en kalendermåned: 8.
Måneder i strekk med FTF: 4.
Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
Fylt 8 hull i D/T-matrisen.Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!
Del dette på:
-
Late juledager
God romjul!
Hos oss går livet i sakte fart om dagen, helt nydelig!
Julaften var akkurat så stille og deilig som vi liker den. Mamma og Eileif sto for nydelig kalkunmiddag, og Nairo pyntet seg i noen få sekunder:
Den ene lysslynga på juletreet fant ut at det ikke ville lyse mer, så da ble halvparten av gavene liggende i skygge:
Det var SÅ mye fint under treet! Nairo pakket som vanlig opp pakker selv, mamma fikk både ting hun ønsket seg, ting hun ikke visste at hun ønsket seg men som hun ble veldig glad for, og spiselige ting. Eileif ønsket seg hovedsaklig penger, men han fikk også masse annet som han både jublet over og lo av. Og jeg fikk nesten alt jeg ønsket meg og masse mer som jeg er veldig takknemlig for.Desserten orket vi som vanlig ikke, og det ble tidlig kveld på meg (også som vanlig).
I går var den tradisjonelle sløvedagen her i huset. Eileif kjørte hjem mamma, ellers tok vi livet helt med ro, og jeg orket til og med å se ferdig en Harry Potter-film. Normalt går de så sent at jeg sovner før de er ferdige.
I dag var det på høy tid å strekke litt på beina. Hadde et par cacher som trengte vedlikehold, og så tok vi samtidig turen til et lite tjern vi ikke har vært ved før. Lett tilgjengelig og veldig vakkert!
Som dere ser, var vi der midt på dagen, men kamerainnstillinger kan gjøre at det ser ut som kvelden:
Turen ble ikke særlig lang, men akkurat i dag var det helt greit. Nairo skulle helt sikkert ønsket seg noe mer, men han har egentlig ligget rett ut i to dager, og han maser ikke, så da har nok han noen late juledager også.
Håper dere har en fin romjul uansett hva dere gjør!Del dette på:
-
En annerledes uke
Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!
Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.
Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.
Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.
I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.
Vi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:
I dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!Del dette på:
-
Geocaching i finværet
Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.
Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:
Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:
Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:
Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:
Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:
Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!
Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂
Del dette på:
-
Hipp hurra for femåringen vår!
For litt under 5 år siden så han sånn ut:
I dag er han 5 år, vesentlig større, men like søt. Og i anledning dagen måtte han jo få litt ekstraordinær middag:
Gjett om det var en som koste seg!!!
Til dessert ble det pakke. Noen har så lyst på pakke at han ser helt spinnvill ut 😉
Og han ble ikke noe mindre spinnvill da han pakket opp tyggebeinet:
Hipp hurra for verdens vakreste femåring, vår egen Nairo, mammas lille vakre <3Del dette på:
-
Oppholdsvær = geocaching (nesten alltid)
I dag skulle jeg jo hatt Heidi og datteren hennes på besøk. Runden vi skulle kjøre og cachene vi skulle besøke var planlagt, oppholdsværet var bestilt, og vi gledet oss stort. Nå ble det jo ikke sånn, og selv om skuffelsen var ekstremt stor til å begynne med, viste det seg at det var en mening med at hun måtte bli hjemme, selv om det ikke var dette som var årsaken. Les mer i bloggen hennes her og her.
Nairo og jeg tok derfor turen til en relativt ny PT like i nærheten. Eileif, Nairo og jeg tok noe av den forrige helg, nå angrep jeg den fra motsatt ende og tok 5 til. De midterste cachene kan ligge og vente, har det ikke travelt med å logge de.
Vi parkerte ved hovedveien, der dette ikke så veldig nye skiltet står:
Og så la vi i vei innover lettgått terreng på grusvei:
Det har jo kommet en del nedbør de siste dagene, og elva vi fulgte et stykke var stor og stri.
Og selv om denne lille strekningen ikke bød på de store naturopplevelsene, så var det mye å titte på. Sola dukket opp og forvandlet regndråpene i trærne til skinnende krystaller:
Fuglene kvitret, og det var masser av spor etter bever i området:
5 cacher rikere og 5,6 km i beina senere satt vi oss fornøyde i bilen og kjørte hjem igjen. Egentlig har været bare blitt bedre og bedre utover ettermiddagen, men nå er det snart mørkt og 1. advent venter i morgen.God lørdagskveld!
Del dette på:
-
Hagelek
Det har vært et fantastisk vær her i dag, med -5 grader og strålende sol fra skyfri himmel. En dag som absolutt inviterte til lang tur i skogen. Men jeg klarte ikke få bakenden opp fra stolen i rimelig tid, så det endte med litt husarbeide istedenfor.
Nairo trengte å få ut litt energi uansett hvor tung jeg var i stumpen. Det er løpetid i traktene, så han sultestreiker og kommer med noen fortvilte ul samtidig som han sitter ved utgangsdøra, like standhaftig som en viss tinnsoldat. Så Eileif og jeg tok han med oss ut i hagen for at han skulle få springe litt.
Bildene ble av ymse kvalitet, men her er favorittene:
Kast ballen da!!!
Jeg vet ikke om det blir synlig her i bloggen, men i stor versjon på pc’en kan man på det neste bildet se senene og blodårene på undersiden av tunga hans:
Det beige i pelsen hans ser nesten gult ut her, på grunn av sola:
Og så et nærbilde som teknisk sett er helt elendig, men som jeg falt for allikevel. Titter dere nøye etter (hvis det er mulig), kan dere se refleksjonen av huset i øyet til venstre og meg i øyet til høyre:
Og til sist et lite stemningsbilde utover jordet:
Vi har fått kyr helt inntil tomta, og ser dere nøye etter, kan dere se strømtråden horisontalt over bildet. Jeg tok flere bilder av samme motiv, og de andre bildene ble egentlig bedre, men tråden ble så fremtredende at det ødela resten.Nå venter en uke med 4 jobbdager på meg. Fredag har jeg tatt ferie, da jeg egentlig skulle fått besøk langveis fra på lørdag, og da var det greit å ha fredag som en gjøre rent- og forberede meg-dag. Dessverre spiller ikke NSB på lag med Heidi og datteren, så de kommer seg ikke nedover allikevel. Supertrist, for jeg hadde gledet meg så vanvittig! Og hadde ikke de hatt full vinter der oppe, hadde jeg tatt med Eileif og Nairo og dratt oppover etter jobb på torsdag. Nå får jeg heller bruke de neste dagene på å finne på noe å gjøre til helgen. Caching var (selvsagt) på den opprinnelige planen, så jeg har fremdeles lyst til å cache 🙂
Del dette på:
-
Sjokkerende oppførsel
I stua har vi en recliner, en toseter og en treseter. Eileif har lagt sin elsk på reclineren, og toseteren er min. Treseteren blir egentlig bare brukt når vi har besøk.
Nairo har i alle år delt toseteren med meg. Det blir ikke store plassen på noen av oss, men det er veldig koselig når han vil ligge både nært og litt oppå, han bruker gjerne ett av beina mine som hodepute. Varmt blir det jo selvsagt, veldig fint på vinteren før vedovnen har gjort sitt, veldig upraktisk på sommeren. Men Nairo er jo flink til å regulere selv, og han går fort ned på gulvet hvis han synes det blir varmt.
Her om dagen ble Eileif og jeg sittende og måpe til hverandre i total sjokk, vi trodde ikke helt på det vi så. For helt ut av det blå, uten hverken forvarsel eller advarsel, hoppet Nairo opp i treseteren, gikk noen “tråkkerunder” og la seg ned. Og ble der i sikkert 5 minutter før han hoppet ned igjen:
Og noen dager etterpå skjedde akkurat det samme. Samtidig har han ikke klart å slå seg helt til ro hos meg i toseteren, så vi skjønner ikke helt hva som skjer om dagen. Men det er jo veldig moro å se at han ikke er fastgrodd i gamle vaner, og at han plutselig prøver nye ting, selv om de er litt sjokkerende akkurat der og da 🙂Del dette på:
-
Hundetur med mening
I år som i fjor arrangerte Gårdsbutiken hundetur med mening, det vil si til inntekt for brystkreftforskningen i Sverige. I år som i fjor ble jeg med, og turen gikk i formiddag. Nøyaktig den samme ruta som i fjor, men jeg tror det var med litt andre hunder i år.
Nairo og jeg dannet baktroppen så og si hele veien. Jeg så på dette som god trening for hans del, siden han har en tendens til å være en mannlig bitch mot andre hunder.
Til tider lå vi et godt stykke bak de andre, andre ganger lå vi ganske nært. Og hele tiden oppførte Nairo seg bra, bortsett fra at han kunne gå godt trente trekkhunder i næringa. Men ikke noe knurring og tulling, og da var hensikten oppnådd for meg.En liten periode ble vi liggende midt i gjengen på 8 (tror jeg) andre hunder av varierende raser og størrelser. Da merket jeg at stressnivået hans økte betraktelig, så vi fant fort plassen vår bakerst igjen, og hadde det bra der.
Vi fikk et nydelig vær i dag, og det var godt å se sola igjen etter noen regnværsdager i det siste. Det blåste ganske godt, og Nairo fikk sideskill på de åpne områdene:
Men vi hadde en ordentlig fin tur, alle respekterte hverandre og tok hensyn til de hundene som ikke ville ha så mye nærkontakt.
Den eneste gangen Nairo brumlet, var da vi skulle ta et gruppebilde etter turen. De andre hundene klarte fint å stille seg ved siden av hverandre, men Nairo måtte ha en meters mellomrom. Ser sikkert kjempedumt ut på bildet (som jeg ikke har sett enda), men det bryr jeg meg ytterst lite om. Som sagt, jeg ville at dagen skulle bli en positiv opplevelse for Nairo, og da var dét viktigere enn å få tatt et bra bilde.Nå er det jaggu natta igjen om noen timer, og en ny uke ligger klar og venter på oss i morgen tidlig.
Del dette på:
-
En ørliten formiddagstur
Helt inntil riksveien som blant annet går mellom oss og Halden sentrum, ligger et lite tjern. Kjært tjern har mange navn, jeg har lest Bordtjern og Bortjern, men vi sier Boltjern. Et kjempefint sted for en liten stopp, for det ligger en liten rasteplass der. En gang i tiden var det vel også fisk der, men vi tror kanskje det var flyvefisk og at de har flydd sin vei.
Uansett; siden jakta fremdeles er i gang og jeg ikke aner hvilke skogsområder her i traktene som er trygge, fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå rundt Boltjern i dag. Jeg har fulgt en liten sti et stykke for en stund siden, men i dag ville jeg gå hele runden, uansett om det var sti eller ikke der. Nå er det vel jakt i de traktene også, men det eneste levende vesenet jeg så på hele turen (bortsett fra bilene på riksveien, som man har utsikt til hele tiden) var et ekorn som helt tydelig ikke ville ha oss der.
Det var åh så stille på vannet i formiddag. Nesten så vannet så ut som et blått gulv man kunne gå på. Jeg prøvde ikke å gå på det altså 😉
På dette tidspunktet visste ikke Nairo (og heller ikke jeg) hvor kort dagens tur skulle bli, så han var fortsatt glad og fornøyd over å få en skogstur:
Stien var sti innimellom, dyretråkk for det meste og av og til borte. Men vi kom oss rundt hele tjernet, halvannen kilometer ble fasit. Egentlig altfor lite. Men nok til at Nairo ble tørst. Fluffbutt! 😀
Den observante leser klarer sikkert å se at jeg har fått tilbake mitt elskede kobbel! Superfornøyd med jobben min tidligere kollega salmakeren har gjort, og å bruke dette igjen er som å på en måte komme hjem etter lang tid borte. Det er trygt og godt og kjent og kjært.Formiddagssola er lav på denne tiden av året, og morgendisen ligger lenge i skyggen. Titt nøye, så ser du den på andre siden av vannet:
For en fantastisk fin høst vi har!Del dette på:
