Det har blitt få skikkelige turer i det siste. Stort sett har det bare blitt rusleturer langs riksveien eller de enkle turene som ikke er så lange. Det har jeg ordentlig dårlig samvittighet for ovenfor Nairo, så i dag skulle vi ut og gå. Valget falt på turen fra Aspedammen til Skårefjell og tilbake. Denne turen har jeg gått to ganger før, og vet at det er en fin tur på ca 8,9 km i fint skogsterreng. Nå var det ikke meldt veldig bra vær i dag (det skal visstnok komme i morgen), men så lenge det ikke regner sidelengs er det helt greit for meg.

De siste dagene har vi hatt frost og noe som kan ligne høst-/vintervær her. Og barfrosten hjalp oss litt i dag, da de små partiene med myr var såpass frosne at vi klarte å gå over de uten å bli våte på beina. I tillegg synes jeg jo det er så pent når lyngen ikler seg hvitt:

Årsaken til tittelen på innlegget ser du på neste bilde, som er tatt der det gamle tårnet på Skårefjell sto:

Det var altså ikke noe vits i å gå opp i det nye tårnet da vi rastet, vi hadde ikke sett noe utsikt i det hele tatt. På den andre side forandrer denne utsikten seg ikke stort, og jeg har jo sett den før 😉

Nairo har spist litt dårlig de siste dagene. Helt sikkert fordi han har vært mye i ro, så derfor fikk han halvparten av frokosten sin som nistemat i dag. Han, som aldri pleier å gi uttrykk for at han er sulten, kastet seg over posen så snart han hørte at jeg tok den opp av sekken 🙂 Eileif og jeg koste oss med Kvikklunsj og kakao, og de nydelige og supervarme fingervantene mine er aldri langt unna. Godt å bli varmet av både Santo, Arkas og Nairo, selv om bare en av de fremdeles er her <3

Jeg er ute av trening når det gjelder å pakke til tur i den kjølige halvdelen av året. Ikke tok jeg med vannskåla til Nairo (jeg er jo vant med at han finner vann selv når vi er på tur, nå hadde jo alle de små dammene frosset) og ikke tok jeg med sitteunderlag til oss tobeinte. Eileif synes det ble litt vel kaldt på sitte direkte på fjellet, så han nøt både sjokolade og noe varmt i koppen stående:

Og når Nairo var ferdig med å spise maten sin og få vann fra koppen på termosen min, måtte han selvsagt finne akkurat den pinnen som satt mest fast nedi lyng og is og så sette igang en skikkelig graveraptus for å få den løs. Om han greide det? Klart det 🙂

Jeg må innrømme at trær ikke er spesielt spennende. Siden alt er så flatt her i Østfold, er det stort sett bare trær vi ser når vi går tur. Men akkurat dette treet fanget oppmerksomheten min, ene og alene fordi barken var så ekstremt grov og sprukket:

Nå sitter Eileif og jeg ved hver vår pc og er deilig slitne, og Nairo har kollapset på gulvet og ser ikke ut til å flytte på seg mer enn for å bytte liggestilling for en stund.

I kveld er det finale i Skal vi danse, gleder meg! I morgen blir det en tur på julemarkedet på Fredriksten festning. I fjor var vi der på dagtid, i morgen tar vi turen litt utpå ettermiddagen i håp om at det skal lokke frem en koselig stemning. Kanskje jeg klarer å få tatt noen bilder jeg kan få lagt ut også?

Ha en riktig god lørdag, kjære dere 🙂