Da vi gikk valpekurset med Nairo var det en del fokus på momenter som gjerne brukes i Freestyle/Heelwork to music. Veldig logisk siden kursholderen konkurrerer i begge grener 🙂 En av momentene vi lærte da, var at hunden skal gå “fot” mellom beina våre. Dette var et triks som festet seg godt i hodet til Nairo, og han bruker det uoppfordret flere ganger hver dag, rett og slett for å få oppmerksomhet. Og siden han gjør det på eget initiativ, ender det veldig ofte med at vi “knekker sammen” i knærne siden han treffer baksiden av knærne våre 😉

Den dagen jeg filmet dette var han veldig gira på godbitene. Jeg hadde nemlig kjøpt hjemmelaget fersk hundemat hos den lokale slakteren, og tørket dette såvidt i ovnen. Nairo er normalt ikke veldig motivert av godbiter, men disse var en så stor suksess at han gjerne skulle spist opp fingrene mine for å komme til alt jeg hadde av godbiter. Derfor er han litt ukonsentrert og “hoppete” på videoen, og han pleier heller ikke normalt å sette seg når vi går bakover. Men jeg synes han var søt, jeg 🙂

Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.

Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.

Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.

Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.

Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.

Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.

Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.