-
Kursavslutning og så geocaching med selskap
I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.
Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.
Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:
Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.
Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:
Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:
Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉
Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.
Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.
Del dette på:
-
En innholdsrik helg
I går satt jeg meg i bilen litt etter kl. 8 på morgenen og satt kursen mot Lillestrøm og Norges Varemesse. Der avholdes Dogs4All i helgen, og jeg ville dit for første gang. Kom meg ut på E6 og holdt fartsgrensen helt inn til rundt Moss, da jeg ble oppmerksom på kø noen hundre meter foran meg. Kø på E6 er liksom ikke hverdagskost, så jeg bremset pent ned og holdt plassen min. Jeg så både redningsbiler og politi foran der, og når de slapp køen fremover, skjønte jeg hva som hadde skjedd. For da jeg pent begynte å slippe ut clutchen og trykke inn gassen, bare skle bilen. Såpeglatt! Tok det v e l d i g pent videre, og like før bompengestasjonen nord for Moss, lå det 3 biler strødd.
Jeg kom meg helskinnet frem 2 timer og 15 minutter etter starttid, og kom meg inn i et organisert kaos. Store og små mennesker blant store og små hunder. Over alt. Og jeg skal love dere som ikke har vært der at Norges Varemesse er stort! Heldigvis hadde jeg skrevet opp hvilken hall og ring de Finske Lapphundene skulle stilles i, så jeg hastet dit for å se om jeg rakk de. Det gjorde jeg heldigvis, og jeg fikk meg en koselig prat med lapphund-mennesker jeg har møtt før.
Når lappene var ferdig i ringen, tok jeg turen til de andre hallene. Det var en hall for aktiviteter man kunne prøve ut med hunden sin. Nå lot jo jeg Nairo være i bilen, han ville aldri taklet å bli med inn, men det var morsomt å se folk prøve på agility, hjernetrimleker og andre ting.
Stakk hodet innom oppvisningshallen, men fant ut at det var mer viktig å få med seg salgsbodene og rase-stand’ene, så jeg gikk dit. Snirklet meg rundt folk og passet på å ikke tråkke på hverken labber eller haler, og fikk konstatert at det er uhorvelig mye man kan kjøpe til hundene sine. Lommeboka mi sa at jeg skulle holde meg unna, så da gjorde jeg faktisk det!
Fant stand’en til Norsk Lapphundklubb, og pratet lenge med ei med to Svenske Lapphunder, hvorav den ene pelsdotten var så kosete at jeg antagelig kunne ha sittet der til i dag 😉 Kjente uheldigvis ikke igjen eieren, men etter en oppklaring på Facebook, fant jeg ut at det var ei jeg snakket med på Biri tidligere i år. Føler meg ordentlig dum i dag, flaut å ikke kjenne igjen folk! Fikk også snakket med ei som eier en Finsk Lapphund. Hun driver også med geocaching, og jeg visste at hun hadde festet en TB (Travel Bug) på selen til hunden sin, så jeg fikk skrevet ned koden og logget hunden 🙂
Jeg hadde betalt parkering frem til kl. 13, og siden formen var elendig, dro jeg da hjemover. Luftet Nairo før vi dro, og da fikk han hilst på ei stor og vakker Irsk Ulvehund-jente. Nairo måtte stå på bakbeina for å rekke opp til henne! 😉
Dessverre ingen bilder fra i går, men jeg er sikker på at det blir lagt ut massevis flere steder på nett.
I dag var det julemarked på festningen. Det hadde nok vært mer stemningsfullt å dra dit etter mørkets frembrudd, men vi dro dit i formiddag. Her et bilde fra rett innenfor hovedinngangen til festningen:
I festningen er det fler museer, og siden det koster penger å komme inn i de på sommerstid, har jeg ikke vært i noen av museene på mange år. Nå hadde de åpnet opp en del av de og sluppet inn utstillere og salgsboder, og da benyttet vi muligheten til å titte litt på de faste utstillingene også:
Hverken lommeboka eller kontoen hadde fått noe påfyll siden i går, så det ble ikke mye shopping. Men jeg skal love dere at pengene hadde flydd fort hvis jeg hadde hatt mulighet! Massevis med hjemmelaget godis og mat, alt mellom himmel og jord laget i tre, strikkede og heklede produkter og pyntegjenstander i alle varianter.
Vi tuslet rundt i litt over en times tid, hilste på og snakket med kjentfolk (hvorav fler av de er folk jeg ikke har snakket med eller sett på årevis), og selv om det var kaldt og snøfritt, så koste vi oss. Endene i dammen ved parkeringsplassen brydde seg mindre om alle menneskene, og holdt på med det ender holder på med, nemlig å spise og å vaske seg:
En liten ting ble med hjem, ironisk nok ble den kjøpt i butikken til Halden turist. Men han var så liten og søt, at jeg ikke klarte å dy meg 😉 For at dere skal se hvor liten han er, fikk han posere sammen med et vanlig te-lys:
Resten av søndagen skal gå med til tv-titting og snufsing. Forkjølelse er noe ordentlig herk, og jeg gleder meg til å bli frisk, så jeg kan komme meg ut på tur med Nairo igjen.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
Det ble tur allikevel
Det går vel ikke en dag uten at jeg er innom yr.no for å sjekke værmeldingen, og nå hadde jeg sett i flere dager at det skulle bli fint vær i dag. Så jeg planla en liten geocachingtur på bakveiene mellom oss og Svinesund, hvor den siste cachen var på et utkikkspunkt over begge Svinesundbroene. Men i går ettermiddag fikk Eileif beskjed om et møte i dag, så da måtte jeg bare skrinlegge planene siden vi bare har én bil for øyeblikket.
Så her satt jeg da i formiddag og tittet ut på finværet og holdt på å klikke i vinkel over å ikke få komme meg ut. Men plutselig kom Eileif hjem, møtet hans hadde blitt avlyst, og da var ikke jeg sen med å foreslå en tur allikevel. Den opprinnelige planen måtte vi droppe da det ble for langt på den tiden vi hadde til rådighet, og etter litt kjapp hjernevirksomhet (okay, nå overdriver jeg…etter litt vanlig hjernevirksomhet er nok mer riktig å si), kom jeg på at veien vi pleier å gå til en gapahuk eller eventuelt litt videre til Håvedals-Langevann også går enda lenger.
Her er kartet fra Endomondo over turen vi gikk i dag. Gården dere ser i høyre bildekant er Berby, der jeg pleier å gå en runde:
Og som vanlig var vi tre på tur. I dag var vi to lange og en kort:
Mesteparten av turen gikk på brede grusveier. Etter en stund gikk vi forbi en myr, og jeg ble ordentlig fascinert av trærne ute på myra. De så ut som litt store bonsaitrær:
Som dere kan se på kartet, gikk vi også forbi noen vann. Det lange, smale vannet som peker østover like nedenfor 3-tallet på kartet heter Berby-Langevann. Her var det ordentlig vakkert i dag, og jeg fant fort ut at ting ikke trenger å være grønne for å være fine:
Veien gikk for det meste på flatmark, men noe opp og ned var det. Her er vi på en høyde over Berby-Langevann:
Etter en stund tok veien slutt, men jeg visste fra kartet at det skulle gå en sti videre. Den fant vi, og vi tuslet avgårde i retning av nok et vann (Svartholstjerna). På et tidspunkt delte stien seg, og vi så noen trær med hvite markeringer, så vi fulgte de noen få titalls meter, men så sa det stopp. Vi kunne skimte vannet imellom trærne, men det var så tett vegetasjon at vi droppet forsøket på å komme helt bort til vannet.
Vi gikk istedenfor tilbake til der stien delte seg og tok til venstre, men der stoppet også stien i en liten helling, så vi tok en pause der og lot Nairo springe løs litt. Han storkoste seg, og ville på kortest mulig tid få tid til både raptusanfall, graveanfall, riste-istykker-lyng-anfall og å leke:
Jeg er normalt ikke noe glad i å la Nairo være løs. Jeg er redd for at vi skal møte noen som gjør han noe vondt, eller at han skal bli redd og gå til angrep på noen (noe som forsåvidt aldri har skjedd). Men når vi er sånn langt inne i skogen, langt fra både folk og fe, finnes jeg ikke redd for å slippe han. Og det gjør godt i et mammahjerte at han kan kose seg og springe løs, men allikevel ikke gå mer enn 10-15 meter unna oss. Nå skal det sies at vi sto stille, situasjonen hadde vært en helt annen om vi hadde fortsatt å gå.
Som et plaster på såret, prøver vi å la han gå en del i langline, da får han ihvertfall bittelitt av friheten ved å kunne springe frem og tilbake.
Sola forlot oss ikke på vei hjem heller, og det var en disig stemning over tretoppene:
Turen ble forholdsvis lang, 7,1 km fra start til mål. Rimelig lett å gå, både på grusveien og på stien i skogen, som stort sett var dekket av sand eller løv. Men jeg er skuffet over at vi ikke kom oss helt frem til Svartholstjerna, og jeg synes det var litt lite å se på underveis. Er begrenset hvor mange kilometer det er morsomt med grus og trær. MEN! Jeg holder ikke lenger på å klikke i vinkel over å ikke komme meg ut 🙂
Del dette på:
-
Schultzedalen og Os
I dag var det meningen at Eileif skulle på et møte på morgenen, og da hadde jeg planer om å gå en tur med Nairo så lenge, og så dra med Eileif på julegaveshopping når han var ferdig. Møtet ble avlyst, men vi dro til by’n allikevel, siden vi uansett skulle kjøre D på skolen.
Målet i dag var Schultzedalen, en liten skog som ligger i Halden sentrum. Man tenker egentlig ikke over at det er en skog der, for man ser en tynn stripe med trær hvis man kjører forbi opp Dyrendalsveien eller Gimleveien. Men dalen ligger der uansett, og den består av en ravine med en bekk og bratte sider som skråner ned mot bekken fra begge sider.
Det er et rikt fugleliv i Schultzedalen, men nå på denne tiden av året skjer det ikke så mye der, bortsett fra at bekken ikke har frosset. Løvet ligger på bakken og det er vått og gjørmete på stiene. Dessverre har området blitt sterkt forsøplet de senere årene, og vi gikk også forbi to telt som faktisk så bebodde ut.
En foss er det også der:
Her kommer det litt mer frem at vi er på vei opp fra en ravine:
Cachen, for det er selvsagt en cache der, ble funnet ganske greit. En festlig installasjon, men det var litt vel kronglete å komme frem til den.
Vi kunne velge å gå helt opp til Hjortsberg, men følte det ble for mye asfalt tilbake til bilen, så vi svingte av i retning ca øst og kom ut i Gimleveien. Herfra ser man festningen fra en litt annen vinkel enn ellers:
Vi gikk også deler av Os Allé:
En fin liten rusletur i sentrum av Halden. Nairo var fornøyd så lenge vi var i skogen, han fikk til og med hilst på ei lita terrier-jente. Men så snart vi kom ut på asfalt og blant biler, synes han livet var noe ordentlig dritt, og han roet seg ikke helt før vi var hjemme igjen.
Vi fikk også shoppet noen julegaver, alltid godt jo mer man blir ferdig med 🙂
Del dette på:
-
Middagsåsrunden
Vi har jo gått lysløypa på Aspedammen fler ganger, og jeg har da lagt merke til et skilt hvor det står Middagsåsrunden. Den har jeg selvsagt hatt lyst til å gå, og siden det var meldt oppholdsvær i dag, dro Nairo og jeg ut på tur.
Vi startet med å følge lysløypa et lite stykke, før vi fulgte skiltet og gikk inn i skogen. Blåmerkingen var det absolutt ikke noe å si på:
Det var fryktelig mye vann overalt på runden. Nå har det jo vært mye nedbør i det siste, så det er jo ikke så rart, men jeg tror nok denne runden generelt har en del våte områder.
Blåmerkingen var som sagt god, men det var en del steder jeg lurte på hvordan vi skulle komme frem. Nairo er generelt veldig flink til å følge stier, så jeg følger jo stort sett bare etter han, men i dag stoppet han opp flere steder og tittet på meg, akkurat som om han spurte: “Skal vi finne frem i dette villnisset, mamma?” 🙂
Vi tok en ekstra avstikker på totalt ca 1 km da vi så et skilt mot Utsikten. Og utsikt var det, jeg har bare ikke peiling på hva det er jeg ser borti der:
Terrenget i Middagsåsrunden var veldig variert. En del opp og ned, og det var myrområder, småkratt vi måtte bane oss vei gjennom, fjellpartier som var rimelig glatte nå og fine skogsstier:
Og mot slutten av turen fikk vi selskap av sola også, og det er jo alltid koselig 🙂
Endomondoen min tullet veldig med meg i dag. Jeg mistet ca 500 meter helt i starten av turen, og så mistet jeg ca 700 meter midt i. Det står på et skilt ved parkeringsplassen at Middagsåsrunden er på 6,5 km, min Endomondo viste 4,8, og legger vi til det jeg har mistet, stemmer det jo nesten. Og av erfaring vet jeg at kilometerangivelsene på sånne skilt gjerne er rundet opp litt.
Dette var en virkelig fin tur! Variert terreng og litt bedre enn å traske rundt lysløypa. MEN! Turen anbefales kun hvis du har langskaftede vanntette turstøvler eller hvis det har vært oppholdsvær i lang tid før du drar på tur. Oppfylles minst ett av disse to kriteriene, vil jeg ønske deg god tur 🙂 Og det hadde faktisk vært veldig fint om fler går denne runden, da den begynte å bli rimelig gjengrodd her og der.
Del dette på:
-
Jeg har gått i lås
Siden bloggen min har overtatt kontrollen og utnevnt seg selv til en tur- og hundeblogg, blir det ikke mange innlegg når det ikke skjer noe på de to frontene. Jeg har gått totalt i lås og klarer ikke finne inspirasjon til å skrive om andre ting. I tillegg klarer jeg ikke helt å se for meg at det er interessant for dere å lese ofte om middag, tv-titting, skiftende vær eller støvtørking, derfor blir det til tider lange opphold mellom innleggene.
Så hva har skjedd siden forrige innlegg? Jo:
– Vi ser så ofte vi kan på MasterChef Australia som går på TLC Norge. De ligger vel én sesong bak, men moro er det allikevel.
– Jeg har funnet ut at jeg ikke får sett finalen av Skal vi danse, for da befinner jeg meg i Oslo på den årlige jenteturen (får se reprisen dagen etterpå).
– Eileif er i gang med en ny runde forkjølelse, bare 3 uker etter at han ble frisk fra forrige runde.
– Nairo har på 4 uker gått opp 1,1 kg! Takk og lov for at det vi nå fôrer med og måten vi fôrer på viser resultater! Nå gjelder det å stabilisere vekta hans.
– Jeg har fått ny inspirasjon til å trene Nairo på (unyttige) triks, han lærer jo så fort at det nesten er skummelt.
– Naboen har fått kyr, og to av de hoppet rett over gjerdet og sprang over jordet da de ble sluppet ut av lastebilen. Jeg vet de fant den ene kua senere samme dag, men jeg vet ikke om den andre er funnet.
– Jeg har vært på jentekveld på Gårdsbutiken, en utrolig vellykket kveld!Det har vært ekstremt mye regn i det siste, men i dag var det meldt opphold, så Nairo og jeg la ut på tur. Drøftetrauet var målet, vi har vært der før og det er en fin liten tur. Valgte i dag å parkere litt lengre vekk fra skogsveien innover, så vi fikk en litt lengre tur.
Det var skikkelig tungt å gå i dag. Masse gammelt gress å bane seg vei gjennom, og fryktelig vått stort sett over alt. Men vakkert var det så absolutt, og så stille, så stille.
Nairo storkoste seg med å grave i myra helt inntil vannkanten, han dukket snuta under vann for å få tak i vannliljeblader og han hadde opptil flere raptusanfall i lyngen.
5,38 km var turen på, og nå har jeg en sliten gutt liggende under skrivebordet 🙂
Hvis noen av dere har noen ønsker om hva jeg skal skrive om, eller om det er noe dere lurer på, så hyl ut (eller mer praktisk: skriv en kommentar 🙂 ).
God søndag!
Del dette på:
-
Ti bein på tur
Siden D har bosatt seg hos fetteren sin i helgen, fant Eileif og jeg ut at vi i dag skulle prøve oss på en tur i Tresticklan naturreservat og prøve å finne grotten til Tomt-Elias. Vi ante ikke hvor langt det var eller hvor vi skulle gå, men vi hadde en nogenlunde anelse om retning.
I går kveld fikk jeg en mail fra ei jeg har vært på hils med i mange år, og som jeg har fått litt mer kontakt med etter at jeg begynte å handle fast i Kiwi på Risum. Hun jobber nemlig der, og vi har funnet ut etterhvert at vi begge er like glade i å gå tur i skog og mark. Hun lurte på om vi var klare for en tur i dag, og da foreslo jeg at hun kunne være med oss, noe hun ville. Koselig å være flere på tur!
Vi møttes ved Råbocken i Sverige litt etter kl. 1000 i dag. Eileif og jeg hadde feilberegnet hvor lang tid vi brukte på å kjøre dit, og når vi i tillegg måtte ta en avstikker til Ed for å fylle bensin, kom vi for sent til avtalt tid. Tenk, jeg, som alltid er tidlig ute til alt, kom for sent! Heldigvis tok E det med et smil 🙂
Sist vi gikk denne veien, skulle vi til Budalsvika. E hadde gått til Tomt-Elias før, og da hun fortalte hvor langt det var, var det vel egentlig bare å skrinlegge den planen. Men jeg tror det går en annen vei inn dit, vi får titte på det ved en senere anledning.
Her ser dere turen vi gikk, og på høyre side er all info om turen (fra Endomondo):
Dagen startet med strålende sol:
Nairo gjorde det han kunne for å være en skikkelig skogsarbeider:
Vi endte opp ved Budalsvika denne gangen også. I sekkene hadde vi både noe varmt å drikke og pølser for grilling, så da fikk vi testet ut bålplassen foran hytta. Koselig!
Det er ikke ofte det blir tatt bilder av Eileif og meg på tur, men når vi har med oss ei snill jente på tur, så ble det jaggu bilde av oss også 🙂
Om det var noe galt med pølsene Eileif fikk, eller om det var noe galt med grillspydet hans, nei det vet jeg ikke. Men de to første pølsene han tok ramlet begge ned i grillen:
Nairo var selvsagt ikke lei seg for det, for da ble det jo pølser på han i tillegg til den vanlige Dentastix’en 😉
Mens vi sitter der og koser oss med pølser og kakao, så begynner det faktisk å snø. Ikke sånt lett snøfall som vi hadde om torsdag, men skikkelige fnugg, og det kom mange av de på én gang:
Nairo synes vel ikke det var veldig moro der og da, men han var veldig fornøyd når vi begynte å gå igjen, for da fikk han noen skikkelige raptuser i snø og lyng 🙂
Det stoppet heldigvis å snø før vi begynte på tilbaketuren, og sola gløttet såvidt frem igjen like før vi var ved bilene. I morgen er det jo meldt tidenes regnvær her nede, så da tror jeg at jeg skal gjøre en innsats i heimen, gitt 🙂
Del dette på:
-
Snarsmon
I dag var planen å gå en runde rundt Elgåfossen, men da vi kom ned på parkeringsplassen, så jeg at elva hadde gått over sine bredder, noe som gjorde det umulig å gå der. Etter å ha knurra litt for meg selv, kom jeg til å tenke på Snarsmon, og mente å huske at det ikke var langt å kjøre ned dit.
Sist vi gikk der var Nairo bare 5 måneder gammel, og der er ordentlig moro å se på bildene fra den turen og se hvor liten han var. Legg for eksempel merke til den tynne lille halen hans, den røper tydelig at han ikke var gamle krabaten 🙂
Store deler av veien inn til Snarsmon går ved siden av et vann, og det var vakkert der i dag!
At de nydelige høstfargene går mot slutten og vi nå går inn i noen måneder med nakne løvtrær, er ingen hemmelighet. Men noen busker og trær tviholder på bladene sine, og det gir vakre motiver:
Vi fikk enda mer sol på tilbakeveien, og det er nesten så det frister å hoppe uti. Men bare nesten altså 🙂
Nairo er som kjent ikke noe glad i å svømme, men han har alltid likt å plaske i vannet. Og SÅ glad blir man over å få hoppe og sprette litt:
Den første hunden min, Santo, var blanding av to spisshundraser. At Finsk Lapphund er en spisshund er det ikke noe tvil om, for Nairo er like glad i å grave som Santo var 🙂
Og man trenger så absolutt ikke å se søt ut mens man graver!
Jeg fikk han til å gå ut i vannet igjen etter den graveraptusen, så fikk han ihvertfall vasket av seg litt sand. Men det blir nok en runde med børsten etterpå ja 😉
Hadde en deilig høstsol i ansiktet mesteparten av veien tilbake til bilen:
En fin liten tur på 4,18 km som vi i dag brukte 54 minutter på å gå. På vei hjemover kjørte vi forbi et hjemmelaget skilt det sto Snarsmon på også, så jeg tror det går an å gå dit fra fler kanter. Men vi gikk den “offisielle” veien i dag.
God onsdag til alle mine kjære lesere!
Del dette på:
-
Rødsfjellet og Rødsparken
I dag hadde Eileif et møte i by’n og jeg skulle noen ærender, så da kombinerte vi dette. Imens Eileif var i møtet, gikk Nairo og jeg tur rundt i byen vår, det skjer veldig sjeldent og er ikke akkurat mitt favorittsted å gå tur, men en sjelden gang går det an.
Nairo og jeg startet på Rødsfjellet, et lite berg som ligger midt i sentrum. Ved en av stiene for å komme opp på toppen, er det nå minnested etter 22.7.
Jeg synes det har blitt veldig fint der, og jeg håper så inderlig at det kan få være fritt for vandalisme og hærverk.
Fra toppen av fjellet har man panoramautsikt over hele sentrum av Halden. Og noe av det vakreste i Halden er jo festningen vår:
Etter å ha ruslet litt rundt på Rødsfjellet, tok vi strake veien bort til Rødsparken. Det er hagen til Rød Herregård, og parken er åpen for allmenheten hele året. Jeg vet at noen av hundeeierne i Halden møtes i den for å la hundene leke, men jeg har aldri deltatt selv.
Vakkert er det der nå ihvertfall, og trærne gjør nå sitt beste for å holde på de siste restene av blader:
Rett ned for herregården går en allé mot lysthuset. Videre bort mot deler av hagen ligger denne “tunnelen”:
Jeg MÅ lære meg mer om manuelle innstillinger på kameraet, for jeg får aldri til å ta bilder av denne tunnelen. Den er så utrolig vakker, spesielt på solrike dager, da lyset slipper såvidt inn gjennom bladverket.
Nederst i hagen er det et lite utkikkspunkt. Her har man en flott utsikt over innseglingen til Halden, men også mot byen og festningen:
Nairo og jeg tuslet inn til der mamma bor, mer i sentrum av byen, for å møte Eileif der. Det er ingen hemmelighet at Nairo ikke liker seg i trafikkerte områder, så det ble en stressende avslutning på turen for han. Men han trenger den miljøtreningen, og nå sover han søtt under stolen min 🙂
Del dette på:
-
Nye ting inn i huset
Så har man shoppet litt igjen 🙂 Skulle tro vi hadde ubegrenset med penger, men i dag har vi bare brukt litt av våre egne penger og litt av “andres” penger 😉
For første gang på flere dager er det opphold i dag, så vi bestemte oss for å gå en tur. Vi bestemte å legge turen til en grusvei som ligger på vei mot Gårdsbutiken, så da dro vi like gjerne dit en tur også. Jeg pleier jo å være der på lørdager, så da får vi se om jeg tar turen dit i morgen også, eller om jeg venter en uke. Men litt shopping ble det. Jeg har fått litt treningsinspirasjon med Nairo igjen, og da måtte det mer godbiter i hus.
Dentastix er Nairos favoritt når vi går turer. Jeg synes ikke de gjør jobben sin som “tannbørste”, så derfor har jeg også kjøpt de hvite “tyggelappene” (tok du den? 😉 ), da de krever litt mer jobbing og forhåpentligvis holder litt tannstein unna. Nairo er rimelig kresen på godbiter, de skal gjerne være litt myke, lukte mye og smake godt. De to posene til høyre, Ziwipeak helt bakerst og Profine foran, er han veldig glad i. De koster en del, men jeg deler jo godbitene opp i små biter. Helt foran ligger menneskegodisen: marsipanegg til Eileif og salmiakkstang til meg 🙂
Jeg fikk jo penger av mamma til bursdagen min. I tillegg vant jeg en konkurranse hos Stormberg nylig, og hadde derfor i mine øyne ganske så mye penger å shoppe for. Jeg trengte sårt en vinterjakke til hverdagsbruk da den forrige revnet (burde jeg kanskje slanke meg?) og reservejakka ikke er noe pen lenger. Ikke er den spesielt varm heller. Jeg hadde snoket litt i nettbutikken til Stormberg og funnet ei dunjakke jeg synes var fin, og om tirsdag var jeg innom Stormbergbutikken på Borg Amfi og prøvde denne jakka. Og siden den passet, var det bare å bestille den hjem:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Den er ikke så tykk, men den virker veldig varm og god, så jeg gleder meg til å prøve den ut i vinter!
Eileif hadde ikke noe ordentlig turjakke. Han har det jeg kaller en “jaktjakke”, altså en grønn sak som ikke er hverken ordentlig vannavstøtende eller vindtett. Så da spanderte vi jakke på han også:
(bildet er tatt nedenfra, så jakka ser lengre ut enn den er)Han testet den på turen i dag, og så langt er han veldig fornøyd. Nå var det jo ikke hverken vind eller regn i dag, men fasongen og lengden var bra. Det eneste han har å utsette på den så langt, er at borrelåsen på ermene godt kunne vært lengre ut på hånda.
Jeg fryser konstant på hendene gjennom hele høsten, vinteren og våren, så et par hansker av noe slag har jeg ønsket meg lenge. Vi har hvert vårt par strikkede fingervanter med vott på, men de blir jo våte når vi leker i snøen. Så da jeg kom over disse, ble de også med i pakka fra Stormberg:
Jeg har ganske små hender og bestilte de i M, og de passet ganske så perfekt. De har tykt fleecefôr innvendig, så det er mindre plass i de enn det ser ut som. Så selv om du har små hender, så vil jeg anbefale L hvis du har lange fingre.
Jeg fikk jo en fleecejakke av Eileif en stund før bursdagen min, og den lovte jeg dere bilde av:
Har ikke fått testet den ennå, men den er myk og god, og fleecen er mer tynn enn tykk, men den er heller ikke av de tynneste.
Nå tror jeg faktisk at vi har stort sett det meste vi trenger for turene våre og for å bevege oss ute generelt, og jeg er så fornøyd! 🙂
God helg, alle sammen!
Del dette på:
