• De siste 10-11 dagene har vært tøffe

    Det er ingen tvil om at de siste 10-11 dagene har vært veldig annerledes og krevende, og jeg kjenner jeg er sliten. Men det er bare å bite tennene sammen og fortsette å gjøre så godt man kan.

    Eileif:
    Onsdag for halvannen uke siden ble Eileif forkjøla. To dager senere fikk han diagnosen leddgikt, og selv om det ble oppdaget veldig tidlig og legen mener det er veldig gode prognoser, så er det allikevel en lite hyggelig diagnose. Jeg vet Eileif grubler mye, og jeg grubler jo også. Nå er det umulig for meg å ta sorgene på forskudd, for jeg vet altfor lite om hva som kan skje, og det er helt sikkert bra siden jeg er ekstremt god til å ta sorgene på forskudd sånn generelt sett. Så jeg tenker at vi må ta eventuelle utfordringer når de dukker opp. Forkjølelsesmessig er han nesten bra, henger igjen litt hoste.

    Jeg:
    Lørdag for en uke siden satt min forkjølelse igang. Det er det samme nesten hvert år, den grenser til en influensa, så nå har jeg gått 8 dager med feber, og er rimelig sliten av det. Onsdag var vel den verste dagen med intense leddsmerter og -kramper, de er heldigvis borte, men erstattet av den evinnelige hosten. Jeg drar uansett på jobb i morgen, en uke borte er egentlig altfor lenge i forhold til hva jeg liker.

    Nairo:
    Det var om tirsdag han skrek da han skulle leke, og siden onsdag har han gått på smertestillende og vært veldig sløv.

    Jeg er jo glad for at han slapper av, for det gir kroppen hans en bedre sjanse til å heles. Men nå har vi levd i straks 8 år sammen en gutt som elsker å leke, og det er fryktelig uvant og vondt å se at han bare ligger der.

    Stort sett klarer han fint å hoppe opp på egen hånd, det vil si opp i sofaen eller opp i senga. Men veldig ofte ber han om hjelp for å komme seg ned, og det gjør så vondt i mammahjertet. Noen ganger er han helt fin når han reiser seg opp, men det er også ofte han bare blir stående og står lenge før han beveger seg et skritt eller to, fordi det gjør vondt. Når han først kommer igang, virker det ikke som om han har spesielt vondt. Det kan jo være hoftene, han er ikke HD-røntget.

    Nå fikk han den siste smertestillende for et par timer siden, så det skal bli uhyre spennende å komme hjem fra jobb i morgen og se hvordan formen hans er. Da skal jeg også prøve å trykke forsiktig på brystbeinet for å se om han responderer på samme måte som hos veterinæren om torsdag, eller om det ikke gjør vondt lenger. Må ærlig si at jeg gruer meg 🙁

  • Nairo har vondt

    Det blir ikke mye aktivitet på Nairo for tiden, siden jeg ligger mer eller mindre rett ut med vinterens forkjølelse/influensa. Feber til den store gullmedaljen, hostekulene er i ferd med å flytte lungene oppover i kroppen, leddene verker, kramper kommer og går, og jeg veksler mellom å holde på å renne vekk og på å fryse ihjel. Men det var ikke det dette skulle handle om.

    Om tirsdag la jeg meg ned på gulvet for å aktivisere Nairo litt. Hans svar på alle problemer er tennisball, så idet jeg tar tak i den, kaster han seg ned i vanlig lekeposisjon: forlabbene strukket ut foran seg og rumpa rett opp i været. Samtidig kommer han med et skrik, et tydelig smerteskrik. Jeg tenkte at han strakk en forlabb eller noe sånt, så jeg kjente og tøyde og bøyde litt, men ikke kunne jeg kjenne noe galt, og ikke ga han uttrykk for noe smerte når jeg tok på han.

    Utover dagen la jeg merke til at han ikke ville legge seg ned. Eller jo, han ville legge seg, men han klarte ikke, det var tydelig noe som gjorde vondt. Jeg fortsatte å klemme og kjenne, men fant ingenting, og ikke sa han noe heller. Men det gjorde vondt å se at han hadde det så vondt, han ble jo bare stående rett opp og ned. Så jeg ringte veterinæren og fikk time klokka 9 dagen etter, altså i går.

    Resten av tirsdagen ble ikke noe koselig. Hver gang han prøvde å legge seg, reiste han seg opp igjen. Han klarte å få litt hvile hvis han la seg i senga si eller i sofaen, da de plassene er litt mykere. Og dette fortsatte gjennom hele natta. Han sov noe i senga mi, men det blir jo fort for varmt for han, og han klarte ikke legge seg på gulvet. Jeg våknet jo hver gang han sto og peste på gulvet, så vi sov dårlig, begge to.

    Vel fremme hos veterinæren i går, og Nairo var sitt sedvanlige nervøse jeg. Heldigvis er han utrolig tålmodig hos veterinæren, selv om han er redd, så han lot henne klemme og kjenne og dra, og heldigvis sa han også ifra hvor det gjorde vondt, nemlig i overgangen mellom ribbein og buk. Hun fant ikke noe annet, så vi ble enige om smertestillende i en uke og ro i 2-3 uker, og det var jeg helt fornøyd med.

    Nairo fikk den første smertestillende i går kveld, og da kom han fort til seg selv igjen. Jeg hadde fjernet tennisballen hans, vil ikke at han skal hoppe og sprette noe, men han fant frem tyggebeinet sitt og var veldig mye mer “til stede”. Og så fikk han også slappet av litt mer:

    Både Nairo og jeg sov godt i natt, men i morges la jeg merke til at han ikke ville legge seg igjen. Han skal bare ha smertestillende én gang om dagen, så den han fikk i går kveld hadde gått ut av systemet. Jeg satt meg på gulvet, og da kom han og la seg i fanget mitt, noe han normalt ALDRI gjør. Så jeg ble sittende der en stund, og da jeg fjernet meg, ble han liggende:

    Jeg var bare glad at han fikk litt hvile. Når han en stund senere skulle flytte på seg, ser jeg at han halter på det ene bakbeinet. Akkurat som om beinet hadde dovnet bort eller stivnet den stunden han hadde sovet. Jeg er jo hønemor de luxe og blir over gjennomsnittet bekymret når det er noe med disse små, så jeg tenkte hofter, rygg, prolaps, og alt mulig annet. Men jeg klarte å styre meg litt, og han klarte å legge seg ned og sove litt igjen:

    Det vil si; jeg må løfte han opp i sofaen. Men så lenge han finner en komfortabel liggestilling, kan jeg løfte han hvorsomhelst.

    Etter en stund ville han ned, og han ville ikke hoppe ned, så jeg løftet han. Og da ser jeg igjen at han halter på det ene bakbeinet. Så da ringte jeg direkt til veterinæren igjen, og var heldig og fikk en time i dag.

    En annen veterinær i dag, men han leste jo hva som ble gjort i går, og jeg forklarte hva som bekymret meg i dag. Han tok en grundig gjennomgang, han også, klemte og kjente, og Nairo ga uttrykk for smerte på nøyaktig samme sted som i går (brystbeinet), og ikke på noen flere steder. Det at bakbeinet sviktet/dovnet bort/haltet kan komme av at det gjør vondt i brystbeinet når han strekker bakbeinet på en spesiell måte, og at han derfor kompenserer ved å halte. For han halter ikke hele tiden, bare når han reiser seg opp etter å ha ligget en stund.

    Så vi ble enige om å øke smertelindringen bittelitt og se an over helgen. Forhåpentligvis har han på en eller annen merkelig måte bare fått seg en smell i brystbeinet (jeg aner ikke hvordan), og at han bare trenger en stund med hvile. Heldigvis spiser han som normalt, og han gjør fra seg som normalt, og det er jo veldig gode tegn! Og akkurat mens jeg skriver dette har han igjen funnet frem tyggebeinet sitt, så selv om jeg er bekymret, har han det ganske greit når de smertestillende fungerer.

  • Mitt Godt nytt cacheårevent 2019

    Godt nytt år!

    Etter en stille og rolig nyttårsaften i går kveld, hvor Nairo bare hadde det ille i en liten halvtime rundt midnatt, våknet vi opp til et nydelig vær i dag:

    Vindstille og sol, en deilig start på 2019!

    Nairo og jeg tok en liten luftetur langs veien:

    Og så fikk Nairo være hjemme og passe huset, imens Eileif og jeg dro mot Trestikkehuken og vårt nå så tradisjonelle Godt nytt cacheårevent. Jeg var veldig spent på veien opp dit i dag, for da Nairo og jeg var der i går, var det isete. Men plussgrader og vind i natt hadde fjernet mye av isen, og det gikk smertefritt å kjøre opp.

    En av grunnene for at jeg så gjerne har nyttårseventet på akkurat denne plassen, er at det er så utrolig fint der!

    Raymond var tidlig ute, så han og Eileif skravlet imens vi fikk igang bålet:

    Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake. I tillegg disket vi opp med krydderkake, pepperkaker, gullvafler, kaffe og kakao. Og jeg hadde kjøpt lyslenke for å dekorere litt, men den sterke og lave vintersola gjorde at lysene knapt var synlige:

    Jeg forventer aldri mengder med mennesker på disse eventene, men i dag kom og gikk det en jevn strøm av folk nesten konstant i 2 timer. Veldig hyggelig! Om folk blir i et kvarter eller hele tiden er liksom ikke så viktig, og jeg skjønner de som ikke ble lenge i dag, det var kaldt i den sure vinden. Men holdt man seg tett inntil bålet, var det ikke så verst allikevel altså:

    Ett år til neste godt nytt år-event, men helt sikkert en haug med andre eventer innen den tid.

    Har du fått logget et funn eller et event i dag, så du har fått suveniren?

    Comments Off on Mitt Godt nytt cacheårevent 2019
  • Vår julaften 2018

    En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂

    Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

    Vi tok oss tid til en selfie:

    Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

    Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

    (herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

    Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

    Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

    Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

    I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

    Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

    Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉

    Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀

    Comments Off on Vår julaften 2018
  • Mitt adventsevent 2018

    Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.

    Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.

    Eileif fikk igang bålet:

    Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.

    Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:

    Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.

    Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!

  • Lillegutt har bursdag!

    Mammas lille vakre, lillegutt, pelsdotten, surpompen, kjeftesmella. Kjært barn har mange navn, og kjært barn fyller 8 år i dag! Vi starter med tre bilder tatt tidligere i høst, sånne fine bilder som bare speilrefleksen og rett lys klarer å levere.

    Liten gutt i gylden solnedgang:

    Klin kokos kenguru i svevet:

    Sa du noe, mamma?

    I dag har jeg vært ute og cachet (mer om det i morgen), og da ble det en tur med Nairo i samme slengen. Som han koste seg med alle luktene!

    Da vi kom hjem, måtte han jo få en godbit. Han får stort sett alltid noe å tygge på etter turer, men den ble ekstra stor i dag:

    Nairo pleier ikke å like sånne type tyggebein, men akkurat dette falt i smak, og han pyntet seg med det til slutt også:

    Armbånd joh! 😀

    Den sedvanlige bursdagsmiddagen bestående av våtfôr og alder ble servert nå i kveld, og det falt også i smak:

    Og så har jeg kjøpt et tyggebein til, men det får han heller en annen dag. Tror det har blitt nok i dag 🙂

    Tenk, lille gutten er 8 år og egentlig ganske stor gutt. Vakreste gutten, som jeg er så glad i <3

  • Bloggtørke

    Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg, og jeg har ikke glemt hverken adresse, brukernavn eller passord til bloggen, det bare blir ikke blogget for tiden. Finner liksom ikke noe å blogge om som kunne vært leseverdig.

    Allikevel må jeg jo ta dere med på de få tingene som har skjedd denne uka som kanskje er bittelitt leseverdig?

    Om mandag hadde jeg en feriedag igjen. Det ble den sløveste dagen på veldig lenge, jeg gjorde ytterst lite. Siden det fremdeles er jakt, og siden jaktkartet til Halden kommune ikke fungerer i år, blir det så å si ingen skogsturer for tiden. Jeg har ikke lyst til å havne mitt i et jaktlag, og jeg har heller ikke lyst til å møte løse jakthunder. Derfor ble det en liten tur langs veien om mandag:

    Været var ikke av det beste, men som dere ser fikk vi en åpning i skyene akkurat da vi var ute og gikk, og det var så vakkert!

    Denne uka var det tre datoer jeg manglet et cachefunn på, den første var om torsdag. Cachen jeg hadde sett meg ut ligger med en del boliger rundt seg, men jeg tror ingen så hva jeg holdt på med:

    Den neste dagen var i går, nok en gang boliger på alle kanter og også flere gående, men etter å ha ventet ut noen som skulle ha bilen ut av garasjen, fant jeg cachen og fikk logget og replassert før en mann dukket opp til fots:

    I dag fant jeg et lite område sør for Strömstad hvor jeg tenkte at Nairo og jeg kunne gå og ta cachene. Stoppet noen få ganger på vei dit, og idet jeg parkerte bilen for å ta ut Nairo hørte jeg et skudd. Sukk… Jakt her også, da blir det bare å droppe gåtur og heller kjøre og finne cacher. 9 funn i dag, ett funn mindre enn planlagt, men den siste fant jeg ikke noen logisk vei til, jeg tror jeg skulle vært på andre siden av en annen vei. Samme det, jeg har 8 flere funn enn i går og er fornøyd.

    Nairo måtte jo få strekke på beina, så vi kjørte til Dårskilds högar, som uansett ligger på vei hjem. Et par hundre meter før parkeringen kommer dette dyret hoppende over veien og videre ut på jordet:

    *ler* Nei, du ser ikke noe dyr, nei? Det er midt i bildet, og først var jeg helt sikker på at det var en hjort. Men fargen på pelsen lignet ikke på hjort i det hele tatt, det lignet mer på rein. Og reinsdyr har vi ikke her nede.

    Elg var det ikke, rådyr var det ikke. Og hvis det var en hjort, hvorfor så jeg ikke flere? Lever ikke de alltid i flokk?

    Vel, Nairo og jeg parkerte, og jeg fikk øye på en mann ved huset like ved siden av. Jeg spurte han om han visste om det var jakt i området i dag, men han var ikke sikker. Han hadde hørt skudd tidligere på dagen, men det var langt unna. Så jeg tok Nairo ut og begynte på runden vi har gått en del ganger før. Men jeg følte meg ikke trygg, var redd det skulle dukke opp noen med gevær i skogkanten, eller at en hund skulle komme løpende. Så det ble en runde så kort at jeg ikke vil kalle det tur engang. Nairo fikk gjort fra seg, dett var dett. Men vi fant litt høstfarger:

    På vei hjemover, ikke langt fra avkjørselen til Dårskilds högar, så vi hjorten (eller hva det nå var) igjen. Fremdeles alene, og fremdeles med en farge som ikke helt stemmer overens med hvordan andre hjorter ser ut. Så hvis ikke noen vet med sikkerhet, får jeg leve i uvisshet.

  • Pissbløt kjørecachetur

    Igjen tok Eileif, Nairo og jeg turen ut så jeg skulle få finne litt flere enn et par-tre cacher. Jeg nærmer meg målene mine med antall funn i år og antall funn totalt, men det er en liten bit igjen og jeg har ikke lyst til å sitte i romjula og skjønne at jeg ikke klarer det, så det er bedre å ta et tak nå.

    Jeg har feriedag i morgen og Eileif jobber ettermiddag til uka, derfor gikk det helt fint med en søndagskjørecachetur. Normale søndager blir helst tilbragt hjemme, unormale søndager kan vi gjøre litt ut av 😉

    Kirkecacher er aldri feil, Degernes kirke var en fin variant i murstein med panel-spir:

    Vi stoppet også innom “navnesøsterskolen” til den ene jobben min, jeg har ikke tall på hvor mange telefoner jeg har fått hvor innringer spør etter noen som ikke jobber hos oss, men som sier “ja” når jeg spør om det kanskje er skolen i Rakkestad de er på jakt etter. Ikke lett med to skoler i samme fylke med samme navn 😉

    Så en stopp ved en bro, masse vann i elva:

    Og masse mer ble det i dag, for det regnet fra start til slutt på turen vår. Allikevel lot vi bilen stå her og tok med oss Nairo på en liten gåtur forbi kraftstasjonen:

    Og videre inn til nok en cache. Gjørmete og sølete sti som endte med en søkk våt cache og like søkk våte mennesker og hund. Men; nok et funn!

    Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er lett å holde humøret oppe når man blir gjennomvåt av å bare tenke på å gå ut av bilen. Men jeg prøver ihvertfall!

    Busskur kan være kjedelige greier, så det er alltid stas å se noen som er litt mer forseggjorte:

    Cachen satt ikke på skuret, men ikke så veldig langt unna.

    Vi hadde gjort unna et par små kjøretrailer, og nå gjensto noen få enkeltcacher før vi dro hjem. To av de lå i litt gangavstand fra parkeringsplass, så Nairo fikk nok en tur ut av bilen. Denne gangen ved steinringer og gravrøyser:

    Alltid spennende!

    Neste steinring lå helt åpent etter hogst:

    Og når vi så kom hjem til Halden igjen, spanderte vi på oss ta-med-hjem-ferdig-mat. Hamburgertallerken på Eileif, sushi på meg:

    26 funn og 3 DNF ble dagens fasit. Det betyr at jeg mangler henholdsvis 54 og 61 funn før nyttår for å nå målet mitt, og det må jeg da klare 🙂 Og det var himmelsk deilig å komme hjem, få av meg søkkvåte klær, fyre opp i ovnen og ta en varm dusj! <3

  • Glimt fra de siste dagene

    Dagene går så i ett at jeg synes jeg knapt gjør noe annet enn å sove, jobbe, spise middag og sove igjen. Men jeg tar en og annen snap, og de kan jeg jo dele med de av dere jeg ikke har på snap 🙂 (snap’en min er forøvrig enten Pilaris Kjersti eller pilariskjersti, jeg skjønner ikke helt hva som er hva, men det er bare å legge meg til)

    Jeg har kommet så langt på strikkeprosjektet mitt at jeg er i gang med det jeg hater aller mest, nemlig 5 pinner:

    Joda, jeg var klar over at det finnes andre løsninger enn 5 pinner før jeg kjøpte disse, og etter at jeg snappet dette bildet har jeg fått masser med tips om andre pinner, så hvis jeg mot formodning skal strikke noe mer med 5 pinner, skal jeg seriøst vurdere å kjøpe de andre typene pinner. For dette er så kålete at jeg holder på å klikke i vinkel.

    Om tirsdag var jeg på kurs/forelesning på jobb, og det ble holdt i Brygga kultursal. Det var et så fantastisk vær, så i pausen bare måtte jeg forevige festningen fra omtrent den samme vinkelen jeg gjorde sist jeg var på kurs/forelesning, men bare se her da folkens, er det ikke vakkert???

    Blir ikke lei av Haldens stolthet, festningen, altså! <3

    Om onsdag åpnet Haldens nyeste skole, barneskolen Kongeveien:

    Den ligger rett ved siden av den andre jobben min, så vi har fulgt byggeprosjektet hele tiden. Skolen ligger tett ved Kongeveien, og dere skimter litt av baksiden av festningen helt til høyre i bildet. Kongeveien skole erstatter Folkvang skole og Idd skole, og Idd skole ble jo i sin tid skapt av en sammenslåing av Øberg skole og Iddevang skole.

    I dag hadde jeg et hull i datomatrisen min, så det var på tide å finne en cache på morgenen igjen. Jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt ut av byen, så jeg så meg ut et par rimelig sentrumsnære cacher, og gikk for den ene i morges. Ikke noe problem å finne den, og ikke var det altfor mye trafikk heller, så det gikk greit å logge. Mørkt som bare det var det også, men litt stemningslys fikk jeg der jeg parkerte:

    Og i dag på jobb fikk jeg en søt snap:

    Gutta mine jo <3

  • Dagene går i ett

    Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!

    Mandag startet med et ordentlig drittvær:

    Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.

    Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:

    I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:

    En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da 🙂

    Comments Off on Dagene går i ett