-
Horisontale dager
Det er ikke mye å skrive om denne søndagen… I går skulle jeg egentlig gitt Anita hennes dag, men av ganske åpenbare grunner var det bare å avlyse den turen. Heldigvis ingen problemer å kansellere det som var bestilt, og så får vi heller glede oss til et nytt forsøk over nyttår. Denne helgen er det julemarked på festningen, det fikk jeg heller ikke besøkt. Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har blitt mer dårlig når jeg først skulle få covid-19, men det er sabla irriterende å gå glipp av ting.
Har stort sett holdt meg horisontalt på sofaen eller halvveis liggende/halvveis sittende i stolen helt siden tirsdag kveld:
Eileif har (ennå ikke) blitt syk, men her er jeg litt usikker på hva som feiler ham:
🤣🤣🤣
Og jeg må være så ærlig og si at jeg ikke aner hva som foregår på dette bildet:
På morgenturen på utsiden av døra med Nairo om fredag kunne jeg fastslå at det hadde kommet noen korn snø i løpet av natta/morgentimene:
Og i går kveld var det bare å holde horisontalen i sofaen og se på finalen i Maskorama (gjettet riktig på Øystein Pølsa Pettersen og Bilal Saab) og spise mangosorbet:
I tillegg har vi fått sett ferdig Kompani Lauritzen: Tropp 1, som var helt grei tidtrøyte, men jeg synes den vanlige Kompani Lauritzen er bedre. Jeg burde også ha kommet ajour med Greys Anatomy (ikke sett ferdig forrige sesong ennå), og ikke minst sett den nye (og siste?) sesongen av The Crown, men jeg har rett og slett ikke orket.
Så hvordan har denne koronaen oppført seg? Vel, som jeg skrev øverst i innlegget, så er jeg glad jeg ikke har blitt mer dårlig. Det siste året-halvannet har jeg ikke vært redd for å få covid-19, men jeg har vært litt bekymret for om det skulle gå mye utover pusten og konsentrasjonen. Når jeg skriver dette innlegget, ser jeg at jeg har mange flere skrivefeil enn jeg pleier å ha, men om det skyldes trege fingre, korona eller noe annet, nei det vet jeg ikke.
Dagene har vært preget av feber med tilhørende muskelkramper og leddvondt, egentlig sånn mine forkjølelser/influensaer pleier å være. Jeg har aldri tidligere tatt influensavaksinen, men vurderte det i år, uten at jeg kom så langt til å få gjort det. Kanskje den hadde hjulpet noe? Jeg har vært trøtt og sliten, men har sovet godt alle netter bortsett fra natt til onsdag, da sov jeg i underkant av 5 timer totalt, krampene vekket meg og holdt meg våken store deler av natta. Jeg tror det var fredag morgen at jeg våknet sår i halsen og tett i nesa, og hostingen begynte utover dagen i går, selv om den egentlig ikke er så ille.
Jeg har litt feber i dag også, men jeg skal på jobb i morgen. Hater å være hjemme fra jobb, min våkne tid blir mye brukt til å gruble på alt jeg vet venter på meg, og da får jeg ikke skikkelig hvile. Så da er det bedre å komme meg på jobb og få unna noe selv om det går tregt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittsom lenger.
Del dette på:
-
Stengt for sesongen
Det er ingen fare for at Eileif og jeg skal tilbringe mer tid på hytta i år, og mamma sa ifra for noen uker siden at hun heller ikke skulle ut dit for overnatting noe mer, så i går var planen å stenge hytta for sesongen. Vi tok med oss Nairo, for alle steder han kan få noen nye aviser å lese, er gode steder, og så stoppet vi i Sponvika og tok to cacher på veien, for da fikk jeg fylt den datoen også.
Vel ute på hytta, og etter å ha satt Nairo fast i gjerdet, var første stopp taket. I våres hadde nemlig et ekorn forvillet seg ned i pipa og satt seg fast inne i vedovnen, hvor stakkaren selvsagt ikke kom seg ut, men døde der inne 😖😧 Derfor måtte vi gjøre noe vi ikke har gjort på hytta på mange år, nemlig kle inn pipa. Men først skulle utsikten beundres:
Skulle hatt en takterrasse her oppe!
En selfie måtte tas:
Og så måtte jeg også følge med på at Nairo hadde det bra der nede, selv om jeg ikke liker å gå så langt ute på kanten av taket:
Pipa ble pakket inn, og vi kom oss helskinnet ned igjen, Eileif ble beordret til å holde godt i stigen da jeg skulle ned 😉
Så var det å justere varmen inne, noe må stå på bittelitt for at vannrørene ikke skal ta kvelden. Eileif fikk stengt vannet i kummen, og vi fikk tømt vannrørene inne, og da var vi egentlig ferdige. Mamma vil ta en tur ut selv for å ta med seg det hun vil ha hjem av hennes egne ting.
Vi avsluttet hytteturen med å gå en liten tur ned på stranda, bare MÅ liksom få tatt noen bilder der hver gang jeg er der, for det er jo stranda som ER Svalerødkilen:
Det er et huskestativ med to husker der ute, som har vært der i mange år. Da jeg bodde der ute sammen med Arkas, husker jeg at alle hans gjeterinstinkter slo ut i full blomst hvis jeg husket, og det ga seg ikke med årene. Nairo har ikke sett meg huske før i går, og han likte det ikke på noen som helst måte, det var bare skummelt at mamma beveget seg frem og tilbake. Og jeg ble sjøsyk 😂
Formiddagen ble avsluttet med ukeshandling og en is, og resten av helgen har vært som helger flest, total avslapping (sov til 0645 i dag!!!), mye pc-tid (tror pc’en tar kvelden snart), Skal vi danse, Maskorama og Kompani Lauritzen: Tropp 1.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
Earthcache, shopping, lys og tur
Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.
Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:
Bare se på dette:
Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!
Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.
Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:
Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.
Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:
Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.
Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.
For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:
Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉
Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜
Del dette på:
-
Helgen gikk ikke helt etter planen
De fleste som kjenner meg, vet at jeg hater husarbeid. Men selv om jeg hater det, så vet jeg at det må gjøres, så planen for i går var å ta en skikkelig sjau i 2. etasje. Grundig vask av badet, støvsuge både gulv, tak og vegger, kanskje også få ryddet litt både i kottet og på garderoberommet.
Før jeg i det hele tatt rakk å starte med det, startet jeg dagen med å sette igang oppvaskmaskinen, og så snart den var ferdig og Eileif hadde stått opp, fikk jeg satt på første maskin med klesvask. For øyeblikket ligger det en del klær til vask som enten må vaskes i små porsjoner, eller type tøy som vi har lite som skal vaske sammen med. Så jeg hadde tenkt å ta mest mulig av det i går.
Første maskin gikk fint, og jeg satt igang maskin nummer to. Da åpnet det seg en mulighet for å besøke ei snuppe jeg er veldig glad i, som fylte 17 for en ukes tid siden. Så da dro jeg til henne, og satt nesten en times tid og skravlet og fikk masse kos av kattene på gården. Den korthårede ville knapt forlate meg:
Den langhårede var bittelitt mer skeptisk, men veldig kosete når han først kom helt bort til meg:
Kom meg hjem igjen, og like etterpå var maskin nummer to ferdig. Eller nei, den var ikke ferdig, den sto bare å blinket på en måte den ikke på noen som helst måte skal blinke. Så da måtte jeg tilkalle forsterkninger:
De (les: Eileif) fikk tømt maskinen for nok vann til å få opp døra, heldigvis ser det ikke ut som skjorta til festdrakten min er ødelagt!
Håpet at maskinen bare hadde fått hikke, så jeg satt igang nok en maskin, denne gangen Eileif sine arbeidsklær. Men nei, de måtte ned og tømme maskinen for vann manuelt igjen, og da sovnet Nairo:
Det er mulig det “bare” er pumpa på maskinen som er gåen, men det har vært andre småproblemer med maskinen de siste par årene. Den er nå rundt 15 år gammel, så vi bestemte oss for å bestille ny fremfor å prøve reparasjoner. Noen vil kanskje kalle det sløsing å ikke prøve å reparere, men jeg er redd det fort kunne blitt dyrt, og så må det tas med i betraktning at vi alltid får høyere regning på grunn av lang reisevei for reparatøren. Så da blir det ny, og jeg synes det er litt trist, for denne maskinen fra Ariston har vært veldig god. Men, den nye kommer til onsdag, og jeg håper den blir minst like god.
På dette tidspunktet var klokka langt utpå ettermiddagen, og all energi til å sette igang i 2. etasje var forsvunnet. Så det ble en vanlig vask av badet og en kjapp gjennomgang med støvsugeren (tok det jeg så av støv og kingelvev oppetter vegger og i taket), og så får jeg heller være litt mer nøye en annen dag.
Kvelden ble brukt til popkornspising og Skal vi danse-titting:
Ikke lett å se at Nairo faktisk ligger i sofaen, men han gjør det. Og det er veldig koselig ❤
I dag har jeg ikke gjort stort i det hele tatt, men det er akkurat sånn jeg liker å tilbringe søndagene. Men jeg må vise dere en av georginene mine, de er så vakre!
Jeg kjøpte 4 potter i juni, 2 i denne fargen og 2 i lyserosa, og de har stått så fint i hele sommer! Fremdeles er det masse knopper på de, så jeg håper frosten holder seg unna i lang tid fremover, så jeg kan nyte de en stund til. Og hvis noen her i Halden vil ha knollene når frosten har kommet, så er det bare å si fra. For jeg gidder ikke jobben med å ta de opp av pottene, gjøre de klare for overvintring, og “passe på de” gjennom vinteren.
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
-
Stille feiring i går
Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:
Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:
“Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:
Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:
Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉
Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:
Og gratulere han med dagen:
Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:
Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.
Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:
Den lille blyantspisseren falt i smak 😂
Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:
Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!
Del dette på:
-
Verdens beste har bursdag
Den aller, aller besteste har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noe styr på dagen sin, så nå på morgenen og formiddagen holder han seg på jobb, og så blir det en stille og rolig ettermiddag og kveld hjemme. Men det stopper meg ikke fra å gjøre bittelitt stas på han, og noen bilder fra det siste året må med. Først fra en kjøretur i februar:
Så fra vår første tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i mars:
Og fra vår andre tur til La Linea-cachene i Trømborgfjella i april:
Tenk at denne mannen, som ikke er det minste interessert i caching, gidder å bli med meg ut, gang på gang, for at jeg skal få noen flere funn i statistikken min. Han er snill, han! ❤
Siste bilde er fra en vedlikeholdstur på en av mine cacher nå i sommer:
Varmt som juling, bratt som fysj, og en sliten Nairo med rennende øyne, men vi er like blide 😊
Gratulerer så mye med dagen, kjære mannen min! Elsker deg til månen og tilbake 🥰😘
Del dette på:
-
Første helg etter ferieslutt
Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.
Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.
Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:
Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?
I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:
(nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).
Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊
For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.
Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!
Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:
Namnamnam!
Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:
Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.
Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:
Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!
Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.
Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:
Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!
I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:
Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:
Sola i øynene! 🙈
Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?
Der var den!
Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!
Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:
Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.
Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!
Del dette på:
-
Ett døgn på hytta
Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.
Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:
Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.
Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉
Se på den tunga! 🤣😂
Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:
(det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:
Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?
Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.
Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:
Eileif banket meg skikkelig der 😒😂
Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:
Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:
Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:
Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:
Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.
Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣
Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:
Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!
Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:
Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤
Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:
Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.
Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
