-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
En veldig rolig uke
Denne uka har jeg bare tatt det med ro, akkurat som jeg skulle. Var hos min fastlege om onsdag for blodprøve, og fikk samtidig 100 % sykmelding ut uka, noe jeg er veldig glad for. For det har vært vondt. Ikke uutholdelig på noen som helst måte, men vondt og ømt. Har liksom måttet passe litt på hvordan jeg har gått og stått og sittet og ligget, men det har gått over all forventning. Ikke noe mer blod fra innstikksåret etter tirsdag kveld, og såret gror fint. På den andre side; blåmerkene utvikler seg fremdeles 😉 Tok samme dag turen innom begge jobbene i 5 minutter hver, det var veldig koselig!
Eileif var hjemme med meg til og med onsdag, etter det har han jobbet. Nairo har vært godt selskap å ha, ikke minst for sløvingens del:
På bildet over har han akkurat strukket seg, og da får han av og til det jeg kaller “ekorn-hale”, det vil si at halen står rett opp. Supersøt! ❤
Selv om det gjør litt vondt, så har jeg forsøkt å gå litt hver dag. Litt rundt i huset, og selvfølgelig litt ute med Nairo. Og været har vært helt upåklagelig, skikkelig vårvær med et par minusgrader om natta og helt fantastisk sol fra skyfri himmel på dagen. Krokusen har satt stor pris på det:
Og jeg har flere ganger bare stoppet opp for å nyte den lille varmen fra sola og de fine omgivelsene vi har:
Det har blitt mye TV- og YouTube-titting, bittelitt strikking og bittelitt helt enkelt husarbeid så lenge det ikke har gjort vondt. Jeg har sovet godt om natta, faktisk har det vært to netter denne uka som jeg har sovet nesten til klokka 7, og det er jo totalt ulikt meg. Jeg tror det er kroppens måte å si at jeg faktisk har vært gjennom en operasjon/et inngrep, og at den trenger å restituere seg. Og det har jeg absolutt tenkt å lytte til litt til, så jeg regner med at det blir en 50 % sykmelding fra i morgen, jeg drar på jobb i morgen tidlig og tar en telefon til legen når de åpner, han sa at vi godt kunne gjøre det på den måten. For jeg ville ha ut denne helgen på meg for å se hvordan det gikk. Men det kjennes ut som jeg trenger å ta det litt pent en stund til.
Jeg har ikke testet leggen ordentlig ennå, vil vente til det gjør enda litt mindre vondt i lysken. Så noen ordentlig tur blir det ikke på en stund, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å ha en bukse inntil lysken ennå (og jeg nekter å gå tur i skjørt!). Men jeg har trua på at dette blir ordentlig bra til slutt, og det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
Skogstur i Trømborgfjella
Sørvest for Mysen ligger det en geoart formet som La Linea (Streken) som ble publisert i 2018. Dette er 50 mysteryer som jeg løste kort tid etter publisering (!), men som jeg aldri har fått surret meg til å ta. Det er fullt mulig å ta alle cachene på én tur, men også mulig å dele turen i to. Da Eileif om fredag sa ja til å være med på tur i går, ble jeg sittende lenge og se på kartet for å finne et sted vi kunne ta med Nairo, og da kom jeg til å tenke på denne geoarten. Heldigvis fant jeg en mulighet for å dele den enda mer opp siden jeg ikke makter å gå langt, og siden vi tross alt må tenke på at Nairo ikke er noen ungfole lenger. Så derfor satt vi kursen mot parkeringen på Dynjan for så å gå i Trømborgfjella i går:
8 cacher var det på runden vi gikk, og det var fine skogsstier hele veien. Noe is enkelte steder som stort sett gikk greit å gå utenom, og klopper på de stedene det normalt er vått:
Men nå var det et tynt islag på de små vannpyttene:
Vi tok det helt med ro, nøt det nydelige vårværet og fant cacher enkelt og greit. Nairo var i strålende form og storkoste seg med å lese tonnevis med aviser:
Det er egentlig ganske merkelig at man synes det er så moro å finne disse:
Men det er jo ikke nødvendigvis det å finne de som gir den største opplevelsen, men heller det å være ute med et mål. Det liker jeg 🙂
Den siste halvdelen av den lille runden vi gikk (som ble på litt over 4 km), gikk ved siden av et islagt vann:
Og den isen hadde mye på hjertet i går! Det sang og smalt i den konstant, og jeg nektet Eileif å gå utpå der. Nairo ville gjerne ned for å slukke tørsten, men det var jo heller ikke mulig.
Vi fant oss en fin liten bålplass hvor vi tok et kvarters pause, og da hadde vi denne utsikten:
Dette er i den retningen vi kom fra, og inne i skogen på den odden som er nesten midt i bildet, ligger det en gapahuk som vi ikke så da vi gikk forbi.
Det ble tatt familiebilde:
Etter at de siste cachene på denne runden ble tatt, hadde vi ca 1 km transportetappe tilbake til bilen. Da fikk vi sett dagens eneste versjon av dyreliv, nemlig denne hakkespetten:
Ellers på runden møtte vi bare en familie på 5, så det var deilig og stille å gå.
Tok en stopp på vei hjemover for dagens niende cache, og dermed var gårsdagens dato fylt med 10 funn totalt. Helt perfekt!
Del dette på:
-
Kos og lek med Nairo
Dette har vært en hjemmehelg, men det har vært en artig helg med Nairo!
Nairo ligger ikke i fanget lenger, det er mange år siden han synes det var helt ok. Han kan av og til hoppe opp til Eileif, men det er mer for å få oppmerksomhet. Derfor var overraskelsen stor da han om fredag hoppet opp og la seg på fanget mitt:
Han sovnet ikke, men han ble liggende veldig lenge og lot meg også kose med han. Helt herlig <3
I går gikk Eileif og Nairo “runden i skogen” som vi kaller det, en runde vi gikk mye for en del år siden, men stoppet å gå den perioden det var villsvin der. Nå har vi ikke hørt noe på en god stund om villsvinene, så da gikk de den turen og storkoste seg. Ca 3 km i nydelig vårvær hvor sola faktisk hadde varmet litt.
Da Nairo var valp, var han ikke motivert av mat eller godbiter i det hele tatt. Det har endret seg på hans voksne dager, så i dag tok jeg med litt godbiter ut på rusleturen vår. Ikke noe problem å få han til å gå fint i bånd, og ikke noe problem å få han til å gjøre triks ute. Han klarte til å med å få “gi begge og vinke” til å bli “gjemsel” 😉
Så tok vinkingen nesten helt overhånd:
Klart han kan bare sitte og være fin også, han er jo født til å være fin <3
Om han er enig i det, er en helt annen sak :p
Har dere hatt en fin helg?
Del dette på:
-
Snø, bil, bøker og støvsuger
Jeg var klar over at det var meldt snø i natt, men det var allikevel en nedtur å dra for gardinene i morges, og det fortsatte bare å snø utover dagen. Sånn så det ut da Eileif og jeg kjørte mot byen i formiddag:
Jeg foretrekker at det snør fremfor at det regner, men jeg vil jo helst ikke ha noen av delene. Men hvis jeg skal være litt raus, så er det jo fint at ungene får snø i vinterferien sin.
Vi dro først innom mamma en tur. Hun hadde laget kokt oksetunge til meg (normalt får jeg det til jul, men sist jul var hun ikke i form til å holde på med sånt), og Eileif hadde spikket en engel til henne. Da Eileif holdt sin bryllupstale, sa han til mamma at han ikke kunne forstå at hun, som er så glad i engler, ville “gi bort” den fineste til han. Så etter det har han gitt henne en engel til jul hvert eneste år, og nå ville han gi en ekstra <3
Så dro vi ut på verkstedet for å hente bilen min. Jeg frykter alltid det verste prismessig, Eileif er optimist og tror det blir billig. Denne gangen fikk h.e.l.d.i.g.v.i.s han rett! En bremseslange bak hadde løsnet, visstnok et kjent problem på denne modellen, og det kostet oss under kr. 2.000,- å få fikset, pluss at vi venter på regningen fra bilbergeren.
Eileif dro og handlet, jeg stakk innom Tistasenteret. Det var en bluse og en bukse på BYoung jeg ville prøve, fant også to andre bluser jeg prøvde, men ingenting ble med hjem derfra. Men det er Mammutsalg hos bokhandlerne nå, og selv om jeg har trålet salgssidene på nett, måtte jeg bare innom Ark. Og da ble det med 5 bøker fra salget pluss månedens Ark-venn-bok:
6 bøker til kr. 466,- kan jeg virkelig like!
Eileif var hjemme en god stund før meg, og han hadde gjort en imponerende snømåkeinnsats i både innkjørselen og på gårdsplassen:
Siden vi har en 180 graders sving for å komme fra innkjørselen og ut på veien og dermed ikke får tatt noe fart, er vi avhengige av å få vekk snøen helt øverst. Nå trenger jeg ikke være redd for det når jeg skal på jobb i morgen tidlig. Hvis ikke det begynner å snø igjen da…
Jeg skulle rydde vekk bøkene fra kjøkkenet, og da er Nairo aldri langt unna. Det kan jo være at det er mat jeg holder på med:
Han har fått tilbake en del underull nå, men det mangler fortsatt litt her og der. Godt synlig øverst på brystet hans (ser det på de lyse fjonene som står hit og dit), pluss at han tilsynelatende har fått store ører igjen :p Mammas lille vakre er han uansett <3
Jeg har satt igang et lite vårrengjøringsprosjekt, hvor det skal støvsuges både vegger og tak. 2. etasje er jeg ferdig med, nå har vi satt igang i 1. etasje. Eileif tok toalettet her om dagen, jeg fikk tatt både yttergangen og innergangen i dag. Da er det på med musikk og headsett, og så tilbringe litt tid med denne:
Jeg er ikke det minste glad i støvsuging eller annet husarbeid, men det må jo gjøres, og jeg har heldigvis ikke støv på hjernen.
Sola beæret oss med et besøk helt på tampen av ettermiddagen, og jeg skal være ærlig og si at det jo er pent:
Men jeg håper snøen forsvinner i løpet av kort tid, det er i skrivende stund meldt bare plussgrader fra mandag av.
Det var den feriedagen, i morgen er det jobb igjen. Først to dager på en nesten tom skole, så to dager på en skole som ikke helt har vinterferie. Begge deler blir sikkert bra 🙂
Del dette på:
-
Manglende gjennomføringsmotivasjon
Denne helgen har til 80 % bestått av å titte på en eller annen skjerm. Fredag var det stort sett PC og TV, i går var det OL på formiddagen, PC, mobil, husarbeid og tur med Nairo på ettermiddagen, og TV med filmen What A Girl Wants (for noe elendig møl!) og strikketøy på kvelden:
I dag var det OL på formiddagen:
Og ellers har det vært PC og mobil, husarbeid og tur med Nairo. Nairo vil forøvrig ikke gå tur når det pissregner, så turene har vært korte og effektive.
Jeg vil jo egentlig ut og cache hver lørdag. Lysten på å finne flere har på ingen måte avtatt, og jeg synes det er helt blæh at jeg siden funn nummer 5000 den 8. august (altså 6 måneder og 5 dager siden) bare har funnet 207 cacher. Det er et snitt på litt over 34 cacher pr måned, noe som ikke var unormalt å ta pr dag for bare et par-tre år siden.
Det er gjennomføringsmotivasjonen som har stoppet opp. Jeg kan fortsatt gå langt, men jeg må gå i krabbetempo, og da frister det ikke selv med kortere turer på 3-4 kilometer. Og å bilcache alene er rimelig pyton siden jeg synes det er vanskelig å følge med på trafikk og GPS samtidig. Bycaching er fremdeles ikke veldig festlig, og da må jeg uansett gå i krabbetempo. Og når alt dette er utelukket eller sterkt begrenset, er det jaggu ikke mange alternativer igjen.
Joda, jeg vet at jeg nå sutrer. Alt går, bare jeg vil. Og jeg vil jo! Så nå skal jeg bruke de kommende 3-4 dagene på å bygge opp motivasjon og saumfare cachekartet mitt for potensielle turer (og nå kan jeg jo se i Sverige igjen også!), og så skal jeg ut til lørdag. Ferdig snakka, basta bom!
Del dette på:
-
Verdens fineste popsocket
Jeg har blitt totalt avhengig av å ha en popsocket bak på mobiletuiet mitt. Det sparer fingrene mine for mange merkelige stillinger og “gnagsår”, og det kan også være veldig dekorativt.
De siste årene har jeg kun hatt magnetetuiet fra HoldIt til mobilene mine. Jeg liker ikke å bare ha et deksel på baksiden, jeg vil ha noe som beskytter skjermen også. Og disse etuiene er helt supre! Du kan ta ut holderen som mobilen sitter i og f.eks. sette den i en holder/lader i bilen. I tillegg er disse etuiene noen av de få jeg finner hvor lukkeklaffen er festet på forsiden, noe som betyr at jeg ikke får klaffen i fjeset når jeg bretter forsiden bak når jeg prater i telefonen.
Nå måtte jeg bytte etui da holderen var begynt å ramle litt fra hverandre. Og jeg har ikke veldig god erfaring med å flytte popsockets fra et etui til et annet, så jeg tittet etter en ny. Steder som Elkjøp og Power har mye på lager, men ikke mye jeg hadde lyst på. Så kom jeg helt tilfeldig over en nettside hvor du kan designe din egen med eget bilde, og da var jeg solgt! Klart det blir litt dyrere, men fristelsen ble for stor, og jeg bestilte. Nå sjekket jeg ikke omtaler av firmaet før etter at bestillingen var sendt, og jeg fikk en litt dårlig følelse, men den potensielle skaden var allerede skjedd (les: bestillingen var sendt). Men i dag dukket den opp, og det er verdens fineste popsocket:
Bildet av gutta mine er ikke like kornete i virkeligheten som det ser ut på bildet jeg tok, det ble sånn pga lyset. Men er de ikke fine??? 😀 Det er ett av mine favorittbilder av de to, Eileif er så fin og Nairo rekker tunge <3 :p Du kan også velge farge på begge delene som trekkes ut under bildet, jeg har valgt en dus lilla.
Jeg kan på ingen måte ennå si noe om kvaliteten hverken på toppen der bildet er eller på limet som holder den fast til etuiet, men jeg er så langt strålende fornøyd med både bestillingsprosessen og utseendet, så så langt kan jeg anbefale Popsockets.no. Det eneste jeg stusset over var at jeg dagen etter bestilling fikk en mail med info om bestillingsutsettelse, men det har allikevel bare tatt 10 dager fra bestilling til levering (på døra!), og selv om firmaet tilsynelatende ser norsk ut, så er det nederlandsk. Men ingen toll eller moms har tilkommet, så da er jeg fornøyd!
Del dette på:
-
11 år siden henting
I dag er det 11 år siden vi hentet Nairo i Malung i Sverige. Føles egentlig som bare et par-tre år siden…samtidig har han jo alltid vært her!
Det var mye soving den første tiden, de følgende to bildene er tatt dagen etter at vi hentet denne lille, vakre pelsdotten. Først sover han i fanget mitt:
Ikke bare nekter han å sove på fanget nå, men hvis han hadde prøvd, hadde han tatt så mye plass at jeg ikke hadde fått gjort stort. Og det hadde vært koselig, det!
Her har han funnet kurven sin, og han sover med åpne øyne:
Han har stort sett lært seg å lukke øynene i voksen alder, men av og til ser vi fortsatt snev av barndommens fakter <3
Det ble en del oppdagelsesferder i hagen, her fra da vi hadde hatt han i 1 uke:
Se som den lille pelsballen springer for å ta igjen Eileif og D! 😀
Her har han vært hos oss i 2-3 uker, og vi hadde hatt besøk som hadde med seg gaver til han:
Lille vakre <3
Det siste bildet er tatt dagen før han fylte 11 år i desember i fjor:
Han ser litt sur ut, men det var nok bare fordi han ville at jeg skulle kaste ball istedenfor å ta bilder 😉
Som jeg har skrevet før, har han blitt en litt gretten, gammel gubbe som har noe å si store deler av dagen, og som ikke kan forstå hvorfor han ikke kan få noe å spise absolutt hele tiden. Men han er uansett hjertet mitt, og det skal ikke mer til enn at han legger seg helt inntil meg i senga en sjelden gang for at jeg smelter totalt og glemmer at han 5 minutter tidligere sutret over ett eller annet. Skjønneste lille pelsløse skapning <3 (som begynner å få litt underull igjen!)
Del dette på:
-
Merkelig oppførsel
I går formiddag tok jeg på meg turklærne og tok Nairo med på en kjøretur bort til Prestebakke. Der parkerte vi ute ved hovedveien der grusveien går inn mot Trestikkehuken, og tok så beina fatt innover. Normalt ville jeg nok kjørt helt inn til siste krysset før Trestikkehuken, men veien har blitt bommet.
Vi tuslet avgårde i nydelig vintervær:
Oppe i disse trærne satt det noen fugler som virkelig hadde konsert for oss:
Det gikk i snegletempo. Nairo skulle få lov til å snuse nesten så mye han ville:
Vi kom ned den første bakken, og da kom jeg på at det går en sti inn der som ender opp i lysløypa like bortenfor. En fin liten runde, for da ville Nairo få gått litt på sti også. Vi kom ca 40 meter inn, så snur Nairo og drar meg tilbake i den retningen vi kom fra. Ikke bare sånn “her lukter det godt, så her vil jeg gå”, men på grensen til panikk. Jeg stoppet for å prøve å roe han ned og prøve å finne ut hva som lå bak denne oppførselen, men det klarte jeg ikke. Han tittet/lyttet ikke i noen spesiell retning, hverken dit vi skulle gått eller i noen andre retninger, han bare ville tilbake til grusveien.
Etter å ha roet han litt ned, gikk vi tilbake til grusveien, og da var alt som normalt. Han luktet og koste seg, og viste ikke tegn på redsel eller at han hørte noe i noen retning, så vi tuslet tilbake mot bilen. Ikke langt fra bilen går det en traktorvei som også kan ligne litt på en sti, så jeg forsøkte å gå inn der også, men ikke tale om. Så da kjørte vi hjem igjen.
Jeg aner ikke hva dette kom av, om han hørte eller luktet noe han ikke likte, eller om han rett og slett ikke ville gå på sti i går. Kanskje han har begynt å se dårlig og derfor helst vil gå på plant underlag? Nei, den teorien holder heller ikke helt, for han hopper gjerne opp og ned i grøfta når vi går langs veier og grusveier. Jeg tar gjerne imot forslag som jeg eventuelt kan teste ut for å se om de kan stemme, og om jeg i så fall kan gjøre noe for at det ikke skal skje igjen.
Del dette på:
-
Dagene går i ett
Det er ikke akkurat normalt for meg å la det gå over en uke mellom to blogginnlegg, men dagene går i ett. Og samtidig som det er litt å skrive om, så er det liksom ikke noe å skrive om der og da.
I noen dager hadde vi uventet besøk på den ene jobben:
Den overlevde overraskende lenge, men måtte gi tapt til slutt.
Vi hadde noen dager med minusgrader, og når det da er klarvær og sola skinner, kan det bli virkelig fint gjennom et gammelt vindu:
Bildet er tatt på den andre jobben min, og det er tatt i en uisolert og åpen bygning, så det ser ikke sånn ut inne på kontoret mitt altså 😉
Om fredag fikk jeg vaksinedose nummer 3:
Vi har massetesting av alle elever og ansatte to ganger i uka på jobb, men dette gjelder ikke fra en uke etter at man har fått tredje dose, så det blir to tester på meg til uka, og så bare hvis jeg har symptomer. Jeg klarer ikke helt å komme over hvor hverdagslig det har blitt å snakke om pandemi, virus, testing, symptomer og smitte, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at vi snart har stått oppe i dette i 2(!) år.
I går var det jeg kaller Eileif og meg-dag, det vil si en lørdag hvor han ikke jobber og ikke snur om døgnet. Da vil jeg tilbringe tid sammen med han, og som regel blir det en kjøretur med litt caching. Helt greit for meg 😉 Og så lenge han ikke kommer med andre forslag, så får han skylde seg selv 😀
Jeg trengte 9 funn i går for å få minst 10 funn på datoen, så jeg så meg ut en lab-runde og overførte 17 cacher til GPS’en, da er jeg sikker på å ha nok hvis noen cacher blir DNF’er eller hoppet over. Startet med en multi i Sarpsborg hvor det gikk veldig lett å finne finalekoordinatene, men brukte litt tid på å finne cachen da den hadde ramlet ned fra plassen sin. Vi dro videre mot Fredrikstad, hvor det først ble en tradisjonell vi også brukte litt tid på da den var litt mer gjemt bort enn det vi tror den opprinnelig skulle være. Neste stopp var en Wherigo reverse som jeg regnet meg frem til finalekoordinatene på i mai i fjor, men vi har ikke vært i området etter det, så den var grei å ta i går, og lett å finne.Multien ved Rolvsøy kirke klarte jeg ikke å finne da jeg var der i romjula. Jeg har fått snakket med en tidligere finner og fått bekreftet at jeg satt med riktige koordinater, og i går ble den et ganske lett funn. Og kirken er også fin:
Siste stopp for dagen var Hans Nielsen Hauges Minde, der det var en superkort og veldig fin labrunde med 5 stopp, og så en multi med en for meg ny type oppgave. Man skal lage en “gade” for å bruke tallene til å komme frem til sluttkoordinater, og bare man skjønner hvordan det gjøres, er det superenkelt. Ikke umulig at jeg tar i bruk en sånn type oppgave selv, hvis jeg skal ha ut en multi igjen. Tunet var også veldig fint og informativt:
Det er ikke ofte jeg tar få tradisjonelle og flere andre typer på en dag, men i går ble det altså 5 labcacher, 3 multier, 1 tradisjonell og 1 wherigo reverse. Nok en dato fylt!
Så satt vi kursen hjemover:
(Ja, Eileif er litt uklar, men det er ikke noe nytt 😉 )
Stoppet først for å ukeshandle, før Eileif slapp av Nairo og meg ved tidligere Iddevang skole. Planen var å gå hele Iddesletta så Nairo fikk lest noen nye aviser, men vi kom litt over halvveis (ca 1 km) før jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av leggen og be Eileif kjøre litt tilbake i forhold til avtalt møtested. Så da stoppet vi ca 1 km hjemmefra så Eileif og Nairo gikk siste stykket hjem.
Må også ta med at Eileif og jeg var utrolig effektive i går ettermiddag/kveld og fikk gjort en hel haug med husarbeid. Vi er hverken glade i eller flinke til husarbeid, derfor blir jeg ekstra stolt når vi gjør en skikkelig innsats!
I dag er søndag, dagen der jeg normalt gjør minst mulig. Men det åpnet seg en mulighet for et grensetreff med Lisa, det første etter at hun ble trebarnsmor, og siden den yngste i familien er den udiskutable sjefen, ble det et kort møte i blåsten. Men utrolig koselig! <3
Jeg fikk gitt henne julekort og julegave, pluss litt til den lille snuppa på 3 1/2 uke. En av gavene var hjemmestrikket vognteppe/babyteppe som har vært ferdig i 2 1/2 år:
Fargen jeg bestilte var brun, men den ser mer grå ut. Og målene er antagelig helt feil, men det er ihvertfall stort nok til å passe nedi en vogn. Og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk gitt henne teppet til slutt <3
Innlegget avsluttes med ettermiddagens solnedgang. Det er utrolig vanskelig å få gjengitt slike farger på et bilde, men med litt justeringer på lukkertid og ISO på mobilkameraet, kom jeg ganske nært virkeligheten:
Håper dere har hatt en god og innholdsrik helg!
Del dette på:
