-
To små kjøreturer
Denne helgen hadde jeg ingen planer i det hele tatt, og det var forsåvidt planlagt (no pun intended). I tillegg til å se på Monsen om fredag, fikk jeg denne mms’en fra mamma:
Vi kjøpte og fikk installert ny vedovn på hytta i våres, siden mamma må bo der ute et stykke utover høsten. Og nå har hun fyrt opp for første gang. Og sånn bare for å ha sagt det: muren skal pusses og males.
I går dro jeg til byen på formiddagen. Ei venninne hadde bursdag tidligere denne uka og den ene datteren hennes har bursdag kommende uke, så jeg hadde noen gaver jeg ville gi de. Det ble en times koselig besøk med mye skravling, og jeg fikk supergode muffins pyntet av den andre datteren:
Så dro jeg helt ned i sentrum for å ta Halden-cachen som har blitt publisert i forbindelse med Østfoldmesterskapet. Jeg hadde tittet på kartet og visste nøyaktig hvor jeg skulle, så jeg overførte ikke cachen til GPS’en og jeg tok ikke opp c:geo, det var bare å gå til rett sted ved Tista:
(elva heter Tista).
Gjemmestedet til cachen ble lokalisert umiddelbart, men mine 158 cm var ikke nok. Heldigvis klarte jeg å klatre bittelitt, så jeg fikk signert. Og på vei tilbake til bilen (som jeg hadde parkert merkverdig langt unna) passerte jeg denne anda som tok seg en liten formiddagslur:
Kvelden gikk med til Stjernekamp og strikking, pluss at vi fikk ryddet bort utemøbler og grillen.
I dag skulle jeg se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, så jeg står ved sofaen for å slå på tv’en. Og da kommer Nairo og legger seg sånn:
Det er kanskje vanskelig å se, men han har hodet og venstre forlabb på utsiden av og helt inntil mitt venstre bein, og sin høyre forlabb mellom mine bein. Hællenuffen, så herlig han er <3
Rett etter reprisen og litt strikking, dro Nairo og jeg til Prestebakke for å gå en bitteliten tur på et sted jeg vet det går mye hunder, så det blir mye nye aviser for han å lese. Jeg visste at det kom til å bli regn, så det var ikke lange turen, men nok til at han fikk stimulert hodet og luktesansen litt, og til at jeg fikk logget en cache.
Det er så fin og åpen skog i akkurat dette området:
Jeg prøvde meg på en mor og hund-selfie, men Nairo bare lo av meg:
(eventuelt prøver han å ta en liten lur imens han venter på at vi skal gå videre)
Og ikke bare er det åpen skog, det er høy skog:
Og så har resten av dagen som vanlig gått med til sløvings (og litt klesvask).
Til lørdag har jeg planer om å ta meg en liten cachetur igjen, og jeg vurderer en lengre kjøretur for å plukke med meg en del av Østfoldmesterskapscachene. Jeg får prøve å lage meg en rute og se om det er mulig å gjennomføre.
Del dette på:
-
Månedens tur til nikkelgruva i Våler
Nå er endelig månedens tur i regi av Geocaching Østfold igang igjen, og heldigvis passet det for meg å bli med i går. Turen skulle gå inn til nikkelgruva i Våler, og selv om eventet før turen ikke startet før kl. 1230, dro jeg litt før kl. 9 for å ta noen stopp underveis.
Første stopp var labcachene ved Hafslund hovedgård i Sarpsborg:
De to første oppgavene gikk lett som en plett, men nummer 3 knotet jeg lenge med.
Først da jeg begynte å prøve noen kombinasjoner fikk jeg til slutt rett, og jeg kunne tusle videre.
Det er et par år siden jeg var her sist, da var det Lisa og jeg som tok 8 forskjellige cachetyper på én dag i et forferdelig vær. I går var det bare koselig å gå gjennom gården og parken, og etter å ha fullført alle 5 oppgavene og fått koordinatene til bonusen, fikk jeg meg en ny venn på vei tilbake til bilen:
Det vil si, jeg er litt usikker på om vennskapet var gjensidig 😉
Så stoppet jeg ved Råde bygdetun og tok 5 labcacher, en bonus og en annen mystery, før jeg kom akkurat i tide til eventstart. Masse folk som hadde møtt opp, tydelig at vi er litt sultefôret på sosial omgang med likesinnede 🙂
Turen var ikke særlig lang, men rekka med folk var veldig lang. Nå er det ikke spesielt synlig, men det går en gjeng helt bakerst i bildet:
Jo nærmere gruva vi kom, jo mer udelikat ble vannet:
Vel fremme var det mange som gikk inn i den relativt korte gruva:
Jeg holdt meg på utsiden, for selv om det så trygt ut der inne, så er det helt sikkert edderkopper der, og de har jeg ikke noe behov for å stifte nærmere bekjentskap med:
Det som overrasket meg mest, var hvor grønt og frodig det var både på vei inn til gruva og på utsiden av gruva.
Tok følge med eventholder og hans barnebarn tilbake til parkeringsplassen, før jeg dro videre. Jeg hadde bare 20 funn i august før i går, så jeg hadde et ørlite håp om å klare 30, så det ble 50 totalt (ja, Raymond har smittet meg litt med ønsket om å ha minst 50 funn hver måned). Det ble først en kjapp park&grab, så en rusletur på vei opp til Bergerås bygdeborg:
Det er en cache på toppen også, men dit orket jeg ikke gå i går.
Så var det nok en park&grab som jeg måtte lete litt etter, selv om den er utrolig lett gjemt, før jeg kom meg ut på E6. En rasteplasscache fristet, og da jeg kom dit oppdaget jeg at det var middagstid og at det var en McDonalds der. Så flaks! 😉 Det var mugglere i nærheten av cachen, så jeg kjøpte meg mat og da var mugglerne borte. Logging ble utført og jeg spiste i bilen videre hjemover.
En fintelling fortalte meg at jeg hadde 29 funn, og dermed ble det en stopp på en av cachene ikke langt hjemmefra, er så glad jeg har spart en del av de til dager jeg trenger! Nå er ikke det å komme opp i minst 50 funn pr måned SÅ viktig at jeg ikke kunne ha levd med 49 funn, men det var greit å få et rundt tall. Og jeg irriterer meg fremdeles litt over at det ble 99 funn i juli, så da er det fint å ikke lage seg noe mer å irritere seg over 😉
Gårsdagen var altså en veldig fin dag i nydelig sensommervær med fine opplevelser og gode cacher.
I dag er ikke like fin, for jeg hadde nye tursko i går (litt høyere skaft enn joggesko, litt lavere skaft enn turstøvler), og den tåa jeg har så vondt i var tydeligvis ikke noe glad i de skoene, for i dag klarer jeg knapt å gå uten smerter. Legetime er bestilt!
Del dette på:
-
En liten tur i Prestegårdsskogen
På vei til Fredrikstad, ikke langt fra Borge barneskole, ligger Prestegårdsskogen. Der ligger det noen cacher, og dit hadde jeg tenkt meg i dag. Etter et lite ærend i byen fant jeg ut at jeg skulle ringe C og høre om hun ville være med på tur, for selv om hun ikke driver med caching, vet jeg at hun er glad i å gå tur. Hun var spontan og sa ja, så jeg hentet henne, og vi dro innover.
Jeg ble ikke helt klok på hvordan jeg skulle finne en grei runde å gå på forhånd, så det ble til at jeg navigerte oss fra cache til cache, avhengig av hvordan terrenget så ut og hvor cachene lå. Og det endte med en ganske grei runde, selv om det ble litt sikksakk.
Ikke langt etter starten fant vi denne rasteplassen:
Selfie er obligatorisk:
C hjelper gjerne til med å lete, og hun fant to av dagens 10 funn. Det var en vi ikke fant, rimelig irriterende, men sånt skjer.
En av cachene var klatrecache, heldigvis var den av et slag selv jeg takler:
Jeg følte meg aldri så redd som uttrykket på bildet tilsier, så gudene vet hvorfor jeg lager denne grimasen 😀
Mot slutten av den runden vi tok, var det et gjengrodd hogstfelt hvor vi ikke klarte å finne noen sti. Idet vi nærmer oss skogkanten, hvor vi forstår at det er en sti om et par titalls meter, får vi øye på disse buene:
Det så ut som eik som antagelig har vokst altfor fort i høyden og ikke klart å kompensere med bredde og stabilitet. Artig!
Det ble noen koselige timer med mye skravling og et rolig tempo, noe som passet både C og meg godt. Jeg forsøkte med memoryfoam-såler i de nye turskoene mine i dag, men det var ingen suksess. Men terrenget og tempoet gjorde at jeg ikke fikk noe vondt, og det var godt å kjenne 🙂
Del dette på:
-
En avbrutt tur og en milkshake
I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:
Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:
Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.
Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?
Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:
Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:
Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:
Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.
For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.
Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!
Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:
Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:
Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.
Del dette på:
-
Skogland i Fredrikstad
Eileif sa tidligere i uka ja til å bli med på tur på lørdag, og min oppgave ble da å finne noen cacher i et fint skogsområde hvor det var liten sjanse for å møte masse folk. Derfor spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa på Facebook om noen hadde noe tips til meg, og da dukket Skogland rundt opp. En runde jeg ikke hadde fått med meg, da jeg ikke har publiseringsvarsler så langt hjemmefra. Det ligger to cacher til der, en tradisjonell som ikke er en del av trailen, og en mystery. Hadde planer om å prøve meg på mysteryen også, men det var en del folk på parkeringsplassen (hundetrening) både da vi kom og da vi skulle dra, så den droppet jeg.
Men tur ble det, 16 cacher totalt, og da kom jeg meg opp i over 100 funn i april. Hurra!
Infoskilt ved starten av turen:
Det var flere rasteplasser underveis, blant annet denne med veldig stilige krakker:
Veldig fin natur å gå i. Fine stier, lett terreng, åpen skog:
Cachene var lette å finne, så vi nøt sola og den fine dagen.
Nok en rasteplass:
Jeg vet ikke om buene/hyttene var åpne for alle, de så litt lukket ut. Og ikke prøvde vi å gå inn heller.
Vi kom til en veibom:
Veldig glade for at vi ikke skulle den veien, for den bommen så vanskelig ut å komme seg forbi… :p
En bitteliten og veldig grønn sommerfugl tok følge med oss en stund:
Aner ikke hva den heter, men jeg trenger ikke nødvendigvis vite navnet på alle jeg prater med 🙂
Merkede stolper var det også godt om hele tiden:
Nettverket av stier var stort i dette området, så jeg antar det er et populært turområde. Men det var veldig greit å ha skogen for oss selv!
Del dette på:
-
En innholdsrik lørdag
Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.
Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.
Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.
I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!
Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.
Så kom vi til Kongegrava:
Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.
Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:
En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.
Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.
Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!
Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!
Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.
Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.
Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.
Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!
Del dette på:
-
46 år i dag
Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.
Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:
Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:
Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:
Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.
Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:
Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:
Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.
Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:
Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.
20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!
På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀
Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.
Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:
Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.
Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂
Del dette på:
-
Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher
I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂
Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.
Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂
Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:
Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:
Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:
Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀
Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.
Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂
Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.
Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:
Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.
Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂
I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:
Og se så fin den nye brua har blitt:
Utsikt nordover:
Og sørover:
Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:
Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p
Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.
Del dette på:
-
Runde i Torsnes
Den første dagen i mai, fridag, fint vær uten temperaturer over 20 grader var meldt, hva gjør man? Jo, jeg fikk med meg Eileif og Nairo på cachetur. Ikke at sistnevnte måtte overtales, og førstnevnte var ganske lett å få med, han også 🙂
Jeg har lenge hatt lyst til å gå Raymonds runde Dragontangen i Torsnes (Fredrikstad), og siden litt av den runden går langs hav og Eileif er veldig glad i hav (jeg og, altså), dro vi dit. Tok to cacher på vei dit, og så parkerte vi bilen og la i vei.
Den følelsen når man går i nydelig skogsterreng og så åpner det seg der fremme og man ser havet, den følelsen altså!
Hav og strand:
Det finnes verre utsikter enn denne altså:
Eileif og Nairo måtte sjekke ut denne brygga:
Sjelefred og batterilading til tusen:
Noen som kan fortelle hvorfor denne steinen ser ut som den gjør?
Det var flere lignende steiner i området.
Et siste glimt tilbake mot havet før turen gikk videre inn i skogen:
Alle cachene ble funnet uten problemer, og vi fant også to andre cacher på vei hjemover. Dermed endte vi på 21 funn i dag, en god start på mai!
Del dette på:
-
Runde 2 i Rådeskogen
I juni i fjor, i altfor mange varmegrader og uten en sky på himmelen, satt Lisa og jeg igang med WT’en i Rådeskogen. Heldigvis skjønte vi fort at vi ikke skulle gå for alle cachene, men bare ta den nederste runden. Antagelig var vi dumdristige selv i det valget, for det er nok ikke helt fornuftig å gå så lang tur i sånn varme. Men, med bare én DNF, gikk det jo bra.
I går skulle Raymond, Lisa og jeg ut på tur. Det var meldt brukbart vær, og jeg hadde et ønske om mange cacher. Lisa foreslo den øverste runden i Rådeskogen, Raymond har ikke tatt noen av disse, så dermed ble det Rådeskogen.
Raymond fikk noen flere funn enn Lisa og meg, for vi måtte gå forbi noen av de vi tok i fjor. Men så kom vi inn på nye stier, og skilt som var bittelitt hjelpsomme:
Veldig glade for å være på tur igjen:
Når vi tre går på cachetur sammen, pleier Raymond å sprette i front og gjerne ha funnet og logget cachene før Lisa får riktig nullpunkt. Og så er cachen plassert tilbake innen jeg, som alltid danner baktropp, kommer frem. I går lurer jeg på om både GPS’en og øynene mine fungerte ekstremt bra i kombinasjon med at både Lisa og Raymond ofte diltet bak meg, for jeg fant stort sett alle cachene lenge før de hadde sett ut riktig retning. Og dette til noens store irritasjon, så jeg spurte faktisk om jeg skulle slutte å si ifra når jeg fant de 😉
Vi kom over en foringsstasjon, og ble ikke enige om hva slags dyr som ble foret:
For det kan da ikke være villsvin i Råde???
Vi hadde med oss mer enn nok av mat, drikke og godsaker, så vi bestemte oss før avmarsj om å ta to spisepauser. På den første koste vi oss med varm O’boy og kanelsnurrer:
Det blåste en del i går, men vi fant en plass i le og nøt sola:
Utgangspunktet for turen er Tomb videregående skole og landbruksstudier, og der har de blant annet hester, noe vi jevnlig så langs stiene og veiene. Mest i form av etterlatenskaper, men også i form av sko:
Denne skoen lå ved noe som nylig har blitt et hogstfelt, så her brukte vi en halvtimes tid på å endevende nedkappede grankvister i håp om å finne restene etter cachen:
Men nei, den var borte. Så vi plasserte ut en ny, tok koordinater og sendte en beskjed til CO om problemet. Så var det opp til CO å bestemme om vår utplasserte cache var greit eller ikke, heldigvis ble dette tatt imot med glede og vi slapp en DNF.
Stort sett gikk hele runden langs stier og skogsveier, men noen få ganger åpnet det seg opp:
Det var mye bløte partier, men det må man nesten regne med på denne tiden av året. Det som vel dro mest av min energi var hogstfeltene pluss et område hvor det var kvistet mye langs veien og kvistene var lagt ut i veien. Og så mistet vi stien én gang, så det ble et par hundre meter bushing. Men jeg var liksom aldri ordentlig sliten, det var mer vondter som dukket opp pluss veldige fall i energinivået. Så tok det seg opp igjen i en periode, og sånn fortsatte det, opp og ned.
Dette treet burde jeg hatt et bedre bilde av, for det var ordentlig spennende:
Noen ganger må det teamwork til for å få logget:
Da vi kom de til siste 3-4 cachene som ingen av oss hadde logget fikk Lisa skikkelig ferten av bilen og var helt klar for å komme seg hjem. Hun formelig sprang foran oss 😉
Raymond fikk logget de siste 4 på vei tilbake til bilen, de 4 logget Lisa og jeg i fjor.
Jeg kan ikke gi noe entydig svar på hvor langt vi gikk, for Lisa fikk 12,5 km, Raymond fikk 13 km og jeg fikk 14,9. Så ett eller annet sted der omkring. 36 funn på Lisa og meg, 44 på Raymond. Stort sett enkle cacher (og det skal det i mine øyne være på langtur!), for det meste greie veier/stier, og som vanlig veldig godt selskap. Vi hadde det over gjennomsnittet moro i går, lenge siden jeg har ledd så mye på en såpass lang tur! 😀
Del dette på:
