-
Rydding på Aspedammen
I mitt absolutte nærområde er det ikke mange cacher jeg ikke har tatt. Er vel egentlig bare 3, og de har en såpass høy vanskelighetsgrad at jeg bare lar de være.
Utvider jeg “nærområdet” mitt til å inkludere blant annet Aspedammen, stiller det seg litt annerledes. Der ligger det nemlig 10 cacher jeg ikke har tatt. To av de har jeg tittet etter men ikke funnet. En av de har jeg funnet, men ikke fått tak i. Fire av de er mysteryer som jeg for ikke veldig lenge siden fikk løst/fikk koordinatene til. Og de tre siste har jeg på en måte aldri tatt meg bryet med å dra til.
I går ville Raymond og jeg gjøre noe med dette området. Om ikke rydde det 100 %, så ihvertfall finne de fleste, det vil si åtte av disse 10. I tillegg ville jeg ha med Nairo på skogstur, litt for å teste hofta hans og se hva han tåler.
Vi møttes ved utgangspunktet for skogsturen, lot Nairo vente i min bil imens vi kjørte Raymonds bil til den første cachen, en av de jeg aldri har dratt til. Dessverre ble dette en bomtur og en soleklar DNF, vi tittet på alle logiske og ulogiske gjemmesteder, men fant ingenting.
Videre til neste, den har jeg tittet etter før uten å finne. Vi surret litt nå også, men egentlig lå den helt åpenlyst, og den hadde vært utsatt for vær og vind og var egentlig bare et sørgelig funn. Men, den ble funnet!
Den neste hadde en høy T-rating, og vi skjønte fort hvorfor da vi kom til en nesten loddrett fjellvegg, få meter fra parkeringen. Heldigvis for meg er ikke Raymond redd for en utfordring, så han mer eller mindre spratt opp og fant cachen i løpet av få minutter. I tillegg var dette en ensom cache, så jeg var veldig fornøyd med funn på den!
Så dro vi tilbake til Nairo og la i vei på skogstur. Vi gikk langs en blåmerket løype jeg har gått mange ganger før, men det er veldig lenge siden sist.
De fire mysteryene ble funnet rimelig enkelt og greit, heldigvis. Og Nairo lurte veldig på hva Raymond drev med når han beveget seg oppover i et tre:
Den siste cachen på gåturen var en tradisjonell som jeg tidligere har funnet men ikke kommet meg opp til. Ikke var jeg lang nok i beina og ikke var jeg sterk nok i armene til å dra meg opp. Igjen: Raymond fikser det meste:
Og dermed ble det 7 funn på meg i går, strålende fornøyd med det! Spesielt siden de også fylte en dato, nå nærmer matrisen min seg full 😀 De tre som er igjen for meg på Aspedammen er da den vi fikk DNF på, en ved et tjern/vann som helt sikkert blir en egen liten tur, og en som jeg har tittet etter før uten å finne, men som jeg nå tror jeg skal finne uten problemer, og dermed kan ta for å fylle en dato.
Jeg var veldig spent utover ettermiddagen og kvelden i går for å se hvordan det gikk med Nairo. Han har (bank i bordet!) ikke vært noe stiv på lang tid, men med tanke på terrenget og hans iver i går, var jeg redd han hadde overanstrengt seg. Men nei, ikke antydning til stiv i går, og heller ikke i dag. Hurra!
Det er ikke dermed sagt at jeg skal pushe grensene hans i det uendelige, men det ga meg en god pekepinn om hva han tåler. Og turen i går var på under 5 km, men han la inn en del hopp og sprett på eget initiativ, noe jeg trodde kom til å være utslagsgivende for å bli stiv. Takk og lov for at jeg tok feil 🙂
Del dette på:
-
Halv tur
I dag måtte jeg finne minst én cache for å fylle datoen, og jeg hadde også lyst til å ha med Nairo. Lisa har to trailer som jeg ikke har fullført, den ene mangler jeg faktisk alle bortsett fra én cache på. Derfor valgte jeg den i dag, en mystery-runde rundt Flöghulttjärn.
Jupp, du leste riktig, en mystery-runde. Jeg har egenhendig, uten noen form for hjelp, løst hele 16 myster. Er nesten så jeg ikke tror det selv!
Den ene jeg hadde tatt fra før, ble tatt på en tom dato. Den lå lett tilgjengelig, men i dag ville jeg altså ut og gå. Så jeg fant en parkeringsplass ved #02, og planen var å gå hele runden.
Ved siden av der jeg parkerte, fant jeg en imponerende mengde rustne blikkbokser:
Hadde egentlig vært ganske interessant å vite hva som har vært i disse boksene, og hvorfor de konsekvent har blitt kastet her.
Vi gikk forbi ruinene etter et nedbrent hus:
Det jeg antar er en utedo kan skimtes til venstre i bildet, på baksiden av grunnmuren. Jeg sjekket aldri om det faktisk var en utedo 😉
Like ved ruinen lå også denne:
Kan ikke tenke meg den blir sjøsatt med det første 😉
Gjennom trærne på motsatt side av veien hadde vi utsikt til en myr:
Vi gikk forbi et par hus til som så ut som sommerhus, men etter å ha logget #07 kom vi til et hus hvor det sto en bil på utsiden. Og siden jeg ikke har lyst til å møte på løse hunder, valgte vi å snu der. Jeg aner ikke om det faktisk var noen hund der, men jeg gidder ikke ta noen sjanser. Nairo koste seg uansett:
Så vi gikk tilbake og forbi bilen vår for å få tatt #01 i samme slengen. En fin liten tur på totalt 3 km på traktorvei og sti. Lettgått terreng, og cachene var uten unntak ekstremt lette takket være gode koordinater i kombinasjon med hint det ikke var mulig å ta feil av. Helt perfekt, akkurat sånn det skal være å gå tur i skogen og cache samtidig, og jeg gleder meg til å ta resten av cachene.
Helt på tampen må jeg bare ta med et bilde fra dashbordet i bilen min, knipset i innkjørselen da vi kom hjem:
Jupp, nå har den 6 år gamle Avensisen gått 100000 km. Alltid moro med runde tall 🙂
Del dette på:
-
Caching på Årvolltangen
Det er halvannen måned siden forrige ordentlige cachetur, da var Lisa, Raymond og jeg på Hvaler. Jeg har jo cachet etter det, men bare tatt enkeltcacher på datoer hvor jeg har manglet funn. Nå hadde jeg skikkelig abstinenser etter å komme meg ut på tur og finne mer enn bare én cache. Joda, jeg fant jo tre cacher for en uke siden, men nå var jeg klar for å finne mange.
Heldigvis passet det for både Raymond og Lisa i går, og etter en kort rådslagning litt tidligere i uka ble vi enige om å ta turen til Årvolltangen, som bokstavelig talt ligger bak rasteplassen Storebaug nordgående ved Moss. Jeg har visst at det har vært noe turområde der, men jeg var på ingen måte klar over hvor omfattende det var, så det ble en gledelig overraskelse!
Her nede er det så å si snøfritt. Det var det ikke på Årvolltangen i går. Vel, våren har begynt å komme dit også, så underlaget var en blanding av barmark, gjørmemark, ismark og snømark. Men vi holdt oss på beina, og brukte bare litt lengre tid enn vi hadde gjort hvis det hadde vært barmark hele veien.
Deler av en lengre trail ligger på Årvolltangen, så det var den vi gikk for pluss de andre cachene som også ligger der. Etter to funn ble det dessverre to DNF’er, og så ble det funn på resten av turen.
Ganske tidlig på turen kom vi forbi speiderhytta Canada:
Veldig fint område, kan bare forestille meg så mye liv og latter det må være her når speiderne er her.
Helt øverst på spissen var det tid for å sette oss ned og nyte utsikten og matpakka:
Fremdeles litt is på vannet:
Etter en deilig pause på en halvtimes tid var det bare å fortsette og få varmen i kroppen igjen. Lisa og Raymond måtte undersøke en farkost ved/på vannet:
Og som vanlig var vi strålende fornøyde med å være på tur:
Mot slutten av turen tok vi en avstikker for å få med oss 4 ekstra cacher, og da måtte vi over ei bru. Bildet har jeg derfor kalt cacherne på broen, fritt etter Munchs litt mer berømte maleri:
Totalt ble det 28 funn på Lisa og meg i går, litt færre på Raymond da han hadde tatt noen i trailen tidligere. Og Endomondoen stoppet på noe over 11 km (noe jeg kjenner godt i kroppen i dag), litt mer enn appene Raymond og Lisa viste:
En veldig fin runde med stort sett veldig greie cacher, jeg har ingen problemer med å forstå at dette er et populært turområde. Dere ser start- og sluttpunktet, vi parkerte akkurat bak bensinstasjonen på Storebaug.
Del dette på:
-
Helg og nesten ferie
Nå er det over en måned siden forrige cachetur, og selv om jeg har cachet jevnt og trutt i hele den perioden, så har det bare blitt en om dagen på de datoene jeg manglet funn. Så nå har jeg skikkelig abstinenser, og det ville jeg gjøre noe med i går.
Ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt alene, så jeg valgte en nærtur, det vil si en av Lisas runder som jeg ikke har fullført. Jeg hadde et håp om å gå et par-tre kilometer for å se hvordan hofta til Nairo reagerte. Men på grusveien mot parkeringsplassen møtte jeg en mann med løs hund, og på vei innover for å ta cacher kom vi til et hus/en gård. Jeg aner ikke om det var hunder der, men jeg ville ikke friste skjebnen, derfor snudde vi der. Da ble det med 3 cacher, men 3 er jaggu mer enn 1, så jeg er fornøyd.
Lettgått terreng, grusvei hele den biten vi gikk:
Og selv om det ikke ble lange turen, var Nairo fornøyd med å lese noen nye aviser:
Samtidig som Nairo og jeg gikk tur, var Eileif på Nordby og handlet. Og snill som han er, hadde han kjøpt et par overraskelser til meg <3
At jeg er glad i bamser, er ingen hemmelighet. At jeg har blitt glad i rosa, er heller ingen hemmelighet. Så da han kom over luftfrisker til bilen som både var bamse og rosa, måtte han bare kjøpe den:
Mistenker at den lukter veldig syntetisk, men pytt pytt, det er jo en rosa bamse! 😀
Eileif vet hvor glad jeg er i Snapple, så han hadde jaggu kjøpt med to av de også:
Tror ikke jeg har smakt Fruit Punch før, den ble faktisk i søteste laget. Men Kiwi Strawberry er kjempegod, og den skal få kose seg litt til i kjøleskapet før jeg gyver løs på den.
Kvelden ble tilbragt i sofaen med Hver gang vi møtes på TV. Nairo sluknet også i sofaen:
I dag har vært en utrolig sløv dag. Eileif og Nairo prøvde å gå en skogstur i nabolaget, men skytetrening på en gård satt en effektiv stopper for det (Nairo får lettere panikk når det skytes). Jeg har ikke gjort noe særlig annet enn å la meg underholde av FailArmy på YouTube, hatt en halvtimes egenpleie på badet og vasket et par maskiner med klær.
Nå venter to arbeidsdager, og så er det jaggu ferie. Skolene her nede har vinterferie, så da bevilger jeg meg tre dager hjemme, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Det går bedre
Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:
Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.
I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.
Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.
I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:
Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.
Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:
Hentesveis? :p
Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.
Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.
Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.
Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
– Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
– Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.Del dette på:
-
En dag på Hvaler
De fleste vil sikkert tilbringe tid på Hvaler på sommeren. Et skikkelig sommerparadis med alle sine strender og holmer. Å prøve å finne cacher der ute på sommeren ser jeg på som bare trøblete når det er så mye hyttefolk og turister der, selv om det absolutt er mulig. Men, mange færre mennesker å ta hensyn til på denne tiden av året, derfor dro Lisa, Raymond og jeg ut dit i går for å cache litt.
Vi hadde egentlig ikke noen plan, så det ble til at vi begynte i en ende og jobbet oss derifra. Raymond hadde tatt noen av cachene fra før, Lisa og jeg har vel tatt nøyaktig de samme cachene der ute.
Starten ble ihvertfall en klatrecache, som jeg skulle prøve meg på:
Men nei, jeg kom meg ikke langt opp før jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Nei, det var ikke veldig langt opp til cachen, men jeg følte meg ikke trygg nok. Derfor tro Lisa til:
Vi var innom ikke mindre enn 3 julecacher, 2 av de fra 2015. Utrolig forseggjorte, alle tre!
En veldig imponerende varde fikk vi også se:
Og som vanlig er vi glade på tur:
Helt ærlig, så hadde ikke jeg tittet så mye på kartet eller lest så mye om cachene på forhånd, så jeg var ikke forberedt på så mye gåing. Men gåing ble det, for å ta en multi, to tradisjonelle og en Earth. Her gjøres det litt forberedelser:
Litt oppmuntring på veien:
Og enda litt mer:
Men så var det slutt på oppmuntringene. Min kropp streiket nesten umiddelbart, men selv om det verket både her og der, gikk det seg heldigvis til underveis.
Det var veldig fine stier på vei utover:
Så lenge vi holdt oss til stien, da. På ett tidspunkt mente både Raymond og Lisa at vi skulle følge en mindre sti. Jeg var ikke helt enig, men ga meg for flertallet. Det endte med mange høydemeter opp og like mange høydemeter ned pluss en halvtimes omvei, før vi var tilbake igjen der den opprinnelige stien kom ut fra skogen. Jaja, noe å le av 😉
En vakker strand møtte oss:
Det ble mye gåing oppe på svaberg og fjell. Heldigvis var det ikke spesielt glatt i går, og dermed gikk det an å nyte utsikten også:
Det var et litt merkelig vær i går. Et par minus, til tider sol, vindstille i dalene og litt vind på toppene, disig som bare dét utover havet, og som dere ser på neste bilde, var det til tider vanskelig å se hvor hav og himmel møttes:
Etter v.e.l.d.i.g mye gåing frem og tilbake, ble vi ferdige med alle fire cachene, og vi innvilget oss en deilig matpause:
Dagen ble avsluttet med stort sett bare park&grabs, med unntak av en Earthcache til. Heldigvis bare 500 meter å gå til den 😉 Og så måtte vi opp på en liten topp til, god utsikt i denne lille vika:
Legg merke til padlerne til venstre i bildet, det så ut som en kald fornøyelse!
Det ble 18 funn på Lisa og meg, noen færre på Raymond. To Earth-cacher på én dag er ny kost for meg, og en av de andre cachene gjorde at jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen. Hurra! Mobilen til Lisa viste over en mil gåing totalt, og det kjentes sånn ut i kroppen både i går kveld og da jeg sto opp i dag. Heldigvis er de fleste vondtene borte, nå er jeg egentlig bare godt sliten 🙂
Del dette på:
-
Bloggtørke
Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg, og jeg har ikke glemt hverken adresse, brukernavn eller passord til bloggen, det bare blir ikke blogget for tiden. Finner liksom ikke noe å blogge om som kunne vært leseverdig.
Allikevel må jeg jo ta dere med på de få tingene som har skjedd denne uka som kanskje er bittelitt leseverdig?
Om mandag hadde jeg en feriedag igjen. Det ble den sløveste dagen på veldig lenge, jeg gjorde ytterst lite. Siden det fremdeles er jakt, og siden jaktkartet til Halden kommune ikke fungerer i år, blir det så å si ingen skogsturer for tiden. Jeg har ikke lyst til å havne mitt i et jaktlag, og jeg har heller ikke lyst til å møte løse jakthunder. Derfor ble det en liten tur langs veien om mandag:
Været var ikke av det beste, men som dere ser fikk vi en åpning i skyene akkurat da vi var ute og gikk, og det var så vakkert!
Denne uka var det tre datoer jeg manglet et cachefunn på, den første var om torsdag. Cachen jeg hadde sett meg ut ligger med en del boliger rundt seg, men jeg tror ingen så hva jeg holdt på med:
Den neste dagen var i går, nok en gang boliger på alle kanter og også flere gående, men etter å ha ventet ut noen som skulle ha bilen ut av garasjen, fant jeg cachen og fikk logget og replassert før en mann dukket opp til fots:
I dag fant jeg et lite område sør for Strömstad hvor jeg tenkte at Nairo og jeg kunne gå og ta cachene. Stoppet noen få ganger på vei dit, og idet jeg parkerte bilen for å ta ut Nairo hørte jeg et skudd. Sukk… Jakt her også, da blir det bare å droppe gåtur og heller kjøre og finne cacher. 9 funn i dag, ett funn mindre enn planlagt, men den siste fant jeg ikke noen logisk vei til, jeg tror jeg skulle vært på andre siden av en annen vei. Samme det, jeg har 8 flere funn enn i går og er fornøyd.
Nairo måtte jo få strekke på beina, så vi kjørte til Dårskilds högar, som uansett ligger på vei hjem. Et par hundre meter før parkeringen kommer dette dyret hoppende over veien og videre ut på jordet:
*ler* Nei, du ser ikke noe dyr, nei? Det er midt i bildet, og først var jeg helt sikker på at det var en hjort. Men fargen på pelsen lignet ikke på hjort i det hele tatt, det lignet mer på rein. Og reinsdyr har vi ikke her nede.
Elg var det ikke, rådyr var det ikke. Og hvis det var en hjort, hvorfor så jeg ikke flere? Lever ikke de alltid i flokk?
Vel, Nairo og jeg parkerte, og jeg fikk øye på en mann ved huset like ved siden av. Jeg spurte han om han visste om det var jakt i området i dag, men han var ikke sikker. Han hadde hørt skudd tidligere på dagen, men det var langt unna. Så jeg tok Nairo ut og begynte på runden vi har gått en del ganger før. Men jeg følte meg ikke trygg, var redd det skulle dukke opp noen med gevær i skogkanten, eller at en hund skulle komme løpende. Så det ble en runde så kort at jeg ikke vil kalle det tur engang. Nairo fikk gjort fra seg, dett var dett. Men vi fant litt høstfarger:
På vei hjemover, ikke langt fra avkjørselen til Dårskilds högar, så vi hjorten (eller hva det nå var) igjen. Fremdeles alene, og fremdeles med en farge som ikke helt stemmer overens med hvordan andre hjorter ser ut. Så hvis ikke noen vet med sikkerhet, får jeg leve i uvisshet.
Del dette på:
-
Perfekt bursdagsfeiring!
Hipp hurra for meg, jeg fyller 45 i dag! 😀 Jeg har litt skrekk for at jeg nå er nærmere 50 enn 40, men jeg prøver å ikke bry meg for mye om det 🙂
Eileif er sykemeldt ut uka, jeg har tatt meg tre feriedager siden det er høstferie på skolene. Så jeg spurte Eileif her om dagen om han ville være med på skogstur på bursdagen min, og det ville han. Hurra! Jeg fant en liten cachetrail på Tune i Sarpsborg, siden vi også ville innom Biltema. Men før vi kom oss avgårde, kom Eileif med bursdagsgaver til meg. Jeg fikk en eske med Melkehjerter (de er gode, de!) og et kort med en hel haug med penger i. Mannen er jo gal! Men jeg sparer til festdrakt, så jeg ble bare glad for det altså 🙂 Men tror dere ikke han kom med en gave til? Og jeg skjønte umiddelbart hva det var, og hadde nesten ikke lyst til å pakke opp. Joda, han hadde kjøpt nytt armbånd til meg:
Jeg har savnet å ha på armbånd helt siden jeg mistet det forrige. Eileif har gitt meg to andre armbånd også, men det ene (et skinnarmbånd) har så dårlige magneter som lukkemekanisme, så det mister jeg også til tider, og det andre er så full i charms at det bare brukes til spesielle anledninger.
Vi tok to kjappe park&grabs på vei inn til trailen, og så var det bare å rusle avgårde. Fine stier, og en del hogstfelt:
Klopper og bruer over de våteste partiene var helt gull! Og selv om det regnet litt stort sett hele turen, var det en kjempefin tur i fint terreng. Og så var det så mange fine høstfarger:
Godt skiltet var det også, og lett å finne frem selv om vi ikke fulgte blåmerkingen hele veien:
Jeg har hørt om Appelsintoppen flere ganger, men aldri vært der. Og trailen tok oss ikke dit denne gangen, men en vakker dag skal jeg helt sikkert dit også.
Nok et hogstfelt, legg merke til hvor ivrig Nairo er på å å komme seg videre, det er lett å se det på bakbeina hans:
Her skulle jeg likt å vite hva både Eileif og Nairo tenker:
Eileif ser ut som han er i en helt annen verden, og jeg tror Nairo lurer på om vi ikke skal gå videre snart 🙂
Måtte jo ta en bursdagsselfie også 🙂
Vi stakk som sagt innom Stopp på Tunejordet og fikk shoppet litt på XXL (tannbørste og håndkle til Nairo og vaskemiddel til turtøy), og så innom Biltema (spylervæske, søppelposer til Eileifs bil, luftfrisker til min bil, dekkpumpe, og stropper som trengs til en cache jeg har), og så dro vi hjem. Og siden jeg prøver å la Eileif få noen dager hvor han slipper å lage middag, så var i dag en fin dag å ordne det, jeg ville ha tartar:
I tillegg har jeg også spist ett av to kakestykker Eileif kjøpte da han var innom butikken 🙂
Jeg har hatt en superherlig dag, gjort det jeg liker aller best og spist noe av det beste jeg vet. Og fått så mange koselige gratulasjoner at jeg er rent overveldet. Perfekt bursdagsfeiring!
Del dette på:
-
Bohusleden fra Hälle til Spoltorp
Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.
Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.
Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:
Som vanlig er vi aldri sure på tur:
Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:
Ikke mye igjen av dette huset:
Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!
Lisa fikk seg en ny venn:
Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!
I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:
Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne 😉
Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:
Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:
Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3
Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:
Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!
Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:
Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.
Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.
Del dette på:
-
Ferdig med Fugleleiken
Vel, helt ferdig er jeg ikke, men så ferdig jeg gidder.
Jeg visste at jeg hadde lyst til å gå en lengre tur i lettgått terreng i dag, og at Nairo skulle med. Grublet i noen dager på hvor jeg ville gå, og kom til å tenke på trailen Rundt Fugleleiken som Eileif og jeg begynte på for et par år siden, som jeg ikke har fått fullført. Eileif skulle ikke være med, han er på nytt sykemeldt på grunn av ryggen, så jeg belaget meg på en tur for bare Nairo og meg. Men idet jeg dro hjemmefra sendte jeg en sms til Raymond for å høre om han ville være med, og det ville han. Tror jeg har blitt litt bortskjemt med å aldri gå på cachetur alene lenger, det er virkelig mer koselig å være flere.
Det var ikke meldt regn i dag, men vi fikk en god skur på starten av turen. Men det la ikke noen demper på helhetsinntrykket, det var lett å gå og cachene fant vi uten større problemer.
Nairo virket også strålende fornøyd med å være på tur, og vi var helt alene i skogen, bortsett fra alle vi ikke så da 😉
Det ble dessverre en DNF i dag. Ikke en snøballs sjanse i helvete at vi klarte å finne den ene rakkeren, selv om vi tittet i en god radius på utsiden av GZ. Men det var fin utsikt der, da:
Høydepunktet på turen var utkikkstårnet. Da var vi over halvveis, men det var der vi stoppet for en god pause og en matbit:
Raymond ville selvsagt opp i tårnet, Nairo og jeg holdt oss godt plantet på bakken, det blåste mer enn bra nok der nede:
En veldig fin og godt tilrettelagt plass med bålpanne, bålplass, gapahuk med ved og flere grupperinger med krakker:
På den helt sørlige delen kom vi inn på den veien Eileif og jeg gikk da vi var her sist, så Raymond fikk et par funn der. Jeg endte med 28 funn i dag, slettes ikke verst. Og det ble antagelig i underkant av 9 km gåtur, ekstremt fornøyd med det!
Del dette på:
