-
Krokus og akuttime
I dag hadde jeg planer om å skrive et koselig innlegg om krokusen som har kommet:
Og om at påskeliljene ikke er i rute i år heller. Men at det er deilig med vårtegn, selv om det er rimelig kjølig ute.
Istedenfor må jeg ta dere med tilbake til i går, hvor jeg kjente at venstre kjeve ble ømmere og ømmere utover ettermiddagen. Jaja, ei underjordisk kvise, tenkte jeg, jeg har hatt noen av de i det siste. For jeg hadde ikke noe vondt inne i munnen eller i noen tann, det var bare på utsiden.
Sov dårlig i natt, og årsaken var at det ble mer og mer vondt. Ikke uutholdelig, langt fra uutholdelig, men allikevel vondt. Sto opp i morges, og da var det helt tydelig at det ikke var noen kvise. Hadde hevelsen vært litt under kjeven ville jeg mistenkt kusma, for det har jeg ikke hatt. Men nei, det var rett på kjevebenet, og siden jeg har hatt mine runder med diverse utfordringer i munnen, regnet jeg fort med at det var en betennelse. Ganske komisk siden jeg lever med kronisk tannkjøttbetennelse, for så å få betennelse i betennelsen. Tragikomisk er vel det rette uttrykket.
Kom meg på jobb, fikk ringt tannlegen og fikk en akuttime kl. 10, og sånn så jeg ut idet jeg parkerte i byen:
Det er kanskje ikke så lett å se, men min vestre side er en smule større enn den høyre.
Inn til tannlegen, og med min tannlegeskrekk er det ikke lett selv om jeg ber om time selv. Han tittet, tok bilde, tittet litt til og tittet så på bildet, og jeg fikk rett i mine antagelser, det er en betennelse/infeksjon under den ene jekselen på den siden. Jeg fikk også rett i at jeg skulle få en penicillin-kur, men dessverre fikk jeg ikke ønsket mitt oppfylt, det er ikke nok med bare den kuren. Tirsdag etter påske, altså om 8 dager, skal jeg tilbake og trekke de to jekslene som er igjen nede på den siden. 2 TENNER SKAL TREKKES!!! 2!!! !!$§§%¤%%# Tannlegen lovte meg at jeg kan få si stopp etter ei tann og så få en time til en annen dag, men jeg vet ikke om det hjelper så mye. Og dere må ta med i regnestykket at sist jeg hadde ei tann som måtte ut, så hadde jeg mer eller mindre konstant vondt i den i 2 år før jeg turte å trekke. Og da hadde jeg mye mer vondt enn jeg har nå.
Jeg ber ihverfall til alle høyere makter om at penicillinen og smertestillende gjør jobben sin så jeg kan få en smertefri påske, ellers vet jeg ikke helt hva jeg gjør altså… 🙁
-
Hvert eneste år
Hvert eneste år (nesten ihvertfall) blir det meldt snø i mars. Og hver eneste gang det skjer, blir vi her nede så totalt overrasket og ikke minst en aldri så liten smule irriterte, for vi er SÅ klare for vår og vil ikke ha mer snø. Men det er vanskelig å styre, så vi må ta det vi får. I natt var det meldt snø, og snø ble det:
Moro for barna, så klart, men jeg skal ikke påstå at jeg synes det var det minste moro. Og det må da være innafor med paraply, selv om det som kommer ned er snø og ikke regn?
Utover dagen og ettermiddagen gikk nedbøren mer og mer over til sludd og regn, så jeg forventer ikke at dette blir liggende særlig lenge, heldigvis. Da burde jeg slippe å måke snø av hyttetaket, og det burde bli enklere å kjøre til jobb i morgen og til byen til lørdag.
Og PS! Jeg har bestilt legetime i midten av april for å få sjekket leggen.
-
Hverdagssmil episode 1
Jeg kommer nok aldri til å bli en optimist, men det går vel an å være positiv pessimist? Jeg prøver å bli litt mer bevisst på de små hverdagsgledene, og ingenting er vel bedre enn å dele smil med andre, så jeg gjør et forsøk.
På vei til jobb her om dagen møtte jeg en buss, og fikk øye på en ungdom som satt med ansiktet godt klistret mot bussvinduet, dypt i søvn.
Årets første sommerfugl:
Festdrakten er ferdig lagt opp og passer perfekt!
Et lite stykke himmel til en tier på jobb:
Når Nairo ligger på ryggen og jeg koser han på magen, og så blir han lei og begynner å vinke med forlabbene:
At det er fredag i morgen!
-
Vårnegler
I dag er det 5 uker siden jeg fikk vofseneglene, og dermed på tide med noe nytt. 5 uker setter sine spor på negler, og jeg har ikke vært veldig snill med de:
Jeg visste jeg ville ha noe for å prise våren, og da Lisa i morges postet dette minnet fra et år tilbake, fikk jeg en tanke i hodet:
Jeg ville ha flere farger! Ikke bare en eller to, men flere! Og jeg ville ha noe med grønt. Lyse grønntoner er vårfarge for meg. Gult er også vårfarge, men jeg er ikke så veldig glad i gult, så det ville jeg ikke ha mye av. Dermed ble neglene slik:
Pastellfarger, en litt mørkere grønnfarge på to negler, en lysere grønnfarge på to negler og gult på den siste. Likt på begge hender. Fargerikt, vårlig og festlig. Nå er det vår! 😀
-
Soool!
Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:
Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:
Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.
Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:
“Vikke snakke med deg såh!”
Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:
Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?
-
Historien gjentar seg
I minner-seksjonen min på Facebook så jeg i morges at det snødde i dag for to år siden. En kjapp titt ut av vinduet i dag fortalte meg at jeg egentlig bare kunne resirkulere blogginnlegget mitt fra for to år siden, for jaggu snør det i dag også. Blæh til det!
En nyinstallert vær-app på telefonen min ga meg dette utsagnet i dag:
Appen heter WhatTheForecast, og den bugner av festlige utsagn :p
Men jo, det er “bare” mars, og vi må vel forvente snø litt til:
Det er ikke dermed sagt jeg liker det, men jeg får jo ikke gjort noe som helst med det uten å flytte. Og det har jeg jo ikke lyst til.
Hvis jeg graver dypt nok, klarer jeg kanskje å se skjønnheten i denne busken dekket av tung, våt snø:
Jeg får trøste meg med at snøen forhåpentligvis ikke blir liggende særlig lenge, den forsvinner nok i mildværet som skal komme om et par dager, før vi igjen får kulda tilbake (ifølge Yr).
-
Lufta tok slutt
Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.
Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.
Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.
Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:
Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.
Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:
Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…
I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:
Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? 😉
I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet 🙂
-
Nå er den her!
Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!
Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.
I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:
Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?
Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.
Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂
-
Vår du liksom
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: MARS ER EN VÅRMÅNED!!! Men det har tydeligvis den eller de som er ansvarlige for været ikke skjønt, for her har det snødd i hele dag:
Hadde det ikke vært for at det er VÅR(!), så kunne man nesten fått julestemning. For vi fikk jo ikke snø til jul i fjor heller, den snøen kommer nå:
Okay, vi snør ikke inne. Det er ingen overhengende fare for at trafikken blir stående stille, hverken i kveld eller i morgen. Men med temperaturer som de neste 9 dagene skal veksle fra -9 til +2, er jeg redd denne snøen blir liggende. Og nå er jeg så lei av vinter og is og kulde, jeg er så klar for vår! Kunne gå turer i skogen uten å være redd for å skli. Og uten å måtte kle på seg lag på lag. Gi meg 10 plussgrader, og jeg er ei lykkelig jente!
Jeg tror jeg for første gang opplever et snev av værsyke, og med det følger tydeligvis litt sutring. Sorry!
I min søken på å fylle ut dette blogginnlegget med litt mer tekst, lærte jeg noe nytt om årstider fra Wikipedia. Den astronomiske våren starter ca 5. februar (vi skulle hatt vår for over en måned siden!!!). Den meteorologiske våren starter ca 17. mars (okay, da blir det vår til helgen). Lærte dere noe nytt nå også?
-
En helt vanlig lørdag
Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:
Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:
Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.
Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:
Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:
Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:
Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:
Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:
Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:
Det var nydelig vær i dag!
Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:
Nairo trodde han hørte noe:
Tok en cache på vei hjem:
Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!
Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:
Klart for enkel og god lørdagsmiddag:
(kylling, ris og bernaise).
Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:
Solnedgang:
Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:
Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:
Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:
En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!