-
Måtte dit jeg ikke vil
Jeg skulle vært hos tannlegespesialisten for et par måneder siden, men da utsatte jeg timen fordi det var den perioden med så utfordrende kjøreforhold. Jeg var ikke villig til å kjøre hele veien inn dit og tilbake på dårlige veier samtidig som jeg var ufokusert og hadde hodet på helt andre ting. Timen ble utsatt til i dag, og jeg hadde jo ikke noe valg (man har alltid et valg, men noen ting må man bare):
Planen var dyprens, og selv om tannlegen spør hva vi skal gjøre, så er det ikke aktuelt for meg å gjøre noe annet enn det som var planlagt. Så da var det bare å sette igang med bedøvelser og grining. Kom meg gjennom, og tilbake i bilen kunne jeg fastslå at jeg hverken hadde nese eller overleppe:
Jeg så jo både i speilet og på bildet at både nese og overleppe var på plass, men det kjentes ikke sånn ut… I tillegg slo bedøvelsen meg nesten helt ut, så jeg måtte stoppe på vei hjem og sove i 15 minutter. Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på om det kan være en kombinasjon av sykdom (nei, fortsatt ikke frisk av forkjølelsen) og at jeg var så anspent og full av adrenalin.
Nå har det gått ca 5 timer, og siste rest av bedøvelsen er på vei ut. Det dunker i tannkjøttet, og jeg er totalt utslitt. Tror jeg kommer til å slukne tidlig i dag, og håper at jeg ikke våkner til smerter i løpet av natta.
Del dette på:
-
Helgens hendelser
Jeg skal ikke påstå at helgen hadde begynt da jeg kjørte til jobb om fredag, men jeg tar det med allikevel. P4 er fast inventar på radioen i bilen. Stort sett setter jeg meg alltid i bilen for sent til å høre dagens inngangsspørsmål til konkurransen Fem kjappe, men akkurat om fredag var jeg tidlig nok ute, så jeg sendte SMS med riktig svar, og jaggu ble jeg plukket ut til å være med på lufta! Nervøs som bare rakkern, men jeg kom meg gjennom alle 5 spørsmålene med riktige svar (husker bare 4 av de), og ble den heldige vinner av et gavekort på togreiser fra Vy. Ikke at jeg tar toget så veldig ofte, men gratis transport til og fra f.eks. Oslo en gang eller to er slettes ikke dumt. Og veldig artig å ha vært med i konkurransen 😀
I går måtte jeg ut og finne noen cacher igjen. For min egen del trengte jeg 6 funn, men for å komme litt på vei i periodens challenge fra HQ, måtte jeg ha noen flere funn. Hadde egentlig ikke det minste lyst til å dra ut, ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, så jeg tvang meg ut alene og dro til Sarpsborg-området. Der ble det 10 funn: 5 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge) og 2 tradisjonelle. Turens eneste bilde ble tatt da dagens BeReal skulle tas idet jeg var ute og gikk:
Da jeg hadde logget cachene og sjekket hvordan jeg lå an i forbindelse med periodens challenge, oppdaget jeg at lab-cacher ikke teller med i challengen, så da har jeg ikke kommet like langt på vei som det jeg håpet. Men det er noen lørdager igjen å ta av, så jeg får bare gjøre en bedre innsats da.
Kvelden ble tilbragt i sofaen sammen med Stjernekamp:
Og ja, strikketøy! Har fått tilbake litt strikkelyst, så får vi se hvor lenge det varer 😉
Like før jeg skulle legge meg, satt tannkjøttverken igang igjen. Det er jo ikke tannverk jeg har, sånn egentlig, men det er nok tanna det kommer fra, og det er tannkjøttet sin feil. Slet en stund før jeg sovnet, sov godt når jeg først sovnet, våknet noe før kl. 0300 med ekstreme smerter igjen, klarte å sovne etter en times tid, og sov godt frem til litt over 0600. Fikk en runde med smerter en times tid etter det, men resten av dagen har det gått greit, bank i bordet. Det er ømt, og kroppen er utslitt, men heller det enn de smertene.
Jeg nevnte jo duftlys her om dagen, her er det:
Fremdeles kjenner jeg ingenting av lukten når jeg er i nærheten av lyset, men jeg kan kjenne det såvidt når jeg går gjennom stua.
I ettermiddag, sammen med middagen, ble det reprisen av gårsdagens Skal vi danse:
Jeg hadde jo fått med meg hva som skjedde i går, men jeg må liksom bare se allikevel.
Nå er det snart natta, og en ny og helt sikkert innholdsrik uke venter.
Del dette på:
-
Luftveisinfeksjon i ukesvis
For 4 uker siden våknet jeg en torsdags morgen med fryktelig vondt i halsen. Påfølgende fredag, lørdag og nesten hele søndag gjorde jeg nesten ikke noe annet enn å nyse, og så gikk det over i hosting. Konstant hosting. Så mye hosting at jeg hadde vondt fra skulderbladene ned til korsryggen. Feber var av og på, tett nese og tette bihuler var av og på.
Da jeg var hos legen mandag i forrige uke for blodprøver, nevnte jeg hostingen for han, og jeg fikk resept på hostesaft. Den hjalp ikke noe særlig, og selv om hostingen var blitt mindre, var den ikke borte.
Nå om mandag, 3 1/2 uke siden den torsdagen, våknet jeg nok en gang med fryktelig vondt i halsen, og det var ingen tvil i min sjel om at jeg nå startet på en ny runde, selv om jeg ikke var ferdig med forrige runde. Fy f! 😫
Image by Clker-Free-Vector-Images from Pixabay I går ringte jeg legen med en gang kontoret åpnet, og jeg var kjempeheldig og fikk en time bare 2 timer senere. CRP’en var helt fin, så konklusjonen var luftveisinfeksjon.
Jeg er nå i gang med nysing igjen, feberen kommer og går, og hvis det blir samme forøp denne gangen som sist, må jeg forvente å hoste til langt ute i min tredje ferieuke. Åh, så festlig det er å være syk på denne tiden av året! 😡
Del dette på:
-
Blåmerke, smerter og event
Jeg har alltid hatt lett for å få blåmerker, men det har blitt tatt til et helt nytt nivå etter at jeg begynte på noen medisiner. I fjor høst hadde jeg et blåmerke som dekket halve leggen og som ikke forsvant før det hadde gått et par måneder, angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilde av det.
Fredag morgen skulle jeg gå fra stua til kjøkkenet. Nairo lå i veien, og i stedet for å gå rundt han, valgte jeg å gå over han. Det endte meg at jeg kjørte kneet inn i hjørnet på en utstyrskiste vi har stående der, og 12 timer etterpå så kneet slik ut:
Nå i ettermiddag ser det sånn ut:
Jeg kan jo ikke la være å gå i skjørt eller shorts, men jeg håper bare at folk ikke tror Eileif mishandler meg…for det gjør han på ingen måte!
Blåmerket gjør bare litt vondt, men i munnen har det vært betraktelig verre i dag… Jeg tygget tydeligvis feil med en av de løse tennene da jeg spiste frokost i morges, så jeg har hatt noen smerter som har vært helt hinsides. Ikke det verste jeg har opplevd, men jaggu ikke langt unna. Den første smertestillende jeg tok hjalp noe, men smertene kom kjapt tilbake. Og jeg lurte derfor lenge på om jeg skulle droppe å dra på eventet ved Solbergtårnet i dag. Men smertestillende nummer to hjalp litt til, så jeg dro, og det er jeg veldig glad for, for det var superkoselig! Masse folk, mange å skravle med, og i tillegg til å få gratulert en cachekompis med dagen (hurra!), så fikk jeg også vært med da Lisa rundet 5000 funn. Hurra for Lisa! ❤️
Neste uke er siste uke med jobbing før jeg går i ferie, og jeg må si jeg virkelig gleder meg til ferie i år! Har ingen store planer, skal være hjemme, men det skal bli så godt med late dager hvor jeg (stort sett) bare skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.
Del dette på:
-
Venstre side er ferdig for denne gang
17. mars var jeg hos spesialisttannlegen og hadde dyprens oppe og nede på høyre side. Etter det ventet flere uker med så mye smerter at jeg tok smertestillende hver 4. time gjennom hele døgnet, og etterhvert som smertene avtok, var det isingen som dominerte. Denne gangen har jeg også hatt ising av varm drikke og mat, det kan jeg ikke huske å ha hatt før.
11. april hadde jeg ny time for å ta venstre side, men da hadde jeg fortsatt såpass med smerter at vi ble enige om å vente, og den nye datoen var i dag. Jeg har jo aldri lyst til å gå til tannlegen, og jeg har absolutt ikke lyst når jeg vet det gjør vondt både i stolen og antagelig i flere uker etterpå. Men nå hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre, hovedsaklig fordi jeg da håper at isingen i munnen er over innen sommeren er slutt, sånn at jeg kanskje rekker å spise en is før høsten. Så det var bare å kjøre innover, og legge ut dagens BeReal idet jeg parkerte:
I en ideell verden hadde jeg sluppet å sitte mer enn et minutt eller to på venterommet, men i dag ble det 20 minutter før det var min tur:
Og etter 40 minutter i stolen, med ynking og grining, var jeg tilbake i bilen og nesten klar for å kjøre hjem:
Totalt utslitt og skjev i ansiktet etter utallige stikk med bedøvelse, for uten nok bedøvelse iser det jo så inn i granskauen.
Bedøvelsen gikk ut ved 17-tiden, men allerede på vei hjemover merket jeg den dunkende smerten som jeg vet at smertestillende ikke klarer å ta. Den smerten har bare vokst utover kvelden, og den sitter både her og der. Det lille jeg har fått i meg av mat og drikke har gått greit, men jeg er veldig forsiktig med hvor jeg plasserer maten og hvordan jeg drikker. Jeg pleier ikke være særlig optimistisk av meg, og jeg er ikke det nå heller, men jeg håper så inderlig at det ikke blir like ille som sist.
Del dette på:
-
Snø og smerte
Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:
10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:
Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.
Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:
Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.
Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.
Del dette på:
-
En helg med lav puls
Jeg fikk heldigvis en god natts søvn natt til i går. Tok en smertestillende før jeg la meg, og så måtte jeg opp én gang i løpet av natta for å ta en tablett til, ellers sov jeg godt. Jeg har forøvrig tatt smertestillende hver fjerde time gjennom hele helga også, kjenner at det er nødvendig. Men jeg kjenner også at smertene er på vei ned, og det tar jeg som et godt tegn.
Så lenge formen var brukbar i går, valgte jeg å ta turen til Sarpsborg for å ta en labrunde, da jeg trengte 5 funn. Sjekket på forhånd for å finne den enkleste labrunden så nært hjemme som mulig, og da ble det en runde som ligger ved Hafslund hovedgård og sarpefossen. Litt gåing måtte til, men jeg tok det veldig pent for å ikke få noe puls som kunne resultere i smerter, og det gikk ganske greit.
Fikk litt utsikt mot fossen:
Var ikke så mye vann der i går.
Litt høyere oppe fikk jeg en annen vinkel mot fossen:
Pluss en oversikt over når diverse kongelige hadde besøkt området. Artig!
Det ble også en tur bortom Hafslund hovedgård, imponerende portal:
Og en fin paviljong, som jeg har besøkt flere ganger i forbindelse med caching:
De 5 spørsmålene gikk lekende lett, og jeg satt kursen hjemover til Halden.
Jeg går ut ifra at jeg ikke er alene om å ville ha noe nytt når jeg synes synd på meg selv. Egentlig hadde jeg lyst på noe godt å spise, men med en vond munn ville nok det blitt en nedtur uansett hva jeg hadde kjøpt, så jeg bråbestemte meg for å stoppe på Plantasjen. Jeg har vel egentlig ikke plass til flere planter (det er overraskende få vinduer i første etasje i dette huset!), men det går alltids an å ommøblere litt for å få plass til noen til 😉
For et års tid siden fikk jeg avlegger av en praktspragle av en kollega, den avleggeren har jeg på kontoret og jeg får den liksom ikke helt til. Så for å finne ut av om det er jeg som gjør noe galt eller om det er miljøet på kontoret som ikke er helt riktig, kjøpte jeg to i går:
Fargemessig ser de nesten helt like hverandre ut på bildene over, men den ene er mer lilla og den andre er mer burgunder. Håper jeg får de til, for de er jo så fine!
For mange år siden hadde jeg en plante som jeg var så fascinert over, men som jeg ikke fikk til. Den hadde gått litt i glemmeboka, men i en samtale med nevnte kollega kom jeg på den igjen, og i går fant jeg den på Plantasjen. En gjøksyre:
Den har også helt fantastiske farger, og det jeg synes er så fascinerende med den, er at den lukker bladene når det er mørkt, og åpner de igjen når det er lyst. Og så har den jo så søte blomster! Krysser fingrene for denne også.
Resten av gårsdagen ble brukt til å sitte ganske så stille og se på Kompani Lauritzen.
Natt til i dag gikk også helt greit, og jeg skal sørge for å ha med meg nok smertestillende på jobb de kommende dagene.
Dagen i dag har jeg hatt så lav puls som overhode mulig, bare sløvings og litt strikking til skiskytinga på tv:
Er ikke mye jeg strikker for tiden, det er bare en enkel liten ansiktsklut jeg holder på med nå. Men jeg strikker ikke engang nok til å bli ferdig med den på én dag, så strikkelysten er ikke helt på topp for tiden. Tar seg sikkert opp etterhvert som det blir varmere, og jeg ikke orker å sitte med varme prosjekter 🤪
Lav puls har helt klart vært nødvendig denne helgen, myk mat likeså. Og passe på at det ikke kommer hverken varme eller kalde ting borti tannkjøttet og tannhalsene på høyre side. Men det går seg til, og det kan jo bare bli bedre, ikke sant? 😊
Del dette på:
-
Ikke covid-19 denne gangen
Torsdag var det kaldt, men helt nydelig vær:
Arbeidsdagen var ikke gammel før jeg merket at kroppen ikke var helt i vater. Uggen i halsen og litt begynnende feber 😧 Våknet fredag morgen med en enda mer uggen hals. Dro på jobb og tok en koronatest, som heldigvis var negativ:
Men syk var jeg jo allikevel…
Nå pleier jeg ikke å gjøre veldig mye på fredagskvelder selv om jeg er frisk, men kvelden ble litt sløvere enn normalt. Mesternes Mester går jeg uansett ikke glipp av:
Ukeshandlinga måtte gjøres i går, så jeg dro innom både apoteket og butikken. Jeg vet ikke om disse faktisk hjelper, men jeg gir de et forsøk:
Tidligere har jeg sverget til noe som heter Dekadin sugetabletter, de lindret godt. De forsvant fra markedet, og jeg vet ikke om de som har kommet nå med samme navn smaker det samme, eller om det er en helt ny oppskrift. Noen som har prøvd både gammel og ny type, og som kan gi en tilbakemelding?
Kveldsturen med Nairo gikk bare ut på gårdsplassen. Det var tydelig at det hadde vært mye sol i går, for solcellelysene på verandaen lyste så fint:
Jeg prøvde meg på litt is i går, det lindret godt i halsen, men det gjorde at jeg fikk tannverk på grunn av ising. Og da tror jeg jaggu at jeg foretrekker sår hals 😬
I dag har vært enda sløvere enn en normal søndag. Fortsatt feber og sår hals, litt verking i ledd og muskler. Så mye av dagen har gått med til å se serien 110 som ligger på NRK nett-tv. Langt fra like bra som 113, men grei tidtrøyte.
Te hjelper også litt på halsen, det lindrer ihvertfall:
Nå håper jeg på en god natts søvn, så jeg er klar for jobb i morgen!
Del dette på:
-
Horisontale dager
Det er ikke mye å skrive om denne søndagen… I går skulle jeg egentlig gitt Anita hennes dag, men av ganske åpenbare grunner var det bare å avlyse den turen. Heldigvis ingen problemer å kansellere det som var bestilt, og så får vi heller glede oss til et nytt forsøk over nyttår. Denne helgen er det julemarked på festningen, det fikk jeg heller ikke besøkt. Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har blitt mer dårlig når jeg først skulle få covid-19, men det er sabla irriterende å gå glipp av ting.
Har stort sett holdt meg horisontalt på sofaen eller halvveis liggende/halvveis sittende i stolen helt siden tirsdag kveld:
Eileif har (ennå ikke) blitt syk, men her er jeg litt usikker på hva som feiler ham:
🤣🤣🤣
Og jeg må være så ærlig og si at jeg ikke aner hva som foregår på dette bildet:
På morgenturen på utsiden av døra med Nairo om fredag kunne jeg fastslå at det hadde kommet noen korn snø i løpet av natta/morgentimene:
Og i går kveld var det bare å holde horisontalen i sofaen og se på finalen i Maskorama (gjettet riktig på Øystein Pølsa Pettersen og Bilal Saab) og spise mangosorbet:
I tillegg har vi fått sett ferdig Kompani Lauritzen: Tropp 1, som var helt grei tidtrøyte, men jeg synes den vanlige Kompani Lauritzen er bedre. Jeg burde også ha kommet ajour med Greys Anatomy (ikke sett ferdig forrige sesong ennå), og ikke minst sett den nye (og siste?) sesongen av The Crown, men jeg har rett og slett ikke orket.
Så hvordan har denne koronaen oppført seg? Vel, som jeg skrev øverst i innlegget, så er jeg glad jeg ikke har blitt mer dårlig. Det siste året-halvannet har jeg ikke vært redd for å få covid-19, men jeg har vært litt bekymret for om det skulle gå mye utover pusten og konsentrasjonen. Når jeg skriver dette innlegget, ser jeg at jeg har mange flere skrivefeil enn jeg pleier å ha, men om det skyldes trege fingre, korona eller noe annet, nei det vet jeg ikke.
Dagene har vært preget av feber med tilhørende muskelkramper og leddvondt, egentlig sånn mine forkjølelser/influensaer pleier å være. Jeg har aldri tidligere tatt influensavaksinen, men vurderte det i år, uten at jeg kom så langt til å få gjort det. Kanskje den hadde hjulpet noe? Jeg har vært trøtt og sliten, men har sovet godt alle netter bortsett fra natt til onsdag, da sov jeg i underkant av 5 timer totalt, krampene vekket meg og holdt meg våken store deler av natta. Jeg tror det var fredag morgen at jeg våknet sår i halsen og tett i nesa, og hostingen begynte utover dagen i går, selv om den egentlig ikke er så ille.
Jeg har litt feber i dag også, men jeg skal på jobb i morgen. Hater å være hjemme fra jobb, min våkne tid blir mye brukt til å gruble på alt jeg vet venter på meg, og da får jeg ikke skikkelig hvile. Så da er det bedre å komme meg på jobb og få unna noe selv om det går tregt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittsom lenger.
Del dette på:
-
Så ble det min tur
På jobb i går fikk jeg sånn nesten plutselig mer vondt i ryggen enn jeg pleier å ha. Konkluderte med at jeg måtte ha ligget feil på natta, og tenkte ikke mer over det bortsett fra å være irritert over smertene. Men etterhvert som dagen gikk fikk jeg feber, og da skjønte jeg at ryggsmertene ikke var ryggsmerter, men muskelkramper og leddsmerter på grunn av feberen. Det store spørsmålet var jo bare hva jeg hadde fått, om det var forkjølelse, influensa eller covid-19.
Sov nesten ikke i natt på grunn av muskelkrampene, og var rimelig sliten da jeg sto opp til vanlig dra-på-jobb-tid, men startet dagen med å ta en koronatest. Og det var knapt så jeg rakk å snu ryggen til testen før dette resultatet åpenbarte seg:
2 år og litt over 8 måneder etter at Norge stengte ned var det altså min tur. Og jeg som hadde håpet, nå som det har gått så lang tid, at jeg skulle få være en av de som skulle slippe unna! Men nei. Og så langt går det ganske greit. Formen er så klart ikke bra, men bedre enn jeg fryktet. Ikke noe jobb i dag, og ikke i morgen heller da jeg på ingen måte er feberfri. Men bare feberen kan stikke av og muskelkrampene og leddsmertene blir med feberen, så går dette greit. Håper jeg.
Del dette på:
