-
Tilbakeblikk på forrige uke
Ukens høydepunkt:
Helt klart at torsdagens operasjon ble utsatt. Med så mye smerter jeg hadde tidlig i forrige uke, klarte jeg ikke helt å mobilisere krefter til å gå gjennom en helg til med smerter, så jeg er veldig takknemlig for at tannlegen foreslo utsettelsen.Ukens nedtur:
Smerter.Ukens savn:
Jeg må si sjokolade igjen. Jeg har stort sett ingen problemer med å se andre spise sjokolade, eller å gå forbi sjokolade på bordet eller i butikkhyllene, men enkelte dager blir søtsuget overveldende. Jeg tør ikke prøve å spise sjokolade, men jeg prøvde meg på et glass Oboy, og det fungerte fint så lenge jeg lot melka bli litt temperert! Hurra! 🙂
Ukens Nairo:
Veldig ofte må jeg opp en tur i løpet av natta. Nairo sover aldri i senga på natta, det blir for varmt for han, men når jeg kryper under dyna igjen, hopper han gjerne opp sammen med meg, legger seg helt inntil beina mine og gjerne med hodet oppe på foten eller leggen min. Og det er SÅ koselig!Ukens shopping:
Det er faktisk 14 dager siden jeg kjøpte dette, men jeg må bare vise dere:
Kjøpt på Clas Ohlson for under kr. 200,- og til helt enkel hverdagsbruk er det helt fenomenalt! Veldig lite lyd lekker ut, og lyden i ørene er super for et så billig headset. Anbefales!Ukens strikketøy:
Jeg jobber fortsatt for å strikke opp disse nøstene jeg kjøpte en liten stund før jul, og nå er jeg i gang med det siste prosjektet med disse fargene:
Dere skal få se alt jeg har strikket med disse nøstene når dette er ferdig og alt har blitt vasket og presset.Ukens naturbilde:
Siden det ikke blir noen gåturer på meg for tiden, må jeg ta et bilde fra gårsdagens kjøretur:
Tiddelibom!Del dette på:
-
Endrede planer
Som nevnt i går har den siste uka vært helt forferdelig. Smerter ut av en annen verden gjorde at jeg lå stort sett hele helgen, og mandag morgen ringte jeg tannlegekontoret for å få noen tips og råd. Det har hjulpet litt utover uka, men smertefri har jeg absolutt ikke vært.
Eileif og jeg kom inn til Moss en time før oppsatt tid i dag, så jeg skulle få tatt en tablett. Da tok en av tannpleierne meg til side og kom med følgende forslag: siden jeg skulle ha operasjon både i dag og til mandag, og siden jeg har hatt så mye smerter den siste uka, så kunne vi droppe dagens operasjon, gjennomføre mandagens operasjon, og så finne en ny tid for den jeg skulle hatt i dag.
Det er jo å bare utsette “lidelsene”, men det passet meg helt ypperlig. Hadde jeg kunnet ta operasjon i dag og utsatt den jeg skal ha til mandag, hadde det også vært helt ypperlig. Men to operasjoner så tett opptil hverandre var helt utenkelig for meg, så jeg er veldig glad for forslaget, selv om det betyr flere dager å grue seg til.
Så det eneste tannlegen gjorde i dag, etter ønske fra meg, var å fjerne alle stingene etter den første operasjonen. Det vil si at jeg kan klare å tygge litt myk mat i helgen, og det skal bli så godt! For det går mye i flytende føde for tiden, noe jeg begynner å bli rimelig lei. Som i dag, blomkålsuppe:
Det er ikke noe i veien med blomkålsuppe, jeg har spist mine liter av det opp igjennom årene, men man blir rimelig lei når man bare spiser suppe, potetmos, biola, yoghurt og shakes.Selv om jeg nå får en pustepause, så er jeg på ingen måte smertefri. Så helgen blir helt klart av det stille og rolige slaget. Kanskje få gjort litt forefallende husarbeid av det helt enkle slaget, og ellers ta det helt med ro og knaske smertestillende.
Del dette på:
-
Jeg feiga nesten ut…
I dag var det nok en operasjon som sto på planen. Eileif hentet meg to timer før jeg hadde time, da det tar en stund å kjøre til Moss, og jeg må være der inne en time før for å ta en beroligende tablett.
I bilen på vei innover tok redselen totalt over og tårene trillet uavbrutt. Hadde jeg kjørt selv akkurat der og da, så hadde jeg snudd bilen og kjørt hjem, rett og slett feiget ut. Jeg klarte ikke på noen som helst måte å si til meg selv at jeg skulle klare det, og jeg hadde ferdig i hodet mitt det jeg skulle si når jeg kom inn på tannlegekontoret. At vi bare måtte droppe det.
Nå klarte jeg allikevel å gjennomføre det. Tabletten hjalp ingenting, adrenalinet mitt var altfor høyt for at den skulle ha noen effekt. Men for første gang prøvde jeg i dag å ha musikk på ørene, og det hjalp bittelitt. Ikke så mye at jeg nå ikke gruer meg til neste uke, men en mikroskopisk bedring er bedre enn ingenting.
Tannlegen ville ikke ta ut stingene han sydde for to uker siden, så nå har jeg sting i hele overkjeven. Jeg har også fått beskjed om å tygge litt på den siden som ble operert for to uker siden, så da får jeg jo prøve på det da. Jeg har jo ikke tygget der på to uker fordi det har gjort vondt, men nå gjør det jo mer vondt på den andre siden. Og får jeg mat mellom tennene, så får jeg være forsiktig med å få det løs uten å dra i stingene.
Jeg føler meg på ingen måte stolt over meg selv for at jeg klarte å gjennomføre dette til tross for at jeg var så redd som jeg var. Jeg synes egentlig bare synd på meg selv, og har lyst til å pakke meg litt inn i den følelsen en liten stund. Trøste meg selv, sutre og klage litt.
Del dette på:
-
Oppsummering av uke 2
Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.
Ukas høydepunkt:
Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:
Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!Ukens nedtur:
Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.Ukens savn:
Sjokolade. Definitivt sjokolade.Ukens hverdagsøyeblikk:
Utsikten fra den ene jobben min:
Ukens Nairo:
Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:
Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉Ukens shopping:
Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:
En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.Ukens strikking:
For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.Ukens naturbilde:
Må bli dette fra turen i går:
Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
På’n igjen :(
Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg for 4 1/2 år siden hadde tre turer til tannlegespesialist i Moss? Hvis dere mot formodning vil friske opp minnet, kan dere lese om det her, her og her.
I ett av de innleggene skriver jeg at jeg håper jeg kan se frem imot 10 år med kun vanlige kontroller, men så heldig var jeg ikke. Nå er det på’n igjen, og første operasjon var i dag. Jeg skal innover 4 ganger til i løpet av de kommende ukene, og det ville være å lyve hvis jeg sier at det går bedre denne gangen, eller at det er mindre vondt denne gangen.
En liten selfie ca en time etter at jeg forlot tannlegestolen. Jeg vil påpeke at jeg først og fremst forsøker å smile (det er det munnen min strever med), mens øynene mine uttrykker overraskelse over manglende smil:
Lekkert, sier du? Vær glad jeg ikke åpnet munnen så dere fikk en titt på hvordan det ser ut inni der. En rekke sting gjør faktisk fryktelig vondt nå som bedøvelsen har gått ut. Og smertestillende hjelper ikke, ihvertfall ikke i dag.Jeg har ikke noe nyttårsforsett om å prøve å bli mer positiv i hverdagen, men jeg kan ihvertfall si: one down, four to go! Og så har jeg fått inntrykk av at jeg slipper “modelleiren” denne gang, og DET er jeg glad for, det! Men akkurat nå er det bare vondt.
Del dette på:
-
Noenogførtiårskrise
Når jeg for det som føles som en evighet siden skulle fylle 30, hadde jeg angst i månedsvis i forveien. Det er mulig jeg synes 30+ var eldgammelt, jeg husker ikke lenger (alzheimer vettu). Når jeg så for ikke så veldig lenge siden skulle fylle 40, var det helt greit. Ingen angst, ingen stress. Sikkert fordi 4 er yndlingstallet mitt. Men nå har angsten begynt å komme tilbake igjen…
50. Fem null. Femti. Okay, det er noen år igjen dit, men jeg synes jeg oftere og oftere får små hint om at det nærmer seg. Uskyldige kommentarer fra folk, som etter en gjennomgang i kverna (les: den overanalyserende kvinnehjernen) blir tolket som et alderdomstegn. Selv om jeg vet at kommentaren aldri var ment sånn til å begynne med.
Tegn fra min egen kropp. Min svikefulle, sviktende kropp. Gråe hår, rynker, vondter, flekker, knuter, endringer. Og da har jaggu krisa slått inn. 40-årskrisa. Eller noenogførtiårskrisa om du vil.
Enn så lenge bryr jeg meg ikke nevneverdig om grevinneheng, appelsinhud og strekkmerker. Og selv om ansiktet allerede i mange år har vist tegn på at jeg snart(?) er middelaldrende (jeezez for en tanke!), er det liksom lettest å begynne med det andre folk ser på hver eneste dag. Og plutselig er hylla på badet full av kremer.
1. Pevonia Age-Defying Marine Collagen Cream. Denne har jeg brukt et par år, og selv om den er god, så synes jeg ikke den er verdt pengene. Mulig jeg tenker annerledes etter å ha gått over til en annen krem, mer om den nye litt lengre ned.2. Pevonia Phyto-Gel Cleanser. Veldig god! Bruker den nesten daglig, og jeg synes faktisk huden kjennes renere og glattere ut.
3. Pevonia Eye Contour – Lift & Glow. Ikke veldig fornøyd med denne, ikke nok til å fortsette med den når denne er tom.
4. Pevonia Gentle Exfoliating Cleanser. Også veldig fornøyd med denne. En gang i uka er nok, kornene er passe store og passe mange, og om det er denne eller den andre cleanseren som gjør at urenhetene i huden er færre aner jeg ikke, men det funker ihvertfall.
Nyheter på badet mitt:
Aqua Derma Age Defense Day Cream er den jeg kommer til å gå over til når den gamle er tom. Ene og alene kjøpt etter anbefaling fra damen på Vita.Aqua Derma Sensitive Mineral Wipes har jeg nå brukt en liten stund, og er en god erstatning når jeg ikke tar meg tid til Phyto-Gel (for et navn!) cleanseren.
Men det som virkelig har gjort en forandring, ihvertfall som jeg merker selv, er denne:
Jeg har vært ekstremt tørr i ansiktet i flere år, og har derfor prøvd en haug med forskjellige kremer for å få tilført litt fuktighet. Men ingenting har hjulpet, hverken dyre eller billige kremer. Når jeg så kom over Bio Oil måtte jeg bare prøve, og den gjør virkelig jobben! Nå har jeg brukt den såpass lenge at jeg ikke lenger trenger å bruke den 2 ganger pr dag, nå kan den vanlige dagkremen greie seg innimellom, uten at jeg ser ut som en inntørket svamp etter et par timer. Deilig!Så over til det som omkranser ansiktet, nemlig håret. Jeg fant det første grå håret når jeg var 20 år ung, og det har utviklet seg til den grå luggen som jeg egentlig er veldig glad i.
Nå har jo det grå dukket opp mange flere steder enn bare i luggen, og jeg har begynt å leke litt med tanken på å farge alt bortsett fra luggen. Men i løpet av de siste månedene har jeg fått et par kommentarer som gjør at jeg vurderer luggen bort også. Den ene kommentaren var at jeg var av en litt ubestemmelig alder. Da satt den tidligere nevnte kverna inn, ser jeg virkelig så mye eldre ut enn jeg er? Den andre kommentaren var egentlig ingen kommentar, men jeg ble plassert i aldersgruppen 50+, hvor begrunnelsen var det grå håret. Hæh??!!Så da er jo spørsmålet, hvilken farge skal jeg gå for? Skal jeg rett og slett kapitulere og gå for helgrått?
Eller skal jeg late som om jeg er 20 år yngre enn jeg er og gå for denne?
Jeg er jo tross alt veldig glad i rødt, mener jeg.Lesebrillene har jeg forøvrig ikke klart å venne meg til, selv om jeg absolutt merker at jeg burde.
Til sist har vi disse vondtene som dukker opp. Blåmerker som tar lengre tid før de forsvinner, ledd som gjør litt mer vondt enn de pleier, prolapser som trenger litt mer tid på å komme i gang om morgenen enn de har gjort før. Eller nei, prolapsene skal jo ikke komme igang, men det tar litt lengre tid før ryggen er ordentlig bevegelig på morgenen. Isjiassmerter som dukker opp oftere enn før.
Husker dere jeg fortalte om knevondt på denne turen? Jeg spurte legen min om det da jeg nylig var på det jeg kaller EU-kontroll, og han mente det var Jumpers Knee. Den umiddelbare kommentaren til en kollega da jeg fortalte dette, var jeg må slutte å hoppe. Ha…ha…ha. Men siden jeg fremdeles husker så altfor godt smertene på slutten av denne turen, og at det tok en måneds tid før jeg kunne gå normalt i trapper og nedoverbakker igjen, ville jeg gjøre noe med saken. Så da gikk jeg til innkjøp av denne:
Min er riktignok i fargene sort og rødt, fancy skal det være når man først har vondt! Har ikke fått testet den på noen langtur ennå, men den hjelper ihvertfall godt på kortere turer, og sånn håper jeg det fortsetter. Føler meg litt som en tøff håndballspiller gjør jeg også, snodig at en skade kan forårsake en slik følelse.Så her sitter jeg da. Med kremer og grått hår. Med skader og smerter. Med en aldri så liten knekk på aldersfølelsen. Og med en litt større noenogførtiårskrise. Finnes det noe som heter femtiårskrise, vil jeg ikke vite det.
PS! Alle produktbildene er hentet fra tilhørende linker, og innlegget er på ingen måte sponset av andre enn meg selv.
Del dette på:
-
Knall og fall og jæ… bløt!
I dag tok Nairo og jeg turen tilbake til Björnerödspiggen for å gjøre oss ferdig med cachene der. Det er cachene langs stien opp fra sørvest vi ikke hadde tatt alle av, og med det fantastiske høstværet som har vært i dag, måtte vi bare ut.
Vi la i vei, og selv om første cache innebar mer bushing enn jeg synes er moro, så var det godt å bli ferdig med den. Cache nummer to endte dessverre som DNF, da jeg ikke gadd å tilbringe mer enn 20 minutter med å lete. Så ja, jeg må tilbake enda en gang.
Videre oppover gikk det greit med de siste 5, de var stort sett alle der koordinatene sa de skulle være. Den siste var like i nærheten av disse tripp-trapp-tresko-soppene:
Det var faktisk et øyeblikk hvor jeg lurte på om en av soppene var cachen jeg leita etter, men jeg hadde ikke lyst til å ta på de før jeg måtte.Vi tok oss en pause på toppen, bare koste oss i solskinnet og stillheten:
Det vil si…Nairo er jo ikke kjempegod på å slappe av hvis han ikke er ordentlig utslitt, så han vandret rundt og rundt meg, tygget litt på noen greiner og tittet seg rundt:
Like før vi skulle gå fra toppen, hører vi to skudd i det fjerne. Dette stresset Nairo veldig opp, og jeg klarte ikke helt å roe han ned før vi hadde gått en god stund.Jeg vurderte å lete etter den cachen jeg ikke fant på vei opp, men jeg hadde bare lyst til å komme meg tilbake til bilen.
Det var halvbløtt i terrenget i dag etter de siste dagers nedbør, så jeg passet hele tiden på hvor jeg satt beina. Kom til et lite område med vann og gjørme midt i stien, så jeg skulle sette beina på den våte mosen til høyre for stien før jeg gikk videre opp på en stor stein på venstre side. Det jeg ikke oppdager før jeg har prøvd å sette ned beina er at den våte mosen ikke var noen våt mose, men en dyp sølepytt. Dermed ender jeg med begge beina nedi 50 cm vann og overkroppen boms ned på den store steinen. Ordene som kom ut av meg da gjengis ikke på trykk!
50 cm er litt under en tredjedel av min totale høyde, så ja, jeg var bløt til midt oppe på lårene. Kliss, dryppende våt. Merkelig nok kjentes føttene tørre ut, og jeg tenkte at jeg nok en gang var strålende fornøyd med turstøvlene mine, men jeg fant fort ut da jeg kom hjem at jeg var våt i beina også.
Venstre arm tok av for fallet, ihvertfall kjentes det ut sånn der og da. Men etterhvert som jeg nærmet meg bilen kjentes ikke armen så ille ut, og jeg ble egentlig ganske positivt overrasket, jeg var redd jeg hadde slått meg skikkelig.
Utover ettermiddagen fant jeg ut at venstre hofte og øverste delen av venstre lår også hadde tatt av for mye av sammenstøtet, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha et saftlig blåmerke der i løpet av en dag eller to. Og armen har virkelig begynt å verke, så den er nok stiv og støl i morgen.
De første gangene vi gikk til Björnerödspiggen, likte jeg virkelig turen opp. Uansett hvilken vei opp vi tok. De siste gangene jeg eller vi har vært der, har det alltid vært noe som har gått galt. Ikke alvorlig galt, men småting som gjør at turen ikke blir noe koselig. Og nå har jeg lyst til å boikotte hele piggen, jeg må bare finne den siste cachen først!
Del dette på:
-
I år igjen…
I dag hadde jeg time hos tannlegespesialisten i Moss igjen. Jeg visste hun skulle gjøre noe i overkjeven, men jeg visste ikke nøyaktig hva, og jeg visste heller ikke hva det ville innebære i dagene fremover. NÅ vet jeg.
I fjor hadde jeg en uke med “modelleire” i underkjeven, i år blir det inntil en uke med “modelleire” (egentlig er det bandasje, men det kan ikke på noen måte sammenlignes med det vi normalt anser som bandasje) i hele overkjeven. Tygging kan jeg bare glemme frem til “leiren” er borte, alt jeg spiser og drikker de nærmeste dagene kommer til å smake plastelina, teltturen vi har planlagt i helgen tror jeg vi elegant hopper over (jeg skal kose meg på telttur!), og jeg synes fryktelig synd på meg selv i år igjen.
Og nei, jeg legger ikke ut bilde av dette, hverken før eller etter bedøvelsen har gått ut. Tror jeg holder meg på sofaen hele helgen, jeg 🙁
Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
-
Tiden går
Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!
Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.
Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉
Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:
Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!
Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.
{minsignatur}
Del dette på:
