Tilbake i Trømborgfjella

Nå har jeg stort sett holdt meg i ro helt siden operasjonen, men i dag ville jeg ut og gå tur. Påskeferie, nydelig vær og Eileif har friuke. Ut!

Vi dro tilbake til Trømborgfjella, der vi var 2 dager før operasjonen. Nå skulle vi ta den midtre delen av runden, så vi startet med en transportetappe der det ikke var noen cacher. Det var fremdeles frost i bakken stort sett hele veien, og litt vann, is og snø her og der:

Vi kom snart til der vi var sist, med utsikt mot den gapahuken vi ikke stakk nedom:

Gapahuken ligger på odden midt i bildet, helt bakerst.

Så kom vi inn på nye stier, og der lå cachene som perler på en snor. Vi krysset myr på klopper:

Og vi tok pauser og selfier:

Nairo var storfornøyd med å være på tur:

En liten stund etter å ha tatt av fra en runde og gått inn på tilbakeveien, fant vi oss en liten knaus hvor vi tok matpausen:

Nairo ble tilbudt tyggebein, som han slettes ikke ville ha (han ville gjerne ha det da vi kom hjem):

Men en bit av våre brødskiver ville han gjerne ha, og han fikk 😉

Like etter matpausen gikk vi forbi en perfekt liten rasteplass:

Er ikke det typisk da, at man finner en rasteplass etter å ha tatt pause?

Det var noe gåing på grusveier, men også mye på stier. Og det var nydelig skog:

Det ble 16 funn (alle mysteryer, siden La Linea-geoarten er mysteryer), og ikke mindre enn ca 7,5 km. Og vet dere hva? Ikke det minste vondt i noen av leggene! Hurra! Sliten, ja. Utgått i beina og føttene, ja. Men ikke antydning til sånne smerter som jeg har hatt de siste to årene. Så ikke bare var det en herlig tur med favorittgutta mine, men det var den første smertefrie turen på omtrent 2 år. Jeg er så takknemlig! ❤