Ut på tur med besøk
I fjor var Tove på besøk hos meg 14. mai, og det ble brått jaggu en tradisjon, for i dag har hun vært her igjen!
I fjor kjørte vi for det meste fra cache til cache, i år hadde vi fokus på å gå tur. Så vi valgte først å gå over Björnerödpiggen, fra vest til øst. Eileif var med og kjørte, sånn at vi hadde stasjonsvogna for Nairo sin del både fra start og når vi kom i mål.
Tove fikk logget den ene cachen etter den andre. Jeg hadde ett hull i rekken i starten, og det fikk jeg heldigvis tettet i dag. Og jeg vil også påstå at været var på vår side, overskyet og ikke for varmt til å gå langt i.
De fleste cachene er av de enkle og vanlige slagene, men noen innimellom er ganske mye mer utfordrende. Kan den være her tro?
Vi tok oss en velfortjent pause på toppen, og tøffe Tove gikk selvsagt helt opp i utkikkstårnet:
Nairo og jeg tok det helt med ro på bakken 🙂
På vei ned på østsiden ligger den en vanskelig cache som Eileif og jeg fant i fjor. Jeg var bombesikker på at jeg skulle finne den igjen i dag, men dessverre klarte jeg ikke det. Veldig dårlig samvittighet, beklager! Heldigvis fant jeg igjen en annen ganske vanskelig cache, så det hjalp jo litt på.
Så dro vi videre til mine cacher ved Berby. Jeg synes jo det er plagsomt bratt og veldig slitsomt opp der, det synes heldigvis ikke Tove. Og belønningen når man kommer opp og ser utsikten er jo verdt det, uansett:
Som en siste stopp, inviterte vi på middag på Nellies på Vassbotten. Deilig mat som vanlig, og mette ble vi også, alle tre!
Tusen takk for en deilig dag med masse cacher, mye skravling, mye latter og ca 9,5 km. Det er alltid veldig koselig å tilbringe tid sammen med deg, jeg skal skjerpe meg når det kommer til å dra til dine trakter!
10 Comments
nallenatten
Det må ha vært en aldeles perfekt dag på alle måter 🙂 Dette må bli en årlig tradisjon.
Gry og jeg snakka forresten om dere, og vi er brennsikre på at Tove er rimelig hard å følge på tur! Klatrer i trær, tilogmed…
Kjersti
Nøve: Det var det, bortsett fra den Tove må logge DNF på. En årlig tradisjon hadde helt klart vært på sin plass, både med dette og med de andre tingene vi prøver å planlegge, hvor du også er involvert 🙂
Vel, Tove mente i dag at jeg er i bedre form enn henne, noe jeg er sterkt uenig i, men både hun og jeg var enige i at det blir hardt å følge deg i fjellet. Så da får vi forhåpentligvis sett til sommeren hvem av oss som holder koken lengst :p
boerboelheidi
Bra med cacher på en tur 😀
Jeg fikk spørsmål ang en cache vi hadde funnet en gang, nå i vår, om hvor den var. Var noen andre som også hadde funnet den, og var med noen andre som skulle finne den, men ikke kom de på hvor den var, heller ikke jeg.. Det blir litt vanskelig etterhvert, å huske de fleste. Men samtidig er det noen man aldri glemmer, av forskjellige grunner.
Kjersti
Heidi: Ja, selv om det ikke ble like mange som i fjor, så er det en god del 🙂
Akkurat denne er såpass vanskelig at det var nettopp derfor jeg var sikker på at jeg skulle huske den. Men der tok jeg feil… Men det er sant at man glemmer nøyaktig plassering på de fleste, selv om man kanskje kan huske omgivelser eller hele turen.
Lene
Skjønner meg fortsatt ikke på dette cache-greiene, men må bare få sagt at hver gang jeg kommer over slike bilder av Nairo som her, så åhhh’er jeg høyt for meg selv, og sikler bittelitte granne. Han er jo så vakker at det skulle vært en lov mot sånne bilder for å ikke skape dårlig hjerterytme hos stakkars lettpåvirkelige sjeler som meg 😀 <3
Kjersti
Lene: Det er helt greit at du ikke har forstått moroa med caching, vi er alle forskjellige 🙂
Tusen takk! Det er ikke uten grunn jeg kaller han “mammas lille vakre”. Og noen ganger er jeg så heldig at jeg får tatt bilde i det rette øyeblikket. Men vær så snill og pass på hjertet ditt, jeg vil ikke ha noe av at han er skyld i noen alvorlig sykdom, altså! :p
Tove
Det var veldig koselig å være på cachetur med deg igjen. Litt rart at det ble nøyaktig 1 år siden forrige gang. Syns vi hadde en fin tur, eller to turer som det jo ble. Artig å se hvordan landskapet er i dine områder, så helt forskjellig fra hva det er her. Også cachene er annerledes syns jeg. I hvert fall vanskelighetsgraden. Tror nok de aller fleste av dem som hadde vanskelighetsgrad 2 og 3 over Björnerödpiggen ville hatt en D1,5 eller kanskje bare 1 her.
Og at du er i dårligere form enn meg er herved avkreftet! Men at det var så bratt opp på den åsen, nei det er jeg ikke enig i 😉
Kjersti
Tove: At cachene er annerledes er det ingen tvil om, det så jeg jo sist jeg var hos deg. At landskapet er så forskjellig må vel kanskje skyldes nærheten til havet, det er det eneste jeg kan tenke meg. Men så er ikke jeg noe god på geologi og sånt 😉
Det er nok en del av de over Björnerödpiggen som har litt unormal høy D og T. Uten at jeg skal si så mye om det 🙂
*ler* Tror vi kan diskutere formnivå til krampa tar oss 😉
Tove
Kom på at avstand til cachen også påvirker vanskelighetsgraden? Da var jo 2 ok 🙂
Kjersti
Tove: Det er sant, det tenkte ikke jeg på heller 🙂