Vi klarte det!
I dag la vi veien til et område like nord for Moss, men i Akershus, for å finne noen cacher. På lista sto 14 cacher, akkurat det antallet vi trengte for å komme opp i 201 cacher i år, og 401 cacher totalt. Målet for i år var jo å finne 1 cache mer enn vi fant i fjor, og vi tenkte sånn at hvis vi ikke skulle finne de 14 cachene i dag, ville det allikevel gjenstå så få at vi kan ta noen av de vi mangler her i by’n.
Dryppende våt tåke fulgte oss hjemmefra og helt inn til Ødemørk, så egentlig burde kameraet blitt hjemme eller i bilen. Men det fristet for mye å ta det med, så bildene bærer litt preg av dugg og fukt.
Like ved parkeringsplassen sto denne store gammen. Vi tittet ikke inn i den, men det var sikkert plass til 30 personer der.
Dette har vel vært en gammel gård, nå var det kiosk der hver søndag. Et godt tiltak for å få folk ut i skog og mark, men jeg antar mange droppet skogsturen og heller gikk de få metrene rett til utsalget 🙂
Det var flere løyper i området. Alt var merket, og det sto også skilt flere steder. Løypa vi skulle følge heter Eventyrstien. Nå så vi ikke noe som kunne minne om eventyr der, men det vi satt veldig pris på, var at mesteparten av de 6 km vi gikk (løypa er på 4 km, vi gikk litt ekstra for å finne en cache som ikke var en del av løypa) var stier i skogen, istedenfor brede skogsveier. På den måten kom vi oss ordentlig ut i naturen, og selv om Nairo ikke fikk sprunget i langlina, så koste han seg veldig med å ha noe å snuse på over alt.
Et lite stykke inn på veien kom vi over en haug med gulrøtter. Gulrøtter midt i skogen. Jøss! Vi så jo spor etter både rådyr og elg, så vi skjønner jo at det er lagt ut til de, men det var et så snodig syn å se en haug med orange gulrøtter midt i skogen.
Gutta lå selvsagt i front. Nairo, som de fleste andre hunder jeg kjenner, har ikke ro på seg til å gå bak noen, så de bante vei mellom greiner og gjennom spindelvev. For det var faktisk en del spindelvev over stien.
Etter ikke veldig lang tid gikk stien forbi naturreservatet Ishavet. Ikke et hav i det hele tatt, men en gigantisk myr. Vi så ikke stort av den, bare denne lille biten dere ser på bildet til venstre, men vi vil tro det er et flott område på sommeren.
Og når vi først snakker om grønnsaker i skogen… Dere må da være enig i at dette ihvertfall ser ut som en blomkål? 🙂
Etter å ha funnet 8 av 8 cacher, hvorav 6 tilhørte Eventyrstien, var det på tide med litt lunch og litt varmt i koppen.
Vi hadde med egen snacks til Nairo, men han måtte jo selvsagt få litt brød med ost og skinke også.
Hele Nairo forteller at min brødskive lukter ordentlig godt! 🙂
Vi brukte god tid på pausen, da turen så langt hadde tatt mye kortere tid enn hva vi trodde, og vi måtte sørge for at vi ikke var tilbake i Halden før ved 15-tiden. Hvorfor kommer jeg tilbake til.
Videre bar det, og fler cacher ble funnet og logget. Det var som sagt stier vi fulgte, og stort sett var det flatmark, men ved et par-tre tilfeller gikk det rimelig bratt opp. E hadde drahjelp i Nairo, jeg klarte meg nesten alene hele veien. Men det er godt å ha armen til E som hjelp av og til, da jeg er livende redd for å skli og ødelegge ryggen mer. Og det skal sies at det var vått og glatt i skogen. Med en stor myr som nabo, var det selvsagt også litt myr her og der i skogen. Og når alt løvet nå har samlet seg på bakken og blitt skikkelig vått, var det også glatt å gå på. Men vi klarte oss uten noen andre uhell enn at E plumpet og nok en gang måtte gå noen kilometer med våte føtter. Det er virkelig på tide med nye turstøvler til han nå.
Midt inne i skogen møtte vi på dette byggverket. Hvis noen kan fortelle oss hva dette er, hadde vi blitt veldig glade. For det var ikke noen trapp opp til plattingen dere ser der, så et utkikkstårn var det ihvertfall ikke.
Det som var ennå mer snodig, var at få meter fra byggverket var det et bål som det fremdeles var liv i. Ikke et menneske å se i nærheten. Vår teori er at siden dette er en eventyrsti, er bålet iscenesatt og uten ild (men bare røyk), slik at det skal være litt mer “skummelt” å gå der. Vi gikk aldri helt bort til bålet for å se om vår teori stemte 😉
Ikke langt derfra kom vi over noen andre installasjoner i skogen, men dessverre ble bildene så mørke at de ikke var noe å ta vare på. Vi fant heller aldri ut hva dette var for noe.
Etter ca 4 timer og ca 6 km kunne vi sette oss i bilen og glade konstantere at vi hadde funnet alle 14 cachene, og at vi derfor har nådd målet vårt! Yippie! Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal mer på cachetur i år, men vi har ikke noe planlagt, og har nå ikke noe “press” på oss lenger.
Det er ikke ofte vi koster på oss å spise ute. Men siden vi om fredag hadde vært forlovet i 3 år og gift i 5 måneder, og siden vi klarte målet vårt når det gjelder antall cacher i år, hadde vi bestemt oss for å dra rett til Sponvika Vertshus for å feire (og de åpnet kl. 15, derfor måtte vi bruke litt ekstra tid på lunchen). 3 retter til kr. 185,- er noe vi kan leve med en gang eller to i året, og dagens meny var som følger: terteskjell med Sponvikarøre (reker, rødbeter, fiskepudding mm) til forrett, baconsurret svinefilet med maispuré, hjemmelaget bernaise og båtpoteter til hovedrett, og crême brulée til dessert. Nam!
Nå sitter vi mette og fornøyde hjemme, og er klare til en ny arbeidsuke/hjemmeværendeuke. Håper dere har hatt en god helg!
{minsignatur}
26 Comments
Heidi
Så flott en dag dere har hatt 🙂 Og gratulerer med 3 år og med 5 mnd 🙂
Bildet av Nairo var flott, litt morsomt.
Heidi
Glemte å gratulere med cachene og at dere nådde målet, gratulerer!
Hva blir det neste år, 1 mer?
Kjersti
Heidi: Tusen takk for gratulasjoner, både for cacher, forlovelsesdag og bryllupsdag 🙂
Jeg tok en hel serie av Nairo når vi spiste lunch, og det var flere fine der, men det jeg la inn i innlegget her var mest morsomt 🙂
Ja, det er 1 mer hvert år som er målet. Vi kan godt gå over med fler enn 1, men minst 1 mer. Problemet er at vi må reise lengre og lengre for å finne områder med mange cacher, så det blir mer og mer utfordrende. Men vi håper på ferieturer til både vestlandet og nordnorge i årene fremover, og da kan vi få gjort mye av “jobben” der.
Eva
Ser ut att ha varit en riktigt hygglig dag, trots det lite uggna vädret.
Kjersti
Eva: Det var en veldig trivelig tur! Godt å bevege på seg, blir ikke mye av det når jeg sitter hjemme hver dag uten bil. Været kunne absolutt vært bedre, men vi er glade så lenge det ikke regner kattunger sidelengs 😉
Tove
Gratulerer med å ha oppnådd årets geocachemål og ikke minst fredagen!
Jeg hadde aldri hørt om geocaching før jeg begynte å følge bloggen din. Måtte dermed google litt 🙂 Har en mistanke om at dette hadde vært noe min bedre halvdel kunne ha likt, så jeg holder heeeelt tyst om at det er noe som slikt som finnes 😉
Jeg håper Nairo fikk smake på den brødskiva som luktet så ekstra godt 😉
Jeg syns det tårnet ligner veldig på et geometrisk punkt (vet ikke om det er det det heter), slik som brukes når de lager/kontrollerer kart. Selv om det var veldig høyt.
Kjersti
Tove: Tusen takk! 🙂
Det er utrolig moro med geocaching, og jeg anbefaler det på det sterkeste 🙂 En strålende måte å komme seg ut på, se nye steder, og ikke minst ha et mål for turen. Man gjør så mye ut av det som man har lyst til og man trenger ikke ha noe mål om x antall cacher. Tør jeg spørre hvorfor du vil holde det tyst for din bedre halvdel? 🙂
Nairo fikk så mye brødskive at han til slutt ikke ville spise skorpene, bare midten og pålegget 😉
Ah, det kan det være! Min kjære trodde det kunne være et holdepunkt for helikoptre, men jeg tror jeg skal google litt jeg også, og se hva jeg kan finne ut.
Tove
Hehe, hvorfor jeg vil holde tyst om geocaching? Fordi jeg trives altfor godt i sofa’n…. Men jo jeg tror nok det å ha et mål sånne ville vært noe som egnet seg til å gi meg et spark bak. Men så var det det at jeg skal jo på ag-stevner, jobbe og besøke faren min….
Kjersti
Tove: Jeg trives også veldig godt i sofaen, men jeg lover på heder og ære at sofaen er ennå bedre etter en time ute på leting etter cacher 🙂 Og med tanke på at du reiser litt rundt i forbindelse med ag-stevner, er det jo helt genialt å drive med geocaching i tillegg. Det finnes cacher nesten over alt, og veldig mange ligger i nærheten av en vei, så man trenger ikke bruke timesvis på skogstur for å finne en boks. Men ja, jeg ser argumentasjonen din. Når både min kjære og jeg gikk hjemme, var det ikke noe problem å dra på en liten cachetur. Men nå når han er i praksisplass, eller når jeg jobbet, måtte vi jo ta helgene til hjelp, og det er ikke det som frister mest når fredagen har kommet. Da vil man helst holde seg i sofaen hele helgen.
Nå husker jeg ikke i farten hvor dere bor, men hvis dere bor i nærheten av en by, spesielt her i øst-Norge, er jeg sikker på at du har noen bokser å ta av i nærområdet også 🙂
Tove
Vi bor i nærheten av Gardermoen, så jeg må vel kunne si at vi bor ganske sentralt, selv om vi bor på “bondelandet”. Kan du gi meg noen linker som forklarer litt mer om hva det går ut på?
Kjersti
Tove: Fra Oslo og nordover mot Harestua, Grua og Jevnaker er det et tonn cacher å ta av. På østsiden av Gardermoen, i traktene Jessheim, Eidsvoll, Skarnes og Vormsund er det ikke like mye, men det er absolutt cachemuligheter der også. Nordover er det heller ikke så mange, men sørover og innover mot Oslo er det mengder. Registrer deg gratis på geocaching.com og legg inn koordinatene til der du bor eller f.eks. til Gardermoen, så kan du få opp kart over ditt nærområde, så ser du selv 🙂
Det beste stedet for info er den offisielle siden, http://www.geocaching.com. Men det finnes også en norsk info-side, http://www.gcinfo.no/. I tillegg kan du titte på infosiden min rett under banneret mitt, den som heter Tips, triks og info. Nederst der ligger denne linken: http://pilaris.net/blogg/hva-er-geocaching/, som jeg skrev for halvannet år siden. Geocaching.com har endret på utseendet etter at jeg skrev dette, så nøyaktige henvisninger stemmer ikke 100 % lenger, men hva geocaching er og hvordan man går frem er jo det samme. I tillegg har jeg ei bloggvenninne som begynte med geocaching litt etter oss i fjor, og hun har også skrevet et innlegg om hvordan dette foregår: http://villmarkshjerte.blogspot.com/2011/09/hvordan-komme-i-gang-med-geocaching.html
Bare spør hvis det er noe du lurer på, jeg svarer så gjerne 🙂 Og jeg ser nå at jeg svarer mye også, beklager det 🙂
camilla
Der ja, gratulerer med at cache-målet er nådd! Og gratulerer med 5 mnd og 3 år! 🙂
Kjersti
camilla: Tusen takk! En veldig god helg 🙂
Tove
Tusen takk, for linker og tips. (fant ikke reply)
Kom på at det heter trigonometrisk punkt eller fastmerke og ikke det jeg skreiv lenger opp.
Kjersti
Tove: Bare koselig 🙂
Jeg leste litt nøyere på beskrivelsen over cacherunden, og der fant jeg noe som kan bekrefte det du sier, så da er det sikkert et sånt målepunkt 🙂
Siv Anita
Gratulerer med cachemålet!!! Koselig med sånne turstier som til overmål er full av cacher!!! 😉
Her mangler vi ennå en del på å doble fjordåret… 358… skulle bli 716… noe som gjør at vi mangler 7 for å tangere fjordåret! Hmmm… 😉 Burde vært en smal sak, i og med at det er kommet mange by-cacher her de siste månedene… bare vi kommer oss ut på jakt før snøen kommer!!!
Håper dere får en fin dag i sør, med eller uten gulrøtter i skogen! 🙂
Kjersti
Siv Anita: Tusen takk! Jeg satt lenge og tittet etter et aktuelt område for å finne cacher, men også for å få gitt Nairo en skikkelig skogstur, og Eventyrstien var et godt mål, bortsett fra at det var så bløtt i skogen.
Nei, 7 cacher burde ikke være noe problem, og det er jo fremdeles over en måned igjen av året. Og snøen ser ut til å vente på seg flere steder i landet. Har hørt at det kom noe snø i Drammen for litt siden, men det er så langt sør jeg har fått med meg noe om snø.
Tusen takk, det samme til deg! Jeg sitter her jeg vettu, og lurer veldig på hva jeg skal gjøre for noe fornuftig i dag.
Tove
Nå har jeg lest din og villmarkshjerte -blogg om geocaching 🙂 Må nok studere dette litt mer. Nå har jeg et spørsmål, og det er: hva slags GPS (merke/type) har dere og sånn ca hva koster den?
Kjersti
Tove: Når vi startet med geocaching, brukte vi GPS’en på mobilen min, en Nokia. Fungerte greit nok, men kartene der er mer beregnet på kjøring eller gåing i byer, ikke ute i naturen. Så etter noen måneder kjøpte vi oss en Garmin 60CSx. Denne finner jeg ikke til salg lenger i noen av nettbutikkene, men den kostet vel litt over kr. 2.000,- når vi kjøpte den for halvannet år siden. Vet det har kommet en nyere modell som er noe rimeligere.
Har du allerede en mobil med GPS med greit kart og nogenlunde nøyaktighet på, anbefaler jeg å starte med det, istedenfor å legge penger på noe du kanskje ikke kommer til å bruke. Vet om fler som kun bruker iPhonene sine til geocaching. Eller om du kjenner noen med en GPS, så kan du kanskje låne den først?
Siv Anita
Støtter Kjersti sitt forslag om å låne en GPS eller bruke mobilen først for å se om dette er noe for deg. Jeg har en Garmin 550, og den kosta over 3000,- så det er mye penger å bruke før du vet om du liker sporten! Jeg har etter hvert vært i kontakt med mange som bruker mobilen, det går visst bare bra! Lykke til på cachejakt!!! 🙂
Kjersti
Siv Anita og Tove: Vil presisere at det ikke er alle mobiler som fungerer like godt. Problemet vi oppdaget etterhvert med min mobil, var at hvis en cache lå gjemt mindre enn ca 20 meter fra en gate (f.eks. i en skråning), så ville ikke markøren bevege seg bort fra gaten. Så selv om jeg da fysisk sto 10 meter fra veien, sa mobilen at jeg fremdeles sto på veien. Og da er det ikke så lett å vite hvor man skal lete etter cachen. Men for bynære cacher og cacher hvor gjemmestedet nesten er åpenbart, er det veldig greit med en mobil-GPS 🙂
Tove
Takker for råd. Vi har vel bare “gammeldagse” mobiler tror jeg. Så tviler på at de er aktuelle. Jeg har begynt å tenke på at dette kunne vært en aktuell julepresang til min bedre halvdel (som vanligvis kun får ei bok eller 3 ;-)). Men da vil jeg ha en GPS som ikke bare er beregnet for denne hobbyen, men som også er kjekk å ha med seg på “vanlige” fjellturer. Det har nemlig vært et ønske noen år. Men jeg skal nok tenke på det en stund til ja…
Tove
Vi har kun GPS som vi bruker i bilen. Og batteriet på dem varer ikke så lenge
Kjersti
Tove: Spør etter tur-GPS’er i butikkene (eller google det), det finnes et hav av de og i forskjellige prisklasser. Jeg er ingen ekspert på GPS’er, men at det er stor forskjell på GPS’er beregnet for bilbruk og de som er beregnet for tur-bruk, er det ingen tvil om. Sier du i en butikk at du skal bruke GPS’en til geocaching også, må du antagelig bruke de neste 15 minuttene på å forklare hva geocaching er 😉
Gleder meg til å høre fortsettelsen på dette, og hvordan det går hvis dere bestemmer dere for å prøve 🙂 Og jeg er rimelig sikker på at Siv Anita er like spent som meg 🙂
Tove
Om vi prøver oss på dette så blir det nok et blogge-innlegg =) Enten det blir akking og veeing over hvor håpløst vanskelig dette var eller om det blir litt mer jublene over at YESS vi fikk det til 🙂 Jeg ble litt skeptisk til dette med at det måtte være så hemlig. Men da fikk jeg i hvert fall forklaringen på at noe du skreiv i et innlegg for ikke så lenge siden 😉
Kjersti
Tove: Jeg kan forestille meg at det blir et innlegg om begge deler 😉 Vi begynte med geocaching i januar i fjor, og da lå det jo en halvmeter snø. Å grave etter bokser medførte mye akking og ojing 🙂
Geocaching er en offentlig hobby, men størstedelen av verdens befolkning ikke har hørt om det, må man være litt forsiktig når man skal hente frem en boks. Mange bokser ligger i veikryss og andre steder hvor det ferdes mye folk, og ser noen at du holder på med noe, kan det være at de drar dit og ødelegger/fjerner boksen. Og det er det man vil unngå ved å være forsiktig og litt hemmelighetsfull. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har måttet gå oss en tur eller sitte ned og vente på riktig anledning for å fiske frem en cache. Og derfor er Eileif og jeg mye mer glad i cacher som ligger ute i naturen.
Moro er det ihvertfall, det er det ingen tvil om! Og jeg har abstinenser gjennom vintermånedene 😉