Kjøretur i Grebbestad-traktene

Kjøretur i Grebbestad-traktene

Nå er det veldig lenge siden Lisa og jeg har vært på tur sammen, og egentlig hadde vi ikke noen avtale nå i romjula, men så åpnet det seg en mulighet, og dermed dro vi til Grebbestad-traktene for å ta noen gå-til-cacher og noen park & grabs. På vei til Lisa ble jeg møtt av en vakker soloppgang:

Første stopp var Hulda, en samling vindmøller. Men akkurat ved cachen var det bare et fundament til en vindmølle, og jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært en vindmølle her eller om den aldri ble satt opp. Men tilfeldighetene ville ha det til at Lisa akkurat her utviklet midlertidige gevir:

:D

Så skulle vi ut og gå en liten tur i Sannäs, og her var det vakkert:

Der gikk vi forbi det som må være et av de mest vakre bordene jeg noen sinne har sett:

Cachen ble funnet, og vi dro videre til en cache Lisa hadde funnet fra før, så jeg fikk god hjelp til å finne den kjapt.

Så var det en liten vik, hvor det også var veldig fint:

Etter tre relativt kjappe stopp skulle vi ut og gå igjen. Nå måtte vi over noen svaberg for å komme oss til cachen, og det var en prøvelse i dag, for det lå en tynn hinne is på alle steder bortsett fra i lyng og kratt. Så det var superglatt å gå, men vi kom oss frem uten å ramle:

Neste stopp var også en gåtur over svaberg, med nydelig utsikt:

Vi peilet oss inn mot cachen, men måtte gå mye slalåm for å finne tryggeste rute, for her var det også fryktelig glatt:

Lisa har funnet et infoskilt, og prøver samtidig å finne ut hvor cachen er:

Cachen ble funnet, og vi ble samtidig oppmerksomme på at det i nærheten skulle være et skår i fjellet som det var mulig å gå gjennom, akkurat som Kungsklyftan i Fjällbacka. Jeg hadde veldig lyst til å se dette selv om det var veldig glatt, og ved hjelp av Lisas stifinneregenskaper klarte vi å finne frem, for det var ikke hverken merket sti eller skiltet på noen måte fra den veien vi kom.

Skal vi inn der???

Lisa var litt skeptisk, jeg var klar som et egg:

Dette var utrolig spennende!

Jeg fikk akkurat plass til å gå rett frem, men det var trangt og dermed enklere å gå sidelengs. Massevis med kampesteiner som var kilt fast over oss. Men jeg storkoste meg:

Jeg klarte til og med å holde oppe en stein :p

Den siden vi kom ut på var bedre merket, så jeg håper vedkommende som eier cachen kan legge ut et veipunkt for lettere å finne frem, det hadde løftet opplevelsen veldig mange hakk!

Neste stopp var et veldig spesielt kapell:

Jeg begynner faktisk å tenke at jeg oftere ser spesielle kirker og kapell enn “kjedelige”, så kanskje det er flere annerledes der ute enn jeg har trodd?

En kjapp stopp ved en annen cache, så var det til et forminne som heter Labyrinten. Og det med rette:

Så til nok et forminne, en grav som også var veldig spesiell. Men fra den cachen vil jeg heller vise frem skiltet der vi parkerte, ikke langt unna cachen:

Fikk en god latter av dette altså :D

Stoppet ved Tanum shoppingcenter så Lisa fikk handlet litt, og jeg fikk jeg et kjapt funn som Lisa hadde funnet før. Så dro vi hjem, trøtte og slitne etter en herlig dag med mange fine opplevelser. Jeg er 14 funn rikere og har klart suveniren for desember, pluss at jeg er ganske sikker på at jeg har fått fylt et hull i D/T-matrisen, sånn helt uten å ha planlagt det. Hurra! Neste suvenir er på nyttårsaften, det må jeg vel også klare :)

Vår julaften 2018

Vår julaften 2018

En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på :)

Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

Vi tok oss tid til en selfie:

Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre ;) ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

(herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

Og tro meg, han fikk ;) Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger ;)

Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie :D

Nå er det jul…igjen

Nå er det jul…igjen

Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit :)

Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:

På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil :)

I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:

Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså ;)

I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:

På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.

Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:

Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.

Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.

Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.

God jul!

Rampestreker på kontoret

Rampestreker på kontoret

Jeg skrev litt om hemmelig nissevenn på jobben i innlegget mitt om søndag. Da jeg kom på jobb på mandag, så jeg at tidspunktet for konserten til The Swinging Svibels var endret til klokka 10. Litt etter halv ti var jeg tilfeldigvis på lærerværelset, møtte på ei av de andre som var ført opp som medlem i bandet, og hun ville at vi skulle overraske med sang! Så det endte med at 4 av oss sang oss gjennom alle versene av Julekveld i skogen pluss to vers av O Come, All Ye Faithful. Tror aldri jeg har vært så flau på jobb noen gang :p

Igjen: jeg har ikke skrevet meg på lista som deltakende i hemmelig nissevenn. Men jeg har jo skjønt at jeg ikke på noen måte kan føle meg trygg, og imens jeg var på den andre jobben i går har noen kost seg på kontoret mitt. Det første jeg ser når jeg kommer i dag er dette:

Skjermen pakket inn i gråpapir og stolen pakket inn i plastfolie :D

Skriveredskapene som står på resepsjonsdisken var også godt pakket inn:

Legg også merke til bomullsdottene som ligger i blomsterpotta i bakgrunnen ;)

Juletreet mitt hadde også fått ekstra pynt; bomullsdotter som selvsagt skal ligne snø:

Det ble faktisk litt fint :D

Kontakten til lysene på juletreet var også godt pakket inn:

Og magneten på kalenderen min hadde også pyntet seg:

Når jeg skal logge meg inn på pc’en, oppdager jeg at pc-musa sitter fast i musematta, og tastaturet var usedvanlig mykt å skrive på. Årsaken var dette:

Jupp, bomullsdotter under tastaturet :p I tillegg var det også bomullsdotter inne i teipdispenseren, pc-skjermen var teipet fast til bordet og alle stemplene var snudd opp ned. Og ikke klarte jeg å slutte å le heller ;)

En av tingene jeg gjør på morgenen er å sjekke gårsdagens internpost, og da fikk jeg meg nok en latter:

Godt pakket inn i plastfolie, og med en oppblåst hanske inni. De har kost seg, de som har stelt istand dette :D

Jeg ble sittende i den plastkledde stolen i et par timer, den var faktisk ganske god å sitte i! Men etter en stund ble det rimelig klamt i stumpen, så det var bare å ta saksa og få vekk plasten. Tro meg, jeg har noen klare mistenkte, men det skal bli godt å få det avslørt til fredag :D

Årets nye julenisse

Årets nye julenisse

De siste årene har jeg kjøpt meg én ny julenisse hver jul. Tidligere år har jeg hatt en forkjærlighet for de typiske “Disney”-nissene, de litt godslige bestefar-nissene som ligner på nissen i Cola-reklamene. De senere årene har jeg gått mer og mer over til nissene uten ansikt, de som har lua godt dratt ned over øynene så bare nesa er synlig.

Julepyntingen her hjemme blir mindre og mindre for hvert år, men det er noen favoritting som bare må frem, og favorittnissene min er selvskrevne på toppen av den ene bokhylla:

Jeg har ikke noe navn på nissene, men han røde helt til venstre kaller jeg “grumpy-nissen”, for han ser så himla grinete ut ;)

Han store bakerst (han som er i ferd med å ta på seg jakka) kjøpte jeg i en periode jeg hadde fryktelig dårlig råd. Gikk ofte tur forbi butikkvinduet han sto i og tittet lengselsfullt etter han, og i romjula dristet jeg meg inn for å høre hvor mye han kostet. Han kostet helt klart det som for meg var mye penger på den tiden, men mye mindre enn fryktet, så han ble med hjem <3

På bildet kan du også se årets nye nisse, og her er et bilde av bare han:

Lisa har i hele høst støpt i betong, og da hun begynte å vise frem nisser, var jeg solgt! Så det var ingen tvil om at jeg måtte kjøpe årets nisse av henne, og jeg ga henne frie tøyler til å velge farger. Selvsagt fikk han derfor rosa lue og lilla frakk ;)

Glimt fra uka

Glimt fra uka

Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:

I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:

Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!

Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:

Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning :D

I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:

Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:

Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3

Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.

I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.

En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.

1000 i år

1000 i år

Det er ikke mer enn 12 dager siden jeg fant cache nummer 3000. Men jeg har også fulgt med på antall funn i år, og der har jeg jo satt personlig rekord ved hvert eneste funn i lengre tid. Man kan trygt si at cachingen min har tatt av de siste 15-16 månedene!

Antall funn pr år har vært som følgende:
2010: 200
2011: 202
2012: 155
2013: 127
2014: 77
2015: 303
2016: 386
2017: 557
Det elendige året 2014 kom av at Groundspeak i 2013 hadde en challenge om å ta minst én cache hver dag i august. Jeg gjennomførte, men var etterpå så dritt lei caching at det tok sin tid å få tilbake lysten igjen. Men, som dere ser, så har det gått jevnt og trutt oppover.

I dag trengte jeg et funn på grunn av tom dag i datomatrisen, og det funnet gjorde at jeg kom opp i 1000 funn i år!

For meg er det egentlig ganske surrealistisk å tenke på at jeg har tatt så mange i løpet av et år. Det er 5 ganger så mange som første året vi cachet, og ikke så langt unna dobbelt så mange som den forrige rekorden. Og nei, jeg tror ikke jeg hverken klarer eller gidder å gå inn for å komme opp i 1114 funn totalt i år, det blir over 100 funn til på 17 dager, og selv om mange av de dagene er fridager, tror jeg det blir litt vel hardt.

Men selv om jeg ikke skal ta noen skikkelig sluttspurt nå på tampen av året, så kommer jeg helt sikkert til å cache litt til før året er omme. Jeg skal prøve å komme meg på et event til, og jeg har 4 dager til å fylle i datomatrisen. Og forhåpentligvis blir det bra føre og fint vær i romjula, så Nairo får seg noen turer også. Og det kombinerer jeg jo gjerne med å cache ;)

Julegaveønske…igjen

Julegaveønske…igjen

I slutten av august skrev jeg dette innlegget, hvor jeg ønsket meg flere følgere på Facebook-siden til bloggen. Responsen var overveldende, og jeg kom fort opp i 189 følgere, tusen hjertelig takk!

Nå prøver jeg igjen, siden jeg har så veldig lyst på 200 følgere. 11 nye som trykker liker i løpet av 12 dager betyr jo mindre enn én pr dag, og det må vel gå an?

Det er flere veier til Rom, og det er flere måter å komme seg til Facebook-siden på. Den ene er å finne boksen til høyre her, hvor det står Facebook, og trykke liker der.

Den andre er å følge denne linken og trykke liker der.

Den tredje er å søke på Facebook etter PilarisKjersti, og finner du profilbildet og banneret som du ser på bildet under her, da vet du at du har kommet rett:

Og da er det bare å klikke liker.

Jeg setter også veldig stor pris på om du deler siden videre, kanskje du kjenner noen som ville synes det var morsomt å lese mine små skriblerier av og til?

Og ja, det er utrolig kleint å selge seg selv på denne måten, be om å få følgere… Men det hadde vært så moro å se tohundretallet, og det tar jo bare noen få sekunder!

Fortsatt god førjulstid! <3

Mitt adventsevent 2018

Mitt adventsevent 2018

Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.

Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.

Eileif fikk igang bålet:

Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.

Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:

Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.

Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!

Pust rolig inn….og rolig ut

Pust rolig inn….og rolig ut

Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.

I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!

Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:

Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.

Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.

Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!

Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.

Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!

Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig ;)

I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk ;)