Om tirsdag begynte jeg på jobbsøkerkurs, eller Jobbklubb som det heter så fint. Det betyr at det blir mindre fokus på Nairo for tiden, selv om jeg prøver å legge inn en grei tur og litt hjernetrim på kveldene. Det betyr også at jeg må ha enda mer fokus på Nairo på helgene, noe som ikke er meg imot siden det gjerne innebærer mer tid i skog og mark.
I dag skulle det være tipspromenad (“quizgåtur”) på Gårdsbutiken, en 5 km tur med 10 spørsmål. Det ville selvsagt Nairo og jeg være med på! Men siden det også avholdes sykkelritt i traktene i dag, valgte jeg å kjøre en omvei ned til Gårdsbutiken for å unngå å møte syklister på de smaleste veiene. Jeg var ikke klar over (eller så hadde jeg fortrengt det) at rittet også gikk på deler av omveien, men heldigvis ble jeg ikke liggende bak syklister i mer enn en kilometer.
På vei til Gårdsbutiken stoppet jeg vet et skogsområde og la et blodspor til han. Vi har ikke fått gått spor mer enn den ene gangen tidlig i år, og når jeg fant et fint, flatt og veldig oversiktlig skogholt, fikk jeg lagt 60 meter spor, noe som er en dobling siden den første gangen. Merkebånd ble hengt opp underveis og rådyrfoten ble bundet forsvarlig fast i et tre, og vi dro videre til Gårdsbutiken.
Tipspromenaden var lagt på steder jeg har gått før og på for meg nye steder. Jeg klarte å gå feil ikke mindre enn 3 ganger, noe som gjorde at turen ble på 6,9 km istedenfor 5 km, men det gjør jo ingenting. Deilig temperatur i skogen, og 10 spørsmål å bryne seg på underveis. Blir spennende å få vite de riktige svarene, for jeg må innrømme at jeg slet med ganske mange av spørsmålene ;)
Jeg fikk så handlet det jeg skulle ha (pluss litt til ;) ), og dro så tilbake til sporet. Like før jeg skulle parkere oppdaget jeg et rådyr stående like ved veien, klarte ikke helt å unngå at samvittigheten min ble mørkere med tanke på at Nairo straks skulle finne deler av foten til det som kanskje var broren til dette fine dyret som bare tittet på meg da jeg kjørte sakte forbi… Altså, jeg vet at dyr ikke tenker sånn, men JEG tenker sånn ;)
Nairo var litt forvirret ved sporstart. Han fant den store blodflekken umiddelbart, men skjønte ikke helt hva han skulle gjøre etter det. Han søkte støtte hos meg, han tittet opp på markeringsbåndene jeg hadde hengt opp, og han søkte støtte hos meg igjen. Jeg avventet litt, men siden han ikke gjorde noen forsøk på å bruke nesa, pekte jeg ut retningen for han og sa “søk spor” igjen. Da gikk nesa i bakken, og han gikk fint fremover i et rolig tempo. Ved et par anledninger gikk han godt ut fra sporet, da sto jeg bare stille og ventet til han fant tilbake til det igjen, og han fortsatte rett på. 10-15 meter før sporslutt var det ingen tvil om at han fikk lukta av rådyrfoten i nesa, da gikk han kun på overvær og han var strålende fornøyd når han fikk røske og rive litt i foten mens jeg prøvde å knyte den løs så fort som mulig. Han bar med seg foten nesten hele veien tilbake til bilen, og virket småsliten i både hode og kropp.
Neste gang jeg legger spor skal jeg ikke legge blodflekkene like hyppig, og jeg skal prøve å sette markeringsbåndene enda høyere opp i trærne. I tillegg må jeg prøve å få sporet opp i minst 100 meter, og jeg skal ikke ha gått en lengre tur i varmen med han før vi går sporet. Det virker som om Nairo synes spor er en helt grei fritidssyssel, jeg håper vi med tiden kan få han til å synes det er en morsom fritidssyssel :)
Da vi kom hjem fikk han kose seg på verandaen med en av de ekstra tingene jeg kjøpte i dag, nemlig et stort kjøttbein:
Og sånn avslutningsvis kan jeg jo også nevne at etter at vi for halvannen måned siden startet med Vom & Hundemat som hovedfôr med litt tillegg av Royal Canin Energy 4800, pluss at han ofte får bittelitt mat hvis vi går en lengre tur, så har han sakte men sikkert gått opp 1,3 kg og veide ved siste veiing 15,5 kg. Jippi! Han trenger litt mer kjøtt på beina før vi flater ut mengden mat han får, slik at vi kan holde vekta hans stabil.
God lørdag til dere alle! Håper jeg ser noen av dere på lapphundspesialen i Drammen lørdag om en uke :)
