• Godt nytt cacheår – 2020

    Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.

    For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…

    Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:

    Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.

    De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.

    Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂

  • Desember 2019

    Så er det ikke bare måneden som går mot slutten, men også året og tiåret. Men jeg holder meg til å se tilbake på måneden, som vanlig.

    Månedens høydepunkt:
    Uten tvil, og desidert årets høydepunkt også, at denne lille nydeligheten ble født:

    Månedens nedtur:
    Å ikke være helt 100 % frisk, og dermed ikke kunne få kose med lillemor. Det er det rareste jeg har vært borti, for jeg føler meg fremdeles ikke syk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der jeg skal være. Kanskje jeg ikke tåler ferie?

    Månedens bøker:
    Det ble med en bok i desember:

    100 umistelige ting av Lucy Dillon. Omtalen min finner du her.

    Nå holder jeg på med en bok på nesten 1100 sider, så jeg er veldig usikker på om jeg blir ferdig i løpet av januar.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Jeg bestemte meg før advent satt igang at jeg skulle gjøre mitt beste for å få med meg alle 4 adventseventene. Det klarte jeg, og dermed ble det faktisk litt hverdagslig:

    Veldig koselig var det på alle 4 eventene!

    Månedens Nairo:
    Jeg byr på 2 relativt dårlige bilder av Nairo denne gangen. Det første er fra 9-årsdagen hans:

    Store gutten min <3

    Det andre er fra nå i romjula, hvor vi var på kjørecachetur. Nairo var totalt utslitt etterpå, og sluknet rett ut på madrassen sin:

    Han lå der så lenge og koste seg i sin dypeste søvn, og han var så søt!

    Månedens shopping:
    Det har for det meste gått i julegaver nå i desember, logisk nok, men ei av de jeg følger på Youtube hadde kjøpt seg ei jakke jeg falt totalt for, og etter litt grubling endte jeg opp med å kjøpe den selv:

    Du finner den her, i skrivende stund er den utsolgt. Den var også utsolgt den første gangen jeg tittet på den, men de fikk tydeligvis inn noen returer og vips så var jakka hos meg.

    Jeg ser fargen på mitt bilde lyver litt, for den er lys beige, og så har den skikkelig mykt, varmt fluffy fôr. Ikke den mest praktiske jakka, men jeg tror den blir veldig bra til jobb og sånn ellers til hverdags.

    Månedens strikketøy:
    Og en av årets julegaver; ny strikkebolle:

    Da jeg tok bildet litt tidligere i dag, hadde jeg bare fellingen igjen på skjørtet. I skrivende stund har jeg bare igjen å feste tråder. Er veldig spent på å se om det passer!

    Månedens naturbilde:
    Siden desember er julemåneden, kjører jeg på med et julenaturbilde:

    Årets juletre i gågata. Grantrær er jo natur, derfor godtok jeg dette som naturbilde :p

    Så avslutter jeg dette året med å takke dere alle for året vi er i ferd med å legge bak oss. Tusen takk for hver gang dere stikker innom og leser et innlegg eller tre. Tusen takk for hver kommentar. Jeg håper jeg klarer å opprettholde lysten til å blogge neste år, og jeg håper dere i så fall blir med meg videre.

  • Kjørecachetur Skiptvet-Våler

    Nå som jeg har publisert eventet hvor jeg skal jubilere ikke mindre enn 3 ganger på samme dag, må jeg jo sørge for at jeg faktisk klarer alle 3 tingene. Å ha cachet i 10 år går jo av seg selv. Og jeg har jo allerede sørget for at jeg får fylt datomatrisen på eventdagen. Men jeg har litt igjen for å kunne logge funn nummer 4000 på eventet, og i går ville jeg ta et skritt i riktig retning, så jeg så ut en kjøretur for Eileif, Nairo og meg imellom Skiptvet og Våler. Jeg hadde 41 cacher på GPS’en, og vet av erfaring at jeg ikke får tatt alle. Men kom jeg opp i 30, skulle jeg være veldig fornøyd!

    I all hovedsak var det park & grabs eller cacher det var kort å gå til. Men jeg hadde lagt inn en bitteliten gåtur for Nairo sin del. Første stopp fikk han også være med ut på, det var ikke mange meterne å gå, men cachen var ved en fin liten foss:

    Så var det en rekke park & grabs, hvor vi også fikk to DNF’er og noen vi hoppet over, før vi kom til den lille gåturen rundt et vann. Sola forsvant, men vi hadde et par-tre minusgrader og frosten satt fint på trærne:

    Jeg gjør alltid forsøk på å få tatt fine bilder av gutta mine. Dette ble vel mer morsomt enn fint:

    Hvis du ikke ser hva som er morsomt, se nøye på Nairo :p

    Dette var en kjempefin tur å gå, her er litt av utsikten:

    Det var lagt ut klopper og bruer på de våteste stedene:

    Og plutselig var vi ved en kjempefin gapahuk:

    Som i tillegg til bålplass også hadde denne geniale løsningen:

    Her kan man jo ha med både kaffekjele og pølsekjele!

    Selvsagt var det en krakk der, også den med fin utsikt:

    En obligatorisk selfie:

    Nydelig terreng og fin natur gjorde at vi koste oss på hele runden. Ei beverhytte kom vi også forbi:

    Det var flust av bålplasser rundt hele, og fra en av de hadde vi utsikt tvers over tjernet tilbake til gapahuken:

    Runden er ikke på mer enn 5 cacher pluss en ekstra, men den anbefales! Første cachen i runden finner du her.

    Så var det bare å kjøre videre. Klokka begynte å gå fra oss, så det ble noen til vi hoppet over. Men fasit etter den oppsatte planen ble 26 funn, og det er slettes ikke ille. I tillegg stoppet vi på vei hjem for å ta en julecache, og dermed ble det 27 totalt. Så jeg sier meg fornøyd med dagen cachemessig, selv om det ble 3 funn færre enn jeg ønsket. Og dagen i seg selv var jeg veldig fornøyd med, mange godt vedlikeholdte cacher som stort sett var enkle å finne.

    Nå må jeg ha 45 funn til i løpet av 3 uker (minus noen timer), det må da gå an!

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb

    I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:

    Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.

    Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:

    Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.

    Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:

    Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉

    Nå skal det sies at noen er snille også:

    Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3

    Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:

    Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:

    Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?

    Og en dag fant jeg dette på kontoret:

    Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3

    Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.

  • 4. adventsevent 2019

    Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.

    Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p

    Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:

    Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉

    På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂

  • Farfar og barnebarn

    I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!

    Stolt farfar med vakreste lillemor:

    Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3

    På armen til mammaen sin:

    Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.

  • Taket er ferdig

    Denne uka har de som har holdt på med taket stort sett ikke gjort noe annet enn å rigge ned stillaset og rydde, og det har vært helt fantastisk! Siste ryddingen ble gjort i går, og nå er de ferdige!

    Fra gårdsplassen:

    Det er uvant med sort takstein, men jeg synes det ble fint. Og siden huset er veldig høyt, synes jeg sort gjorde at det ser litt lavere ut, og det er ikke feil.

    Fra veien:

    Feietrapp og repos er på plass. Egentlig burde vel kanten rundt pipa også vært sort, men ærlig talt, hvem er det som legger merke til det. Jeg er aldri der oppe, så jeg bryr meg ikke det minste om det.

    Fra hagen:

    Da de satt opp stillaset på denne siden, måtte de fjerne noen planker øverst på trappa dere ser på bildet over. De plankene har ikke blitt satt på plass, dere ser de står lent inntil muren nesten rett under trappa. Jeg gidder ikke spørre om det nå, nå skal de få ha juleferie, og kommer de ikke på eget initiativ etter nyttår, ber jeg de stikke innom.

    Jeg har ikke det minste peiling på taklegging, men det ser ihvertfall pent ut, og jeg tar det for gitt at det er tett, og da er jeg fornøyd. Vi har nytt tak! 😀

  • Fra jul til party

    Selv om det ikke er julaften riktig ennå, var det i dag på tide å kvitte seg med juleneglene. De har holdt seg veldig bra på venstre hånd, som vanlig:

    Høyre hånd derimot, så ikke ut i måneskinn. De neglene har virkelig fått gjennomgå de siste 4 ukene, men det er ene og alene min skyld.

    Hadde jeg skullet på nyttårsfest eller noe sånt, ville jeg nå hatt de perfekte party-neglene:

    Dette kalles (hvis jeg ikke husker feil) Chrome, og de skifter farge i lyset. På bildet ser de rødbrune ut med grønt på sidene, Eileif synes de var helt røde med en gang han så de, jeg har også sett både rosa og lilla i de. Digg! 😀

  • Et kommende jubileumsevent

    Da jeg høsten 2018 startet jobben med å fylle datomatrisen, hadde jeg flere tanker i hodet på én gang. Joda, jeg ville fylle datomatrisen, men det dukket stadig flere ideer opp i hodet mitt. Den første var at jeg 23. januar 2020 vil ha 10 års jubileum som geocacher:

    Nå kunne jeg jo ikke feire det jubileet ved å fylle matrisen den dagen, for logisk nok har jeg allerede (minst) ett funn den datoen. Derfor måtte jeg se til lørdagen før og lørdagen etter den datoen, og jaggu manglet jeg et funn på begge de to datoene. Jeg bestemte meg fort for å la lørdagen før 23. januar 2020 stå åpen i datomatrisen.

    På den måten kunne jeg slå sammen to jubileer: 10 og 366.

    Jeg visste også at jeg kom til å cache mindre i 2019 enn jeg gjorde i 2018 (som var et rekordår på mange måter). I tillegg vet jeg at jeg har lettere for å trappe ned på cachinga ved behov enn å måtte stresse for å få mange funn. Derfor slang jeg på et mål til: å ta funn nummer 4000 på det eventet jeg skal ha på jubileumsdatoen. Og så langt ligger jeg godt an:

    Det har allikevel vært perioder med lettere panikk gjennom høsten, redd for å ikke klare å komme opp mot 4000. Jeg roet meg litt etter turen Vatvedt og jeg hadde i oktober. Så håpet jeg på en god helg i Lidköping under FAD, og det ble det. Jeg klarte å forholde meg rolig gjennom nesten hele november, men så var jeg glad for at Raymond ble med på tur mot slutten av måneden. Etter det har det ikke blitt cachet så mye, og selv om jeg “bare” må ta 76 cacher til før 18. januar, så begynner jeg å kjenne litt på det igjen. Jeg vet jeg klarer det, men jeg håper jeg holder meg frisk i jula så jeg kommer meg ut mest mulig. Jeg vil heller nå 3999 1. januar og ikke cache mer før på eventet enn å stå igjen med å mangle 40 funn helgen før eventet. Og hvorfor jeg vil at eventet skal bli funn nummer 4000? Jo, det finnes en challenge hvor man må ha tatt 5 forskjellige cachetyper på milepælene, og i skrivende stund har jeg 4. Dermed kvalifiserer jeg for den hvis jeg får tatt event som nummer 4000. Det skal sies at challengen ligger langt hjemmefra, så det tar nok tid før jeg får logget den, men jeg vil jo gå inn for å få forskjellige cachetyper allikevel.

    Men, nå vet dere hvorfor nedtellingen går i høyremenyen her, hvorfor jeg hoppet over datoen, og ikke minst hvorfor jeg gikk så hardt inn for å fylle datomatrisen. Eventet heter 10+366+4000, velkommen!

    (PS! Og først: velkommen til den femte utgaven av Godt nytt cacheår 1. nyttårsdag!)