Noen nye og noen gamle cacher

Ut på tur igjen i går, da gikk turen til området mellom Bjørbekk og Høiås i Halden. Der kom det for under en måned siden en trail på 12 cacher som Raymond ville ta, og i tillegg ligger det også 4 eldre cacher der som jeg ville ta, og som jeg spurte Raymond om han kunne være med til (den ene ligger utenfor trailen), selv om han hadde vært der før. Det sa han ja til, heldigvis, for den ene utenfor trailen henger så høyt at det trengs fiskestang, og det har han 😄

Sola skinte fra skyfri himmel i går:

Men selv om det var aldri så pent, så var det isende kaldt i vinden, og det var stedvis glatt å gå. Så jeg var nok litt tregere enn jeg kunne ha vært, hvis det hadde vært bart i skogen, det var bare noen få partier på runden som var snø- og isfrie.

Raymond foreslo at vi skulle ta trailen i synkende rekkefølge for å dra nytten av frost i bakken så lenge som mulig. Derfor startet mine funn med en cache i en annen trail. Selve trailen fant jeg for nesten 7 år siden, men det var en som hang så høyt at jeg ikke fikk tak i den. Den fikk jeg tatt i går, og den cachen er nesten 8 år gammel.

Så tok vi 3 av den nye trailen. Jeg knipser bilder, Raymond logger:

Neste stopp var cachen vi trengte fiskestang til. Cachen er nesten 7 år gammel, og jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke kom til å få tatt den, men jeg fikk låne fiskestanga og klarte å både få cachen ned og opp igjen. Ser dere den der oppe?

Cache nummer 6 er ikke mindre enn nesten 18 år gammel! En enkel sak som befinner seg ved en av de utallige gruvene i området:

Islagt, og jeg aner ikke om det er noen store hull inn i bakken under isen og vannet.

Så var det bare å traske videre og ta de resterende 9 av den nye trailen. Vi gikk forbi ei bu som rett og slett hadde lagt seg på siden, helt sikkert veldig trøtt:

Dere ser pipa stikker opp av taket til venstre. Ironisk nok var døra fortsatt låst med hengelås 😂

Det var flere små bruer vi måtte over:

Og vi tok en liten pause i denne fine gapahuken:

Utsikten var ikke stort å skryte av, men det var koselig å sitte der allikevel:

Vi tok også en bitteliten avstikker bortom denne superfine grillhytta:

Hytta var så klart låst, og dere ser skiltet der det står “Privat grillplass”. Jeg forstår hvorfor hytta var låst, men det kunne jo vært hyggelig for andre å benytte plassen, spesielt så lenge det går merket sti 50 meter unna.

Det siste funnet for meg ble nok en cache som er nesten 18 år gammel. Den har jeg ikke tatt før fordi jeg har vært redd for at den skulle være mer utfordrende, men siden den nå uansett lå der vi skulle gå, måtte jeg jo gjøre et forsøk. Og det var slettes ikke så skummelt som jeg fryktet:

Legg merke til istappene! Tunnelen var ikke lang, og det eneste jeg så av ting jeg ikke liker på sånne steder, var en kokong. Ellers var det nok for kaldt for det meste av ekle greier.

Jeg kan nå bekrefte at det er lys i den andre enden av tunnelen:

Spennende sted, som fortjent fikk et favorittpoeng av meg.

Så var det bare å gå tilbake til bilen, men vi hadde ikke gått mange meterne før det dukket opp et kjent fjes:

Vatvedt var på vei ut på tur for å ta runden vi akkurat hadde gått, så vi fikk oss en prat før vi gikk hvert til vårt.

Turen ble på litt over 7 km, og det ble 16 funn, hvorav 15 tradisjonelle og 1 wherigo. Og selv om det var kaldt og til tider tungt å gå, var det en fin tur med mye latter!

Må bare ta med resten av dagen også, sånn helt kort, for gårsdagen var den beste dagen jeg har hatt på lenge. Etter cacheturen dro jeg til Sarahs kakeri og kjøpte både sjokoladekake (til Eileif), makroner og en cupcake til meg. Så fikk jeg vært en god halvtime hos eldste lillemor da jeg skulle hente takkekortet fra dåpen til yngste lillemor. Neste stopp var en god halvtime på trappa til ei venninne som hadde bursdag i går, og etter ukeshandling var det en deilig og avslappende kveld hjemme. Måtte alle kommende lørdager bli like koselige!