Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉
Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.
Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!
Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂
Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
8 Comments
boerboelheidi
Vi var 16 bein juleaften 😀 En veldig fin måte å rekne på 😉
Jeg synes fremdeles juletreet hos dere er veldig flott! Og med pakker under blir det jo enda flottere :p
Her får heldigvis både tre og pakker være i fred for Amanda, tror det var slik i fjor også, uten at jeg husker 100%. Hun snuste litt når vi la på plass pakkene, men da var det liksom greit.
Så bra at fuglematen falt i smak, da er det ekstra moro å lage selv. Her har det vært så dårlig vær at det er bare å glemme å henge ut noe. Men skal gi seg noe nå snart.
Den gule saken der har er sikkert en liten sak som ikke vet bedre..
Kjersti
Heidi: Og hvis man da ikke er sikker på hvor mange firbeinte og hvor mange tobeinte det var, så har man en liten matteoppgave 😉
Tusen takk! Det var i ferd med å velte i morges, men nå ser det ut som om vi har fått skrudd det fast igjen 🙂 Nairo er stort sett snill med gavene altså, men vi må følge med hele tiden.
Jeg blir så glad hver gang jeg titter ut på treet og ser at fuglene nesten krangler om plassen på firkantene! Nei, det er ikke noe vits å henge ut noe når det er sånt møkkavær, men så lenge vi startet å mate fuglene før alt været kom, så må vi bare fortsette.
Den gule saken er helt forvirret i det gule hodet sitt, ingen tvil om det!
bettebett
Så koselig!
Klok av skade la jeg ikke pakkene til MacLurven og Sofus under treet og de fikk heller ikke pakke opp selv…. kjedelig eier men…
Hvorfor er ikke Naori venn med mora di? og bildet av den gule lille saken velger jeg å ignorere! Som du skriver, det ER tross alt 1. juledag!
Kjersti
Elisabeth: Jeg vil ikke si du er en kjedelig eier, du er en fornuftig eier som sørger for å slippe unna en haug med potensiell trøbbel 😉 Men Nairo går etter pakker selv om det ikke er noe til han, han er nysgjerrig 😉
Nairo og mamma fikk en litt dårlig start da han var valp. Ikke noe som ble gjort galt eller noe sånt, men Nairo er jo en reddhare og mamma er ikke så hundevant. Men de har kommet veldig langt, og i går var han borte og vasket henne på hånda flere ganger og det skulle ikke like mye til før han tok mat og godbiter fra henne 🙂
Jeg skulle ønske jeg klarte å ignorere den gule saken også, men den lyser noe veldig opp blant alt det grågrønne. For ja, det er fremdeles flekker med grønt gress her :/
Carina Josefine
Vi var 28 bein på julaften vi da. Det hørtes jo mye mer travelt ut enn at det var bare meg og mamma + bikkjene og kattene hos henne :p
Ser ut som dere hadde en koselig julaften. Håper dere koser dere like mye i romjulen også 🙂
igjen: Tusen takk for julepakker! Hilsen alle dyrene “Borti Svingen”
Kjersti
Carina Josefine: *ler* Ja, det høres veldig hektisk ut med 28 bein 🙂
Vi koser oss og tar livet stort sett med ro 🙂 Nå på morgenkvisten skal vi over grensa til Nordby kjøpesenter en tur, håper vi er ute derfra før de store hordene kommer!
Bare koselig, er så moro å overraske litt, og ekstra moro når det blir så godt mottatt 🙂
Kristina
vel overstått jul, og godt nytt år!! Det ser ut som de hadde ei veldig koseleg julaftan 🙂 🙂
Kjersti
Kristina: Takk det samme! En veldig koselig og stille og rolig julaften hadde vi, akkurat som vi liker det 🙂