-
Negler til feiring
Nå hadde jeg hatt sommerneglene i 6 uker, og det var virkelig på tide å få byttet de ut:
Sånn bortsett fra at de var godt utvokst, så har de holdt seg veldig bra. Som vanlig. Acrylen på venstre pekefinger fikk seg en smell og løsnet delvis om mandag, men det er sånt man må regne med.
I løpet av de månedene jeg har hatt “spisse” negler, har jeg funnet ut at jeg liker den formen veldig godt når neglene er lange. Men når de blir så lange som de må være for at jeg skal synes at det er fint, er de for lange for å skrive på et tastatur halve dagen. Og det fungerer ikke i mine jobber. Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå tilbake til de korte firkantede neglene. Og siden en jeg er veldig, veldig glad i fyller et veldig rundt tall om ikke veldig lenge, ville jeg ha noe som ihvertfall litt kunne minne om feiring. Derfor ble det turkise negler med sølvglitter:
Veldig rart og uvant å være tilbake til korte og firkantede negler, men jeg er superfornøyd! Og nå treffer jeg ikke 8 taster hver gang jeg prøver å skrive noe, det kan så absolutt være en fordel 😉
Del dette på:
-
5000 funn!
Det er ikke så veldig lenge siden jeg bestemte meg for hvilken cache som skulle bli mitt funn nummer 5000, men jeg hadde ingen plan for når jubileet skulle skje. Da det åpnet for eventer igjen i Norge, spurte jeg på Facebook om det var noen som hadde planer om å arrangere et CITO før sesong 1 2021 var over, og den som tok ansvar publiserte CITO med påfølgende event på datoen i går. Antageligvis den verste søndagen i august for meg, siden jeg i 9 måneder har visst at jeg skulle på konsert om lørdag. Så helt til i går morges var jeg i tenkeboksen på om jeg skulle dra til Moss på eventer eller ikke, men jeg hadde ikke hjerte til å ikke dra, siden det var jeg som hadde spurt etter CITO. Så etter bare 5 timers søvn dro jeg innover, og da var jeg bare 5 funn unna 5000.
Jeg startet med å finne en tradisjonell i Nesparken, der eventene skulle være. Ikke langt fra den var disse skulpturene, den i forgrunnen forstår jeg, den sølvglinsende tingen i bakgrunnen forstår jeg ikke:
Så var det selve CITO’et, da havnet jeg tilfeldigvis sammen en cachekompis, så vi tuslet sammen, skravla, plukket søppel, og jeg fikk tatt en tradisjonell til, som var like ved Moss kajakklubb sitt klubbhus:
Så var det en Wherigo, og det som gjerne skjer på eventer er at det samler seg folk ved hver eneste cache som er i nærheten. I går var ikke noe unntak, og ved Wherigoen dukket Lisa og Raymond opp. De hadde satt seg som mål å ta 11 forskjellige cachetyper i går (noe de klarte), og så passet det så bra at de dukket opp akkurat der, for da kunne Lisa ta jubileumsbilde av meg:
5000! Den som ble jubileumscachen var den “stedsløse” CITO-cachen som HQ har lagt ut. Jeg har jo i noen år hatt fokus på å få forskjellige cachetyper på milepælene mine, og selv om jeg vet at jeg oppfyller kravet til en challenge her i Norge med 5 forskjellige cachetyper på milepæler, så er det jo ingen grunn til å stoppe så lenge jeg klarer å få det til. Kan jo være det finnes flere challenger der ute med et høyere krav 😉 Det var rimelig surrealistisk å se dette tallet da jeg logget cachene i går kveld:
Og så måtte jeg jo ta en selfie sammen med Lisa og Raymond, de er jo sterkt delaktige i at jeg kommer meg ut og finner flere cacher:
Neste stopp var eventet, da ble jeg sittende i gresset, kose med to hunder, og skravle med Raymond, Lisa og et par andre cachevenner. Vil jo alltid bli sittende og skravle, men måtte komme meg hjem i skapelig tid, så jeg tok følge med noen andre cachevenner mot parkeringen. På den måten fikk jeg også logget en Multi og en Mystery. Slettes ikke dårlig å ha 7 forskjellige cachetyper på 8 funn totalt, helt uten å gå inn for det! Men det var ikke det viktigste i går, det var jubileet.
5000! Det tok 2044 dager fra 1 til 1000 funn, 856 dager fra 1000 til 2000 funn, 337 dager fra 2000 til 3000 funn (det var det året Lisa og jeg cachet mest sammen 😉 ), 412 dager fra 3000 til 4000 funn, og 568 dager fra 4000 til 5000 funn. Fra 1. til 5000. funn tok det litt over 11 år og 6 måneder. Og jeg husker de 5 cachene jeg har tatt på de runde tallene uten problemer: 1000 var en tradisjonell i Rakkestadfjella hvor jeg mot slutten av den lange turen fikk vondt i et kne for første gang. 2000 var en virtuell på den gamle Svinesundbrua, 3000 var Lisas multi i Flöghult, og 4000 var mitt eget jubileumsevent i januar 2020, hvor jeg feiret 10 år med caching, at jeg hadde fylt hele datomatrisen med minst ett funn på alle datoer og funn nummer 4000. Og så ble altså nummer 5000 en locationless CITO.
Det er mange som synes at dette er en kjempetåpelig hobby, men jeg storkoser meg med hvert eneste funn, og jeg er pokker så stolt over å ha funnet 5000! Nå er det bare å jobbe mot 6000 😉
Del dette på:
-
Jentekveld med middag og konsert
Hvert år har Ingrid Bjørnov konserter på Geiteberg kulturbruk i Tomter. For to år siden var S, C og jeg der inne for første gang, i fjor ble konserten flyttet til en veldig dårlig dag for meg, så C og S dro uten meg (men kom hjem med signert bok til meg!). I år skulle vi innover, alle tre, og vi startet med middag på Kokkekollektivet. Hjort på C, fish&chips på S og meg:
Alt var godt, men chipsen var eksepsjonelt god!
Vi tok oss dessert også, alle tre spiste sjokoladepannacotta, samme som Eileif og jeg spiste der om tirsdag:
Dandert litt annerledes i går, men like god.
Så kjørte vi innover, det tar sin tid å komme seg til Tomter. Men vi hadde god nok tid til at jeg fikk logget cachen ved Tomter kirke, det var snilt gjort av disse mugglervenninnene mine <3
Like fint på Geiteberg som sist jeg var der.
Noen minutter etter kl. 20 satt Ingrid i gang, og hun startet med en lite trall med ukulele:
Disse konsertene har ikke noe spesielt tema, så det blir litt av hvert. Mye har jeg hørt før, blant annet noen historier hun har lest opp i livesendingene hun hadde gjennom sist vinter hver søndag kl. 0900 på Facebook. Men også bittelitt nytt. Koselig er det uansett, og jeg tror ikke jeg er i stand til å bli lei av Ingrid.
På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjesteartist. Da jeg var innover for to år siden var det Trygve Skaug, i fjor var det Espen Beranek Holm, og i år var det Brede Bøe:
En morsom mann med en virkelig god stemme!
Vi koste oss i over halvannen time, og så var det bare å finne veien hjem. Jeg var hjemme ca halv ett i natt, og siden jeg aldri er våken så sent, selv om sommeren, var det koselig å endelig få se igjen de fine lysene på verandaen vår:
Får trøste meg med at jeg bare får se mer og mer til de i tiden fremover, ihvertfall hvis det er lys nok på dagen til å lade solcellene.
Stupte i seng, fikk 5 timers søvn etter en veldig koselig kveld med jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Restaurantmiddag og event på en hverdag
I dag skulle det være et Community Celebration event i Halden på ettermiddagen. Nå har jeg vært på 4 sånne tidligere, men det er alltid greit å få med seg flere, så jeg hadde veldig lyst til å dra. Men da måtte jeg enten dra hjem etter jobb, hive i meg middag og så dra til byen igjen, eller så måtte jeg bli igjen i byen. Eileif var ikke vond å be når han kunne slippe å lage middag, så han kjørte til byen og møtte meg på Kokkekollektivet, så vi tok dagens middag der. Tirsdagsbiffen:
I dag var det lam, svin og storfe med fløtegratinerte poteter, squash, aspargesbønner og peppersaus, helt nydelig!
Og vi tok jaggu med oss dessert også:
Sjokoladepannacotta med vaniljesaus. Tror ikke jeg har smakt bedre pannacotta noen gang!
Eileif dro hjem, jeg dro og tok en cache før jeg var på eventplassen en halvtime før eventstart. Det ramlet inn folk, og jeg fikk skravlet frem til jeg dro en halvtime etter starten. Glemte helt å ta bilder, men det var på samme sted som jeg hadde mitt Community Celebration event i fjor. Veldig koselig var det ihvertfall, og jeg gleder meg allerede til neste event, som jeg forhåpentligvis orker å dra på til søndag 🙂
Del dette på:
-
Juli 2021
Siden jeg har hatt ferie mer eller mindre hele juli og det faktisk har skjedd en del, tar jeg med litt ekstra under nesten alle punktene for denne månedsoppsummeringen 🙂
Månedens høydepunkt:
At jeg fikk den første vaksinedosen mot covid-19:
At det endelig ble lov med geocachingeventer igjen i Norge:
Turen til Oscarsborg sammen med mannen min:
Og turen til Personal Shopper sammen med mannen min:
Jeg har fremdeles ikke helt kommet over hvor tøft gjort det var av han å være med!
Månedens bøker:
Forventning av Anna Hope:
Jeg fikk ikke helt taket i denne. Hovedtrekkene i historien er enkle å følge, men jeg synes mye av språket innimellom er svevende og for abstrakt. Og dermed ble jeg hverken dratt inn i historien eller grepet av sjebnene.
Terningkast 3.Søstre av Mariangela Di Fiore:
En enkel bok med en fryktelig sterk historie. Jeg priser meg lykkelig hver eneste dag for at jeg ikke ble direkte berørt på den grusomme dagen, samtidig kan jeg fremdeles ikke, selv etter nesten 10 år, lese eller høre om noe fra den dagen uten å gråte. Måtte det aldri skje igjen!
Terningkast 4.Korte svar på store spørsmål av Stephen Hawking:
Noen lett sommerlektyre kan jeg ikke påstå at dette er 😉 Jeg kan ikke noe som helst om områdene Hawking var brilliant på, men jeg lærte mye nytt, og kan fremdeles konstatere at jeg ikke har hjerne til å forstå en brøkdel av det han forsket på.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Han som tidligere nektet å spise frosne ting, spiser nå alt. Inklusive frosne ting:
Og så var han så dyktig en kunstner:
Månedens geocaching:
Turen ved Frøne sammen med Raymond var koselig. Fin natur og greie cacher:
Turen jeg hadde alene på Sauøya i Halden var langt fra lett, selv om den var kort. Men den var veldig fin, og jeg er glad det finnes både fin natur og bademuligheter i Halden sentrum:
Kjørecacheturen sammen med Nairo og Eileif var både morsom og koselig (selv om den ikke endte helt som jeg ønsket). Men det er alltid godt å tilbringe tid sammen med gutta mine utenfor husets fire vegger, og så synes jeg dette bildet av Eileif ble så fint:
Og sist, men absolutt ikke minst, cacheturen med Lisa til Kråkerøy og Fredrikstad:
Herlighet, så deilig det var å cache sammen henne igjen!
Månedens strikketøy:
Som nevnt i gårsdagens innlegg, så har jeg ikke strikket så veldig mye i juli, men noen omganger har det blitt på skjørtet mitt:
Er akkurat ferdig med vrangborden/livet, så nå er det bare å telle 2-1-2-1-2-1 i evigheter (2 rette, 1 vrang).
Månedens naturbilde:
Fra Oscarsborg med utsikt ut Oslofjorden:
Jeg er ikke på noen som helst måte klar for å begynne på jobb igjen til mandag, og ihvertfall ikke villig til å innse at det er ca 9 uker til neste gang jeg kan ta en feriedag eller to. Men det tar nok ikke lange tiden før jeg er tilbake i normal hverdag igjen.
Del dette på:
-
Ekholt i Rygge
Jeg trengte noen funn i dag, og Raymond var ikke vond å be så lenge vi holdt oss innenfor vaktavstand for jobben hans. Han fant en runde i Ekholtskogen i Rygge, og jeg var tidlig ute og fikk tatt et par cacher før avtalt oppmøtetid. Den ene var Ekholt kirke:
Dette er en arbeiderkirke, og jeg liker de ikke i det hele tatt. Da jeg skulle døpes var en tilsvarende arbeiderkirke under oppføring, så jeg ble døpt i den lokale skolens gymsal. Konfirmasjonen sto i arbeiderkirken. Men jeg foretrekker tradisjonelle kirker.
Så møtte jeg Raymond, og vi tuslet avgårde. Tett skog, men mye løvtrær og buskas gjorde det til en litt annerledes opplevelse, man blir jo så vant til å gå i gran- og furuskog.
Vi kom over en liten aktivitetsplass med blant annet en dumphuske:
Søtere enn denne får du de ikke, altså!
Like ved var det en lavvo/gapahuk med bålplass:
Jeg tror nok ikke det er meningen at det skal være et kors på presenningen, men det er jaggu ikke godt å vite.
Cachene ble funnet som perler som en snor, sånn nesten. Var et par vi brukte litt tid på, men de ble funnet til slutt. Raymond irriterer seg nok litt når det er jeg som finner de før han, spesielt når han går rett forbi uten å se de 😉
En inntørket dam gikk vi også forbi:
Du ser godt at det er leire i bunnen nederst til høyre på bildet, og det må jo fremdeles være bra med vann i bakken siden det var så frodig her.
Ut på tur og aldri sur:
Alle cachene ble funnet, inklusive en letterbox med en field puzzle-oppgave hvor instinktet mitt for hvordan den skulle løses stemte. Jeg er ikke så glad i field puzzles, men liker de ekstra godt når jeg forstår hvordan de skal løses 😉
Tok en cache til på vei hjem, så det ble 13 funn på meg i dag. Nå mangler jeg bare 8 for å komme opp i et veldig rundt tall!
Del dette på:
-
Temperaturskjerfet mitt er ferdig
Det har ikke akkurat blitt mye strikking i sommer, det har vært altfor varmt! Men jeg tok meg selv i nakken og fikk festet ferdig trådene på temperaturskjerfet mitt og vasket det i samme slengen, så nå er det endelig ferdig:
Jeg hang det opp feil vei, så dagen jeg ble født er nederst til høyre og dagen før ettårsdagen min er nederst til venstre. Sommeren 1974 var helt tydelig en varm sommer, og det var mange dager rundt 0 grader gjennom vinteren (hvit farge er fra +1 til -1 grader).
Jeg gadd ikke strikke sikksakk på dette, sånn som jeg gjorde på det til mamma. Det gjorde at det gikk mye fortere å strikke skjerfet, men det ble ikke like dekorativt. Så jeg må nok strikke sikksakk på de to bestillingene/gavene jeg skal sette i gang med på ett eller annet tidspunkt.
Del dette på:
-
Turister i egen by
I dag skulle jeg endelig få noen timer sammen med C! Vi hadde egentlig planlagt å ta en tur til Sarpsborg, men siden været var så dårlig, bestemte vi oss for heller å være turister i egen by. Og etter å ha sett de siste 10 minuttene av håndballkampen hos henne (nok en seier for damene våre!), så dro vi først til Bryggerhuset for å spise lunsj:
(ekstremt irriterende at jeg ikke så at bildet ble uklart….)
Så hadde vi billetter til omvisning på Rød Herregård. Jeg tror det er ca 20 år siden jeg var inne på Rød Herregård sist, så jeg gledet meg veldig. Mye husker jeg jo, men mye ble også nytt. Skal ikke prøve å gjenfortelle så veldig mye, men heller la noen få bilder fortelle. Sånn som denne samlingen av, tja, det må da være sverd og sabler?
Kanskje noen kårder også?
Og så dette, fra spisestuen:
I gamle dager kunne det dekkes til 60 personer her, da var det nemlig ikke noen vegg bak skapene i bakkant, så spisestuen kunne utvides inn i det som nå er kontorer. De har bestikk og servise til 80 personer. Jeg ble like fascinert av taket som av borddekkingen.
Her et bilde fra det som i dag er inngangshallen, men som tidligere var 4 rom:
En av eierne var, som dere ser, ivrig jeger, bildet mitt viser bare en brøkdel av gevirer og geværer. Da den store bjørnen nederst til høyre ble skutt, oppdaget de at det var en binne med unger. Ungene ble tatt med levende tilbake til Halden, og ble etter kort tid avlivet og stoppet ut. Den ene har i løpet av årene blitt borte, den andre ble påmontert hjul og ble brukt som leke for menneskebarna i huset, derfor mangler den ører.
Lysekronen av gevir er også verdt å nevne, etter karbondatering av gevirene viser det seg at de er mellom 2000 og 3000 år gamle!
Og så måtte jeg bare ta bilde av denne fantastiske safen:
Hadde ikke vært meg imot å ha en safe i hus hvis de hadde vært like fine å se på som denne 🙂
Er du i Halden og har den minste interesse for historie og gammelt interiør og gamle møbler, anbefaler jeg en tur inn på Rød Herregård. Koster kr. 40,- pr. person og varer i 45 minutter, og det er ikke mulig å gå inn uten guidet tur.
I år har Rød Herregård to åpne utstillinger, en med keramikk og en med porselen. Vi gikk gjennom begge, mye interessant og fint å se på!
C og jeg klarte stort sett å holde tyst imens vi var på omvisningen, men ellers har skravla gått i ett, og vi har fått dekket et bredt spekter av samtaleemner, akkurat sånn det skal være når vi møtes. Og så er det bare 9 dager til vi sees igjen! Tusen takk for turen i dag, som alltid veldig koselig!
Del dette på:
-
Halvannet år siden sist
På grunn av denne hersens pandemien, så er det i dag 1 år, 6 måneder og 3 dager siden sist Lisa og jeg cachet sammen. Men i dag fikk vi brutt den elendige streaken! Ved hjelp av en negativ hurtigtest kom Lisa seg over grensa, og vi hadde planlagt å gjøre Kråkerøy og Fredrikstad utrygt. Om det var så mange som ble redde for oss skal være usagt, men vi hadde det ihvertfall moro, og det var som å komme hjem til noe kjent og trygt og godt å cache med henne igjen. Skravla gikk uavbrutt, det var kort mellom latterkulene og det ble 25 funn på meg (23 tradisjonelle, 1 mystery og 1 letterbox) og 29 funn på Lisa da hun tok 4 jeg hadde funnet tidligere.
Vi fikk en del regnbyger, men heldigvis kom de verste skurene imens vi satt i bilen. Men bortsett fra gremlins er det vel få som tar skade av regn, heller ikke vi:
Det ble mye park&grabs og andre det var kort å gå til i dag, og dermed ikke så mange bilder. Men en fin gapahuk må jeg alltid ta bilde av:
Vi tok en god del kyststien-cacher av de som ligger nært vei og parkeringsplass, og når man får en sånn utsikt, gjør det ikke noe at man ikke har gått langt til cachen:
SÅÅÅ fornøyde med å være på tur sammen igjen!
Vi bråbestemte oss for å ta letterboxen Biblioteket, og det angret vi ikke på ett eneste sekund. Ikke bare var det en vakker bygning:
Men oppgaven var både lett og bra laget, og cachen var også helt fantastisk. Sånt fortjener favorittpoeng, og sånt smiler vi av:
Det ble et par stopp til da vi gikk en omvei tilbake til bilen, ett av stoppene var ved Tollbodparken. Fine bygninger her også, og stilige “hobbit-dører”:
Det ble middag på Chang Cheng før vi kjørte til Østfoldhallen der Lisa hadde et ærend. Og der ble også dagens siste cache funnet. Jeg dro hjemmefra ca kl. 0830 og var hjemme igjen ca kl. 1815. Nesten 10 timer på veien, men det føltes som 2. Åh, som jeg har kost meg i dag! <3
Del dette på:
-
Nairo er kunstner
Jeg tilbringer litt vel mye tid på TikTok. Ikke for å legge ut noe selv, men bare for å glane på alt fra merkelige historier til snille mennesker til veldig mye å le av. Og litt inspirasjon til ditt og datt, og nettopp dét gjorde at Nairo i går fikk prøve seg som kunstner. Dette er det du trenger hvis du vil at din hund skal få prøve seg:
Lerret av valgfri størrelse. Ziplock-pose som lerretet passer nedi, husk å ta dybden på lerretet og åpningen på posen med i betraktning. Maling. Leverpostei eller noe annet smørbart som din hund liker godt. Papplate som underlag.
Smør leverpostei på utsiden av ziplock-posen, nok til å dekke størrelsen på lerretet:
Ha maling på lerretet, jeg brukte koboltblå, sølv og hvitt:
Jeg brukte acrylmaling og har tatt på altfor mye.
Legg lerretet inni posen, under der du har hatt på leverpostei, lukk igjen posen og la hunden slikke i seg leverposteien:
Skulle jeg gjort dette en gang til, så er det to ting jeg skulle gjort litt annerledes før jeg slapp til Nairo. Jeg skulle ha trykket posen ned på malingen først, for han slikket så forsiktig at det var mye maling han ikke fikk beveget noe særlig på. Og jeg skulle ha holdt posen mer fast rundt lerretet for å stramme opp litt. Finnes sikkert andre måter å løse dette på, bare pass på at posen ikke ryker, er lite gunstig at hunden får i seg maling…
Da det var tomt for leverpostei, klippet jeg opp posen på tre sider rundt lerretet, og så brettet jeg opp den delen av posen som hadde vært i kontakt med malingen. Siden jeg hadde brukt altfor mye maling, gjorde dette at jeg fikk noen “topper” i malingen som ikke ville vært der hvis Nairo hadde gjort all jobben selv. MEN! Nairo har vært kunstner, og jeg ville nok vært fornøyd uansett! Slik ble det:
Jeg er ikke noen kunstkjenner, og jeg liker ikke surrealistisk kunst, men jeg synes dette ble kult, jeg! Det skal ihvertfall signeres og dateres (det får jeg ta meg av 😉 ) og opp på veggen så snart det har tørket helt.
Del dette på:
