Litt om det meste
-
Topp 5 geocachingopplevelser i 2013
I fjor hadde jeg jo favorittcachekalender her på bloggen. Til min store overraskelse fikk jeg for en liten stund tilbake en kommentar på FB om at noe tilsvarende var savnet i år, utrolig koselig! Siden jeg nesten ikke har cachet i år (kun 127 funn), har det ikke vært noe grunnlag for å lage en ny kalender. Men jeg har allikevel hatt mange gode geocachingopplevelser, og tenkte jeg skulle dele 5 av de med dere i kronologisk rekkefølge.
19. og 26. januar forsøkte Eileif, Nairo og jeg å gå inn til Fridtjof Nansens hotell. Det ligger en lang cachetrail som følger stien inn til “hotellet”, og godt er det ellers hadde vi ikke funnet frem da merkingen av stien er elendig. Den første lørdagen kom vi oss til Sandsjø. Kaldt var det, så det var utrolig godt å tenne bål, grille pølser og drikke kakao.
Den andre lørdagen kom vi oss litt lenger, men stien ble borte for oss og vi valgte derfor å snu. Det var mildere denne dagen, men også mer grått.
Starten på geocachingtrailen finner du på GC39M9C.
24. mars tok vi turen nordover i Østfold for å gå opp til Linnekleppen. En utfordrende tur fordi det var is på stien, men en veldig fin tur og jeg skjønner godt hvorfor denne høyden er et populært turmål. Det var utrolig deilig med noen stråler fra vårsola:
Cachen på Linnekleppen finner du på GCPNG5.19. mai ble for meg to milepæler når det gjelder geocaching. Jeg deltok for første gang på et event, og jeg fant også min første wherigocache. Masse folk på festningen i nydelig vårvær gjorde dette til en stor opplevelse for meg.
Det ligger hauger av andre cacher også på festningen, men wherigo’en finner du på GC4A59F.I slutten av juli dro Nairo og jeg på en liten ferie. Vi hadde flere stopp underveis, blant annet hilste vi på Marte i Lillehammer og det ble selvsagt en del cachestopp også. Hovedmålet for turen var å besøke Heidi i Skjåk. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tittet på hennes innlegg fra turer i deres område og også studert turkart, så jeg følte det nesten som om jeg hadde vært der før da jeg kom dit. Det var flere fine cacher i nydelige omgivelser der, men skal jeg trekke fram kun én cache, må det være det som også ble Heidis første funn:
Cachen finner du på GC1WZA9.Den siste opplevelsen var en hel måned med caching. Utfordringen fra geocachingmiljøet lød: finn minst en cache hver dag i august. Jeg startet med godt mot, men jo lengre ut i august vi kom, jo mer slitsomt og stressende synes jeg hele opplevelsen var. Allikevel er jeg storfornøyd med at jeg klarte å gjennomføre alle 31 dagene, og kjenner jeg meg selv rett er det nok ikke umulig at jeg tar på meg en sånn utfordring nok en gang. Men da tror jeg at en av forutsetningene må være at jeg er i jobb og naturlig skal til mer cacherike områder hver dag. Det ble tatt fler fine cacher denne perioden, blant annet på Saltö.
Men den jeg vil fremheve er GC40ATP.
Det hadde vært veldig moro å høre om deres cacheopplevelser i år! Kanskje du har rundet et magisk antall funn? Kanskje du startet med caching i år og synes alle er spennende? Kanskje du har stått frustrert og ønsket at alle mugglere bare kunne stikke av? Kanskje du har funnet en veldig forseggjort boks? Hva skal til for at du synes et funn har gitt deg noe utenom det vanlige? Og så ønsker jeg dere alle selvsagt et godt 2014-cacheår 🙂
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for det gamle året. Tusen takk for at dere fortsetter å stikke innom her, for alle kommentarer og tilbakemeldinger. Hadde det ikke vært for dere, hadde det blitt utrolig ensomt og kjedelig å blogge! <3
Del dette på:
-
Uke 52 – Ukens utsikt
Så var vi kommet til den siste søndagen dette året, og dermed det siste Ukens utsiktsbildet. Det er fremdeles det jeg vil kalle høststorm her, og ingenting som ligner på vinter og jul. Det er vanskelig å se på bildet, men på jordet lengst bak i bildet har det dannet seg en stor innsjø etter at elva har gått over sine bredder.
Tusen takk til alle som har fulgt med på og kommentert på denne serien av 52 bilder! Dere kan få en oversikt over alle ved å følge taggen Ukens utsikt 2013, og jeg kommer også til å lage en liten video med alle bildene. Er det forresten noen som vet om en nettside hvor jeg kan laste ned musikk til bruk i denne videoen uten å havne i royaltiesproblemer?God søndag!
Del dette på:
-
Vei på tur
Vi bor helt inntil riksvei 22, på et relativt øde område. Noe biltrafikk er det selvsagt, og også en del tømmertransport og selvsagt traktorer og annet utstyr som brukes på gård. Men de er alle ting vi er vant til å både se og høre, så vi legger ikke så veldig merke til det.
Onsdag ettermiddag la Eileif merke til at det var noe uvanlig trafikk på veien “vår”, et par hundre meter fra huset. En mann gikk hit og dit på veien, og han kom i en bil med orange blinkere på taket. Så selvsagt måtte vi ut og sjekke hva som foregikk.
I dag rakk jeg å komme meg ut i dagslys for å ta bilder av det denne mannen holdt på med. Og selv om det ikke er så ille, så synes jeg det er litt skummelt. På det første bildet her står jeg oppe på veien, like ved huset vårt. Bildet er tatt mot Halden sentrum, og på denne strekningen er det normalt 80 km/t:
Som dere ser er det nå nedsatt fart til 50. Litt lengre bak ser dere et trekantskilt, og kanskje dere såvidt det er kan skimte noen kjegler langt der borte?Ved kjeglene ser det slik ut:
Like bak “traktoreggene” på høyre side og langst trærne på venstre side går det en elv (som da selvsagt går under veien). Og det er nok den høye vannføringen i den pluss all nedbøren de siste ukene som har gjort at det ser slik ut her:
Jeg tok turen ned i skråningen også, og der synes det veldig godt at veien er på tur:
Vi håper selvsagt at veien ikke blir stengt. Men hvis den skulle bli det uten at vi rekker å flytte bilen til den andre siden av “raset”, så får vi minst en times kjøring for å komme til sentrum, uansett hvilken omvei vi velger å kjøre (vi har i dag ca 25 minutter til by’n). Nå er det heller ikke mengder med parkeringsmuligheter sånn bortsett fra i noens innkjørsel, men jeg skal love dere at jeg kommer til å banke på dører og spørre pent hvis det skulle bli aktuelt.Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
God jul!
Julestemningen ble ikke med juletreet inn. Men nå er ihvertfall treet på plass, med lys og kuler og stjerne og glitter og alt annet som hører til.
Og med dette vil jeg gjerne ønske hver eneste en av dere en riktig god jul. Uansett hvordan dere skal feire, så håper jeg dere får en fin jul med de dere er glade i rundt dere. Senk skuldrene, nyt dagene, lad batteriene, slapp av og kos dere. Og: ta vare på hverandre!Del dette på:
-
Årets julepynt
Jeg pynter mindre og mindre til jul for hvert år som går. Om det er fordi den evige søken etter julestemningen ikke resulterer i noe eller om det er fordi jeg er mindre og mindre fornøyd med den julepynten jeg har, nei det vet jeg ikke. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av begge deler og kanskje noe annet i tillegg.
Men noe pynt kommer jo opp uansett. Kan jo ikke feire jul i et hus uten pynt! Vinduet i stua (vinduet ut mot treet til fuglene) har blitt riktig så koselig:
Jeg har blitt veldig glad i den type nisse som sitter i front her, har fler varianter. Det hvite huset er jeg også veldig glad i, og også Finsk Lapphund-lykta mi som står i vinduskarmen. Og så mammas røde julehjerter da, de må også være med. De hang på fastelavnsriset da hun var ferdig med de; gode barndomsminner 🙂La dere merke til de bittesmå nissene i vinduskarmen?
De er altså så supersøte der de står og ser ordentlig overrasket ut 🙂De små husene mine må alltid opp. I år har jeg satt de på toppen av den ene bokhylla sammen et større hus som også er en lykt:
På den andre bokhylla står dette:
Til høyre står to små hjerteformer som jeg bruker til telys. De fire nissene er noen av mine favoritter. Surpompen til venstre, den ørlille nissen som er så liten at han nesten ikke er synlig, den store grå er årets nye nisse, og den røde til høyre er den som startet min fascinasjon for denne type nisse. En skjønn liten sak som datteren til ei venninne har laget.På julemarkedet på Gårdsbutiken i år sto det en mann som solgte kasser. Nå høres ikke kasser så veldig spennende ut, men jeg synes de var superfine og skulle gjerne kjøpt med meg fler hjem. Men jeg kjøpte en liten, og den har jeg hengt opp i et hjørne på kjøkkenet. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal ha i den når jula er over, men enn så lenge er det en nisse som får bo der:
Og i år fant jeg igjen de fine klypene mine, de som jeg bruker for å henge opp julekortene jeg får. Yippie! 😀
(De lå rett foran nesa mi i en av julepynteskene som har inndelte rom, så jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke fant de i fjor).Nå er det bare juletreet i morgen igjen, pluss pynting av bordet på julaften. Juletreet står forresten i gangen nå, og det lukter jul. Kanskje julestemningen blir med juletreet inn i stua i morgen?
Del dette på:
-
Uke 51 – Ukens utsikt
En ting er helt sikkert, vi får ikke noen hvit jul i år. Det var meldt storm her i dag tidlig, og det hadde nok Nairo fått med seg, for han vekket meg ved 5-tiden og siden det har han sovet en hel masse og jeg har måttet ta en halvtimes førmiddagslur. Vinden hugger tak i husveggene, det knaker i trærne og småfuglene feilberegner vindmotstanden og bommer på greinene de planlegger å lande på. Fysj, for et vær!
En god 4. advent til dere, håper dere nå har kommet så langt at dere kan senke skuldrene litt og nyte dagene istedenfor å stresse med alt.Del dette på:
-
Hjemmelagede meisefirkanter
Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.
Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:
Flott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:
Så satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂
Og fettet satt jeg til smelting på komfyren:
Jeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:
Og så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:
De fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂Del dette på:
-
Analkjertler til besvær
Nairo har de siste ukene akt seg en del på stumpen. Jeg har jo tenkt analkjertler med en gang, men jeg har aldri hatt noen hund med problemer med analkjertlene, så jeg har ikke vært sikker. De siste dagene har det luktet litt bak der, og det har også vært noe avføring som har sittet fast, så jeg har tenkt at det kanskje var derfor han har akt seg. Så jeg har vasket stumpen hans, for så å se at han har blitt nesten like ille igjen etter at han har gjort fra seg. Så om onsdag ringte jeg veterinæren og fikk time nå i dag.
Nairo hater jo veterinærkontoret over alt på denne jord, så jeg lot han sitte i bilen mens jeg satt inne og ventet på vår tur. Når han vel var oppe på undersøkelsesbenken la han seg flatt ned, nesten så han klamret seg fast, mens han, som vanlig, ristet som et aspeløv, siklet og peste og hadde puls på sikkert 430. Veterinæren fikk tittet og klemt bak der, og det var ørlite betent og bittelitt blod i den høyre kjertelen.
Jeg skal prøve å bli flinkere til å gi Nairo f.eks. kyllingklubber i håp om at beina kanskje gjør at han blir litt hardere i magen og at kjertlene på den måten kanskje tømmer seg selv bedre. I tillegg har jeg kjøpt med et fôr med litt høyere fiberinnhold, så jeg skal blande det og det fôret han normalt får. Forhåpentligvis vil dette hjelpe. Vi skal uansett tilbake til veterinæren etter nyttår for å fjerne tannstein, og da skal de eventuelt skylle kjertlene i tillegg siden han uansett må sove under tannbehandlingen.
Jeg tar med glede imot alle tips for å forebygge problemene med både kjertlene og tannstein. Nairo er litt problematisk siden han lett blir løs i magen (stressmage), ikke er spesielt matglad og i tillegg trenger hjelp til å holde vekta på et akseptabelt nivå, men jeg prøver gjerne nye ting for å unngå hyppige besøk til veterinæren.
Del dette på:
-
Tørking av hundegodis
I forbindelse med triksvideoene jeg har lagt ut, har jeg ved et par anledninger nevnt at Nairo var ekstremt gira da vi filmet. Årsaken til dette er at jeg hadde hjemmetørket godis til han, og dette var noe han satt så stor pris på at han omtrent spiste opp fingrene mine for å komme til godbitene jeg holdt i hånda. Jeg har nå tørket en ny runde med godis, og det er ikke så vanskelig som jeg trodde selv om resultatet sikkert kunne blitt både finere og jevnere.
Vår lokale slaktebutikk Bergstrøm kjøtt og delikatesse tar vare på avskjær og lignende (les her for mer info om innhold) og lager noen ganger i året hundemat av dette. Siden jeg må være litt pirkete på at Nairo får i seg nok av alt i det lille han spiser hadde jeg mer lyst til å lage godis av dette enn å bruke det til fullfôr.
Jeg tok en passende kladd med fôr (ser ut og oppfører seg som farse) og la mellom to remser bakepapir. Så kjevlet jeg dette ut så jevnt som mulig. Første gangen ble “leivene” 3-4 mm tykke, i går ble de 1-2 mm tykke:
Etter å ha fjernet det øverste bakepapiret var det inn i ovn på 150 grader, og der sto de i 1 time/1 time og 15 minutter, hele tiden med ovnsdøra på gløtt. De tykke som jeg laget forrige gang sto først inne i 1 time og 45 minutter på 125 grader og så i 30-45 minutter på 150 grader, da uten ovnsdøra på gløtt. Jeg har ikke varmluftsovn.Siden jeg ikke klarer å få “leiven” 100 % jevn blir også resultatet ujevnt. Og ovnen steker sikkert heller ikke helt jevnt. Men etter avkjøling og oppdeling ble resultatet i går slik:
Noen biter som fremdeles er litt myke og så går det jevnt over til “potetgullcrispy”. Nairo er like glad i alle konsistenser 🙂Forrige gang holdt dette seg i ca en uke i lufttett boks. Jeg vet ikke om det kanskje er mulig å fryse dette igjen og ta opp ved behov, men her i huset øker treningsmotivasjonen flere hundre prosent når dette er tilgjengelig, så vi får brukt opp det meste før det blir dårlig 😉
PS! Det l-u-k-t-e-r mens det står i ovnen :p
Del dette på:
