Litt om det meste
-
Alle årstider på én dag
Okay, overskriften lyver litt, for det har ikke vært sommertemperaturer i dag. Ellers har vi hatt det meste, og dagen startet sånn:
Kom meg helskinnet på jobb, selv om det lå en god del snø og slaps på veien. Brøytebilen møtte jeg ca halvveis til byen, da var den på vei i motsatt retning av meg.
Jeg la ut dette bildet på Snapchat:
Og jeg fikk en del kreative forslag på hvor jeg kunne rette klagen min :p
I ettermiddag så det sånn ut hjemme:
Sol og regn samtidig, og snøen er i all hovedsak borte igjen, selv om det snødde helt til i formiddag.
Det morsomme med dette været? Joda, alt sammen var meldt.
Edit: 45 minutter etter at innlegget ble publisert var jeg ute med Nairo i haglvær. Får vi en regnbue i kveld også, kanskje? :p
Del dette på:
-
Niks, ingen trekking i dag
Vondt i magen fra i går kveld. Tårer på vei til jobb i morges. Stress i kroppen i hele dag.
Dro fra jobben i tide til tannlegetimen, gråt hele veien. Parkerte, tok på meg munnbind og gikk til tannlegekontoret, gråt hele veien. Banket på, rakk å si at jeg ikke klarer å trekke i dag før hikstegråten tok overhånd og jeg lettere hyperventilerte bak munnbindet. Ikke snakk om. Ikke tale om at jeg klarte å gjennomføre. Hver eneste fiber i hele meg sa at jeg ikke klarte å gjennomføre dette. Og det fikk jeg forståelse for. Altså, de kan jo ikke tvinge meg. Jeg ba også om å få betale for ikke møtt til timen.
Ikke vet jeg når jeg klarer å få gjort dette. Jeg vet jeg må, jeg er et fornuftig og oppegående menneske på 47 år som forstår logikken, forstår hvorfor. Sist jeg måtte trekke, gikk jeg i 2 år med ei vond tann før jeg endelig turte. Nå har jeg ikke vondt i det hele tatt, så redselen i meg forstår ikke hvorfor det er nødvendig med trekking. Fornuften i meg forstår.
Nedtur? Nja, mer en stor følelse av mislykkethet og nederlag. Voksne dama tør ikke engang å trekke et par tenner. Kan jeg få være stolt over at jeg er ærlig og forteller hvor forferdelig denne redselen er?
Del dette på:
-
Oppsummering av påsken 2021
Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.
Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.
Palmehelgen:
Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:
Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.
Mandagen:
Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.Tirsdagen:
Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:
Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.
Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.
Onsdagen:
Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.Skjærtorsdag:
Tok med Nairo på tur ved Berby:
Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!
Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.
Langfredag:
Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:
Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂
Påskeaften:
Jeg dro til Moss og cachet alene:
Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.
Første påskedag:
Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.Andre påskedag:
Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:
Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂
Generelt for hele påska:
Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:
Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!
Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:
Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…
Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂
Del dette på:
-
En rusletur i Moss
Jeg hadde jo planer om å cache en hel masse i påsken, men hevelsen i kjeven satt en stopper for det, jeg ville ikke utfordre skjebnen altfor mye. Hevelsen var nesten borte om fredag, så i går dro jeg til Moss for litt by-caching. Ikke min favorittsyssel, men på alle måter bedre enn ingenting.
Jeg startet med lab-runden, og samtidig som jeg gikk den ble det noen fysiske cacher og en virtuell. En av de første fysiske var Moss kirke:
Konvensjonsgården var jeg i nærheten av opptil mange ganger:
Det var her den virtuelle var.
Det var lite foss i Moss i går:
Men stor elefant, det har de:
Tilbake til konvensjonsgården for å finne tall til en multi:
Jeg er ikke kjempeglad i multier, men akkurat de jeg tok i går gikk veldig greit, og da er det bare moro.
Jeg slet lenge med den tradisjonelle tilknyttet selve konvensjonsgården, og vurderte flere ganger å gi opp. Selv ikke med selskap gikk det noe lettere:
Jeg sendte en sms til en tidligere finner, men innen jeg fikk svar hadde jeg jaggu funnet cachen helt alene. Hurra!
Så ble det en liten rundtur for å komme tilbake til bilen, med et par cacher underveis. Ikke langt fra en av cachene satt denne søte fyren:
Så tenkte jeg å komme meg hjemover, men med noen få stopp på veien. Den første stoppen var ved bytårnet:
Og like nedenfor tårnet sto denne imponerende eika:
Treet ble plantet i 1914 ved 100-årsjubileet for grunnloven, og gjerdet og anlegget ble oppgradert ved 200-årsjubileet i 2014.
En stopp til, og så ble siste stopp for dagen ved denne bygningen:
Cachen heter Rygge – Geocachingens mekka?, og med tanke på hvor glad jeg er i å bruke GPS, så vil jeg absolutt si at cachenavnet stemmer. For mange som har begynt med caching de senere årene, er det nok mobilen som er hovedverktøyet, og det er jo forståelig.
Det var så deilig å komme meg ut i går, nydelig vær (om enn litt kald vind), og nesten bare enkle cacher. 16 funn, fordelt på 7 tradisjonelle, 5 lab’er, 3 multier og 1 virtuell. Skulle gjerne tatt mange flere, og aller helst i selskap med andre cachere, men jeg koste meg jeg, altså 🙂
Del dette på:
-
Frem og tilbake ved Berby
En av cachene mine ved Berby trengte ny loggbok. Normalt sett ville jeg gått en hel runde der, ca 5 km og veldig lettgått, jeg pleide vel å bruke en times tid på denne runden. Men med den upålitelige leggen min turte jeg ikke å gå hele runden, så Nairo og jeg tok korteste veien til cachen. Og jeg var hele tiden klar for å snu og heller be Eileif om å ta vedlikeholdet i sin neste friuke.
Vi dro ned ganske tidlig i håp om å slippe altfor mye folk, og sånn ble det nesten. Gikk den første biten bak et par familier med relativt små barn på sykler, så jeg var jo nødt til å ta de igjen på ett eller annet tidspunkt. Samtidig ville jeg ikke presse leggen for mye ved å gå fort, men det gikk ganske så bra og vi kom oss helt frem til cachen, som hang altfor synlig. Fikk byttet loggbok (må få byttet selve boksen snart også, tenkte ikke så langt i dag), og plassert den litt mer usynlig men allikevel lett å finne.
Nairo var tørst, men ikke det minste interessert i bli tatt bilde av:
Det er vel ikke det mest flatterende bildet jeg har tatt av han 😉
Bakerst i neste bilde kan dere se den ganske nybygde brua over Berbyelva, den gamle brua var kjempeskummel å gå over på slutten:
Jeg aner ikke hva bygningen til høyre har blitt brukt til.
Nairo foran gapahuken cachen er lagt ut ved:
Og han skuler bort mot denne lille stryket:
Familiene vi passerte hadde passert oss igjen, så vi gikk tilbake samme veien som vi kom. Møtte så først to mennesker, og så to mennesker til med hund. Jeg hadde sett de på god avstand, så jeg fikk Nairo ned i sitt et stykke på utsiden av veien, og han oppførte seg rimelig bra når den andre hunden passerte.
Nesten tilbake til bilen møtte vi en ny gruppe med mennesker pluss en hund, da gikk jeg ut på jordet (som ikke er sådd ennå) og vi fikk en helt nydelig passering på god avstand.
Det ble litt over 4 km totalt, og nesten ikke vondt i leggen, hurra! I tillegg gjorde ikke betennelsen i kjeven noe ut av seg, jeg vet av erfaring at det å få opp pulsen kan gjøre at betennelser pulserer litt, men det gikk helt fint (selv om hevelsen ikke er helt borte ennå). Nairo var sliten og jeg fikk en skikkelig opptur etter å ha klart å gå litt mer enn bare en kilometer eller to. God start på april!
Del dette på:
-
Mars 2021
Månedens høydepunkt:
Mars har vært en tung måned, derfor var det ekstra hyggelig når krokusen dukket opp helt mot slutten av måneden:
Månedens bok:
En sang fra fortiden av Katherine Webb:
Min omtale:
Det er lenge mellom hver gang jeg leser ei bok jeg på ingen måte klarer å bli fenget av, dette var dessverre en av de. Irritasjon var vel det jeg følte mest av, blant annet over meg selv fordi jeg ikke klarer å slutte å lese dårlige bøker, jeg må lese de ferdig uansett hvor lite jeg liker de. Brukte noen setninger hver gang boka skiftet tidsepoke for å finne ut hvor og når i verden jeg faktisk var.
Terningkast 1.Husk at du alltid finner alle bøker jeg har lest hos Bokelskere.
Månedens Nairo:
Søte gutten min som takler skummel foss veldig bra:
<3
Månedens geocaching:
76 funn så langt i år. Ikke i mars, men i hele 2021. Det er ikke mye å skryte av. Det er også halvparten av det jeg skulle hatt hvis jeg skulle holdt målet om minst 50 hver måned.Høydepunktet denne måneden var Isegran om lørdag:
Månedens strikketøy:
Jeg er godt i gang med temperaturskjerfet til meg selv:
Ikke minst går det mye fortere når jeg ikke strikker sikksakk, som jeg gjorde på det første skjerfet. Og så ser jeg at jeg må ta meg sammen og feste tråder.
Månedens naturbilde:
Lite turer denne måneden resulterer i lite naturbilder og dermed lite å velge mellom. Men Elgåfossen er alltid fin:
Og ja, jeg synes den er fin selv de gangene det er lite vann i den 😉
Del dette på:
-
Krokus og akuttime
I dag hadde jeg planer om å skrive et koselig innlegg om krokusen som har kommet:
Og om at påskeliljene ikke er i rute i år heller. Men at det er deilig med vårtegn, selv om det er rimelig kjølig ute.
Istedenfor må jeg ta dere med tilbake til i går, hvor jeg kjente at venstre kjeve ble ømmere og ømmere utover ettermiddagen. Jaja, ei underjordisk kvise, tenkte jeg, jeg har hatt noen av de i det siste. For jeg hadde ikke noe vondt inne i munnen eller i noen tann, det var bare på utsiden.
Sov dårlig i natt, og årsaken var at det ble mer og mer vondt. Ikke uutholdelig, langt fra uutholdelig, men allikevel vondt. Sto opp i morges, og da var det helt tydelig at det ikke var noen kvise. Hadde hevelsen vært litt under kjeven ville jeg mistenkt kusma, for det har jeg ikke hatt. Men nei, det var rett på kjevebenet, og siden jeg har hatt mine runder med diverse utfordringer i munnen, regnet jeg fort med at det var en betennelse. Ganske komisk siden jeg lever med kronisk tannkjøttbetennelse, for så å få betennelse i betennelsen. Tragikomisk er vel det rette uttrykket.
Kom meg på jobb, fikk ringt tannlegen og fikk en akuttime kl. 10, og sånn så jeg ut idet jeg parkerte i byen:
Det er kanskje ikke så lett å se, men min vestre side er en smule større enn den høyre.
Inn til tannlegen, og med min tannlegeskrekk er det ikke lett selv om jeg ber om time selv. Han tittet, tok bilde, tittet litt til og tittet så på bildet, og jeg fikk rett i mine antagelser, det er en betennelse/infeksjon under den ene jekselen på den siden. Jeg fikk også rett i at jeg skulle få en penicillin-kur, men dessverre fikk jeg ikke ønsket mitt oppfylt, det er ikke nok med bare den kuren. Tirsdag etter påske, altså om 8 dager, skal jeg tilbake og trekke de to jekslene som er igjen nede på den siden. 2 TENNER SKAL TREKKES!!! 2!!! !!$§§%¤%%# Tannlegen lovte meg at jeg kan få si stopp etter ei tann og så få en time til en annen dag, men jeg vet ikke om det hjelper så mye. Og dere må ta med i regnestykket at sist jeg hadde ei tann som måtte ut, så hadde jeg mer eller mindre konstant vondt i den i 2 år før jeg turte å trekke. Og da hadde jeg mye mer vondt enn jeg har nå.
Jeg ber ihverfall til alle høyere makter om at penicillinen og smertestillende gjør jobben sin så jeg kan få en smertefri påske, ellers vet jeg ikke helt hva jeg gjør altså… 🙁
Del dette på:
-
Isegran og Fredrikstad domkirke
Det blir veldig lite caching for tiden, så i går bare måtte jeg ut for å ikke bli (mer) koko i hodet. Siden gåturene må holdes korte, falt valget på Isegran i Fredrikstad, der er det en labrunde med bonus, en mystery og en virtuell. Og så lastet jeg så klart over noen fler både her og der i Fredrikstad i tilfelle jeg hadde tid og lyst. Målet var uansett (som vanlig) minst 9 funn, og målet mitt fra januar, med minst 50 funn hver måned, har jeg gitt opp for lenge siden. Ender jeg med et snitt på 50 funn i måneden når året er over, får jeg være fornøyd.
Lett å finne parkeringsplass på Isegran:
Jeg passerte minnesteinen etter Fredrikstad festnings første garnisonskirkegård:
Og så kom jeg til et utrolig interessant område med masse gamle båter, men også denne konstruksjonen:
Bygningen er, som der ser, ikke ferdig, men den heter Håpets katedral, og tanken bak er å mobilisere mot ødeleggelse av havet ved å bygge og drifte bygningen, et interreligiøst kunstprosjekt i tre og plast. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men synes dette var fascinerende. Har du lyst til å lese mer, har prosjektet en egen hjemmeside.
Ikke mange meter unna sto Håpets skriftestol:
Jeg gikk videre, og ute på tuppen av øya var denne mølla:
Den har jeg sett før, for på andre siden av elva ligger Gamlebyen. Moro å få sett den litt nærmere, og bak til venstre kan dere se det jeg trodde var byferga, men som viser seg være en taubåt. Så feil kan man ta!
Lab’er ble funnet, informasjon og bilde til den virtuelle ble hentet inn, og mysteryen ble løst og funnet, alt på løpende bånd. Jeg ble tatt med videre til Isegran fort, som var denne runde bygningen:
Og etter å ha funnet bonusen var rundturen på Isegran ferdig.
Jeg hadde så planer om å dra til Fredrikstad domkirke, rett borti gata. Men jeg hadde lastet ned en cache like på utsiden av Isegran, og da jeg så at det var lett å parkere der, fant jeg ut at jeg skulle prøve meg. Dette var på et av byfergas kaier, så jeg rekognoserte litt imens jeg ventet ut både ferga, gående og syklende. Plutselig hører jeg at hintet til cachen blir sagt høyt og tydelig av ei av to damer som kom gående dit, så da gjorde jeg meg til kjenne og tittet sammen med de. Men nei, det ble en DNF på oss dessverre. Men hyggelig å møte cachere!
Kjørte så til kirken, og på vei til den første cachen gikk jeg forbi Fredrikstads minnestøtte etter 22. juli:
Så var det cachen i domkirkeparken, og heldigvis var den av en type jeg har sett en del ganger nå, så den var enkel. Gadd ikke engang å prøve å ta bilde av hele kirken, til det er den for stor, men kirkedøra er verdt å titte på:
Vakkert!
Så gikk jeg imot en annen cache ikke langt unna, og på veien passerte jeg denne kunstinstallasjonen:
Kanskje vanskelig å se på bildet, men i silhuetten av hvert dyr er det et annet dyr bak. Kjempestilig!
Dessverre rakk jeg ikke opp til cachen her, så jeg tuslet litt forbi der jeg hadde parkert og fikk tatt en cache til. Det var vått og kjølig i går, så med 10 nye smilefjes på kartet fant jeg ut at jeg skulle droppe flere stopp og heller kjøre hjem. Strålende fornøyd med en fin dag i friluft!
Del dette på:
-
Når man rydder, finner man
Vi har en bod vi kaller Harley-rommet. Ikke fordi vi har noen Harley der, men fordi de som eide huset før lagret Harleyen sin der, og dermed har det bare blitt hetende det. Vi bruker det som lagring for utemøbler og litt annet smått og godt, og jeg har et lite hjemmesnekret bord der som jeg skulle bruke til å potte om planter og sånt. Derfor har jeg også alt av blomsterpotter der. Nå har min interesse for å stelle planter forsvunnet med årene, men jeg har jo noen få her hjemme, og de trenger sårt litt kjærlighet. Og jeg har en snill kollega som elsker planter som har sagt ja til å hjelpe meg med dette i år, derfor tenkte jeg å rydde litt der så det faktisk kan fungere som arbeidsbord igjen. Som tenkt så gjort, og slik så det ut før vi satt igang:
En salig blanding av tomme poser, åpnede poser med jord, redskaper, fuglemat og jeg vet ikke helt hva. Etter 5 minutter så det slik ut:
Veldig mye bedre! Innerpotter og ytterpotter tilgjengelig under bordet, og lett å jobbe.
I tillegg fant jeg ikke bare disse 5 store sekkene:
Men også disse 2 små sekkene med jord:
Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke ante at jeg hadde disse sekkene. Men det er jo så mye lettere å potte om planter når man har jord, ikke sant? 😉
Del dette på:
-
Litt av hvert-søndag
Jeg vil gjerne ha så avslappende søndager som overhode mulig, går det an å ikke flytte kroppen bort fra kontorstolen eller sofaen, så er det helt perfekt. Og sånn ble det i dag også, men selvsagt med en tur ut med Nairo først.
Flere ganger etter nyttår har vi forsøkt å gå inn til Elgåfossen, men enten har vi blitt stoppet av oversvømt sti, eller av at alt vannet som var på stien har frosset til et tykt islag. Nå har det vært mildt såpass lenge at vi gjorde et nytt forsøk, og det ble vellykket!
Selv den korte stien inn til fossen er veldig fin:
Og fossen var fin i dag:
Mye vann, men ikke så mye at det blir oversvømt, og ikke så lite at den blir patetisk 🙂
Vi strevde oss opp til toppen, og passet godt på at vi holdt oss på norsk side:
Men vi møtte noen svensker som gikk over til Norge.
Apropos klatringa til toppen. Ja, det er bratt, både før trappene og selve trappene. Og ja, jeg har mistet den lille kondisen jeg hadde. Men leggen min var uansett ikke noe glad for den bratte stigningen, så det ble noen pustepauser altså 😉
Vi tuslet litt rundt der oppe, tittet på den lille fossen som er et stykke bak brua på bildet over, og gikk så tilbake og ut mot kanten der fossefallet starter. Men ikke for nærme kanten!
Joda, vi var ute på fjellkanten til høyre for elva, men med min høydeskrekk er det lett å være forsiktig. Og så er jeg alltid litt påpasselig når jeg har med meg Nairo, vet jo aldri om han plutselig gjør et krumspring.
Så gikk vi ned trappa igjen, og så bort til fossen. Nairo synes det er litt skummelt med all lyden fossen lager:
Men han fant roen rimelig greit og klarte å sitte stille i flere minutter. Det varmer mammahjertet mitt å se at han selv i en alder av 10 år stadig lærer noe nytt, og at han tar med seg erfaringene han har gjort seg tidligere <3
Det ble også tid til en selfie:
Er så glad for at det er han, og ikke jeg, som er født med en så lang tunge 😀
Litt senere på dagen skulle jeg se sesongavslutningen i skiskyting, først for damene. Men rennet ble utsatt på grunn av vind, så like før jeg skulle lage meg middag fikk jeg tittet litt:
Middagen ble laget imens rennet pågikk, og da middagen var klar til å slukes gikk det såpass dårlig med de norske at jeg valgte å ikke se ferdig. Det var jo dumt, siden det ble norsk seier.
Vi fikk besøk i innkjørselen:
Aner ikke hvem som eier pus, men den er hjertelig velkommen så lenge den hjelper til med å holde musebestanden nede.
Klokka 17 var det tid for huskonsert med Ingrid Bjørnov til inntekt for Dagsverk for Down (og jeg prioriterer Ingrid foran skiskyting for herrer anytime!):
En time går så altfor fort, selv når man sitter i sin egen stue og titter på streaming på Facebook. Men jeg fikk høre både Overture fra Which Witch og Våpendrager med Tryge Skaug (som var gjesteartist), tårene trillet på begge stykkene og jeg var fornøyd. Er alltid fornøyd med Ingrid <3
Strikket litt imens jeg var på konsert også:
Dette er starten på temperaturskjerf til meg selv, dårlig bilde siden jeg sitter i dårlig lys på kontoret og ser på konsert. Og ikke har jeg gidda å starte festing ennå heller. Men jeg har endret litt på temperaturintervallene i forhold til det første skjerfet, jeg har endret litt på fargene, og jeg gidder ikke strikke sikksakk. Blir helt sikkert bra allikevel 🙂
Nå er det natta om en times tid, og snart er det påskeferie. Det blir bra, det!
Del dette på:
