Litt om det meste
-
Bryggelangs
Den siste delen av arbeidsdagen var jeg på et kurs/foredrag i Offentleglova. I utgangspunktet ekstremt tørt og kanskje også litt kjedelig, men på alle måter både viktig og nødvendig. Kurset ble holdt av advokat Kurt O. Bjørnnes, og han løftet innholdet til et både interessant og morsomt nivå, så får du mulighet til å gå på et kurs hos han, anbefales det virkelig!
Etter kurset hadde jeg et kvarters tid til overs før jeg hadde en privat avtale. Kurset og den private avtalen befant seg 200 meter fra hverandre og i tilknytning til indre havn, så det ble veldig naturlig å ta seg en tur bryggelangs. Ikke det beste været, men det var opphold, og det er jaggu det viktigste nå på høsten.
Festningen har ikke flyttet seg en meter siden sist:
Jeg tror jeg har kommet sjøveien til Halden én gang, og med min sjøsyke er det helt greit at det ikke har skjedd oftere. Men jeg vil tro det er et magisk syn å komme inn herfra:
og se festningen troner over byen.
For 2 år siden fylte Halden by 350 år, og da ble denne benken satt opp:
Antar den er laget i Iddefjordsgranitt, og kan ikke tenke meg den er det minste god å sitte på. Men den er vakker, og jeg digger toppen på ryggen, som er konturen av toppen på festningen. Og ja, det står “Gud med oss” i byvåpenet vårt.
Til uka er det høstferie for oss her nede. Jeg har selvsagt ikke noe som heter høstferie, men jeg har planer om å ta to eller tre dager ferie. Ingen planlagte aktiviteter, men håper på godt nok vær til å komme meg ut på tur. Har dere noen planer, eller er det jobbing hele “ferien”?
Del dette på:
-
Påskehare og CITO
Det er CITO-periode nå, noe som betyr at man får en suvenir hvis man deltar på et CITO. Heldigvis er det cachere i området som tar ansvar og publiserer et CITO både denne helgen og neste helg, og siden neste helg kan bli litt vanskelig for meg, var det helt klart at jeg skulle delta i dag. Lisa hadde også mulighet i dag, så vi rottet oss sammen og fant også ut at vi skulle ta noen flere cacher i samme slengen, og da ble det noen i mystery-geoart’en Påskeharen som sto for tur. På kartet ligger denne like sør for Strömstad, for de som er interesserte.
Det er en kjent sak at jeg ikke er glad i mysteryer, men jeg hadde løst noen av de, og de vil jeg selvsagt få logget på ett eller annet tidspunkt. Og i dag var et like godt tidspunkt som noe annet 🙂
Vi kom oss avgårde fra Lisa litt over klokka 9 og jeg fikk logget 3 cacher på vei til eventet. Det var også to andre cacher ikke langt fra eventplassen, så vi gikk for de før eventet startet. Nydelig utsikt på Rossö:
Jeg er jo egentlig ikke noe flink til å utfordre meg selv i det daglige, men når det er relativt enkle klatrecacher, må jeg jo bare prøve. Og dette gikk veldig fint!
Jeg var kun redd for å miste fotfestet, da greinene var relativt glatte. Men ingen skader, hverken på vei opp eller ned 🙂
Vi kom oss til eventplassen ca en halvtime uti eventet, og det var bra med folk der. På dette bildet har jeg vel bare klart å fange omtrent halvparten:
De to minste eventdeltakerne og deres mor brukte mye av tiden på stranda:
Og utsikten er like upåklagelig på denne delen av Rossö:
Vi dro videre for å prøve oss på noen cacher til, og vi endte opp med 3 funn på vei hjem. Ved den ene holdt jeg på å få hjerteinfarkt av denne lille krabaten:
Jeg er ikke akkurat redd for frosker, men jeg synes de er så uberegnelige i bevegelsesmønsteret sitt at jeg gjerne holder god avstand til de.
Det ble en klatrecache til, men den tok Lisa seg av da jeg ikke helt klarte å få beinet opp på den greina jeg måtte opp på for å rekke cachen på en ordentlig måte. Hun satt som et søtt, lite ekorn oppi der:
En fin, hyggelig, pratsom og innholdsrik dag med 1 CITO og 8 mysteryer skal jeg på ingen måte klage på, og jeg kjenner jeg har vært ute i friluft i dag. Deilig!
Del dette på:
-
Tidenes mest forsinkede julegaver
Før jul i fjor, ja vi snakker altså for 10 måneder siden, så kom jeg over en ting jeg fikk akutt lyst på selv, og jeg hadde også lyst til å gi bort denne tingen i julegave til to venninner. Jeg fikk med meg at denne tingen skulle selges på julemarkedet, men da jeg kom dit på lørdagen ble jeg fortalt at de hadde blitt utsolgt allerede dagen før. Men de ville bli lagt ut i nettbutikken når nye ble laget over nyttår.
I et par måneder var jeg innom denne nettbutikken daglig i håp om at det var blitt laget nye, men ingenting skjedde. Så leste jeg på Facebook-siden deres at de skulle snart lansere ny nettbutikk, og da ville det bli lagt ut en del nye varer samtidig. Ingen informasjon om når dette kom til å skje, så jeg fortsatte å sjekke daglig.
Og så, plutselig, var den nye nettbutikken der! Og det var blitt laget flere av den tingen jeg så gjerne ville ha! Uheldigvis ikke i alle fargevarianter, men jeg kjøpte én farge til meg selv og en annen farge til mine to venninner. Hurra!
Disse to venninnene bor henholdsvis 3 og 8 timers kjøretur unna, og jeg var ikke spesielt lysten på å sende disse tingene i posten, da de lett knuser. Derfor ble de liggende her hjemme, i håp om at jeg skulle se venninnene mine før en ny jul kom. Og heldigvis har jeg fått sett begge to, og nå kan jeg endelig vise dere denne nydelige (og praktiske!) tingen, for nå trenger jeg ikke å være hemmelighetsfull lenger!
Det jeg snakker om er verdens søteste strikkebolle:
Min er som dere ser rød, Heidi fikk sin i gult i sommer og Annikken fikk sin i gult når jeg var hos henne for halvannen uke siden. Snakk om ekstremt forsinkede julegaver! Men de er håndlaget i Halden fengsel, og kan kjøpes i deres nettbutikk når det blir laget nye.
Det eneste negative jeg har å si om de, er at de er litt små. Så man kan bare bruke de tynneste garntypene i de, ellers vil ikke garnet snurre rundt når man drar ut mer garn. Det finnes veldig mange garnboller på markedet, men jeg vil si at disse er de absolutt søteste jeg har sett! Og for meg som kun sitter i sofaen og strikker, er det veldig praktisk at garnet ikke hopper ned på gulvet og skremmer livskiten ut av Nairo som får nøstet på seg 😉
Del dette på:
-
TV-høsten har startet
Nå er TV-høsten endelig i gang, og siden vi ikke har opptaksfunksjon på dekoderen, er vi helt avhengige av å se programmene når de faktisk går eller når de blir sendt i reprise. Dette skaper litt trøbbel, men mer om det senere.
Skal vi danse:
Det desidert viktigste programmet for meg, rett og slett fordi jeg er glad i dans (og skulle ønske det var meg som var utpå parketten). Jeg pleier ganske fort å finne meg en favoritt som helt tydelig er flink til å danse, men som regel er dette en kjendis jeg kjenner til fra før. I år ser det ut som om de flinkeste er de jeg ikke har hørt om før, så jeg har ikke helt klart å peke ut hvem jeg heier på ennå. I tillegg føler jeg at det oftere og oftere er ukjente kjendiser med. Dette programmet ser jeg på under direktesendingen, og det skal mye til for at jeg ikke skal se på det.
Stjernekamp:
Hadde det ikke vært for at Stjernekamp går samtidig med Skal vi danse, så hadde jeg helt klart sett direktesendingen av Stjernekamp. Her pleier jeg også fort å finne meg en favoritt som jeg kjenner fra før, men jeg er allikevel kritisk nok til å fastslå at selv om det er en artist jeg liker, så heier jeg ikke på de hvis de ikke er allsidige nok. Jeg er veldig glad i Benedicte Adrian, men hun er ikke allsidig nok. Jeg er også veldig glad i Gaute Ormåsen, men er veldig usikker på om han er allsidig nok når alt kommer til alt. Adam Douglas har jeg ikke noe kjennskap til, men han har en fantastisk stemme! Makeda har jeg ikke hørt om før, men både hun og Lisa Børud har også fantastiske stemmer. Stjernekamp ser jeg på reprisen på søndag, eller på nett-tv hvis jeg ikke er hjemme når reprisen går. Joda, jeg får stort sett alltid med meg hvem som har røket ut før jeg rekker å se programmet. Finalen ser jeg på når det går direkte, hvis det ikke kræsjer med finalen i Skal vi danse.
71 grader nord:
Ett av mine favorittprogram, men når jeg ellers i uka legger meg ved 2130-tiden, så klarer jeg ikke sitte oppe til 22 på tirsdagene. Derfor har det så langt denne sesongen blitt til at jeg ser den første halvtimen, hører på det mens jeg sitter ved pc’en den andre halvtimen, og så får jeg ikke med meg den siste halvtimen siden jeg da er på vei i seng. Jeg skulle så inderlig ønske at de sendte det ihvertfall en halvtime tidligere!
Gutta på tur:
Et kjært gjensyn med en gammel favoritt. Nå har vel konseptet tur-programmer gjort noen syvmilssteg siden sist Gutta på tur gikk på tv, men jeg synes fremdeles det er koselig å se på. Såvidt jeg forstår, er det bare 4 program som har blitt spilt inn, så da er vi allerede halvveis i sesongen. Men jeg liker den rolige timen på søndagskvelden, og jeg håper det dukker opp noe annet som er like koselig å se på når disse 4 programmene er ferdige.
Hvilke program bare MÅ du ha med deg i høst? Jeg tar imot tips med stor takk, så lenge de ikke går altfor sent på kvelden.
Del dette på:
-
I morgen er endelig dagen her!
I desember i fjor skrev jeg dette innlegget, som helt klart var både bursdag, julaften, 17. mai og alle andre høytidsdager på én gang. Nå ble det ikke helt som vi trodde den gangen, han fikk ikke lov til å være i praksis samtidig som han tok lappen på lastebil og trailer og henger og alt hva det nå heter.
Så i hele år har det vært teorikurs og kjøretimer. Tiden har sneglet seg frem, men han har i tur og orden bestått det som har vært av teoriprøver og oppkjøringer.
Etter en liten “sommerferie” (eller hva man nå skal kalle det når man går på kurs som arbeidsledig og dermed ikke får lov til å jobbe), har det nå i høst vært den siste biten med kurs, nemlig på lastebil med henger eller semitrailer eller hva de nå kaller det. Teorien ble bestått, og i dag klarte han den siste oppkjøringa! Jeg ble sittende på kontoret og gråte av glede når jeg fikk sms’en med “Bestått” i morges, det er noen hundre kilo som nå ble løftet av våre skuldre. Flinke, dyktige mannen min, jeg er så stolt av han!
Selvsagt måtte han få en gave når jeg kom hjem fra jobb. Den har ligget og ventet lenge på han, for jeg visste at han kom til å klare det. Da han for noen år siden tok lappen på bil, fikk han en liten lekebil av meg. Da han fikk beskjed om at han skulle få fast jobb, fikk han en liten gaffeltruck. Da han klarte oppkjøringa på lastebil, fikk han selvsagt en lastebil. Og i dag fikk han semitraileren som hører til trucken:
Og i morgen begynner han i den faste jobben, endelig!!! Hvis det blir som vi har blitt forespeilet, skal han i all hovedsak gjøre samme jobb som han har gjort der som ferievikar og midlertidig ansatt, det vil si kjøre truck. Men så skal han kjøre traileren når det er mangel på folk der. Fast jobb etter 8 år som arbeidsledig! To normale inntekter! Vi kommer ikke til å kunne leve noe utsvevende liv av den grunn, nå starter seriøs sparing av penger for å gjøre alle reparasjoner og alt vedlikehold vi ikke har hatt råd til i mange år. Men akkurat det er ikke viktig i dag, det viktigste er at han klarte det, at ventetiden er over, og at vi bare er glade og fornøyde. SuperEileif’en min! <3
Del dette på:
-
Solnedgang over Oslofjorden
Jeg er ikke spesielt glad i ferjer, rett og slett fordi jeg blir sjøsyk. Men når jeg skal til Skien er Moss-Horten det beste alternativet da det tar kortest tid. Og etter alle ulykkene som har vært i Oslofjordtunnelen de siste årene, er jeg ikke så gira på å kjøre der lenger.
Så om lørdag var det bare å stålsette seg og ta ferja på morgenen. Da hadde vi ikke spesielt godt vær, så jeg holdt meg innendørs og fokuserte alt jeg kunne på å ikke bli sjøsyk. Og det gikk rimelig greit (sjøsyken min sitter ofte i hodet). Været var betraktelig bedre når jeg var på vei hjem, og da sto jeg på dekk mesteparten av overfarten. Hadde en trivelig samtale med tre småjenter hvor vi snakket om alt fra døde oldefedre og regnbuer til livbøyer og å kaste sko overbord.
Temaet regnbue var rimelig lett å komme inn på, da vi hadde selskap av denne vakre varianten:
Skyformasjoner er alltid spennende, og selv om jeg ikke aner hva jeg synes denne ligner på, så var den veldig vakker:
Tilbake mot Horten var det vakkert lys, vakre skyer og generelt en fin kveldsstemning:
Å kunne stå i nesten 20 minutter og ta bilder av en vakker solnedgang gjorde helt klart at sjøsyken stort sett holdt seg unna.
Naturen er vakker, dere!
Del dette på:
-
Ahmakoiras andre kull
Som om det ikke var nok med valpebesøk hos Pufflingens forrige lørdag, så fikk jeg jaggu en dag med valper i går også! Heldige meg! 😀
Ahmakoira i Skien har sitt andre kull, og dermed satt jeg meg i bilen og kjørte til Moss, tok ferja over til Horten og kjørte nedover og oppover for å besøke de skjønne små og deres oppdretter og min gode venninne Annikken. Skien skulle vært mye nærmere!!!
Og ja, det blir bilderas i dag også 🙂
Sovende vakringer:
Trøtting:
Sovner hvor som helst og når som helst:
Mamma Nova følger med samtidig som hun får en pust i bakken:
Og så var vi våkne og klare for å utforske mer av den store verden:
Her har vi Rime:
Skoen min er under angrep og det kommer forsterkninger:
Her er Rime igjen:
Linne vil undersøke både meg og kameraet:
Overfall:
Når noen biter meg i halen….
…så tar jeg igjen ved å bite mamma i halen 😀
Pappa Storm tar livet med knusende ro, selv med 4 smårollinger rundt seg:
Joda, det ble et potebilde i går også 🙂
Har du sett noe så vakkert?
Stående buffet:
Linne ute på tur:
De er jo så bedårende søte at det gjør nesten litt vondt i hjerterota <3
Her er Kuling:
Full fart!
Teddybjørn?
Hmmm…der nede skjer det noe jeg tror jeg må sjekke ut!
Og her er Dugg, den første med et stående øre:
Noe har fanget oppmerksomheten til far og sønn:
Nå kommer jeg og tar deg!
Og vi avslutter med et bjeff! Eller er det en gjesp? :p
Tiden gikk så altfor fort, og etter noen timer måtte jeg vende snuta hjemover. Skulle gjerne tilbragt mye mer tid sammen med valpene, men også sammen med Annikken. Vi blir liksom aldri ferdig med å prate, vi to <3
Tusen takk for at jeg fikk komme og hilse på, og takk for noen herlige timer!
Og som et lite PS til meg selv: hvis man treffer rett på ferja og ikke tar noen stopp underveis, tar turen mer eller mindre nøyaktig 3 timer. Så vet vi det 🙂
Del dette på:
-
Puh!
I formiddag fikk jeg følgende sms fra Eileif:
Da er alt i orden her. Han brukte rundt 30 minutter og byttet en mutter, så dette kommer nok ikke til å bli så alt for dyrt 🙂
Min første reaksjon var Puh! og et stort smil. Takk til dere alle som krysset fingrene for oss!
I tillegg har jeg fått tatt en dusj i dag, og selv om jeg synes det er dønn kjedelig å dusje, så var det godt å ha muligheten.
Dette er tidenes kortest blogginnlegg, og til og med helt uten bilder, men jeg ville bare holde dere oppdatert 🙂
Del dette på:
-
Vann, igjen…
Jeg trodde virkelig vi var ferdige med vår del av vann hvor det ikke skal være vann og ikke vann der det skal være vann. La meg oppsummere: massiv vannlekkasje på hytta, ødelagt vannpumpe i brønnen, 3 lekkasjer gjennom yttertak, 2 lekkasjer mellom etasjer og 1 lekkasje i rør. Nå har vi pådratt oss nummer to av sistnevnte.
Jeg var i dusjen i går. Når noen her i huset dusjer kan ingen andre bruke vann, ellers vil den som er i dusjen få en iskald eller glovarm opplevelse, og det er vi veldig flinke til å overholde. I går fikk jeg meg en glovarm opplevelse og spurte så Eileif etterpå om han hadde brukt vann, noe han ikke hadde. Jeg oppdaget også at det var mer vann på gulvet enn det pleier å være etter en dusj, så jeg ba han prøve å sjekke dette ut i dag.
Joda, jeg fikk en sms fra han på jobb i dag: lekkasje ett eller annet sted i nærheten av blandebatteriet. Sukk. Jeg vet at det innebærer mye utgifter å eie et gammelt hus, men jeg er altså så lei av alt som har med vann å gjøre.
Se nå bort ifra at vi har et fryktelig stygt bad, det kan være så stygt det vil så lenge det fungerer sånn noenlunde som det skal.
Rørleggeren kommer i morgen tidlig, og jeg krysser fingrene for at de kan fikse alt uten store problemer, at regningen holder seg på et firesifret tall, og at jeg kan ta en dusj i morgen kveld. Vil dere være så snille og krysse fingrene sammen med meg?
Del dette på:
-
Pufflingens D-kull
Forbered dere på bilderas, jeg har vært på valpebesøk! 😀
Pufflingens har i disse dager sitt D-kull. I februar 2015 var jeg og hilste på Pufflingens A-kull, og her er et bilde av hun som nå er mamma til D-kullet:
Her er Ackis 5 vakre små:
Så har vi oppdretter Katharina og valpenes mormor Muffy:
Muffy vil til meg for kos, men hun blir jaget av et barnebarn:
Så det barnebarnet fikk litt kos istedenfor:
Til venstre er Briza, som også bor her. Til høyre er Muffy. Disse to jentene er veldig glade i hverandre <3
Noen har funnet seg en litt annerledes sovestilling:
Okay, nå er det på tide å introdusere de små. Jeg dropper stamtavlenavnene, har ikke sjanse til å uttale de uansett. Og jeg kan ikke garantere at jeg har rett på alle bildene, der får Katharina komme inn og rette på meg i så fall 🙂
Her er Isbjørnen (gutt):
Så har vi Vittass, hun som Katharina skal ha på fôr, som har lagt seg til rette på
mammasmormors rygg:
Pirayatennene er på plass:
Så har vi Hugo:
Tante Sally, søte, vakre Sally <3
Isbjørnen igjen. Har du sett noe så nydelig?
Her er Blondie:
Mamma vet hvordan hun skal holde ungene sine i ro 😉
Se det blikket!!!
Og til sist har vi Mini-Muffy:
6 uker er de nå, den beste tiden før de flytter hjemmefra. Fulle i fart når de er våkne, og så sover de som himla søtt i løpet av få sekunder. Sukk!
Mamma Acki og Vittass:
Det er obligatorisk med et valpe-pote-bilde:
Og så avslutter vi bilderaset med mamma Acki og…tja…jeg tror det er Blondie:
Alle valpene er solgt, men gå gjerne inn til Pufflingens for å se flere bilder av de små vidunderne. Og har du lyst til å lese Katharinas versjon av mitt besøk, finner du det her.
Og som om disse timene med vakre valper ikke var nok, til lørdag skal jeg jaggu hilse på enda flere valper! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men man sier da aldri nei til muligheten til å hilse på!
Del dette på:
