Langhelg i Skjåk

Siden Eileif har sommerjobb i år også, blir det ikke noen ordentlig ferie på oss. Vi fikk oss jo en helgetur da vi var på Spåtind, og heldigvis fikk han ta noen fridager til, sånn at vi kunne ta oss en langhelg i Skjåk. I går kom vi hjem fra den helgen, og her er våre opplevelser.

Torsdag
Vi kom oss avgårde ved halv ni-tiden om torsdag. Hadde noen få stopp underveis, men startet selve cachingen etter at vi hadde svingt av E6 ved Otta. Det ble 8 cacher på veien fra Otta og hjem til Heidi og Tore, blant annet en med denne vakre utsikten:

Resten av kvelden ble brukt til skravling og inntak av god mat, pluss at vi fant 2 cacher i gangavstand. 10 cacher totalt denne dagen.

Vi var så heldige at vi fikk låne Heidi og Tores bobil som overnattingsplass i hagen deres, kunne ikke hatt det bedre!

Fredag
Siden vertskapet ikke har ferie, var dette dagen Eileif, Nairo og jeg skulle bruke på biltur. Kunne ikke la sjansen til å logge cacher i to nye fylker gå fra meg, og samtidig se litt av Norges vakre natur. Så vi satt oss i bilen og kjørte vestover. Plukket selvsagt cacher underveis, både enkle og vanskelige, noen midt i ingenmannsland og noen med slik utsikt:

Der veien deler seg og man kan velge å fortsette rett frem og inn i Sogn og Fjordane eller ta til høyre og kjøre inn i Møre og Romsdal valgte vi å stoppe litt. Denne lille elva måtte bare foreviges:

Så tok vi til høyre, nå skulle det logges cache i Møre og Romsdal og vi skulle se Geiranger!

Det er jo turistsesong så det duger nå, så den snirklete veien ned mot Geiranger ble til tider en prøvelse mellom biler, busser, bobiler, biler med campingvogner, motorsykler og sykler, men naturen var altså så fantastisk at det var verdt hvert eneste sekund. Se bare på dette:

Legg merke til setra til høyre, lurer på om den fortsatt er i bruk i det hele tatt?

Så kom vi til utkikkspunktet der cachen er, og for en utsikt!

Man har jo sett utallige bilder akkurat herfra og fra utkikkspunktet dere ser til høyre i bildet, men det å stå der selv og se det med egne øyne var helt magisk, og jeg måtte gråte en skvett da de nasjonalromantiske følelsene tok helt overhånd. Er det rart man er stolt av å være norsk? Cachen ble funnet enkelt og greit, ikke noe problem selv om det hele tiden var mange titalls mennesker rundt oss.

Vi valgte å kjøre helt ned i Geiranger for å kjøpe litt mat og noen suvenirer, og det var helt klart vakkert på havnivå også:

Så kjørte vi opp igjen samme vei, og tok så turen gjennom tunnelene og inn i Sogn og Fjordane. Cachevalget var Øvstebrofossen, og her var det omtrent umulig å finne cachen uten hjelp av spoilerbildet i cachebeskrivelsen, satellittforholdene var elendige. Men heldigvis fant jeg cachen og jeg fikk meg også en dusj da jeg prøvde å ta noen fine bilder av fossen:

Man kunne nemlig følge en tilrettelagt sti enda lengre ned og mot fossen, og der var det umulig å gå uten å bli våt.

Så kjørte vi tilbake oppover, men valgte Gamle Strynefjellsvei på tilbakeveien. En elendig vei å kjøre på, men naturen er like fantastisk her:

Det ble selvsagt noen cachestopp her også, og Nairo fikk kommet seg ut på litt snø:

Gutta mine koste seg i finværet:

Den siste cachen for dagen lå i nærheten av denne brua:

Veldig glad for at jeg slapp å gå over den! Men jeg er imponert over Nairo som turte å gå helt opp hit, det var en bratt trapp opp til selve brua.

14 cacher ble totalen denne dagen, og i dag som i går ble kvelden brukt til skravling og god mat.

Lørdag
Heidi har lagt ut en PT på 90 cacher i Skjåk, og den opprinnelige planen var å ta noen av disse opp på en topp denne dagen. Men jeg ville også veldig gjerne ta PT’en på Aursjoen da jeg har blitt veldig glad i kulturstirunden der og ville vise den til Eileif. Så siden værmeldingen ikke var helt på vår side denne dagen, valgte vi Aursjoen da det er en lettere og kortere tur.

Denne PT’en har nylig blitt en geoart, nemlig en søt fisk (se cache #01 her). Og etter å ha tatt en annen cache på vei opp, parkerte vi bilen og la i vei:

Nairo var jo med sist jeg var her, men dette var nytt område for Eileif, og heldigvis likte han det like godt som jeg gjør. Og som vanlig hadde Eileif og Nairo en “løse verdensproblemer”-stund på denne turen også:

Vakreste gutten min i nydelig fjellnatur:

Han fikk for seg at han skulle få et lite anfall i lyngen, det var sikkert sauemøkk der. Eller så lekte han gjemsel med oss:

Tittei! Var det noen som sa noe morsomt? 😀

Cachene ble logget i rask rekkefølge. Ca halvveis på turen ligger det en steinbu, det var der Heidi fikk sitt aller første cachefunn for ca 3 år siden. Cachen lå nøyaktig på samme sted om lørdag, og naturen var like vakker som sist:

Eileif innviet sitteunderlaget sitt her ved bua, men oppdaget mot slutten av runden at han hadde glemt det igjen. Så nå flagrer det et sitteunderlag rundt som en snål fugl ett eller annet sted ved Aursjoen 😉

Mot slutten av turen får man et lite inntrykk av hvor høyt oppe man er i forhold til Skjåk. Det ser nesten ut som om Nairo sitter og ser ut over sitt kongerike:

Totalen for dagen ble 25 funn og en tur på ca 7 km på fjellet. Noen små regnskurer, ellers nydelig turvær som vi koste oss glugg ihjel i.

Og igjen; skravling og god mat på kvelden. Dette ble dessverre en vond kveld for vertskapet, les mer hos Heidi hvis du er interessert. Mitt hjerte gråter for de <3

Søndag
Vi startet søndagen med å finne en cache Heidi hadde fått publisert for ikke så lenge siden. Så en deilig frokost sammen, før vi pakket oss ut av bobilen og satt kursen hjemover. To cacher til tok vi, pluss en stopp for å spise litt, ellers gikk det strake veien uten noen som helst problemer underveis.

Totalen for dagen var 3 cacher, totalen for helgen ble 52 funn, inklusive to nye fylker på kartet.

Det var godt å komme bort litt sammen, ha en følelse av ferie, se nydelig norsk natur, og kose seg sammen med gode venner. Vi må absolutt prøve å sees oftere enn hvert tredje år!

Resten av min ferie skal brukes til smått og stort her hjemme. Avslapping og gjøremål hånd i hånd, akkurat sånn en ferie skal være.