Mega Sweden FAD Lidköping 2019

Fredag 1. november:
Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

Oppsummering av fredagen:
Vær: kaldt men opphold.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
DNF: 0

Lørdag 2. november:
Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

Loggboka ble signert:

Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

En av de jeg fikk sett, var denne:

Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

Oppsummering av lørdagen:
Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
Distanse til fots: ca 20 km.
Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
DNF: 0.

Søndag 3. november:
Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

Oppsummering av søndagen:
Vær: kaldt, vind og småregn.
Distanse til fots: ca 10 km.
Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
DNF: 0.

Oppsummering av helgen totalt:
Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂