• Event og caching i Ed

    I går var det event i Ed, og jeg bestemte meg for å dra. Tar ikke mer enn en halvtimes tid å kjøre, men det ble jo noen stopp på veien 😉

    Første stopp var en multi ved en minnestøtte:

    Finalekoordinatene var på et sånt sted at det ikke var hensiktsmessig for meg å ta den med en gang, så jeg dro videre til Elgparken og cachen der:

    Kjapt og greit funn, og så videre til nok et kjapt og greit funn like ved en bensinstasjon.

    Siste stopp før eventet var Dals-Ed kirke:

    Var litt usikker på om det kom til å bli funn her da D-ratingen var overraskende høy til en kirkecache å være. Men den var lett som en plett, og jeg er litt usikker på om den var der den faktisk skulle være, eller om CO bare tror den skal være vanskelig.

    Så var det event i parken i Ed:

    Vi var to som hadde sagt at vi antagelig skulle komme, og det var bare vi to som kom. Tror 3 personer er det minste jeg har vært på event noen gang, men det var veldig trivelig, og skravla gikk i mer enn den halvtimen eventet skulle vare.

    Den andre deltakeren og jeg hadde tenkt oss videre til de samme cachene, så vi bestemte oss for å ta de sammen, og det var veldig hyggelig! 3 multier og 1 mystery på området der Domarringen er:

    Fin liten runde, og alt gikk smertefritt. Vi bestemte oss også for å prøve på en multi med høy T-grad da han hadde stang, jeg måtte bare stoppe og finne finalen på den første multien. Da det var gjort, og vi hadde forflyttet oss til stang-cachen, fant vi dessverre ut at fiskestanga hans var for kort, men nå vet jeg hvor den er og kan få tatt den når jeg har med meg noen med lengre stang.

    En koselig dag i nydelig vårvær (trenger ikke bli varmere enn 20-22 grader i år), og 9 funn: 4 multi, 3 tradisjonelle, 1 event og 1 mystery.

  • Rydding i Strömstad i all slags vær

    I går var det CITO for å rydde i arkiverte cacher i Strömstad. Jeg møtte opp uten å egentlig ha en plan, men det var ett område av de 5 vi kunne velge mellom som fristet mest, og helt tilfeldig endte Raymond og jeg opp med å ta det området. Det var ingen tvil om at vi ikke kom til å rekke over alle cachene, så vi prioriterte de en eller begge av oss ikke hadde funnet fra før.

    Planen var å starte med en liten gåtur, men etter å ha tittet etter den første cachen, bestemte vi oss fort for å returnere til bilen da det kom et skikkelig snø- og haglvær:

    Haglet gjorde altså så vondt at jeg ikke kan huske sist jeg opplevde maken!

    Det ble en kjapp pitstop ved en cache vi begge hadde funnet fra før. Raymond gikk for å hente inn den, imens jeg satt i bilen og noterte. I dette været:

    Så ble det litt kjøring hit og dit igjen, fant det vi tittet etter, før vi fant ut at vi skulle dra i retning Strömstad sentrum. Jeg var sulten, Raymond var sulten og bilen trengte også litt påfyll. Det ble to kjappe stopp på veien for å plukke inn to cacher vi begge hadde funnet, da hadde vi plutselig strålende sol:

    Klokka var såpass mye nå at det var på tide å dra til eventet, men vi tok en stopp til på veien, blant annet for at Raymond skulle fullføre en lab-runde med tilhørende bonus. Jeg hadde tatt lab-runden før, men hang med helt til bonusen var logget. Idet vi går tilbake mot bilen skulle jeg tilfeldigvis sjekke hva jeg hadde skrevet i nettloggen på bonusen, og oppdager at jeg ikke hadde logget den! Klarer ikke huske hvorfor jeg ikke logget den da jeg tok lab-runden, det må enten ha vært fordi jeg ikke gadd eller fordi jeg ville spare funnet. Men i går logget jeg den, og den ligger i disse fine omgivelsene:

    Så var det event, og det kom en ny cache ved eventslutt. Dermed ble det 12 funn, fordelt på 8 mysteryer (hvorav 2 var challenger), 1 CITO, 1 tradisjonell, 1 event og 1 letterbox. Den tradisjonelle og 7 av mysteryene var arkiverte cacher.

    12 funn er jo ikke så himla mye, men de fleste av mysteryene er cacher jeg i en normal setting aldri ville ha funnet eller fått tak i, så jeg sier meg veldig fornøyd. Og så var det en morsom dag 😊

  • Godt nytt cacheår-event 2024

    2016 var første året jeg hadde godt nytt cacheår-event 1. januar, og det har så absolutt blitt en tradisjon. Pandemien satt en stopper for dette eventet i 2021 og 2022, men alle årene før det var vi på Trestikkehuken på Prestebakke. Veien opp dit ble sperret med bom, og for meg er det totalt uaktuelt å gå 3 km med masse ved i ryggsekk og handlenett, derfor flyttet jeg det i fjor til Boltjern. Lett tilgjengelig, men ikke like koselig plass. Planen var å finne et annet sted å ha det til dagens event, men det var ikke lett med følgende kriterier: nært vann, lett tilgjengelig fra hovedvei, ikke for langt hjemmefra, etablert bålplass. Så da endte vi opp på Boltjern denne gangen også.

    Vi har fått skikkelig vinter her igjen, med snø og sterk vind, så jeg gikk tidlig ut for å brøyte toppen av innkjørselen pluss å grave frem Eileifs bil. Begynte med innkjørselen, og det endte med å bringe meg til tårer:

    Mannen i traktoren brukte ett minutt av livet sitt på å ta vekk den verste snøen for meg, jeg kommer til å være takknemlig for det i lange tider ❤️

    Da jeg skulle dra, skjønte jeg fort at jeg ikke engang kom meg ut av gårdsplassen. Vi har tilsig av vann, og med et par dager med plussgrader tidligere i jula, har vi fått tykk is over hele gårdsplassen. Bilen klarte ikke å komme opp på isen, så Eileif satt seg i bilen og jeg sto bak og dyttet, og med litt rugging klarte vi det til slutt. Da var jeg utslitt og overopphetet…men jeg fikk kjørt til eventplass.

    Med blytung sekk på ryggen (full av ved) og et stort handlenett i hånda fikk jeg gått fra parkeringen til den lille odden hvor eventet skulle være. De siste 100 meterne med snø til nesten opp til knærne, og jeg gikk feil ikke mindre enn 3 ganger, da jeg ikke så stien under all snøen. Vel fremme oppdaget jeg at det var såpass med le at det burde være både mulig og trygt å ha bål, og heldigvis fant jeg den etablerte bålplassen under snøen. Alltid spennende å se om jeg klarer å få fyr, men i dag var det barneskirenn:

    Jeg var relativt tidlig ute, så jeg brukte tiden på å få skikkelig fart på bålet og å tråkke plass rundt bålet. Og å ta en selfie i snøføyka:

    For det var mye snø, men på grunn av vinden virvlet snøen rundt i lufta, og dermed så det enda mer ille ut enn det egentlig var:

    Heldigvis var det ikke kaldt, og jeg hadde egentlig kledd meg altfor godt, men heller det enn å fryse.

    Lisa var først på plass, og ikke lenge etter kom Raymond:

    Lisa er veldig glad i snickerskake:

    🤣

    Kaka ble forøvrig veldig god denne gangen!

    3 deltakere til dukket opp, men jeg spurte ikke om lov til å legge ut bilder av de her i bloggen, så da gjør jeg ikke det. Vi var altså 6 stk totalt, ikke det beste oppmøtet, men med sånt vær er jeg glad og veldig takknemlig for at noen kom i det hele tatt! Og vi hadde det utrolig koselig og moro ❤️

    Jeg hadde et stort handlenett med ved stående i bilen, men heldigvis slapp jeg å hente det. Det jeg hadde med i ryggsekken varte akkurat lenge nok til eventslutt:

    Deilig å starte det nye året med et cachefunn, med bål og med gode venner ❤️

    Etter litt ekstra skravling med Lisa, kom jeg meg trygt hjem til ferdig måkt innkjørsel og gårdsplass (men isen blir nok liggende noen uker), og nå er det sløvings på høyt nivå i litt over et døgn før hverdagen venter.

    Godt nytt år til dere alle! 🎇

  • Julaften 2023

    Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:

    Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!

    Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:

    Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:

    Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️

    Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:

    Jeg ler hver gang 😂

    Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:

    Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):

    For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.

    Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!

    Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:

    Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.

    Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:

    Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.

    Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:

    Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️

    Det ble tid til en mann og kone-selfie:

    Og til en mor og datter-selfie:

    Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.

    Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.

    Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄

    Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂

  • Mitt adventsevent 2023

    Så er adventstiden i gang igjen, og dermed også tradisjonen med å avholde eventer hver søndag i advent. I år var jeg først ute, og jeg gadd ikke være oppfinnsom, så jeg holdt det på samme sted som jeg har holdt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta ved lysløypa på Prestebakke.

    Det var meningen at Eileif skulle være med, men denne kulda er ikke noe snill mot han, så han fikk holde seg hjemme i varmen sammen med Nairo. Jeg pakket på meg alle de varmeste klærne jeg har, dyttet ryggsekken full av ved, og kjørte bort alene. Raymond kom til parkeringsplassen idet jeg mannet meg opp til å få sekken på ryggen (den var bæltung!), og vi tok følge de få meterne bort til grillhytta. Stoppet én gang for å ta et stemningsbilde, noe som også ga meg en kjærkommen pustepause 🤣

    Dritkaldt med -10 grader, men åh så nydelig! Heldigvis ikke noe vind, og med alle lagene med klær, så var jeg ikke kald i det hele tatt. Bare litt ytterst på tærne, men det går å leve med.

    Jeg fikk fyr i bålpanna helt alene:

    En bitteliten stund etter eventstart, dukket to deltakere opp. Jeg visste at de var ute og tok trailen min i lysløypa, og det var fint at jeg hadde fått fyr i bålet før de kom, for de så litt kalde ut med rim i både hår og øyenvipper. Akkurat som alt annet hadde kledd på seg rim også:

    Så kom de to som bor så nært eventplassen at de kunne ha gått, men de valgte å kjøre i kulda, og til slutt dukket Vatvedt opp også. Så vi var ikke mange, men det var veldig koselig, og skravla gikk som vanlig:

    Eneste skåret i gleden var at cachen min ved grillhytta er borte igjen. Er ikke mer enn et halvt år siden sist jeg måtte legge ut en ny der, så jeg må finne på noe annet for å sørge for at den ikke blir borte hele tiden. Har ei fuglekasse liggende, men må finne en måte å feste den på uten å spikre i treet eller å “kvele” treet med noe stramt rundt.

    Uansett; eventet var vellykket i år igjen, og jeg var så godt kledd at jeg ikke merket noe særlig til kulda. I tillegg varmer det å ha gode cachevenner som tar turen langt utpå landet ❤️

  • CITO og event ved Elgåfossen

    Bursdagsuka mi ble avsluttet med todelt feiring i går. Den siste delen forteller jeg om i morgen, den første delen var CITO (plukke søppel) og event ved Elgåfossen.

    Været viste seg fra sin beste side, og alt lå til rette for at det lille søppelet som var der skulle bli ryddet:

    Noen valgte å gå innover mot fossen, noen gikk nordover langs veien, og noen gikk sørover langs veien:

    Jeg fikk ballonger av Lisa, og tilhørende latteranfall:

    For jeg har klaget litt på at hun sier at jeg er halvveis til hundre, så for å unngå å si det, kjøpte hun disse:

    Er det noe rart at jeg ler? 🤣

    Det var ikke mye søppel som ble funnet. Én kom tilbake med bare posen han han hadde fått for å plukke i, andre kom med bittelitt, noen hadde fått fylt opp posene sine, og én fant et telt. Så litt ble det, men ikke mer enn at det var plass i søppelbøttene som sto der.

    Så var det tid for event, og fossen var stor og fin:

    Eileif hadde fyrt opp bålet i god tid, og han og Raymond fikk seg en prat:

    Obligatorisk Lisa og Kjersti-selfie:

    Lisa hadde bakt krydderkake:

    Jeg hadde med 50 grillpølser, og det var 19 igjen da vi var ferdige. Det regnestykket tar jeg i min favør og sier at jeg dermed kun er 31 år 😉

    Mannen min:

    Lisa, Raymond og Johan André:

    Ballongene hadde jeg festet i snora til hetta på jakka, men jeg turte ikke ha de med ned til bålet, så da ble Eileif ballongpasser:

    Akkurat som at mannfolk passer på veska til damene på shopping 😂

    Etter en time med CITO og en time med event, var det tid for å komme seg hjem og puste litt før neste feiring:

    Tusen takk til alle som kom på CITO og event! Mange flere enn jeg hadde håpet på, og jeg er så takknemlig! ❤️

  • Event, FTF og klatring

    Periodens challenge fra HQ er å ta forskjellige cachetyper. De har bestemt hvilke cachetyper dette er, og jeg fant tidlig ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Tradisjonell og mystery ble tatt med en gang, og i går tok jeg turen til Asmaløy på Hvaler for å delta på event, som også er en av typene man må ta. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det er event på en lørdag OG ved havet 😄 Nydelig utsikt:

    Ved eventslutt ble det publisert en cache, og siden jeg stort sett aldri klarer å karre til meg noen FTF’er på egen hånd, ville jeg så klart få med meg denne even-FTF’en. Heldigvis var det for øyeblikket ordnet til med hjelpemiddel for å få tak i cachen, og Ugle tok ansvar:

    Raymond og jeg hadde på forhånd blitt enige om å gå Barneklatring-trailen som lå på en runde med samme parkeringsplass som eventet, og jeg hadde lovet å klatre opp til alle cachene jeg turte og som jeg kom meg opp til. Den første vi kom til både turte jeg og kom jeg meg opp til, men jeg slet litt med høydeskrekken der oppe:

    Nei, det er ikke fryktelig høyt, men mer enn høyt nok for meg.

    Jeg var oppe i ett tre til, og så var jeg på vei opp men måtte gi meg i et annet tre, jeg klarte ikke å få beina opp til neste grein. En av klatrecachene var ikke en klatrecache lenger, og resten tok Raymond seg av.

    Det var både stier og veier der vi gikk, og på en av veiene gikk vil til siden for å slippe frem et menneske på sykkel, som hadde med seg både hest og hund:

    Og legg merke til høyre bildekant over, det BUGNET av bjørnebærkart:

    Kan ikke huske å ha sett sånne mengder på mange år, men jeg husker det fantes et sted langs veien ikke langt fra hytta som det var masse bjørnebær på for mange år siden. Tenk å bare stå der og gomle! 😍

    Vi fikk etterhvert skikkelig utsikt til sjø:

    Ikke sånn rett ut i storhavet, men jeg er mer enn fornøyd med saltvann og en strand med (stikkende) gress på 😄

    Dagens selfie:

    Det var egentlig ikke varmt i går, men jeg ble så varm at det bare var å knyte både ytterjakka og fleecejakka rundt livet, det er tydeligvis noe jeg bare må venne meg til, og jeg må huske å alltid kle meg i flere lag, så jeg har mulighet til å både ta av noe og ta på noe. Sukk… 😂

    Ved ett av de siste trærne brukte vi litt ekstra tid. Ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi vi måtte beundre denne skapningen en stund:

    Den satt ganske lavt i treet idet vi kom, men hoppet noen meter opp og ble sittende der. Heldigvis var det ikke det treet Raymond måtte opp i:

    På runden var det også en annen cache utenom trailen, og alle ble funnet rimelig kjapt og greit.

    På vei til eventet hadde jeg stoppet innom en annen cache som jeg ikke fant. Vi snakket litt om den cachen på eventet, og jeg fikk bekreftet at den skal være på ett av stedene jeg hadde tittet, så jeg bestemte meg for å dra innom den på vei hjem også. Da ble det funn kjapt og greit, og jeg endte med totalt 12 funn, hvorav 11 tradisjonelle (en av de var FTF) og 1 event. Fine D/T’er var det på alle klatrecachene, og ikke minst på den som ble publisert ved eventslutt.

    For å klare periodens challenge må jeg dra til Ås til lørdag og ta lab’er, virtuell, multi og earth, pluss at jeg må ta en letterbox på vei inn dit. Det blir langt å kjøre, men siden alle typene ligger samlet på Ås, blir det lettere enn å kjøre hit og dit for å ta en her og en der. Satser på at jeg klarer det, siden perioden er over dagen etter.

  • Blåmerke, smerter og event

    Jeg har alltid hatt lett for å få blåmerker, men det har blitt tatt til et helt nytt nivå etter at jeg begynte på noen medisiner. I fjor høst hadde jeg et blåmerke som dekket halve leggen og som ikke forsvant før det hadde gått et par måneder, angrer fortsatt på at jeg ikke tok bilde av det.

    Fredag morgen skulle jeg gå fra stua til kjøkkenet. Nairo lå i veien, og i stedet for å gå rundt han, valgte jeg å gå over han. Det endte meg at jeg kjørte kneet inn i hjørnet på en utstyrskiste vi har stående der, og 12 timer etterpå så kneet slik ut:

    Nå i ettermiddag ser det sånn ut:

    Jeg kan jo ikke la være å gå i skjørt eller shorts, men jeg håper bare at folk ikke tror Eileif mishandler meg…for det gjør han på ingen måte!

    Blåmerket gjør bare litt vondt, men i munnen har det vært betraktelig verre i dag… Jeg tygget tydeligvis feil med en av de løse tennene da jeg spiste frokost i morges, så jeg har hatt noen smerter som har vært helt hinsides. Ikke det verste jeg har opplevd, men jaggu ikke langt unna. Den første smertestillende jeg tok hjalp noe, men smertene kom kjapt tilbake. Og jeg lurte derfor lenge på om jeg skulle droppe å dra på eventet ved Solbergtårnet i dag. Men smertestillende nummer to hjalp litt til, så jeg dro, og det er jeg veldig glad for, for det var superkoselig! Masse folk, mange å skravle med, og i tillegg til å få gratulert en cachekompis med dagen (hurra!), så fikk jeg også vært med da Lisa rundet 5000 funn. Hurra for Lisa! ❤️

    Neste uke er siste uke med jobbing før jeg går i ferie, og jeg må si jeg virkelig gleder meg til ferie i år! Har ingen store planer, skal være hjemme, men det skal bli så godt med late dager hvor jeg (stort sett) bare skal gjøre akkurat det jeg har lyst til.

  • Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event

    Godt nytt år!

    Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.

    Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:

    Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.

    Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:

    Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…

    …før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.

    Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.

    På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.

    Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:

    Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:

    Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:

    Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.

    Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️

  • 7 funn på årets siste dag

    I dag skulle Lisa ha event, og jeg trengte 6 funn for å komme opp i 400 funn totalt i år. Ja, jeg vet at det er et latterlig lavt antall, men sånn ble det.

    Planen min var å ta de 5 cachene som er på vei til opprinnelig eventsted, men Lisa måtte flytte eventet blant annet på grunn av den grusomme vinden vi har her nå, og da var det ikke vits for meg å gå de kilometerne når jeg ikke hadde noe der å gjøre. Så jeg klarte å være bittelitt spontan og heller gå for en lab-runde ikke så veldig langt unna. Jeg var klar over at lab-runden kunne være litt utfordrende, og jeg holdt på å kjøre meg fast allerede på første spørsmål, men jeg kom meg til slutt videre.

    Lab-runden ligger på fornminnefelt like utenfor Strömstad, og ved spørsmål 2 måtte jeg over denne bekken:

    Heldigvis var det en bro der 😉 Og ser dere i bakgrunnen, ser dere skipssetningen som var ett av målene i lab-runden. Her er en close up:

    Jeg har vært her flere ganger før, men er det cacher å finne, drar jeg jo tilbake 😛

    Så var det å komme seg over gata, og til de siste punktene i lab-runden, hvor jeg stort sett holdt meg rundt denne steinringen:

    Knotet litt med noen av spørsmålene, men til slutt var 5 riktige svar sendt, og jeg var klar for event hos Lisa. 3 personer hadde allerede kommet da jeg ankom fasjonable 15 minutter for sent, og så kom det 2 til like etter meg. Når vi også regner med datteren til Lisa (som så klart har eget nick), var vi 8 stykker, og skravla gikk fra start til slutt. For meg kjentes det å være sammen Lisa igjen som å komme hjem til noe trygt og godt og kjent og kjært, og med tanke på at alle som kom i dag er mennesker jeg har pratet masse med og trives godt sammen med, ble dette et veldig fint event med mye skravling og latter, pluss at jeg fikk litt kvalitetstid sammen med Lisas datter.

    Obligatorisk Lisa og Kjersti-selfie:

    Helt ut av det blå fikk jeg mulighet til å logge enda en cache i dag, så dermed ble det 7 funn på årets siste dag, og totalt 401 funn i 2022. Måtte 2023 bli bedre!