-
Klematisen holder ut
Jeg har ikke grønne fingre når det gjelder uteplanter, og helt ærlig så liker jeg ikke hagearbeid generelt. Jeg ønsker meg en fin og lettstelt hage, men det får vente til jeg blir rik og kan betale noen for å anlegge hagen for meg 🤪
Men jeg har fortsatt én klaserose ved inngangsdøra, pluss klematis på hver side av inngangsdøra. Klaserosen har vært veldig ivrig i år med masse blomster (som jeg så klart har glemt å ta bilde av), og klematisen begynte tidlig med blomster. Skulle tro at den var avblomstret nå, men den holder fortsatt ut med noen blomster til:
For en gangs skyld har jeg klart å få noenlunde riktig farge på bildet, og jeg digger den! Klematisen var her da jeg kjøpte huset for snart 18 år siden (det var klaserosen også), så ikke vet jeg hvor lenge den har levd. Jeg gjør ikke stort for den heller, klipper ned hver høst og hjelper den med å klatre hver vår. Litt vann i ny og ne gjennom sommeren da regnet ikke helt rekker frem til den, og that’s it.
Sammen med georginer er vel klematis noe av det vakreste jeg vet, så hvis jeg blir rik og får betalt noen for å lage hage, er klematis en selvskreven innbygger i den hagen.
Del dette på:
-
Min bedre halvdel fyller år
Han som er gal nok til å dele livet sitt med meg har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noen feiring, han klarte ikke engang å finne på noe han ønsket seg. Eller jo, han ønsket seg noe, men det er i flere tusenkronersklassen, så han har rett og slett fått penger av meg for å spare til det. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg ønsker jo å feire ham, så da får jeg gjøre det på en måte jeg liker og som han kan tolerere, nemlig med et blogginnlegg om han 😄 Så her følger noen ymse bilder fra de siste 12 månedene.
Ut på tur en septemberdag i fjor:
Selv om han ikke er utpreget handy, så prøver han å fikse så godt han kan:
Han har en engels tålmodighet og blir med meg på caching selv om han ikke synes det er særlig festlig. Han til og med klatrer for meg, selv om jeg helt sikkert kunne klart denne selv:
Igjen, ut på cachetur, dette er dagen etter Nairos 12 årsdag i fjor:
Det er 7 dager mellom bildet over og bildet som kommer nå, helt tydelig at det hadde skjedd et værskifte:
At Eileif synes det er viktigere å kose med Nairo enn å sette ut lykter og planter for sommeren, skal jeg forsåvidt være enig med han i. Men her er det omsorgen han har for Nairo som jeg vil trekke frem. Han ville nok gjort alt for den hunden:
Og som mannfolk flest, blir han aldri helt voksen 🤪
Gratulerer med dagen, mannen min, jeg elsker deg ❤️
Del dette på:
-
Gratiskonsert på torvet
I flere år har Det norske blåseensemble hatt gratiskonsert på torvet mot slutten av sommeren. Jeg har aldri vært på noen av disse konsertene, før i går. Jeg dro rett til mamma etter jobb og spiste middag der sammen med Eileif, mammas kjæreste og to fra mammas danske “familie”, før jeg fant en parkeringsplass så nært torvet jeg kom. Imens jeg ventet på å møte Solveig og Cecilie, måtte jeg ta bilde av en av de veldig mange solsikkene som smykker byen vår i år:
Det tok ikke lang tid før jeg fikk beskjed om hvor jentene satt, og da var vi for andre helg på rad samlet for konsert:
Vi satt helt bakerst, så det var laaangt frem til scenen, men vi klarte såvidt å se artistene mellom støtta og lydteltet:
Her har jeg zoomet inn på Jannike Kruse og Odd René Andersen:
I tillegg var Hans Marius Hoff Mittet og den lokale unggutten Eilev Elnes Hovengen vokalister, og temaet for kvelden var “A night at the movies”, altså alt fra gamle til nyere låter fra filmens verden. Mye bra, en del jeg aldri hadde hørt før. Og Odd René er jo stort sett alltid bra, uansett hva han synger (noen som vil gjette på hvem som er min favoritt i årets Stjernekamp? 😂)
Konserten startet kl. 2030, men det tok ikke lang tid før mørket senket seg og skapte en helt egen stemning på torvet:
Litt før kl. 23 tuslet jeg gjennom sentrum mot parkeringsplassen, og fikk sånn kjapt knipset dette bildet av festningen og Kongegården:
Kongegården har fasadebelysning som gjør bygningen helt magisk, men jeg tror de bare slår den på til spesielle anledninger.
Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem 17 timer etter at jeg dro hjemmefra, men fredagen var koselig på alle måter!
Del dette på:
-
Dagene flyr forbi
I ferien i juli klarte jeg å skrive 15 blogginnlegg, det vil si ett innlegg annenhver dag. Nå er vi over halvveis i august, og dette blir det fjerde innlegget. Det er jo ikke så rart, sånn egentlig, for det skjer jo mer “unormale” ting i ferien, så det er lett å finne noe å blogge om, samtidig som det ikke skjer så mye annet enn jobb på hverdagen nå etter ferien, og jeg blogger jo aldri om jobbrelaterte ting. Allikevel går dagene i ett, og jeg synes jeg knapt nok setter meg ned etter jobb før jeg skal gå og legge meg og så dra på jobb igjen.
Det eneste som blir dokumentert av hverdagen for tiden, er bildene fra BeReal og en og annen Snap. Om søndag skulle jeg ut med Nairo, men det hadde han ikke tid til, for Eileif holdt på med mat:
Men jeg fikk han med ut i gangen til slutt:
Alt går forresten fortsatt bra med Nairo etter operasjonen ❤️
Ute i skolegården her om dagen:
Og inne i et klasserom en annen dag:
I dag har jeg vært første dag på den andre jobben etter at lærerne begynte på jobb igjen, og det var like koselig å se alle de som det var å se alle på den jobben jeg er mest på, i tillegg til å hilse på alle de nye vi har fått på den andre jobben. Dagens BeReal ble fra gangen:
Helgen blir rimelig hektisk, men alt er koselige ting, så det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg
Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!
Som vanlig byr området på fine stier:
Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:
Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!
Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:
Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!
Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:
Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:
Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:
Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:
Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:
Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!
Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:
Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:
Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️
Del dette på:
-
Nedtonet
Nå har jeg hatt knalle negler i hele sommer, de siste 5 ukene har de vært nesten selvlysende grønne:
Maria skulle bestemme farge i dag, men siden jeg allerede har bestemt meg for hva jeg vil ha neste gang, måtte jeg si ifra hva jeg ikke ville ha i dag. Jeg sa ikke at jeg ikke ville ha noe knæsjt, men det tror jeg hun skjønte helt av seg selv, så hun valgte en av mine favorittfarger; lilla:
Den lyse er så lys at den nesten kan kalles rosa, men den har såpass med blått i seg at den heller mer mot lys lilla. Og jeg er like fornøyd som alltid 🤩
Del dette på:
-
Klovadalen rundt
Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og Lisas datter i går, og vi dro til Kråkerøy for å gå multirunden Klovadalen rundt. Det var vel meldt regn stort sett alle steder i Østfold i går bortsett fra akkurat der, og jaggu var vi heldige nok til at det ikke kom en dråpe regn før vi var tilbake i bilene. Flaks!
Vi gikk i variert terreng med mye fine stier:
Og vi fikk også litt sol underveis, så ikke lang tid etter at dette bildet ble tatt måtte jeg ta av meg jakka:
Lisa får litt ekstra trening når hun skal plukke blåbær med ekstra vekt på ryggen:
Men lille snuppa var strålende fornøyd for hvert eneste bær hun fikk:
Siden dette er en multirunde, tar det litt ekstra tid. Men cachene var stort sett veldig lette å finne, Raymond var som regel først fremme og logget de fleste for oss:
Vi fikk utsikt til Kråkerøy kirke og et glimt av hav:
Lille snuppa gikk selv på mye av runden, og ofte dannet hun og jeg baktroppen. Passer meg perfekt 😊
Vi tok av fra multirunden for å se etter en tradisjonell, og den skulle befinne seg ved dette stedet:
Uheldigvis fant vi ikke boksen, men det var uansett dagens mest spennende sted. Her er “hytta”:
Det gikk såvidt an å gå bak den:
Men videre derfra ble det litt trøblete, spesielt for Lisa med påheng:
Som vi lo! 🤣 Vi MÅTTE ikke gå der, men det var moro å prøve 🤪
Vi gikk tilbake til multirunden, og snart fikk vi enda mer utsikt til hav:
Tok oss en pause her, og lille snuppa kom og satt seg hos meg, helt på eget initiativ ❤️
Da vi var ferdige med multiene, kjørte vi et kort stykke for å ta en mystery med en interessant D/T-kombinasjon som Lisa og jeg ikke fikk tak i for 2 år siden. Denne gangen gikk det ekstremt lett, og dermed endte dagen opp med 1 DNF, 13 multier og 1 mystery. I strålende selskap, som vanlig ❤️
Del dette på:
-
Juli 2023
Som tidligere år, benytter jeg månedsoppsummeringen for juli til å også oppsummere ferien min, så dette blir langt 😉
Månedens høydepunt:
Sommerens andre Oslo-tur sammen med Anita:
Litt tid sammen med eldste barnebarn:
Og litt tid sammen med yngste barnebarn:
Se igjen blokka og litt av området jeg bodde i mine første 14 1/2 år:
Nairo har sin egen bolk i månedsoppsummeringene, men det var jaggu et høydepunkt at det gikk bra med operasjonen hans, så han skal få være med her også:
Tur til Askim sammen med Solveig:
Geocaching har også sin egen bolk, men det var så absolutt et høydepunkt å runde 6000 funn, så det får også være med her:
Tur til Tanum sammen med Ramona og Marit:
Tur til Stenen i Enningdalselva sammen med Lisa og datteren:
Og tur til Nordens ark og Havets hus sammen med Cecilie:
Månedens bøker:
Isabella av Isabella Löwengrip:
Jeg har fulgt bloggen til Isabella i veldig mange år, så mye av det som står i boka visste jeg fra før. Allikevel kom det frem en del nye opplysninger som gjør at man forstår enda mer av det bildet hun ønsker å gi oss.
Selv om hun har en livsstil og ønsker og drømmer som ligger milevis unna meg og mitt liv, så er det fascinerende å få et innblikk i hennes verden.
Boka hopper mellom nåtid (da boka ble skrevet) og tilbakeblikk til begynnelsen av hennes karriere og fremover. Til tider litt slitsomt å holde styr på. Enkelt språk og enkelt skrevet.
Terningkast 4.Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet av Danny Scheinmann:
Jeg liker godt historien til Moritz, men ikke historien til Leo. For meg ble dette altfor poetisk og stappfullt av metaforer, og jeg slet veldig med å fullføre.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Operasjonen kom jo veldig brått på oss, og jeg var livredd for at det skulle gå galt i narkosen. Derfor tok jeg en del bilder før vi gikk inn, her er ett av de:
Heldigvis gikk operasjonen bra, og jeg kunne dra hjem med en veldig misfornøyd hund. Jeg prøvde å få han til å gjøre fra seg, men det var han altfor stressa til:
To dager etter operasjonen, og han slapper godt av med sin “innebyggede” hodepute:
Han har ikke glemt hvordan han tigger:
Mammas lille vakre ❤️
Månedens geocaching:
Jeg har ikke hatt funn på flere enn 8 dager i juli, noe som er færre dager enn jeg ønsket å cache. Men nå ble det sånn, og de dagene jeg har cachet har uansett vært minneverdige. Sånn som turen til Oslo sammen med Anita:
Turen til Slevik sammen med Raymond, for da fikk jeg utsikt til hav:
Turen til Askim og Töcksfors sammen med Solveig:
Og så har vi den store dagen alene i Horten, hvor jeg tok 480 funn på én dag (ny personlig rekord) og rundet 6000 funn totalt, og jeg satt også ny personlig rekord i juli totalt med 521 funn:
Som jeg skrev om torsdag, så er vedlikehold på egne cacher noe av det mest kjedelige jeg vet. Derfor er det utrolig koselig når gode cachevenner blir med:
Og så var det også et høydepunkt å få et par ekstra funn i Lysekil om fredag, sammen med Cecilie:
Månedens naturbilde:
Her vil jeg ta med tre bilder. Det grønneste løvverket i Askim:
Himmel og hav i Horten:
Og rette linjer i Lysekil:
Ferien er over, og jeg ønsker meg en fin og litt tørrere august.
Del dette på:
-
Nairo har det bra
Om fredag var det 2 uker siden Nairos operasjon/kastrering, og selv om jeg ga dere en liten oppdatering 2 dager etter, er det vel på tide med en ny oppdatering nå.
Det har gått veldig fint hele tiden! Vi fortsatte å bruke den oppblåsbare kragen, for den var han trygg på, og den hindret han i å komme til såret. Han er ikke vant til å bruke halsbånd eller sele hele tiden, så han har klødd mye (les: vi har hjulpet han med å klø mye), men det hadde han gjort uansett hvilken type krage han hadde brukt.
En annen fordel med den oppblåsbare kragen, er, som jeg skrev i oppdateringen, at han har brukt den som hodepute. Men når det nærmet seg 2 uker, begynte jeg å tenke at det måtte bli slitsomt for nakken hans, så da syntes jeg synd på han for dét også.
Torsdag kveld tok vi av han kragen, og jeg sa til Eileif at han måtte følge med, og så ta på kragen når han skulle legge seg. Da jeg sto opp om fredag satt Eileif i stolen i stua og sov, for han hadde ikke villet vekke Nairo for å ta på kragen, så da ville han heller sitte der og følge med (vanskelig å følge med når man sover, men Nairo sov også godt). Snille mannen min ❤️ Etter det har vi faktisk ikke hatt på kragen på Nairo. Vi følger så klart med, og det har vel kun vært et par ganger han har villet slikke bak der, noe vi så klart stopper. Ellers er det vanlig vasking av understellet det går i, og det må han jo til en viss grad få lov til.
Tigge har han gjort hele tiden, “begge” (sitte bamse) tilbyr han på eget initiativ:
Merker at han røyter mye rundt halsen nå, og det kommer helt sikkert fra kragen. Vet at pelskvaliteten kan endre seg etter en kastrering, men det er nok altfor kort tid til at det skal gjøre seg gjeldende allerede nå.
Har ikke hatt noe inntrykk av at han har hatt vondt etter at vi sluttet med de foreskrevne smertestillende, og det er veldig bra! Vi har så klart også fulgt med på såret hele tiden, og det har sett helt perfekt ut. Ikke noe rødt, ikke noe varmt, ikke noe væske av noe slag. Han liker ikke når vi skal løfte opp beinet og holde på bak der, selv om vi ikke kjenner og trykker, så vi gjør det så sjeldent som mulig, samtidig som vi ser så ofte vi synes vi bør.
Så alt i alt så har Nairo det så bra som en nylig kastrert/operert 12 1/2 åring kan ha det. Han ser dårlig og han hører dårlig, han vil ikke gå så langt, men han inviterer stadig til lek, han er interessert i hva som skjer ute, og han kjefter hvis Eileif forsvinner ut av syne ❤️
Del dette på:
-
Nordens ark og Havets hus
Ut på tur sammen med Cecilie i går! Jeg visste på forhånd at vi skulle til Nordens ark, og det gledet jeg meg veldig til, da det er altfor lenge siden sist jeg var der. Heldige med været var vi også:
Mange av dyrene på Nordens ark har jeg aldri lært meg de norske navnene på. På informasjonsskiltene står navnet på svensk og latin (og muligens også på engelsk og tysk), så jeg tar i bruk google så dere får de norske navnene 😉
Her en aldeles nydelig liten sisel, som er en type jordekorn:
Så har vi de alltid veldig trøtte rødpandaene:
Jeg hadde med meg speilrefleksen, men alt jeg en gang kunne av innstillinger har gått i glemmeboka, for mange av bildene ble ikke bra. Må gjøre en liten innsats før neste gang kameraet skal i bruk.
Verdens sureste katt, pallaskatten:
Ser jo bare søt ut på bildet siden han/hun sover, men de ser skikkelig grumpy ut i våken tilstand!
Dette tror jeg er en brun skogsskilpadde:
Skilpaddehuset på Nordens ark ble åpnet nå i sommer, så det var en helt ny opplevelse for meg. Artig!
Anatolsk leopard:
Fikk ikke engang med hele halen til katten på bildet!
Og så en av mine favoritter, snøleopard:
Nå var det på tide med lunsj, og Cecilie hadde virkelig dekket opp:
Appelsinjuice, hjemmebakte pizzasnurrer, lefser og vannmelon. Nydelig! Og jeg var ikke klar over hvor mett man kunne bli av pizzasnurrer!
Vi ruslet videre, og neste stopp var amurleoparden:
Har du sett noe så nydelig?
Siste stopp for dagen var hos sibirtigrene:
Tittei! 😂
Dette er majestetiske dyr, altså!
De fikk en unge i oktober, men den så vi ikke noe til dessverre.
Da vi kom tilbake til bilen, ble vi sittende og skravle litt. Jeg spurte om Cecilie hadde vært på Havets hus i Lysekil, og det hadde hun, men hun spurte om vi skulle ta en tur dit også. Dermed ble det spontant en tur til Lysekil! Jeg har aldri vært der, og dermed aldri cachet der heller, så første stopp da vi kom frem var så klart en cache (som lå ved gangveien mellom parkeringsplassen og Havets hus). Nydelig utsikt fra cachen:
Like nydelig utsikt i nesten motsatt retning:
Så var det inn på Havets hus. Nå er ikke livet i havet det som interesserer meg mest, men det var moro å ha vært der! Her en eller annen sjøstjerne fra undersiden:
Så har vi den lett gjenkjennelige steinbiten:
En annen sjøstjerne, med fantastisk fin farge og veldig mange armer:
Det var så klart mye mer å se på, men bildene jeg tok ble liksom ikke bra nok til å legge ut, synes jeg.
Det var en cache til som lå ikke langt fra parkeringen, så det ble siste stopp for dagen. Her på tur ut på øya cachen ligger på:
Og utsikten ikke langt fra cachen:
Jeg var hjemme like før klokka 19, strålende fornøyd etter en kjempefin dag med masse inntrykk og masse skravling. Gleder meg allerede til neste gang, takk for en herlig tur, Cecilie ❤️
Del dette på:
