-
Uke 46 – Ukens utsikt
Det har vært et fantastisk vær i dag, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet for at vi prioriterte handletur til Nordby istedenfor skogstur. Men men, jeg får gjøre opp for meg i morgen selv om det da er meldt overskyet.
Planen var å få tatt ukens utsiktsbilde idet sola gikk ned, men så ble jeg opptatt med å se på skiskyting og derfor ser dere ikke sola lenger. Men den er der altså, rett bak åsen 🙂
Håper alle har en god søndag!
Del dette på:
-
High five og begge
Da jeg la ut denne videoen av Nairo som er sjenert, lovte jeg at det på ett eller annet tidspunkt skulle komme fler videoer hvor Nairo gjør triks. I går rigget jeg meg til med videokameraet på stativ og Nairo og meg på kjøkkengulvet og håpet at det skulle bli noe brukbart av treningsøkta vår, sånn at jeg hadde noe å legge ut.
Lyset på videoen ble litt snodig og Nairo var litt overgira, men jeg har ihvertfall fått laget noen snutter og den første kommer her. Helt enkle triks som sikkert de fleste har lært hundene sine, nemlig “High five” og “Begge” (eller “Bamse” som en del kaller det).
Var egentlig veldig heldig med “begge” denne gangen da han ikke alltid gidder å løfte opp labbene selv om jeg prøver å vente med å gi godbit til han faktisk har labbene oppe.
Del dette på:
-
Vi titter i andre fylker
Først og fremst må jeg få lov til å takke hjerteligst til alle som har delt innlegget “Er det noen som trenger oss?“. Jeg er overveldet over at så mange tok seg tid til å dele det videre med sine venner og kjente!
Enn så lenge har det ikke ført til noen jobb for noen av oss dessverre. Tiden er i ferd med å løpe ut, og vi har innsett at vi kanskje blir nødt til å flytte. Så derfor lurer jeg på om noen av mine lesere som bor i andre fylker kanskje vet om noe som passer oss? Fortrinnsvis i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark eller Akershus. Det vi hadde håpet var at om Eileif først hadde fått seg en jobb et sted, så kunne han fått seg en hybel der mens vi leter etter jobb til meg i samme område, et permanent sted å bo og salg av huset her. Her har dere litt om Eileif og hva han kan:
Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han kan takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.
Hvis vi ender opp med å måtte flytte, hadde det jo vært veldig koselig å bo i nærheten av noen av dere jeg kjenner litt fra før.
Del dette på:
-
Uke 45 – Ukens utsikt
En halvgrå dag i dag, surt i lufta og ikke mye sol å se. Nairo og jeg tok en liten kløvtur ved Elgåfossen tidligere i dag, det ble en god treningsøkt for han.God søndag og gratulerer med farsdagen til alle pappaer 🙂
Del dette på:
-
Nattesøvnen er tilbake
For litt over en uke siden skrev jeg dette innlegget om at Nairo var utilpass om natta og holdt oss våkne. Jeg postet en link til innlegget i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og fikk en god del tips og forslag til hva vi kunne prøve.
Det vi endte opp med å gjøre var at Eileif sov på sofaen i tre netter slik at vi alle skulle få hvilt ut skikkelig og at vi tobeinte så var klare til “kamp”. For målet var å la Nairo holde på med “sutringen” sin uten å gi han det minste oppmerksomhet. Når så Eileif og Nairo flyttet tilbake opp på soverommet, var det stille fra Nairo de påfølgende nettene. Ikke noe traving frem og tilbake, ikke noe sutring og ikke noe boffing. Og, best av alt, ingen tegn til redsel på noen som helst måte. Nå, noen dager etter dette igjen, kan jeg fremdeles si at nattesøvnen er her. I går kveld kom det noen boff, men han gir seg og legger seg til å sove på soverommet.
Hva som var årsaken til oppførselen disse nettene vet jeg ikke. Hadde han vist noen redsel etter den natta med storm hadde jeg forstått det, men han var jo ikke direkte redd. Men uansett så er jeg fornøyd med at vi fant en løsning 🙂
8 uker og bare nydelig. 
2 år og 8 måneder og full i rampestreker.
Del dette på:
-
Er det noen som trenger oss?
Til alle som har en jobb.
Vi søker på alt av utlyste stillinger vi på en eller annen måte kan være kvalifiserte for og vi er i jevnlig kontakt med bemanningsbyråer, men dette har så langt ikke ført noen av oss til en jobb. Derfor prøver vi nå jungeltelegrafen via bloggverdnen og sosiale medier, og håper at delinger på Facebook og RT’er på Twitter kanskje kan hjelpe oss. For det må da være noen der ute som trenger oss? Kanskje du som ansatt ser at du og dine kollegaer trenger en ekstra medspiller? Kanskje du som har ansettelsesmyndighet akkurat nå er på jakt etter en dyktig lagspiller? Uansett så har de fleste av oss venner, bekjente og familie i jobb, kanskje det at akkurat du deler dette videre kan føre til at en av oss får oss jobb?
Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han er ikke redd for å måtte kjøre et stykke for å komme seg på jobb, og kan også takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.
Jeg er 40 år og i likhet med min mann lærer jeg også fort, og jeg er også lojal og pliktoppfyllende. Jeg er strukturert og effektiv, og jeg liker å jobbe i et jevnt tempo hele dagen. Jeg har utdannelse innen kontor og administrasjon pluss merkantil engelsk, har jobbet som resepsjonist, administrasjonssekretær og kundebehandler, og for øyeblikket har jeg en praksisplass som assistent ved Halden Kommunale Kompetansesenter. På grunn av to prolapser i ryggen bør jeg styre unna jobber som innebærer ståing og gåing hele dagen, mens en variert arbeidsdag har vist seg å styrke ryggen min og jeg har således aldri vært hjemme på grunn av vond rygg. Ta også gjerne en titt på min LinkedIn-profil. Jeg kan kontaktes på kjersti at pilaris dot net.
Vi vet at arbeidsmarkedet er enda mer vanskelig for oss som er i 40-årene. Men husk at vi har rundt regnet 25 år med arbeid igjen i oss, og det er en stor sannsynlighet for at vi blir værende i akkurat din bedrift i alle disse årene hvis vi trives og hvis dere er fornøyde med oss. Vi er stille og rolige, trives best i skog og mark sammen med hunden vår, og møter punktlig opp til jobb hver eneste dag.
Så; kjære deg som leser dette: kanskje det ikke er plass til noen nye i din bedrift akkurat nå. Men kanskje noen du kjenner er på jakt etter en ny kollega eller ansatt uten at du vet om det? Vi blir utrolig takknemlige hvis du deler dette videre. Eller kanskje du har et tips om bedrifter vi kan ta kontakt med? Nøl ikke med å gi oss beskjed!
Del dette på:
-
Uke 44 – Ukens utsikt
Første søndagen i november, og en skikkelig høstsøndag. Grått og masser med vann som ramler ned fra himmelen.
Nairo og jeg gikk en tur tidligere i dag, og fikk testet ut regntøyet vårt. Han holder seg tørr på alt som er inni dressen, og han blir ikke varm og klam. Jeg holder meg også tørr inni mitt regnsett, og jeg blir ikke kjempeklam men jeg blir varm.
Jeg hadde tenkt å forkaste dagens bilde og ta et nytt, for det har dukket opp noe som lyser rart på det:
Det regner ute, så den logiske forklaringen er at blitsen har truffet en regndråpe i den perfekte vinkelen. Men det går jo an å leke med tanken om at det kan være noe helt annet 🙂Håper dere har en fin søndag uansett hvordan været er hos dere. Kos dere under et pledd hvis det er møkkavær, nyt siste rest av høsten hvis det er finvær 🙂
Del dette på:
-
Det gikk bedre i dag
Som nevnt i går, måtte jeg prøve å lage fondant igjen i dag, ihvertfall for å få brukt opp røra. Det ble mye mindre i hver form i dag, og det tror jeg var en medvirkende årsak til at det gikk så mye bedre. Den eneste synlige feilen når de ble stive nok til å veltes over på asjetter er at midten har kollapset:
Men i dag ble den sånn flytende og klissete i midten som jeg ville ha de:
Så jeg sier meg faktisk veldig fornøyd!Hvis jeg skal lage disse igjen med samme type sjokolade, så vil jeg ha noe friskt til. Jordbærskiver eller appelsinbåter vil jeg tro funker (hør på meg ‘a, høres nesten ut som jeg har peiling!), for jeg synes at mørk sjokolade i sånne mengder blir litt vel tungt og bittert.
God lørdagskveld!
Del dette på:
-
Joda, det ble da spiselig
En av tv-seriene jeg på ingen måte har lyst til å gå glipp av er MasterChef Australia som går på TLC. Jeg digger det faktum at selv om det er en konkurranse så tar alle så godt vare på hverandre, og programlederne/dommerne er snille og hyggelige samtidig som de kommer med konstruktiv og ærlig kritikk. Jeg har til og med begynt å like Matt Preston, som jeg i begynnelsen bare synes var klysete 😉
Det er ingen hemmelighet at jeg misliker å lage mat. Å spise mat er jeg derimot veldig glad i. De to ytterpunktene er vanskelig å kombinere, for jeg kan jo ikke akkurat forlange at Eileif skal prøve å lage retter jeg forelsker meg i fra serien. Så da må jeg prøve selv, og i dag var en sånn prøve på noe jeg egentlig ikke kan-dag.
Retten var desserten Chocolate Fondant (uten milkshake’n). Jeg har lært at man skal være organisert når man lager mat, så derfor startet jeg med å måle opp alt jeg trengte og sette det på bordet:
Samtidig som sjokolade og smør smeltet over vannbad så ble egg, eggeplommer og sukker kjørt til det var “fluffy og hvitt”:
Så ble denne blandingen og sjokoladen blandet sammen, og så siktet jeg i melet:
Å vende inn melet var faktisk den vanskeligste oppgaven, for melet kapslet seg inn i sjokoladeblandingen, så jeg måtte holde på en god stund for å være sikker på at alle “mel-bobler” hadde løst seg opp.I de to formene jeg hadde la jeg bakepapir helt nederst. Så ble de smurt med smeltet smør og så drysset med kakaopulver. Oppskriften sier ikke noe om hvor store formene skal være, og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mine var litt store og at jeg fylte de litt for mye. Men slik så det ihvertfall ut før jeg satt de i ovnen:
Oppskriften sier 8-9 minutter. Da den tiden hadde gått, var “kakene” fremdeles så lealøse at hvis jeg hadde forsøkt å velte de ut på en tallerken hadde de bare seilt utover som en saus. Så jeg lot de stå noen minutter til før jeg slo av ovnen og lot de stå på ettervarme noen minutter. Da jeg så skulle ta de ut hadde det skjedd ting! De hadde hevet seg i midten, så når jeg fikk veltet de ble de stående på skjeve. Da hjalp det liksom ikke med et “kunstnerisk” dryss av melis over toppen:
Joda, jeg kunne selvsagt prøvd å sette de tilbake den veien de opprinnelig sto etter at jeg hadde fjernet bakepapiret 😉Jeg hadde sett for meg at de skulle bli ordentlig klissete og nesten flytende inni, noe de ikke helt ble, bare litt:
Feilen var nok som sagt at jeg hadde litt for store former og litt for mye røre i, og at jeg derfor også lot de stå for lenge. For i tillegg til å mangle en klissete innside, så ble de dessverre også ganske tørre. Men jeg har mer røre igjen, og har planer om å prøve meg igjen i morgen. Om ikke annet, så ihvertfall for å få brukt opp røra.Skulle dere finne på å prøve dere på denne, må dere love å si ifra hvordan det gikk!
Del dette på:
-
Hva går det av Nairo?
Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.
Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.
Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.
Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.
Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.
Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.
Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.
Del dette på:
