-
To do sommeren 2022
Jeg vet at sommeren 2022 ikke er over, men min ferie er over, og dermed vet jeg også at det ikke vil bli gjort mer på to do-lista mi. Så da er det på tide å ta en titt på den og se hva som har blitt gjort og hva som ikke har blitt gjort.
Male hytta:
Dette har vel stått på to do-lista i 5 år, ble ikke gjort i år heller. Kanskje betale noen for å gjøre det neste år?Tømme garasjen:
Å så flinke vi var!
Fjerne lupiner:
Vi fjernet en søplesekk av de tidlig i sommer, det var på ingen måte nok. Kan vi håpe at vi er mer disiplinerte på dette neste år?Fjerne brennesle:
Vi har tatt halvparten, det vil si det som var foran den delen av garasjen som ikke blir brukt. Resten er langs siden av garasjen, og vi har rett og slett ikke gidda.Begynne på å reparere gressplen:
På ett eller annet tidspunkt, for et ukjent antall år siden, sluttet vi å klippe plenen. Nå er plenen ikke en plen lenger, men et villniss bestående av ugress, engblomster og annet ræl. Eileif startet såvidt tidlig i sommer med å klippe en bitteliten del av det som en gang skal bli en gressplen igjen, men så gadd vi ikke mer.Fjerne klatreplante fra verandaen:
Der var vi også veldig flinke!
Og det var egentlig ikke en veldig krevende jobb, så det gjelder bare å holde den nede de kommende årene.
Dra på dagsturer:
Det ble ikke noen flere dagsturer enn den ene dagen til Ed:
Allikevel har det ikke vært et stort savn, så da var det antagelig ikke så farlig.
Minst en natt i telt:
En stund før ferien spurte jeg Eileif om det var noe han hadde lyst til å gjøre i ferien. Han nevnte en natt i telt, derfor ble det punktet skrevet på to do-lista. Et stykke ute i ferien spurte jeg han om det fortsatt var aktuelt, men da foreslo han en natt på hytta. Og en natt på hytta ble det:
Koselig var det også!
Cache mange dager:
Av 30 dager ferie (minus de 3 dagene jeg var på jobb), ble det cachet på 6 av de:2. juli var jeg i Son:
Den dagen ble det 17 funn.
4. juli var vi i Ed:
Da ble det 8 funn.
5. juli dro jeg til Begby:
9 funn den dagen.
10. juli var det event i Hafslundparken:
7 funn den dagen.
16. juli var jeg først på Kjøkøy:
Og så ble det en FTF i mitt eget nabolag:
Totalt 20 funn den dagen.
Og til sist, 28. juli var det Trømborgfjella:
27 funn den dagen.
Totalt ble det 88 funn i løpet av ferien. Slettes ikke noe dårlig tall, mye mer enn jeg har funnet noen av de andre månedene i år, men jeg skulle gjerne ha funnet flere. Får liksom ikke nok 😉
Få ordnet pipa i 2. etasje:
Må få en murer til å titte på litt murpuss som har sprukket opp. Det bør egentlig gjøres før fyringssesongen setter igang, selv om ferien er over.Spise mange kuleis:
Jeg har spist 3 kuler fordelt på 2 ganger, så jeg kan ikke kalle det mange og dermed stryke punktet som gjennomført. Men det ble først salt karamell og mangosorbet (sistnevnte var helt nydelig):
Og så ble det bringebærsorbet:
Fjerne døde plommetrær:
Nope, de står der de alltid har stått, og de står heldigvis ikke i veien.Vedlikehold på cacher:
Jeg hadde 3 cacher som trengte vedlikehold, fikk tatt en av de:
Må jo bare pelle meg ut og ta de to andre også, men jeg vet at de fortsatt er mulig å signere på. I tillegg fikk jeg her om dagen beskjed om en som var borte, men den ligger helt inntil veien, så den er enkel å fikse.
Vaske vedovnglass:
Et tiltak gjennom hele vinteren, siden det blir fullt av sot i løpet av et par fyringer, men det var greit å få gjort det tidlig i sommer, så ovnen har sett pen ut gjennom sommeren ihvertfall.Escaperoom med Eileif:
Vi startet jo på Den hvite dame-rommet på Fredriksten hotell før jul, men så har det gått litt i glemmeboka. I sommer tok vi turen tilbake, og nå klarte vi rommet. Hurra!Nordens Ark med Eileif:
Det var et punkt jeg slang på underveis i ferien, bare sånn for å ha det som et mulig tips. Vi kom ikke så langt, men jeg håper vi får tatt en tur snart. Er lenge siden sist.Jeg er ganske fornøyd med hva som ble gjort og hva som ikke ble gjort. Klart mer skulle vært gjort, men selv jeg klarer å være litt spontan i løpet av en ferie, og jeg er ikke avhengig av at alt skal stå på en liste for at jeg skal kunne gjøre det. Så ingen klager herfra 😊
Del dette på:
-
Juli 2022
Denne månedens oppsummering blir litt utvidet, for det har skjedd ganske mye i ferien som jeg ønsker å ha med.
Månedens høydepunkt:
Jeg har hatt ferie hele måneden bortsett fra fredag 1. juli:
Jeg har veldig blandede følelser når det gjelder opplevelsen i klatreparken, men det er jo et høydepunkt at jeg gjennomførte både den letteste og den nest letteste løypa:
Å møte det splitter nye barnebarnet:
Å være noen timer sammen med det eldste barnebarnet:
Fikk en times tid til sammen med henne noen dager etterpå, da var hun på tur med sin mor ikke langt fra her jeg bor, og de hadde mistet bilnøklene, så jeg tok turen for å hjelpe de å lete.
Det å være en natt på hytta for første gang på nesten 17 år bør vel også få en plass under høydepunkter:
Månedens bok:
Fotografens hemmelighet av Nick Alexander:
Denne boka ga meg ingenting. Jeg synes begge tidsepokene var like intetsigende og lite interessante, jeg synes ikke jeg kom under huden på hverken mor eller datter, og jeg synes historien(e) i seg selv var kjedelige, forutsigbare og klisjeaktige.
Terningkast 1.Månedens Nairo:
Det var stort å se at han klarte å slå seg til ro på hytta. Jeg vet jo at han liker seg i buskaset ute:
Men han slappet også fint av inne, og sov alene gjennom hele natta.
Han var også kongen på stranda i noen sekunder:
Månedens geocaching:
Jeg har ikke vært ute og cachet så mange dager som jeg håpte, men det har allikevel vært noen fine turer. Som denne i Ed sammen med Eileif:
Og så var det event og noen event-FTF’er i Hafslundparken:
For ikke å snakke om tur ved havet på Kjøkøy sammen med Raymond:
Og tur på over en mil og fullføring av geoarten La Linea sammen med Johan André:
Månedens strikketøy:
Jeg har strikka noen få pinner i juli. Planen var jo å begynne å se noen av seriene jeg ble tipset om i våres, men jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å se på tv. Og ser jeg ikke på tv, så strikker jeg ikke heller.Månedens naturbilde:
Er vel ikke noen overraskelse at det kommer et bilde fra havet rundt Kjøkøy:
Jeg er på ingen måte klar for å starte hverdagen i morgen, men jeg skal gå inn i det med et så positivt tankesett som overhodet mulig, og så satser jeg på at det går seg til etter hvert.
Del dette på:
-
Over 1 mil og fullført La Linea
Husker dere at jeg i dette innlegget skrev at jeg hadde lyst til å gå en mil i løpet av året? Det ville i så fall være over 2 år siden forrige gang jeg gjorde, siden leggen ikke har fungert.
Eileif og jeg har to ganger i år vært i Trømborgfjella/Rakkestadfjella for å gå deler av trailen/geoarten La Linea. Jeg hadde den lengste runden igjen, og den er ikke mulig å dele opp. Derfor var det uaktuelt for Eileif å være med meg siden han får vondt av de lengre turene, og det ville blitt altfor langt for Nairo også. Egentlig for langt for meg og, men ønsket om å fullføre trailen var stor, så jeg spurte Johan André, og han ville være med. Hurra for at det finnes andre enn meg som er litt treige til å ta den runden! 😄
Vi dro i går, og etter noen stopp så Johan André kunne logge noen cacher jeg hadde tatt tidligere, kom vi frem til riktig grusvei inn mot parkering. Der ble vi møtt av en bom, og jeg fikk deja vu. Her var jeg for noen år siden og skulle ta deler av trailen som lå her da, men bommen stoppet oss da det på skiltet står at polletter kan kjøpes på visse steder, et godt stykke unna. Vi trodde lenge at den skulle stoppe oss nå også, og begynte å se på andre alternativer, men Johan André gikk ut og tittet på selve betalingsautomaten, og jaggu fikk han betalt med kort! Rimelig letta over det, for ellers hadde det blitt en sabla lang gåtur fra alternativ parkering og frem til første cache.
Det er ingen av cachene her som det er noe spesielt med, annet enn at de er mysteryer (som jeg har løst helt selv), og at de danner geoarten La Linea. Det er heller ikke noe spesielt med naturen, annet enn at det er vakker og variert natur, med alt fra blandingsskog til myrer, og fra hogstfelt til små tjern og litt større vann. Heldigvis er det lagt ut klopper og bruer på de aller våteste partiene:
Jeg er ikke veldig kjent med multer og hvor de trives, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at de trives ved/i myr, og vi fant noen få:
Det ble nesten litt for varmt i går, selv om gradestokken ikke satt noen nye årsrekorder. Men sol fra (nesten) skyfri himmel og nesten vindstille var det:
Skravla gikk i ett på oss i hele går. Så ille at vi ikke mindre enn tre ganger gikk forbi cacher, og Johan André gikk tilbake for å finne og logge (han er i myyyye bedre form enn meg). Her rakk jeg ikke engang å få han med på bilde når han skulle tilbake:
De to første gangene var det +/- 100 meter vi gikk for langt, den siste gangen var det rundt 30 meter. Snakk om å skravle seg bort! 😂
En selfie måtte også tas:
Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at Johan André hadde begynt med tømmerproduksjon ut av sitt eget hode, beklager dårlig bildekomposisjon! 😆
Cachene ble funnet uten store problemer, og sånn omtrent halvveis var det på tide med en liten matpause. Den ble tatt her:
Og vi kunne ikke ha valgt et mer vakkert sted til å nyte en baguett fra Motz:
Litt lengre opp ved det samme vannet hadde vannliljene tatt over:
Jeg skjønte ganske tidlig at runden kom til å være på over en mil, og selv om jeg til tider var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned, så var det en ekstremt stor motivasjon å vite at jeg kom til å gå så langt. Det har jeg lengtet etter i over 2 år! Kondisen min nå er mye dårligere enn den var for 4-5 år siden, og dermed var det mer krevende å gå så langt i går enn det var før jeg fikk vondt i leggen. Men nettopp derfor føler jeg at det ble en enda større triumf å faktisk klare det, selv om det egentlig ikke var noen mulighet for å kaste inn håndkleet. Hvordan skulle jeg ellers klart å komme meg ut av skogen?
Det ble noen flere pauser på vei tilbake til bilen, rett og slett fordi jeg måtte puste litt. Johan André benyttet en av mine pustepauser til å sette seg ned midt i lyngen og spise blåbær:
Jeg glemte nok å sette igang klokka etter siste pause, så jeg vil anslå at runden vi gikk (inklusive en avstikker til en cache utenom trailen) var på rundt 11 km, kanskje litt mer også. Og ikke bare er jeg stolt over å ha gått over en mil, men jeg er også stolt over å ha fullført geoarten La Linea:
For dere husker La Linea, alle sammen? Eller Streken, som han het på norsk. Det er ihvertfall lett å se at det er han som er tegnet i smilefjes over de grønne tradisjonelle som jeg ikke har tatt (og som jeg aldri kommer til å fullføre, da de fleste er bushing. Men jeg har tatt to av de, den ene var den cachen utenom som vi gikk til i går).
27 funn totalt i går: 26 mystery og 1 tradisjonell. Rundt 11 km gåing, og veldig koselig turselskap. Om bare dette hadde vært første, og ikke siste, ferieuke, så jeg kunne fått flere sånne dager!
Del dette på:
-
Ett døgn på hytta
Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.
Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:
Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.
Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉
Se på den tunga! 🤣😂
Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:
(det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:
Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?
Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.
Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:
Eileif banket meg skikkelig der 😒😂
Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:
Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:
Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:
Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:
Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.
Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣
Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:
Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!
Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:
Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤
Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:
Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.
Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
-
Langs Trollstien med lillemor
I dag fikk vi endelig til et treff med det eldste barnebarnet! Planen var å gå Trollstien på Ormtjern, og vi møtte de ved parkeringsplassen. Tok ikke lang tid før farfar måtte trå til og vise frem bittesmå babyfrosker, som hoppet alle veier rundt beina våre på vei opp mot Ormtjernhytta:
Vi måtte bruke litt tid på lekeplassen før vi gikk inn på selve Trollstien. Klart at ei sklie er mer spennende enn noe man ikke ennå kan se:
Hun klatret opp og sklei ned helt på egen hånd, tøffe lille jenta ❤
Det var masse troll å se på, og heldigvis var ingen av de skumle. Men så fort hun hadde sett ett troll, så skulle hun videre og se neste. De tre bukkene bruse var litt skumle til å begynne med, men da mammaen hadde satt seg på det første, var de ikke skumle lenger:
For ja, både lillemors mamma og pappa var med, og skravla gikk på oss kvinnfolk hele veien 😜
Vi spiste ved gapahuken som står halvveis på turen. Lillemor ville ikke ha stort med mat, og hun synes sjokoladekjeksene var teite fordi det ikke var ren sjokolade, men humøret og energinivået dalte ikke av den grunn 😆
Da vi var omtrent halvveis på den siste halvdelen, fant hun ut at å kaste stein var moro. Ekstra moro ble det da farfar bisto i å kaste stein i vannet, det sa jo plopp hele tiden:
Legg merke til korketrekkerkrøllene, jeg smelter! 😍
Tilbake ved Ormtjernhytta, og da var det sklie som var stas igjen:
Solbrillene på halv tolv hadde ingenting å si 😂 I tillegg ble det mer kasting av stein i vann sammen med farfar, før vi tuslet tilbake til bilene. 3 timers tur, et par kilometer, og da var både lillemor og jeg trøtte. Men fytte grisen for noen superkoselige timer! For ei trygg og skravlete lita jente, som det bare var moro å være sammen med ❤
Del dette på:
-
Enda en runde med knæsje sommernegler
5 uker har gått siden jeg fikk disse neglene:
Dere kan såvidt skimte at det har skallet av litt lakk på tommelen, og så knakk neglen på høyre pekefinger for et par uker siden, men begge deler er min feil.
I dag sa jeg til Maria at hun fikk frie tøyler, jeg ville ha knæsje negler denne gangen også, sommeren er jo ikke over! Dermed ble det disse:
(Beklager dårlig bilde)
Fun tip med glitter i selve acrylen og geleen. Og så rosa da 😍 Kan jo ikke si annet enn at jeg fikk ønsket mitt oppfylt, og jeg er v.e.l.d.i.g fornøyd!
Del dette på:
-
Et skikkelig skippertak i garasjen
Da Eileif og jeg giftet oss, sa min forlover masse fint i sin tale til oss. En av de tingene hun sa, som er veldig sant, er at jeg gjerne gjør ting etter skippertakmetoden. Jeg er ikke noe flink til å ta småting underveis, jeg “sparer” heller til jeg har en sabla jobb foran meg, og tar alt på en gang. Det gjelder ikke absolutt alt, men ganske mye 😉 Og det gjelder ihvertfall garasjen. Der har Eileif og jeg samlet søppel i nesten 17 år (de 3 første av de årene samlet jeg helt alene), men nå var jeg dritt lei. Derfor fikk vi levert en container om fredag, og da var det bare å gå inn og sette igang her:
Høyre side bruker jeg til min bil, så der var det ikke noe rot. Blomstene og lyktene ble satt inn for at de ikke skulle stå i veien ute. Dørene på venstre side tror jeg ikke har vært åpnet så lenge jeg har bodd her, og her ser dere hvorfor:
De uåpnede dørene er nå helt til venstre i bildet, og jeg står på “min” side og tar bildet. Er det mulig å samle så mye dritt? Greit, vi har ikke hengerfeste på noen av bilene, så det gjør det litt mer komplisert å få fraktet søppel til Rokkesøpla, men allikevel.
Vi tok mesteparten fredag kveld, litt småpusling lørdag, og siste rest i går. Og etter det så det slik ut fra samme vinkel:
Milevis forskjell! Alt som står til venstre for trillebåren er elektronisk avfall som vi skal ta litt pø om pø, bortsett fra den store snøskuffa, den skal ikke kastes.
Her kommer et bilde fra det venstre hjørnet fra før vi startet å kaste:
Og her er det samme hjørnet etter rydding:
Jeg er stolt, jeg!
Siste sammenligninger kommer her. Her står jeg med de uåpnede dørene i ryggen og tar bilde nesten rett inn:
Og sånn ble det til slutt:
Sykkelen har jeg ikke brukt på mange år, og jeg kommer nok ikke til å bruke den heller, men jeg klarte ikke kvitte meg med den. 3 av settene med hjul tilhører 2 biler vi ikke lenger har. Alt er piggdekk, men ett av settene har ikke lenger pigger, men der er felgene ganske bra. På de 2 andre settene er piggene ganske bra, så vi gir gjerne bort alle 3 sett hvis noen er interessert. Gi en lyd fra dere, så kan jeg sjekke dimensjoner og sånt, men de har tilhørt en ’98 Toyota Corolla og en ’02 Peugeot 307SW.
Her er containeren:
Kunne fått plass til mer, men hadde ikke mer å kaste. Eller, det er vel å lyve, men vi hadde ikke gjort klart mer å kaste 😜 Men jeg er altså så stolt av jobben vi har gjort, og når vi blir kvitt det elektroniske avfallet og får hengt ting opp på veggene, så er det faktisk mulig for Eileif å parkere sin bil i garasjen også. Hvis han vil 😊
Del dette på:
-
Tilbake på Kjøkøy igjen + en FTF
For litt over et år siden gjorde jeg meg ferdig med cachene på Kjøkøy, og var fornøyd med det. Jeg hadde ikke fått med meg at de fleste hadde blitt arkivert, derfor var overraskelsen stor da det for 14 dager siden ble publisert en ny trail der ute. Jeg er jo glad i å la gamle og fungerende cacher bli værende, men jeg er også glad for nye cacher å logge, og da Raymond måtte holde seg noenlunde i nærheten av jobb, falt valget på å dra dit i går. Det er jo så vakkert der ute, så det er vel verdt å dra dit flere ganger.
Det blir mye bilder av hav i dag, men dere kjenner jo meg, jeg elsker jo å gå langs havet!
Det er 18 tradisjonelle og 1 bonus mystery i trailen, og stort sett alle var enkle å finne. Noen lå litt langt utenfor stien, men ikke så langt at det ble altfor dumt.
Nydelig vær i går, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd med årets sommervær: sol og rundt 20 grader. Men det blir uansett varmt å gå:
Mer hav:
Jeg gidder stort sett aldri å ha på meg brillene når jeg er ute og går tur. Jeg ser det jeg trenger uten de, de er i veien, de blir møkkete, bare irriterende. Så hadde det ikke vært for Raymond, så hadde jeg ikke fått med meg at vi kunne se Høiåstårnet:
Du ser det ikke du heller, nei? Men jeg lover at jeg faktisk så det når jeg ble gjort oppmerksom på hvor det var. I luftlinje er det ca 28 km mellom Kjøkøy og Høiåstårnet.
Raymond leker gjemsel:
Rimelig respektløst av tyskerne å bygge en kanonstilling (eller hva det nå er) på en gravrøys, men så var vel ikke tyskerne kjent for å være så hyggelige på den tiden.
Vi gikk også over Skams klove:
Dette er rett og slett en sprekk i fjellet, men det går an å gå ned i den, og den strekker seg ganske langt i begge retninger, uten at jeg kan si noe som helst om hvor langt.
Mer hav, og utsikt til tårnene på Hvalerbrua:
Og så en bunkers, da, som Raymond var veldig glad for at han fikk gått inn i:
Jeg er bare glad for at jeg slapp! 😂
Da jeg er på vei hjemover, får jeg en melding fra Raymond om at jeg har FTF-mulighet ikke veldig langt hjemmefra. Jeg har varsling på mobilen, men det fungerer ikke alltid, så jeg var glad for tipset! Titter så på cachen, og da det er en wherigo, slår jeg den egentlig fra meg da jeg aldri har lært meg hvordan jeg løser de imens jeg er på farten. Men med litt hjelp fra Raymond fant jeg ut at jeg skulle prøve.
Cachen ligger ved Ende skanse, og helt siden skansen ble “åpnet” for nesten 4 år siden, har jeg hatt lyst til å legge ut en cache her selv. Men det er veldig begrensede parkeringsmuligheter, og jeg vet at mange cachere ikke tar hensyn til omgivelsene og lokalbefolkningen når de skal finne en cache, så jeg har vært litt tvilende til å legge ut noe. Nå slipper jeg å tenke på det.
Parkerte på det eneste mulige stedet, så langt ut til siden jeg kunne for å ikke å stå i veien, og gikk inn på stien. Jeg visste at det var bratt opp, men siden jeg allerede hadde gått nesten 7 km og var sliten i beina fra Kjøkøy-turen, tok det ikke lang tid før jeg måtte ha en pause. Og flere pauser. Umulig å vise på bilde hvor bratt det faktisk var:
Fikk med meg informasjonen jeg trengte på vei opp og fant resten av informasjonen oppe, på et infoskilt like ved skansen:
Dette er virkelig et spennende sted, selv om det ikke er veldig mye å se på. Her er selve skansen:
Og her er restene etter det jeg antar har vært en bygning av noe slag:
Jeg kom frem til noen koordinater som var riv ruskende gale, men jeg så fort hva som var feil og fikk korrigert manuelt. Hadde hele tiden kontakt med Raymond på messenger, og vi var enige i hva som måtte bli riktig, selv om vi ikke helt skjønner hvordan oppgaven skal løses for å komme frem til riktige koordinater. Men jeg gikk ihvertfall mot GZ og satt igang letinga. Fant ingenting. GPS’en lå i bilen, så jeg surra rundt med mobilen, noe jeg hater. Tok av magnetetuiet på mobilen, utvidet letinga til 10 meter rundt GZ, fant ingenting. Utvidet søket enda mer, begynte å bli dritt lei, og middagen var snart ferdig hjemme, så lysten til å gi opp begynte å melde seg. Men det er noe med en FTF som alltid frister, så jeg fortsatte litt til. Og etter rundt 25 minutters leting fant jeg den lille rakkeren, på et ikke vanskelig gjemmested, og rundt 4-5 meter fra der jeg fikk GZ. Blank logg, hurra!
Dermed endte jeg på 20 funn i går: 18 tradisjonelle, 1 mystery og 1 wherigo. Masse tid ved havet og 1 FTF. Perfekt lørdag!
Del dette på:
-
Ett tre til + litt hagearbeid
Dere husker sikkert dette innlegget, med treet som ble tatt av lynet. Her om dagen fortalte naboen vår meg at vi hadde enda et tre som var tatt av lynet. Eileif hadde sett det at det treet hadde mistet litt av toppen sin, men jeg hadde ikke sett det. Men da har vi altså enda et tre som må ned:
Nei, vi MÅ ikke ta det ned, men alle trærne på tomta begynner å bli fryktelig store, så det er like greit å ta det når vi først må i gang uansett.
Etter en tur på jobb i går, var det på tide å gjøre noe fornuftig her hjemme i dag. Vi har en klatreplante langs verandaen, og den var begynt å bli fryktelig stor, så den måtte vi gjøre noe med:
Jeg aner ikke hva slags plante det er. Det er ikke kaprifol, og den vi har klatrer med små “bein” istedenfor å slynge seg rundt, slik f.eks. klematis gjør.
Noe plante ville jeg ha igjen, så da endte vi opp slik:
Titter dere nøye på rekkverket, kan dere se sporene etter “beina” til planten, der den har tviholdt seg fast i malinga og treverket.
På høyre side av verandaen hadde vi en gang en trapp. Den gikk i oppløsning, så vi erstattet den med paller. Ikke på noen som helst måte pent, og nå hadde klatreplanta og en busk tatt over hele det området også:
Så da var det bare å fjerne det i tillegg:
Stor forskjell, og veldig mye bedre!
Pallene er også i ferd med å gå i oppløsning, så jeg ønsker meg en ny trapp der, men siden vi ikke har fått utdelt noen handy gener, så må vi bare vente til vi har råd til å betale noen for å snekre. Men jeg er uansett kjempefornøyd med jobben vi har gjort i dag, og vi tok gressklipping i innkjørselen og rundt gårdsplassen samtidig. Bra jobba av oss!
Og som et lite tillegg, så må jeg bare nevne at handleposene på bildene fra bilen i innlegget om tirsdag ikke var bare mine, det var alt vi hadde kjøpt til sammen 😊
Del dette på:
